johncons



  • Oppland regiment er historie

    – De seks forrige gangene jeg har lagt ned en avdeling har det vært med blandede følelser og vemod. Det er ikke det samme denne gangen, sa sjef for Distriktskommando Østlandet, gnerelmajor Johan Brun, i sin tale til de fremmøte på Terningmoen fredag 6. september.

    Av kaptein Bjørn Myrseth, presse- og informasjonsoffiser i Kamp UKS

    Elverumske skiløberkompani viste seg fram i "ny drakt" for de skuelystne på Terningmoen. Foto: Kamp UKS

    DK-sjefen hadde det formelle ansvaret for selve nedleggelsen, og avsatte i samme anledning, brigader Ove Strømberg, formelt som Regimentsjef og Infanteriinspektør.

    Historisk
    Regimentets stabsjef, oberstløynt Tore Røstad, fortalte regimentets nesten 350-årige historie i både ord, musikk og bilder til de fremmøte. Regimentsjefer, tidligere infanteriinspektører og samarbeidspartnere, i tillegg til representanter fra interesseorganisasjoner, stat og kommune, var på plass på Terningmoen.

    Men dette var ikke anledningen til bare å se på fortiden, fremtiden stod også i fokus.
    Oberst Brænd fra Prosjektgruppen Østerdal garnison, fortalte om planene for garnisonen. Terningmoen vil i løpet av de to neste årene få en betydelig ansiktsløftning, noe de ansatte i garnisonen så ut til å like.

    – Festens dag
    – Jeg lurte en stund på hvilket flagg jeg skulle heise på en slik dag som dette. Jeg var en stund inne på tanken å heise stormflagget, men falt ned på å heise festflagget, sa regimentsjef Strømberg, i sin avskjedshilsen til mannskapene og de ansatte

    . – Det er nemlig en festens dag. Vi skal inn i en ny æra for Infanteriet og Terningmoen, og jeg ønsker dere alle lykke til med fremtiden her på Terningmoen, sa Strømberg som går inn i pensjonistenes rekker til høsten.

    Sjef for Distriktskommando Østlandet, generalmajor Johan Brun, stod for nedleggelsen av Oppland regiment. For det fikk han blomster av MP'en på Terningmoen.

    KampUKS er fremtiden

    Brigader Robert Mood har formelt overtatt det operative ansvaret for Østerdal garnison tidligere denne sommeren da troppeartene ble samlet inn i det nye Kampvåpenet. Avdelingen heter Kamp UKS, eller Utdannnings- og kompetansesenteret for Kampvåpenet. Dog er det praktiske arbeidet med en kontrollert nedlegging av en slik avdeling krevende og det tar enda et par måneder før han har overtatt det administrative ansvaret for Artilleriregimentet og Ingeniørregimentet, som inngår i det nye Kampvåpenet, i tillegg til Infanteriregimentet og Kavaleriregimentet.






    http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=24878

    PS.

    Da jeg avtjente verneplikten, på Terningmoen, fra juli 1992 til juni/juli 1993 vel.

    Så var Terningmoen spesiell, på den måten, at man ikke hadde MP-er, (altså militærpoliti), der.

    Men, i artikkelen ovenfor, (fra Forsvarets nettsider), så kan man jo se det, at militærpoliti, det har man da startet med, etter det, at jeg hadde førstegangstjenesten der, i 1992 og 93 da.

    Så Geværkompaniet, det var ihvertfall ganske spesielt, på den måten at det var en stående styrke.

    Vi ble regnet som en stående styrke, i Nato.

    Som kunne brukes i krig da.

    (Hvis svenskene skulle angripe, kanskje.

    Vi var ganske tøft trent, så vi hadde nok antagelig stagga de ganske lenge.

    Vi var tre tropper da, med infanterisoldater, (med kanonlag, i hver tropp).

    Og også en jegertropp, som også var ganske tøffe da).

    Så det var nesten som Garden kanskje.

    Bare med mindre marsjering, osv.

    Men kanskje vi hadde mer skyting?

    Vi fikk ihvertfall høre det, (av løytnant Sverre Frøshaug, tror jeg det var, en ganske kjent skytter, som har vunnet flere mesterskap osv., så jeg på nettet vel), at alle vi som var der, også kunne ha vært i Garden da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men det nye KampUKS, det har jeg ikke hørt noe om, skal jeg være ærlig.

    Men det er bra at de ikke har lagt ned alt innen Forsvaret, rundt Elverum, er mitt første inntrykk.

    At ikke alt bare er Telemark-bataljonen, liksom.

    Selv om jeg ikke kjenner til det KampUKS, så særlig, må jeg ærlig talt innrømme.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om KampUKS.

    Det at man ikke legger ned Terningmoen leir, på tross av at Forsvaret har blitt kraftig redusert, også i Sør-Norge.

    Det tyder vel kanskje på at Terningmoen, (og Oppland regiment/Geværkompaniet), var der hvor man hadde best militære tradisjoner, i Sør-Norge?

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på nå, ihvertfall.

    At kanskje det er sånn dette hang sammen.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    kampuks

    http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/dok/regpubl/stprp/20002001/stprp-nr-45-2000-2001-/7/4/3.html?id=285862

    PS 3.

    Geværkompaniet, Terningmoen, hvor jeg avtjente verneplikten, som Geværmann, i infanteriet da, (med mye gåing og skigåing osv.), det var visst også del av en kuppberedskap, som man hadde, på, (eller like før), den tiden da jeg avtjente førstegangstjenesten der da.

    Her er mer om dette:

    geværkompaniet kuppberedskap

    http://www.milforum.net/forum/viewtopic.php?f=51&t=10133&p=244689

    PS 4.

    Når jeg tenker på dette nå.

    Så kan det stemme det, at vi var i en kuppberedskapsstyrke, vi som avtjente førstegangstjenesten i infanteriet, på Terningmoen.

    For, det hendte, en gang iblant, at det kom noen forskjellige offiserer da.

    (Antagelig daghavende offiser).

    Og det han gjorde da, det var å telle, nøyaktig hvor mange soldater, som var på brakka, etter tjenestetiden.

    Altså på kvelden da.

    Sånn at de visste nøyaktig hvor mange folk, de kunne disponere, til enhver tid.

    Det var vel fordi, at mange soldater, på Terningmoen, de bodde i, eller ved, Elverum.

    Så det var ikke sånn, at alle soldatene, sov på brakkene.

    Noen kjørte også hjem hver kveld.

    Men det ble litt langt, for oss som bodde i Oslo.

    Men vi dro hjem hver helg da.

    Det fikk vi lov til.

    (Hvis det ikke var øvelser osv. da.

    Noe det var en god del av.

    Vi hadde vel 30-40 døgn i knappetelt, eller noe sånt.

    Og det var ganske jevnt fordelt, på årstidene.

    Vi var på øvelse om høsten, vinteren, våren og sommeren.

    Og vi var også reserver, for Garden.

    For en av deres jobber, var å være disponible for rep-befal/offiserer, ved Kongsberg.

    Og der var vi en eller to ganger mener jeg, (ihvertfall en gang), når noen rep-offiserer, gikk omveier med oss, på en ganske kjedelig øvelse, som vi var på der.

    Ved et fjell som han rep-offiseren sa het Barmen, mener jeg å huske.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og kunne også hende, at det gikk alarm, midt på natta.

    Og da måtte vi ta på oss uniform og GRU, (feltspade, magasintasker og bajonett, osv)., og ta med AG3-en osv.

    Og da ble det sjekket hvor raskt alle var ute på troppens faste stillinger da.

    Som vi hadde, rundt ved Terningmoen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Og Østerdals-depoet, var også på Terningmoen da.

    Så en av våre mange jobber, var nok også å beskytte Østerdalen da, under en eventuell krig.

    For Østerdalen, den er viktig, fordi den og Gudbrandsdalen, mener jeg.

    De to dalene, de forbinder Sør-Norge med Trøndelag.

    Så derfor er det viktig, å ha militæret i Elverums-området.

    Så det er mulig at svenskene ikke liker det, at det står soldater, ganske nærme svenskegrensen, i Elverums-traktene.

    Men, det tror jeg er viktig, av flere grunner.

    Oppland regiment, hadde jo en 350 år lang historie.

    Og det å ha en militærbase ved den sørlige inngangen til Østerdalen, det tror jeg er viktig.

    Selv om jeg ikke er noe ekspert på det her.

    Men det er jo en del av selvråderetten til Norge det, at vi kan ha styrker hvor vi vil ha dem.

    Og det er greit å ha en styrke rundt Elverum, også i tilfelle det skjer noe spesielt i Oslo, (eller andre steder på Østlandet).

    For da kan den styrken i Elverum, raskt komme seg ned til Oslo, og rydde opp da.

    (For vi fikk ganske tøff trening, så det hadde vi nok klart.

    Men men).

    Men jeg håper ikke det er sånn, at jeg blir tulla med, av EU, fordi EU, dvs. svenskene og tyskerne, ikke liker at Oppland regiment, har vært i krig mot både svenskene og tyskerne, opp gjennom historien.

    Mine rettigheter, som EØS-borger, skal jo ikke bli begrenset noe, av hvor jeg avtjente førstegangstjenesten, mener jeg.

    Men men.

    Men det er nok mye sykt i verden.

    Kanskje spesielt i Sverige og i Tyskland?

    (Bare tuller).

    Men jeg får ihvertfall ikke håpe, at det er noe sånt, som er tilfelle.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • det værste magne winnem har gjort

    PS.

    Det ble kanskje litt dumt det, med det valget.

    For det var vel ikke akkurat snakk om invitasjon til middagsselskap, den gangen jeg var der.

    Winnem inviterte meg ofte dit, men det var ikke så ofte jeg hadde lyst til å dra dit.

    Dette var etter at jeg hadde fått problemer på jobb som butikksjef i Rimi, på Rimi Kalbakken osv.

    Og Winnem dro meg også med i akebakken, med han og dattera si, som var kanskje 5-6 år da.

    Hvor han prata med en purk osv.

    Og klagde på at jeg hadde på meg ‘Oslo-klær’.

    Så det var en ganske surrealistisk opplevelse, det besøket der, hos Winnem og dem, synes jeg.

    Jeg synes at Winnem gjorde det greiene der feil, etter at han gifta seg.

    Det kamerat-greiene.

    For han slutta helt å drikke.

    Så han ville aldri f.eks. møte meg, i Oslo, og gå ut og ta en øl.

    Neida, selv om han var veldig sånn, at han likte å gå på byen, når vi var sånn 18-19 år gamle, osv.

    Men han forandra seg fælt.

    Og jeg måtte ut dit, og passe dattera hans, når kona hans, skulle føde sønnen deres.

    Og da, så kunne de ikke dra til Drammen sykehus, (som var nærmest), skjønte jeg på Winnem.

    Men de måtte dra til Ullevål da.

    (Hvis jeg husker riktig).

    Kanskje det var derfor at han sønnen fikk hjertefeil?

    Hva vet jeg.

    Og da jeg skulle passe dattera hans.

    Så gjorde Winnem et poeng av, at det var pornofilm, på TV1000.

    (For han hadde parabol da).

    For det var om kvelden, det her.

    Han kom vel ikke hjem, før ut på natta, mener jeg.

    Og da syntes jeg nesten at jeg måtte kikke litt på den pornofilmen.

    (Siden Winnem hadde nevnt den.

    Og siden det ikke var så mye annet bra på TV.

    Og siden jeg lurte på hvordan de pornofilmene, på TV1000 var.

    For nysgjerrighetens skyld.

    For hvordan pornofilmer de hadde lov å sende, i Norge osv.

    For det hadde jo forandra seg, på 80-tallet og 90-tallet osv.

    (Grensene ble jo mer og mer liberale, for hvor grov porno, som man hadde lov å vise, på parabol, i Norge.

    Så jeg var litt nysgjerrig, på hvor grov porno, som de faktisk sendte, på TV i Norge, mot slutten av 90-tallet, eller hva det var.

    For jeg hadde ikke fulgt med så særlig bra på det, akkurat.

    Men men).

    Og jeg var ikke vant til å ha den kanalen selv, siden jeg hadde Canal Pluss da, (i noen få år ihvertfall, fra ca. år 2000 vel), og Janco, eller hva det skifta navn til, etterhvert, inne i Oslo).

    Og det var faktisk en ganske bra pornofilm også.

    Bedre enn sånn jeg kan huske at de på Canal+ var.

    For jeg hadde også parabol, inne i Oslo, et par år.

    Og jeg hadde ny TV og video og DVD og nytt stereoanlegg, og det som var.

    Som jeg kjøpte for penger jeg fikk fra en slags livsforsikring, som mora mi hadde, da hu døde, i 1999.

    For TV og stereoanlegg osv., var fra da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.

    For jeg hadde aldri så særlig god råd, de årene jeg bodde i Oslo.

    Og PC-en jeg hadde da, var moden for å oppgraderes og.

    Det samme var mobilen min.

    Og bilen var det ofte noe galt med.

    Så pengene fløy, når jeg fikk den livsforsikringen, etter mora mi, det er helt sikkert.

    Siden det var den første gangen, i livet mitt, som jeg hadde noe særlig penger da.

    Og da kjøpte jeg også klær og sånn da.

    Og da forsvant litt av mindreverdighetskompleksene jeg hadde hatt, under hele 90-tallet, mens jeg bodde i Oslo, siden jeg alltid hadde vært en litt fattig student og vernepliktig og Rimi-medarbeider, uten noe særlig penger å rutte med, og også uten noe særlig garderobe, å skryte av, akkurat.

    Jeg var jo fra Strømm, og der var det ikke det å ha en skikkelig svær garderobe, med masse moteklær osv., som stod høyest i kurs.

    Jeg fikk ikke så mye klær heller, og måtte ofte bruke faren min sine sommerskjorter, når jeg var på ferie hos bestemor Ingeborg, om somrene, midt på 80-tallet.

    Og også på skolen, på Sande VGS.

    Men men.

    Men Magne Winnem, han ble en festbrems, av de sjeldne, etter at han ble gift.

    Men han skulle hele tida ha meg ut til Spikkestad, for å se på video.

    Enda jeg hadde ny TV selv, med PC-en kobla til TV-en og stereoanlegget.

    Og jeg var flink til å finne filmer på nettet, som jeg noen ganger spilte på full guffe, på TV-en da.

    Som f.eks. den xXx-filmen med han kjente action-skuespilleren.

    En film som Rougseth fra HiO IU, så hos meg.

    Og da kom plutselig broren min Axel, på besøk, og fortalte en ‘pakkis-vits’, husker jeg.

    Så det var vel litt spesielt, at han plutselig skulle dukke opp på døra mi.

    Uten forvarsel.

    Hadde noen ringt han og sagt at jeg hadde besøk?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Så Winnem, han ble sjelden med ut på kino eller byen, i Oslo, (bortsett fra en gang, når han ville se Matrix 2, på Klingenberg).

    Jeg måtte kjøre ut til Spikkestad.

    Hvor det var litt kjedelig for meg, for jeg hadde et ganske hektisk liv, inne i Oslo.

    Så det var litt døllt, vil jeg si.

    Og spesielt da, når man fikk servert rester, og måtte være med i akebakken, osv., for å kunne preike, eller ikke være uhøflig, og dra hjem med en gang.

    For Winnem hadde så mye annet å gjøre.

    En sjelden gang, da han skulle møte meg i Oslo, før jeg dro til Syden, i 1997 vel.

    Så han hadde han med en av ungene sine, i barnevogn, som han rulla på, gjennom gatene på Majorstua.

    Så han kombinerte sosialt samvær med kamerater, med familieplikter da.

    Så der i gården var det ‘multi-tasking’ da.

    Men sånne byturer, som vi pleide å ha mange av, på 80 og 90-tallet.

    Det stoppa helt opp.

    Så etter at Magne ble sammen med Elin, på begynnelsen av 90-tallet, så ble han som en helt annen person, vil jeg si.

    Han satt liksom ikke av tid, bare til kamerater.

    Til å gå ut på byen eller spille biljard, for eksempel.

    Ikke ofte ihvertfall.

    Men han ville ha tidligere kamerater fra russetida og Danmarksturer osv.

    Sånn som meg.

    Hjem til han og familien hans.

    Og det ble kanskje litt dumt, mener jeg da.

    Jeg tror heller, hvis jeg hadde vært Winnem.

    At jeg hadde spurt Elin, om det var greit, at han ble med Erik ut på byen i Oslo, og tok noen øl, noen få ganger i året.

    Og kanskje campa hos meg, sånn som han pleide å gjøre, den første tida jeg studerte i Oslo, osv.

    Men Winnem, han fikk en eller annen litt rar og kjedelig sykdom, eller noe sånt vel.

    Som gjorde at han ikke kunne røre alkohol lengre.

    Så det var kanskje litt kjedelig da.

    Så da hadde han ihvertfall en unnskyldning.

    Selv om jeg syntes at det kameratskapet kanskje tapte seg, og kanskje ble litt mer døllt.

    Men men.

    Det var vel kanskje ikke Winnems feil, at han skulle få en sånn slags sykdom, hvor han ikke tålte alkohol, osv.

    Noe som vel kanskje er litt nedtur, i Norge, hvor så mye av det sosiale, med kamerater osv., ofte innebærer litt drikking av alkohol.

    Men men, sånn er det, noen ganger er ting litt kjedelige, må man vel si, av forskjellige grunner.

    Og det må man vel også tåle kanskje da.

    Så sånn er vel det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • strømm

    PS.

    Jeg har også laget en Facebook-gruppe for Strømm, (mens jeg dreiv og leste om det her, i Aftenpostens arkiv, og skrev på bloggen om dette, osv):

    facebook gruppe strømm

    http://www.facebook.com/#!/group.php?gid=157850854228364

    PS 2.

    Egentlig er nok da Strømm og Hurum et distrikt.

    (Siden de pleide å være i samme kirkesogn.

    Og siden nok Strømm, må være et navn, som er gitt av noen fra Hurumlandet, (mener jeg å ha lest, eller ville jeg ihvertfall ha trodd).

    Nok sentrert rundt den morenen, ved Svelvik da, siden det er der Svelvikstrømmen er, som har gitt navn, til Strømm.

    Her er mer om dette:

    strømm og hurum

    PS 3.

    Og dette passer vel også med ‘Noah-teorien’, som jeg har skrevet litt om, på bloggen.

    Nemlig at Noah kom til Enebakk, (og at Dørumsgaard, som min oldemor het, (Helga Dørumsgaard), muligens stammer fra dem).

    Og at disse da spredde seg utover, i flere retninger sikkert, fra Enebakk.

    Nordmennene da, eller hva man skal kalle dem?

    Hvem vet.

    Vaner eller æser, eller hva det blir.

    Noe sånt?

    I motsetning til finner kanskje?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Så ‘langskallene’, de kom med Arken, mistenker jeg.

    På slutten av istiden, antagelig, når alt smeltevannet oversvømte Bosporus-stredet, osv.

    Må det vel bli.

    Mens ‘kortskallene’, de overlevde nok, oppe i fjellene.

    Der hvor det er daler nå.

    Sånn som oppe i Geilo osv.

    Ved å klatre opp, helt øverst på fjellryggene da kanskje.

    Så slapp de kanskje unna alt smeltevannet.

    Kan det ha vært noe sånt, som har foregått.

    Hm.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • TV 2, de har jo publisert en online database, over alle frimurere i Norge:

    http://www.tv2nyhetene.no/prosjekt/frimurer

    Men disse frimurerne, de er visst i forskjellige typer, av losjer, eller foreninger, blir det kanskje, på vanlig norsk.

    Noen kalles Johannes-losjer.

    Noen kalles Andreas-losjer.

    Og noen kalles Steward-losjer.

    Men hva er forskjellen på disse?

    Er det f.eks. en link mellom Johannes-losjene og Johanitterordenen?

    Hvorfor skriver ikke TV2 om dette?

    Jeg prøvde å søke om hva Johannes-losjer egentlig var nå.

    Og jeg fant noe på Wikipedia, som jeg synes at får det til å se ut som, at det kanskje er en link mellom Johannes-losjene og Illuminati.

    Kan dette stemme?

    Døm selv, fra det jeg fant, i full fart, om dette, på Wikipedia nå.

    Vi får se om jeg klarer å finne igjen disse to nevnte sidene, fra Wikipedia nå.

    Vi får se om jeg klarer dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er et av eksemplene jeg fant, da jeg prøvde å søke om hva Johannes-losjer egentlig er, på Google, nå nettopp:

    johannes losje illuminati 1

    http://no.wikipedia.org/wiki/St_Johanneslosjen_Absalon_til_de_tre_brennesler

    PS 2.

    Her er det andre eksempelet, på en mulig link mellom Johannes-losjene og Illuminati:

    andre eksempel

    http://no.wikipedia.org/wiki/St_Johanneslosjen_Anna_Amialia_til_de_tre_roser







  • Gmail – [johncons] New comment on Bestemor Ingeborg ble ikke begravet, men ble kreme….







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    [johncons] New comment on Bestemor Ingeborg ble ikke begravet, men ble kreme….





    roger

    <roger.robberstad@gmail.com>





    Fri, Sep 3, 2010 at 5:54 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    roger has left a new comment on your post "Bestemor Ingeborg ble ikke begravet, men ble kreme…":

    Hei!
    Søkte på noe helt annet, og kom over denne triste saken. Jeg er helt enig med deg i 99,99% av det du skriver, bortsett fra en ting: Rent juridisk er det barna til avdøde som bestemmer alt og som skal skrive under på alle papirer etc- Om tanta di har andre søsken så lurer jeg på hvor de var "i hodene sine" uten å klare å tenke som du skriver her. Ta å gi tanta di et realt tupp i ræva!

    med vennlig hilsen
    roger.robberstad@gmail.com

    Publish

    Delete

    Mark as spam

    Moderate comments for this blog.

    Posted by roger to johncons at 3 September 2010 05:54




    PS.

    Robberstad skriver at rent juridisk, så er det barna til avdøde som bestemmer hva som skal skje, i forbindelse med begravelsen.

    Men, min mor, hun døde jo i 1999, så da blir det vel antagelig sånn, at hennes tre barn, (det vil si meg, min søster Pia og vår lillebror Axel), skulle ha hatt et ord med i dette, på vegne av vår mor da.

    Men dette har jo ikke skjedd.

    Jeg har jo ikke fått noe arv engang.

    Og jeg kan ikke arvelov på rams, men jeg burde vel ha fått advokat, (under Fri Rettshjelp-ordningen), til å hjelpe med disse konfliktene, rundt min mormors død.

    Men det blir jeg nektet, i Norge.

    Så jeg sitter her og får ikke gjort noen verdens ting.

    På grunn av ‘grums’ i det norske samfunnet, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Men takk for kommentar.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om Roger Robberstad, som virker å være ortodoks prest og homofil(!).

    Det er rart at man ikke har hørt mer om denne personen, (siden han vel virker litt spesiell?).

    Det kan vel ikke være en falsk Wikipedia-profil?

    (Siden jeg har blitt tullet med så mye på nettet, mener jeg).

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Roger_Robberstad

    PS 3.

    Robberstad var visst også høy frimurer, i en Johannes-losje.

    (Se Wikipedia-linken, i PS-et ovenfor).

    Det samme som min avdøde mor, Karen Ribsskog, sin fetter, Ola Øivin Ribsskog er.

    Og også min nestlagfører fra militæret, Ketil Juhani Frydenlynd.

    Så her er det kanskje en sammenheng?

    Og kanskje også en link til Johanitterordenen?

    (Som jeg har i slekta gjennom min stesøster, (eller hva man skal kalle henne), Christell Humblen, sin bror på Vestlandet, som er nylig utmeldt av Johanitterordenen).

    Kan det være sånn dette henger sammen?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    http://johncons.org/

    PS 4.

    Jeg er jo også en flyktning, som ble forsøkt drept, i Norge, i 2005.

    Men som ikke blir annerkjent, som flyktning, her i Storbritannia.

    Så jeg får jo ikke gjort noe annet, som flyktning, enn å skrive på nettet, om hva som foregår.

    Helt til de som styrer i Norge og Storbritannia, “får ut finger’n”.

    Så kanskje er det sånn, at Johanitterordenen, i Norge, tuller med min mormor, Ingeborg Ribsskog, og piner henne, i en sykeseng, eller noe, på et hemmelig sted, som Johanitterordenen har?

    (Johanitterordenen kalles jo også Hospitalordenen, og har ambulanser, (ihvertfall her i England), og sikkert kontroll på sykehus, og det som er).

    Men jeg får jo ikke gjort noen verdens ting.

    Først må jeg bli annerkjent som flyktning, her i Storbritannia.

    Og så må alle i Norge, prøve å få ordnet med problemene som er i landet, som gjorde at jeg måtte flykte til utlandet, og som gjør at jeg blir tullet med enda, i Norge og i utlandet.

    (Det er vel Johanitterordenen og Johannes-losjene, (innen frimureriet), som står bak da, antagelig).

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Nå tenker jeg på oppveksten min igjen, i forbindelse med den e-posten, som jeg sendte til Svelvik kommune, i den forrige bloggposten, om problemene på Berger skole, osv.

    Og da tenkte jeg på hvordan det var, når jeg og søstera mi, hadde vært på ferie hos faren vår, på Berger, mens vi fremdeles bodde, hos mora vår i Larvik.

    Og da husker jeg det, at jeg og søstera mi klagde, til faren vår, i bilen, mens vi kjørte, fra Berger da, og ned til Larvik.

    Vi klagde på at vi måtte legge oss så tidlig.

    For mora vår sendte oss alltid i seng tidlig.

    Ganske kort tid etter barne-TV vel.

    Så jeg selv ihverfall, var ofte ikke trøtt, kl. 20, eller hva det var, når jeg måtte i seng.

    Så det var veldig kjedelig, husker jeg, å bare ligge i senga, uten å få sove.

    Så dette klagde vi om da.

    Og da, så fortalte faren vår oss noe.

    Nemlig det, at mora vår var ‘gæern’.

    Og han ville det, at vi skulle gå til politiet, og si det.

    Men da, husker jeg, så ble vi lei oss.

    Ihvertfall ble jeg det, husker jeg.

    For vi ville jo ikke anmelde mora vår til politiet.

    Det med politiet virka helt fjernt, og var noe veldig alvorlig da.

    (Vi var nok så små, at vi nok var litt redde for politiet, vil jeg si.

    Som når man er sånn 4-5 år, kanskje kan virke litt fryktinngytende og skremmende vel?)

    Det var nesten sånn at vi begynte å grine, ved å tenke på det, å gå til politiet og snakke stygt om mora vår, til de.

    Så det ville vi ikke.

    (Vi ville ikke mora vår så vondt, at politiet skulle putte henne i fengsel.

    Ihvertfall ikke for å være veldig streng.

    Det var vel heller ikke noe politi-sak dette, sånn som jeg tenkte på det da, egentlig.

    Så her var det nok noe ‘urent trav’, fra faren vår, vil jeg si.

    Men men).

    Men, det ble jo sånn, at ihvertfall jeg, mista helt respekten, for mora mi, etterhvert.

    Siden hu var ‘gæern’ da, sånn som faren vår sa.

    Men sånn som jeg tenker nå.

    Så var nok faren vår veldig god på det, å manipulere barn.

    Han fikk nok, mer eller mindre, ihvertfall, manipulert meg, til å bli mer og mer uvenn, med mora mi.

    For jeg likte ikke det, i utgangspunktet, at jeg og mora mi og søstra mi, skulle flytte fra Bergeråsen, da jeg var tre år.

    Så jeg var i opposisjon, til mora mi, allerede fra dag en, i Larvik.

    Og prøvde også å få med søstera mi, på det vel, å være i opposisjon, til mora vår.

    For jeg var helt imot det, at vi flytta fra Bergeråsen.

    Som jeg også fortalte mora mi, da hu satt meg og søstera mi, bak i bilen, for å kjøre/rømme fra Bergeråsen da.

    Men mora mi ville ikke høre.

    Men faren min, han liksom helte bensin på bålet.

    Og prøvde å få meg og søstera mi, til å tro at mora vår ikke bare var veldig streng, men også var ‘gæern’.

    For det trodde vel egentlig ikke jeg, på det tidspunktet, (den første gangen jeg hørte at mora mi var ‘gæern’ da, da faren min sa det i bilen, på vei til Larvik).

    Og faren min prøvde også det, å få meg og søstera mi, som da var sånn 5-6 år gamle kanskje.

    Til å gå til politiet, og klage på mora vår da, og si at hu var ‘gæern’.

    Men jeg trodde ikke at mora mi var ‘gæern’ egentlig.

    Men jeg syntes hu var så streng, siden vi måtte legge oss så tidlig, osv.

    Mens hos faren vår, så fikk vi være oppe lenge, og fikk mye godteri osv.

    Mens hos mora vår, så fikk vi sjelden godteri.

    Men det skjønner jeg jo nå, at det finnes en mellomting.

    Faren vår, han ‘kjøpte’ oss kanskje litt, med mye godteri og å være oppe til klokka 22-23 osv.

    Mens mora vår, hu var veldig gammeldags og streng.

    Og vi fikk kanskje godteri, maks en gang i uka, (på lørdagskvelden), og knapt nok det.

    Og vi måtte legge oss kl. 19-20 og sånn da.

    Og mora vår, hu ville i perioder, ikke la oss besøke faren vår.

    Men, mora vår fortalte meg aldri grunnen til dette.

    Og heller ikke grunnen til at hu forlot faren vår.

    Så mora vår, hu prøvde ikke å manipulere oss, så utrolig mye, vil jeg si, (hvis jeg skal prøve å være rettferdig).

    Men det var faren min ganske fæl til, vil jeg si.

    Han brukte nok oss ungene, i en slags krig mot mora mi da, vil jeg si.

    Så faren min er nok kanskje en sleiping, vil jeg nok si.

    Bare noe jeg kom på, nå som jeg tenkte på den klagen mot Berger skole og Svelvik kommune, osv.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog







  • Gmail – Klage på Berger skole og klasseforstander Tore Allum







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på Berger skole og klasseforstander Tore Allum





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Sep 3, 2010 at 2:51 AM





    To:

    postmottak@svelvik.kommune.no


    Cc:

    Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>



    Hei,

    jeg flyttet fra moren min, Karen Ribsskog, i Larvik, til faren min, Arne Mogan Olsen, på Bergeråsen, høsten 1979, da jeg var ni år gammel.
    Noen måneder senere, så flyttet faren min ned til Haldis Humblen, i Havnehagen, og lot meg bli boende alene, i et vertikalt-delt hus, i Hellinga 7B.

    Fra våren 1980, mener jeg det var.
    Så jeg ble boende alene, fra jeg var ni år.
    Klasseforstanderne, Sissel Borgen, (3. klasse), og Tore Allum, (4-6. klasse), de tok ikke signalene jeg ga, om at noe var galt.

    Barn vil jo ofte være lojale mot foreldrene.
    Og faren min skremte meg med hvor fæle barnevernet var, osv.
    Men jeg lagde Vitseposten, på jobben til faren min, med vitser fra Aktuell Rapport osv.

    Og klasseforstander Sissel Borgen, kjøpte et eksemplar av Vitseposten, av meg, for en krone, med groviser i, osv.
    Og hun sluttet som lærer like etter, uten å gjøre noe med dette, at faren min lot meg se i pornoblader, (han oppmuntret meg til det), som lå og fløyt, i leiligheten hans/'min', fra tida før faren min flytta ned til Haldis.

    Jeg kom ofte for sent, og fant på 'rare' unnskyldninger, som jeg skrev i meldingsboka.
    Men klasseforstander Tore Allum, han hadde fått vite av faren min, at han ofte var på forretningsreiser, skjønte jeg på Allum.

    Så han unnskyldte faren min, og lot det skure.
    (Faren min var egentlig ikke så ofte på forretningsreise, men han bodde nede hos Haldis da, og lot meg bo alene).
    Så han tok ikke signalene jeg ga, om at noe var galt, ved at jeg ofte kom for sent på skolen, og hadde mye fravær.

    Han gjorde, meg bekjent, ikke noe, med disse problemene.
    Og det vil jeg gjerne klage på.
    Aakvåg, på ungdomsskolen, han prøvde ihvertfall, og sendte meg til skolepsykolog.

    Men det gikk skeis, Aakvåg sa jeg skulle til tannlegen, og han sendte meg til Sande, når den neste timen var, på grunn av at jeg fløy på døra hans, tror jeg kanskje.
    Hvem vet.
    Og jeg dekket over hva problemene var, og skyldte på mora mi, under praten med skolepsykologen, siden jeg ikke hadde helt kontrollen, syntes jeg, på hva som ville ha skjedd, hvis jeg sa det som det var.

    Det hadde kanskje ikke blitt noe bedre, for da var jeg ganske selvstendig allerede, da jeg gikk på ungdomsskolen.
    Men på barneskolen, så burde kanskje noen ha gjort noe, under de nesten fire årene, som jeg gikk på Berger skole, da rektor Leif Borgen, var rektor der.

    Haldis Humblen, sin datter, hun fortalte meg, en av de sjeldne gangene, som jeg dristet meg, å gå ned til dem, at rektor Borgen hadde gått inn i garderoben, til jentene i klassen hennes, på Berger skole.

    Og det var det året hun gikk i 6. klasse.

    For jeg gikk i 8. klasse, så det vil altså si skoleåret 1984/85.
    Så her har dere noen klager å behandle.
    Jeg beklager at det har tatt meg noen år, å komme hit, når det gjelder å sende klager osv.

    Jeg har prøvd å fått politiet og fylkesmannen i Oslo og Akershus og Vestfold til å gi Fri Rettshjelp, men de vil ikke ta av pengesekken.
    Så da bare sender jeg dette rett til Svelvik kommune.

    Det er også problem med at det ikke finnes dokumentasjon, hos Svelvik ungdomsskole, på den timen jeg hadde, hos skole-psykolog.

    Og jeg ble utsatt for mobbing, i et friminutt, i 9. klasse, ved at Odd Einar Pettersen, han satt seg på fanget mitt.

    Jeg var spebygd som tenåring, og Pettersen, han var bygget som en voksen mann, allerede i 7. klasse.
    Jeg så at Ditlev Castelan og Geir Arne Jørgensen vel, sa til Pettersen, at 'gjør det nå', eller noe.

    Så satt Pettersen seg på fanget mitt, i mange minutter, uten at jeg fikk han bort, selv om jeg prøvde å kline til han med ranselen osv.
    Så dette var veldig ydmykende, synes jeg.
    Pettersen oppførte seg som en stor dame, som satt på fanget mitt og nesten flørtet da, og smilte.

    Så jeg ble ydmyket og flau, og tok bussen hjem til Berger, istedet for å være mer på skolen, den dagen.
    Så den nesten skoledagen, så måtte jeg da ned til Aakvåg, på lærerværelset.

    Jeg forklarte han hva som hadde skjedd, og han sendte meg da til sosiallærer, heter det vel, Marit Enger.

    Hun hadde et møte med meg, hvor jeg forklarte hva som hadde skjedd.
    Og hun skulle også ha møter, med Pettersen, Jørgensen og Castelan, sa hun til meg, ihvertfall.

    Og det mener jeg også at jeg skjønte, fra praten i klasserommet i friminuttene osv., at Jørgensen og Castelan, ihvertfall, hadde vært på møte hos Enger.
    For de sa bak ryggen min, husker jeg at jeg overhørte, at jeg hadde blitt sinnsyk, som skyldte på dem.

    Men de var med på det, på den måten, at de ba Pettersen, om å 'gjøre det nå', sånn som jeg skjønte det.
    Og Marit Enger, kom så inn til meg, i klasserommet igjen, og nærmest dreit meg ut, foran hele klassen.

    Og spurte om det gikk bra med meg nå, osv.
    Men denne episoden, (som gjorde hele situasjonen i klassen anspent, sånn som jeg skjønte det), dette hadde visst ikke Enger skrevet noen dokumentasjon, (som f.eks. møtereferater om).

    Sa inspektør Lønseth, i en e-post for noen uker siden.
    Og hverken Aakvåg eller Enger husket visst situasjonen.
    Så dette var for dårlig, synes jeg.
    Dette er også hos Kunnskapsdepartementetet, som ikke svarer.

    Så jeg har sendt det til Sivilombudsmannen.
    Så derfor sender jeg kopi til de, så blir det vel de da, som får svare, antagelig.
    Selv om jeg ikke er noe ekspert på offentlige saksbehandlinger, for å si det sånn.

    Men da har jeg ihvertfall sendt om problemene på Berger skole også.
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • svelvik er sentrum for strømm

    PS.

    Men den sammenslåtte kommunen, den ble hetende Svelvik, og ikke Strømm.

    Som jeg har skrevet om, på johncons-blogg, tidligere.

    Det stod i Aftenpostens arkiv, at ca. 30 kommunestyre-representanter, stemte for navnet Svelvik.

    Mens kun 11 stemte for Strømm, var det vel.

    Noe sånt.

    Men det, tenker jeg nå.

    Det kan ha vært muligens, fordi man syntes synd på Svelvik, som ikke hadde lyst, til å slutte å være by.

    Og derfor lot ‘felleskommunen’, som Aftenposten kalte den, bli kalt ‘Svelvik’ da, og ikke ‘Strømm’.

    Noe sånt?

    Uansett hva grunnen var, så er jo det kommunenavnet en konstruksjon, uansett.

    Svelvik er jo bare navnet på kommunen.

    Men den kommunen, er jo en sammenslått kommune.

    F.eks. så heter det vel ikke Larvik, i Brunlanes nå, selv om Brunlanes ligger i Larvik kommune.

    Larvik er forsatt en by.

    Og Brunlanes er fortsatt Brunlanes, vil jeg si.

    Det samme kan man si helt nord i Vestfold og.

    Svelvik er fortsatt en by, (ihvertfall nå igjen, de siste årene).

    Og Strømm er fortsatt Strømm, må man vel si.

    (Selv om mange kanskje har slutta å bruke det navnet).

    Men men.

    Så forvirringen, den skyldes nok mye det, at Svelvik, det er både navnet på en by, og på en konstruert (felles-/sammenslått) kommune.

    Man kan jo ikke slutte å kalle Nevlunghavn for Nevlunghavn, selv om det ligger i Larvik kommune nå, mener jeg.

    Nei, det blir feil, mener jeg.

    Derfor blir det også feil, mener jeg, å slutte å kalle Strømm for Strømm, vil jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Svelvik ville altså ikke bli ‘landkommune’, vel altså en vanlig kommune da.

    Svelvik-folk ville ikke være bekjente av, av å ha på seg, at de bor på landet.

    Men nå for tiden, så får jo nesten hver eneste husklynge rundt omkring, lov til å kalle seg by, har jeg inntrykk av.

    Mens i ‘gamle dager’, så var det kanskje mer status da, å bli kalt by.

    Mens folk kanskje ikke bryr seg så mye om det lengre.

    Har jeg inntrykk av, ihvertfall.

    Forøvrig, så har jeg lest på nettet, at Svelvik har fått tilbake by-statusen sin igjen, for noen få år tilbake.

    Så det Berger og Nesbygda kunne eventuelt ha gjort.

    Nå som det snakkes om å legge ned skolene der.

    Det er at de kunne eventuelt ha gjenopprettet gamle Strømm kommune.

    Og kjøpt og solgt tjenester til Svelvik kommune da.

    Hvis det fortsatt blir krevet det, at man skal legge ned skolene på Berger og på Nesbygda, mener jeg.

    Men nå har det vært mye tull, på Berger skole, vil jeg si, da jeg gikk der.

    Faren min, Arne Mogan Olsen, han lot meg jo bo alene, fra jeg var ni år.

    Og jeg kom ofte for seint på skolen, og var ofte hjemme, og skrev ‘rare’ unnskyldninger da, i meldingsboka.

    Men faren min hadde jugi, til Allum, og sagt at han var ofte på forretningsreiser, (skjønte jeg på Allum, ihvertfall).

    Men det var han egentlig ikke noe særlig ofte.

    Men problemet var egentlig det, at han bodde nede hos Haldis.

    Men som barn, så er man jo ofte lojal, mot foreldrene sine.

    For faren min skremte meg, med at barnevernet var fæle, osv.

    Men Allum, og Berger skole, de tok ikke de signalene jeg ga, på at noe var galt.

    Så det hadde kanskje vært like greit, å stengt den skolen.

    Når man ser hvordan lærerne er der, mener jeg.

    For rektor Borgen, dreiv jo også og tulla, og gikk inn i jentegarderoben der, husker jeg at min fars stedatter, Christell Humblen, fortalte meg, da hun gikk i 6. klasse, på Berger skole.

    Så det hadde kanskje vært like greit å stenge den skolen?

    Når lærere og rektorer tuller så mye der, mener jeg.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skrev mer om dette, fra PS-et ovenfor, også på Berger skole sin Facebook-side:

    mer på berger skole facebook side

    http://www.facebook.com/#!/group.php?gid=2348696867

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen