jeg tror forresten at jeg har hatt nok av å bli patronisert, av en danske, om at Norge ikke ble regnet som et eget område, under dansketiden, av de som bodde der.
Det tror jeg ikke noe på dessverre.
Lokale dialekter finnes den dag i dag, over hele Norge, som overlevde dansketiden.
Det får meg bare til å føle meg kvalm, å lese sånt.
Du sier at nasjonalismen ble oppfunnet, i 1814.
Det virker ihvertfall som at den lever i beste velgående i Danmark.
Det virker som å være nasjonalsporten der, å mobbe nordmenn og kalle de fjellaper, og det som er.
Så jeg stoler ikke helt på din velvilje, som danske, ovenfor en nordmann, må jeg si.
Min bror, Axel Nicolai Thomassen, sa engang, som barn, at 'dansker var Nordens jøder'.
Ikke vet jeg hvor han fikk det fra.
Og ikke vet jeg hva han mente.
Det forklarte han aldri.
Men vi må jo huske hva Shakespiere sa oss, at noe var råttent i dette landet deres, med de brede bøge.
Men nå tror jeg at jeg plutselig fikk nok av denne diskusjonen.
Så du får ha tusen takk for all tålmodighet og alle dine svar på mine e-poster som du har sendt.
Date: 2010/6/28 Subject: Re: Feilopplysning om slekten Adeler To: Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>
Hei,
ja, ihvertfall var Brevik i Norge, under dansketiden, som nå.
Så jeg vil vel si at Cort Adeler var fra Norge, selv om Norge og Danmark var et rike.
F.eks. så hadde jo Norge et eget språk, (riksmål, som var forskjellig fra dansk, om enn ikke mye), og egne biskoper osv.
Men den diskusjonen tror jeg at jeg skal la ligge nå.
Norge var jo i vikingetiden, et eget rike, og fikk først dansk regent, ettersom at den norske regent døde før den danske.
Så det var ikke slik at Danmark vant Norge, i krig, f.eks.
Men men.
Jeg tenkte på Gjedde, igjen.
De er jo ur-adel.
Og da kan vel de ikke dø ut, vil jeg tro, hvis det finnes levende medlemmer på kvinnesiden.
Så hvis vår familie har forlovelsesbrevene til Maren Gjedde og L.C. Nyholm, så er vel vår familie Gjedde-slekten, vil jeg si.
Og vi er vel også Adeler, siden vi arvet møblene etter Holger baron Adeler.
Se på familien Tybring-Gjedde i Norge, de er i Tybring slekten, men har hatt Gjedde som slekt via inngifte, så har disse Gjedde dødd ut, og Tybring-familien, la til '-Gjedde'.
Ettersom Gjedde er så fint.
Men Tybring-Gjedde er jo ikke i slekt med Gjedde, via blodet, men kun via inngifte.
Men vår familie, er jo i slekt med Gjedde, via blodet.
Så da lever jo Gjedde uradelen videre, mener jeg.
Når vi har masse forlovelsesbrev, etter Maren Gjedde, da har vel vi et krav på å være Gjedde, vil jeg nok si.
Og når vi arver Holger baron Adeler, og han dør barnløs, da er vel vi den Adeler-linjen også.
Men det er vel sånn, at det finnes enkelte tilfeller, hvor man ikke kan si helt sikkert at sånn og sånn er det.
Når Tybring-Gjedde tar vare på Gjedde-navnet, selv om det ikke er Gjedde-slekt, i blodet deres, så må det jo være noe med dette Gjedde da.
Da må det jo være fint å ha en tipptippoldemor, ved navn Maren Gjedde, skulle man tro.
Mon tro om ikke man er adelig da, når dette er uradel.
Det er vel ikke noe sted, hvor man kan lese disse reglene.
Det blir vel kanskje en endesløs diskusjon.
Altså, så lenge det er snakk om et nytt land, Norge, så blir jo det også en ny, norsk linje, av Gjedde og Adeler.
Vil jeg tro.
Du sier at den norske adel ble avskaffet.
Men det gjaldt ifølge loven, kun de som bodde innenfor rikets grenser, i 1821, eller når det var igjen.
Og da bodde jo baron Adeler-slekten, i Danmark.
Så de ble da ikke rammet av denne loven.
Men Cort Adeler, ble vel da adlet, før Adeler-slekten flyttet til Danmark.
(De hadde problemer med konflikter med noen tømmereiere, var det vel.
Så man kan vel si at de flyktet fra Norge til Danmark.
Min mor var alltid nervøs, når vi skulle over en slik vippebro, som de har i Grenland, i Porsgrunn-Skien, nære Brevik.
Så det var nok snakk om å flykte fra Norge, for Adeler.
Så det var nok ikke sånn, at de trodde at de var i Danmark, når de var i Telemark.
For da hadde de nok flykta lenger enn til Danmark.
Etter at jeg var ferdig med militæret, sommeren 1993, så hadde jeg en hel Ungbo-leilighet, for meg selv.
Søstra mi hadde ikke noe sted å bo, og måtte sove på gulvet, på rommet mitt, i noen måneder, før hun fikk seg eget rom der.
Ei som het Hildegunn flytta inn, fra Stovner vel.
Og min tremenning, Øystein Andersen, sin kamerat, Glenn Hesler, flytta inn.
Uten at han sa akkurat hvorfor han flytta inn.
Men han var jo min kamerat og, nesten ihvertfall.
Så jeg syntes det virka som noe artig, at det ble nesten som Norges svar på Friends.
Så sånn var det.
Men jeg hadde ikke fått smaken for Seinfeldt, enda, jeg likte bedre Våre Værste År, så jeg var ikke helt på bølgelengde, med søstra mi og Glenn.
Så skulle plutselig søstra mi og Hildegunn, ha inn Hildegunns nye kjæreste, i det siste rommet der.
Men han Rune, han var visst homo, skjønte jeg.
Men de hadde rotta seg sammen, som et par plutselig, søstra mi, (Pia Ribsskog), og Hildegunn.
Så jeg måtte nesten gi meg, for det var et overraskelsesangrep.
Som lyn fra klar himmel.
Så jeg sa, ‘greit, så lenge det ikke går ut over meg (at Rune er homo)’.
For jeg var fra Berger, ved Drammensfjorden, og jeg hadde aldri sett en homo før da, engang, tror jeg.
Men men.
Så skulle søstra mi, eller hvem det var, ha middagsselskap der.
Så ble jeg invitert da.
Søstra mi ba vel noen venninner dit, Monica Lyngstad, eller noe vel.
Og da, like før middagen.
Så satt han Rune, på den sangen, DeLillos, ‘Kokken Tor’.
På full guffe, fra rommet til Hildegunn, som var det nærmest stua.
Jeg hadde ikke hørt den sangen før.
Jeg hørte ‘du skulle hatt deg en på trynet’, så jeg tolka det nesten som en trussel.
Men nå hørte jeg på den sangen igjen, tilfeldigvis nå.
Og i den sangen, så synger jo han Lars Lillo Stenberg, heter han vel.
Blant annet at ‘min kjæreste hadde visst litt dårlige instinkter’.
Noe sånt.
Og det menes vel da, at Lars Lillo Stenberg, er skap-homo.
Eller bifil.
Og at hans kjæreste ikke skjønte at han var homo.
Så den sangen, ‘Kokken Tor’, den er vel veldig homo-erotisk, må man vel kalle det.
Men det skjønte jeg ikke da, i 1993 eller 1994, eller når det var.
Men det syntes jeg det virka som nå.
Da tenkte jeg mest på jobb i Rimi, osv.
Og hadde et år i infanteriet, fortsatt ganske nærme.
Så jeg var vel litt prega av Rimi og infanteriet, vil jeg tippe på, samt av å være arbeidsledig, etter militæret.
Og dårlig karakter på kryssordprogram, fra NHI.
(Noe jeg mener må ha vært et plott, fra Johanitterordenen, eller noe.
For det programmet var bra, mener jeg.
Det har jeg klagd på til Kunnskapsdepartementet.
Men men).
Men da brøt vel Rune og søstra mi og Hildegunn, det løftet de ga meg.
Jeg sa det var greit, at homoen Rune.
(Eller bifil må han vel ha vært, siden de kalte han for kjæresten til Hildegunn).
Og de hadde et rom som soverom, og et rom som stue.
Jeg sa det var greit, at homoen Rune, bodde der.
Så lenge det homo-greiene ikke gikk ut over meg.
Men, den sangen som Rune satt på høyt.
‘Kokken Tor’.
Det var vel en måte å prøve å sjekke opp meg på?
Det var vel noe homo-sjekking, eller homo sex-press, mot meg, sånn som jeg tenker på det nå.
Sånn ‘sexuelt ufredande’, som de kaller det i Sverige.
Og sånt er visst kriminelt der.
At jeg ble gjort til et sex-objekt, av homoen Rune, ved den middagen, ved at han spilte den homo-erotiske sangen ‘Kokken Tor’, av DeLillos, høyt, mens vi satt ved spisestuebordet, og skulle spise.
Det var jo akkurat sånt jeg tenkte på, at jeg ikke ikke ville ha noe av, når jeg sa til søstra mi og Hildegunn, at det var greit, bare det ikke gikk ut over meg.
Men der brøyt søstra mi og Hildegunn dette.
De hadde vel ikke noen kontroll, kanskje.
Men jeg var sky for homoer.
For jeg var fra Berger i Vestfold, og da kunne man nesten ikke prate til, eller ha noe med homoer å gjøre.
Det ble bare feil liksom.
Jeg vet ikke hvordan ellers jeg skal forklare det.
Jeg hadde jo aldri sett en homo engang før.
Så jeg var veldig keitete, eller hva man skal kalle det, i forbindelse med det, at en homo bodde sammen med oss, på Ungbo.
Jeg vet ikke hva man skal sammenligne det med.
Men at en gutt, (som Rune), var homo, det var skikkelig tabu, på 80-tallet, og også i 1993 litt, vil jeg si.
Ihvertfall for meg, som ikke var fra Oslo.
Så det tabuet, det gjorde at jeg kom på avstand da, fra Hildegunn og Rune, og også søstra mi.
Jeg brydde meg ikke noe om, hvordan de gjorde de femi/homo-greiene sine.
For å si det sånn.
Så det er mulig at han Rune, gjorde mye dritt, under dekke av tabuet, rundt hans homofilitet.
En gang hadde han spurt søstra mi, Pia, om å få låne bankkortet hennes.
Så hadde han prøvd å ta ut penger på det, på postkontoret på Ellingsrudåsen.
Sa søstra mi, i et Ungbo-møte, hvor bare jeg og søstra mi, og Ungbo-rådgiver-dama var.
Så spurte jeg, i det møte, søstra mi.
Om hvorfor hun ga han Rune bankkortet sitt.
Sånn uten videre.
Og da svarte ikke søstra mi.
Jeg mener, det er jo helt evneveikt.
Hvorfor vil du gi noen bankkortet ditt, sånn uten videre.
Det er jo sånn som ikke engang en som har downs, ville ha gjort.
Så han Rune, han var helt klart ikke bare homo, men også kriminell, vil jeg si.
Det er mulig at han bare skrøyt på seg, å være homo, eller hva man skal kalle det.
At han lata som at han var homo, for å få spillerom, på Ungbo, for å gjemme seg bak det tabuet, som det vel ennå var rundt homofilitet, rundt 1993/94.
Så han kan ha tulla mye.
Men søstra mi, hu bare oppførte seg som et viljeløst vesen, når han Rune ba om bankkortet hennes, i Postbanken, var det vel.
Så jenter, de tørr nok ikke å stå opp, mot kriminelle.
For de mangler testosteron, er det vel kanskje på grunn av.
Hva vet jeg.
Så jeg tror nok at de fleste damene i Oslo, er under kontroll, av slike folk som Rune, som er i noe mafia-nettverk da, eller hva man skal kalle det.
Hvis man tok nattbussen, til Ellingsrudåsen, en natt til søndag.
Så sang ofte alle gutta fra Ellingsrudåsen, på bussen:
‘Og alle damer er horer, og alle damer er horer, og alle damer er hooorer, det er derfor vi er her’.
Så jeg vet ikke om de mente, at de var der, for at de ikke fikk seg noe dame, fordi alle damene var horer?
Hva vet jeg.
Men alle damene i Oslo, er nok horer, vil jeg si, mer eller mindre.
Kontrollert av sånne som Rune da.
Siden de ikke tørr eller vill, stå opp mot sånne ‘mobstere’, eller hva man skal kalle de.
Så for vanlige, norske folk, (som meg), så var det vel så godt som umulig, å finne en ok dame, som så ok ut, og oppførte seg ok.
De var nok ‘mobstere’, de fleste.
Kanskje hvis man bevegde seg, til Oslo Vest.
Men der, så var det jo så snobbete.
Så da måtte man ha penger i banken, og toppjobb vel.
Så det var ikke så enkelt alltid, i Oslo.
Det var ikke så mange vanlige damer der, akkurat, som jeg kunne finne, ihvertfall.
Og sånn er det nok her i Liverpool også, vil jeg si.
At mange av damene, er med i noe ‘mob’, vil jeg tippe på.
Frivillig eller ufrivillig, det aner jeg ikke.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og da hadde visst han Rune sagt, sa søstra mi.
For Postkontoret, eller politiet, hadde sagt det til henne.
At da hadde Rune sagt det, at han skulle hente noen penger, for kjæresten sin.
At søstra mi var kjæresten hans, (hadde han jugi om, sa søstra mi, til Ungbo-dama).
(Enda han Rune jo var sammen med Hildegunn, som alle visste).
For han hadde da rappa en giro, noen dager før.
For alle vi fem fikk jo posten i samme postkasse.
En giro fra Arbeidsformidlingen kanskje, om at Pia fikk noen dagpenger da.
Eller noe sånt.
Så prøvde han å heve de pengene.
Men ble stoppa av en våken ansatt der.
På Postkontoret på Ellingsrudåsen.
Men da lurer jeg på, om de hadde andre regler, for å være kjærester, i Oslo, enn på Berger eller i Larvik.
For kanskje i Oslo, så er det sånn, at man blir kjærester, hvis man låner bankkortet.
Mens på Berger, og vel også Larvik, så var det sånn, at for å bli kjærester, så måtte begge si at de ‘var sammen’.
Så det er mulig at det er andre regler i Oslo.
Det vet jeg ikke.
Jeg vet ikke hvorfor søstra mi ga han Rune bankkortet.
Kanskje hun tenkte på det som en kul ting å gjøre.
For å hjelpe han å snyte noen andre?
Kanskje hun trodde at Rune skulle gå ut på byen, i drag, og trengte et jente-leg?
Hva vet jeg.
Men på Berger, så ville det kanskje vært greit, å lure seg inn med falsk leg, på kinoen i Drammen.
Men ikke å bruke falsk leg, for å heve en kamerat sin bankgiro.
Mens det kanskje var greit i Oslo?
Hva vet jeg.
Det var litt kulturforskjeller, må man vel kanskje si, tror jeg, mellom Larvik/Berger og Oslo.
Og kanskje også mellom Larvik og Berger og Østre Halsen også da.
Selv om kanskje ikke det var så klart.
Det er mulig.
Det virker nesten sånn for meg nå, ihvertfall.
Enda alle de fire stedene er i Norge.
Så er det nok kulturforskjeller mellom by og land, og Østlandet og Sørlandet kanskje?
Hva vet jeg.
Det er nok ikke umulig ihvertfall.
Så derfor synes jeg det er viktig, at folk får rettighetene sine, når de trenger de, fra politiet osv.
Og at disse ikke dømmer folk, pga. noe forkvaklet moralisme.
For moralen og kulturen, er forskjellig, på de forskjellige stedene i Norge.
Men jeg lurer på om politiet i Oslo, eller andre steder i Norge, har gått i noe moralisme eller kultur-felle, og glemmer å tenke rettigheter her.
Gmail – Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Jun 27, 2010 at 8:58 PM
To:
info@nrk.no
Hei,
jeg har søkt litt i Aftenpostens tekstarkiv, og har funnet noen radiokåseri, av min morfar Johannes Ribsskog, som jeg ikke har hørt før.
Min morfar var rådmann i Hadsel, i Vesterålen, og var ganske ofte på radio, antagelig siden hans mor var Helga Dørumsgaard, søster av Romeriks-dikteren Asbjørn Dørumsgaard.
Og noe av det som ble publisert i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, var visst skrevet av min morfars mor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, sa min mormor, Ingeborg Ribsskog, en gang, husker jeg.
Men da var min morfar død, (for han døde i 1985), så han fikk ikke forklart seg om det.
Men min morfar fortalte eventyr, som han hadde skrevet selv, som het 'Mannen i Skogen', til meg og min søster, da vi var sånn 3-4 år.
Så jeg syntes det ville vært artig, å hørt noen av disse kåseriene, etter min morfar, som jeg fant om i Aftenpostens arkiv nå.
Det var følgende kåseri, (som vi ikke klarte å finne, da jeg ringte dere, da fant vi bare kåseriet som het 'Hav og fjell farvel, fra 60-tallet, da min morfar flyttet ned til Østlandet, etter å ha vært rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i 10-12 år vel. Noe sånt).
De aktuelle radiokåseriene, er følgende:
– Onsdag 12. juli 1967, kl. 10.30:
'Gaupen i knivsfjellet'.
– Fredag 24. november 1967, kl. 16.25:
' Den svarte elgen'.
– Nyttårsaften, (31. desember), 1978, kl. 14.15:
'Stigen, bålet og Don Pedros hule'.
Dette er vel ikke sånn som dere sender i reprise akkurat.
Men jeg husker fra 1978, at min mor, som døde i 1999, Karen Ribsskog, hørte på et kåseri av min morfar, og jeg kom inn i stuen og også hørte litt på det.
Før jeg måtte gå, for jeg skulle et eller annet.
Så det var spesielt, å høre stemmen til sin morfar, på radioen, det er helt sikkert.
Og han var også en gang på førstesida, i lokalavisa, Nybrott, på den tiden, (for jeg bodde hos min mor, som flyttet til Larvik, fra min far i Svelvik).
Så det hadde vært veldig fint, hvis jeg hadde fått lov å få de kåseriene på en CD igjen, sånn som forrige gangen.
Dere fant jo bare et kåseri da, så det hadde jo egentlig vært plass til også disse kåseriene.
Men det søkesystemet er kanskje ikke sånn at det finner like mye som Aftenpostens tekstarkiv gjør?
Det er mulig.
Artig hadde det uansett vært, å fått høre mer fra min morfar, for han var vel ganske savnet, når han døde, tror jeg.
Selv om det kanskje var delte meninger om dette.
Min onkel Martin, sa at han var en djevel, eller noe.
Han sa at min morfar hadde sagt, da de bodde i Sætre i Hurum, at hvis han fikk noen småjenter gravide, så skøyt han seg.
For da hadde han problemer med dattera Ellen, som frika ut på forsøksgym, under hippietida, i Oslo, så min morfar måtte leite etter henne i Oslo, og fikk grått hår.
Jeg husker min morfar nesten bare fra før jeg flytta til faren min, på Berger i Svelvik, som niåring.
Så var nok ikke noen menneskekjenner av rang, da jeg kjente han.
Men hvis jeg skal si min mening, så syntes jeg da at han var artig og snill.
Men det er mulig at jeg ikke skjønte hele karakteren hans.
Men derfor hadde det vært artig, å fått hørt disse radio-kåseriene.
For da kanskje jeg hadde fått et bedre inntrykk, eller klart å komme på mer, hvordan dette var.
Så på forhånd takk for eventuell hjelp med dette.
Og forklar også gjerne hvordan deres søkesystem ikke kunne finne disse kåseriene, da jeg ringte dere, for et drøyt år siden vel.
jeg er tipptippoldebarn, etter den danske industriherren, Anker Heegaard.
Jeg ser på nettet, at du har sendt erindringene etter din oldefar, den danske matematikeren Poul Heegaard, til noen ved navn Munkholm, ved et dansk universitet.
Og disse erindringene, er nå publisert, på serverne til universitetet i København:
Og forskningsartikler redigert av en professor fra universitetet i Oxford, er bl.a. laget på grunnlag av disse erindringene.
Samtidig ser jeg at du har jobbet som Research Scientist.
Og grunnen til at jeg la merke til det, det var noen snodige ting, som jeg fant om, i disse erindringene, eller 'erindringene'.
Det står at din oldefar, var fetter av en Anker 'Lilleanker' Heegaard, (i kapitell 1.26).
Og at deres farfar het Poul Heegaard.
Jeg har sjekket navnene på min tipptipptippoldefar, min tipptippoldefar (Anker Heegaard), og min tippoldefar og oldefar.
Og jeg kan ikke finne at noen av disse heter noe med Poul.
Så jeg kan ikke se at Poul Heegaard, er fetter med noen av disse.
Hva kan ha skjedd her tror du?
Jeg ser din oldefar skriver, (i kapitell 1.26), at hans oldefar, var venn med kong Christian VIII, og at disse pratet sammen, privat, to timer hvert år.
Hvor sannsynlig er dette?
Din oldefars familie hadde visst også Bjørnstjerne Bjørnson på besøk, så jeg.
Er dette din fantasi eller?
Er det research-kunnskapen din, som har slått til her, og diktet opp litt research?
En gate skulle vært oppkalt etter Poul Heegaards fetter.
Men den gaten i København, den er oppkalt etter den mest berømte Anker Heegaard, som var født mer enn 50 år, før Poul Heegaard, og som ikke var noen 'to år eldre fetter'.
Det står på dansk Wikipedia:
Anker Heegaards Gade i København er opkaldt efter ham.
Er dette noe med Bohr-brødrene, som Poul Heegard, hadde en feide med den ene av, og derfor flyttet til Norge.
Han andre broren Bohr, var jo med på Manhattan-projektet.
Man skal vel helst ikke finne slike grove feil/forfalskninger i forbindelse med folk som var i konflikt med broren til en som jobbet på Manhattan-projektet.
Var atombomben en spøk for å ta over verden, fra taoister/New World Order/sionister?
Det siste er kanskje litt drøyt å spørre om.
Men hvordan var Poul Heegaard i slekt med den kjente industriherren Anker Heegard, (min tipptippoldefar, han i Wiki-linken ovenfor)?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Kjenner du forresten en jeg chattet med på irc, på 90-tallet, som heter Torstein Bjørnstad aka. Tosh på irc.
Han jobba vel som studieveileder, ved datastudiet ved NTNU, på begynnelsen av 2000-tallet.
Han var fast medlem av min chattekanal #blablabla.
Og plutselig en dag, så hadde han visst blitt hjertegod, med ei jente som også chatta der, fra Halden, som jeg egentlig kjente, fra Dagbladet sin chat, Linda Wold.
Og de hadde skrevet et dikt til hverandre, eller hva det var.
Det stemmer at jeg for noen aar siden sendte noen haandskrevne memoarer til Munkholm som min oldefar skrev i sine siste aar. Jeg fikk disse fra min tante. Jeg har ikke gjort noe research om Heegaards historie kun videresendt disse notatene. Jeg kan derfor ikke svare paa dine spoersmaal og kommentarer.
> Jeg ser på nettet, at du har sendt erindringene etter din oldefar, den danske matematikeren Poul Heegaard, til noen ved navn Munkholm, ved et dansk universitet.
PS.
Og litt senere, så dukket denne e-posten opp:
Gmail – Tipptippoldebarn etter Anker Heegaard
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tipptippoldebarn etter Anker Heegaard
Poul Heegaard
<poul.heegaard@item.ntnu.no>
Sun, Jun 27, 2010 at 7:07 PM
To:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Etter forrige mail har jeg lest bloggen din hvor du fremsetter svaert droeye paastander om meg og min faglige integritet.
"Her kan man se at han Poul E. Heegaard, har jobbet som 'Research Scientist'.
Så han kan vel eventuelt da, hatt kunnskaper til å forfalske f.eks. slike erindringer, som han fant, eller 'fant', etter sin oldefar."
Dette er fullstendig grunnloese paastander som jeg vil ha meg frabedt. Hvorfor skulle jeg ha interesse av aa fabrikere noe saant?
jeg er tipptippoldebarn, etter den danske industriherren, Anker Heegaard.
Jeg ser på nettet, at du har sendt erindringene etter din oldefar, den danske matematikeren Poul Heegaard, til noen ved navn Munkholm, ved et dansk universitet.
Og disse erindringene, er nå publisert, på serverne til universitetet i København:
Og forskningsartikler redigert av en professor fra universitetet i Oxford, er bl.a. laget på grunnlag av disse erindringene.
Samtidig ser jeg at du har jobbet som Research Scientist.
Og grunnen til at jeg la merke til det, det var noen snodige ting, som jeg fant om, i disse erindringene, eller 'erindringene'.
Det står at din oldefar, var fetter av en Anker 'Lilleanker' Heegaard, (i kapitell 1.26).
Og at deres farfar het Poul Heegaard.
Jeg har sjekket navnene på min tipptipptippoldefar, min tipptippoldefar (Anker Heegaard), og min tippoldefar og oldefar.
Og jeg kan ikke finne at noen av disse heter noe med Poul.
Så jeg kan ikke se at Poul Heegaard, er fetter med noen av disse.
Hva kan ha skjedd her tror du?
Jeg ser din oldefar skriver, (i kapitell 1.26), at hans oldefar, var venn med kong Christian VIII, og at disse pratet sammen, privat, to timer hvert år.
Hvor sannsynlig er dette?
Din oldefars familie hadde visst også Bjørnstjerne Bjørnson på besøk, så jeg.
Er dette din fantasi eller?
Er det research-kunnskapen din, som har slått til her, og diktet opp litt research?
En gate skulle vært oppkalt etter Poul Heegaards fetter.
Men den gaten i København, den er oppkalt etter den mest berømte Anker Heegaard, som var født mer enn 50 år, før Poul Heegaard, og som ikke var noen 'to år eldre fetter'.
Det står på dansk Wikipedia:
Anker Heegaards Gade i København er opkaldt efter ham.
Er dette noe med Bohr-brødrene, som Poul Heegard, hadde en feide med den ene av, og derfor flyttet til Norge.
Han andre broren Bohr, var jo med på Manhattan-projektet.
Man skal vel helst ikke finne slike grove feil/forfalskninger i forbindelse med folk som var i konflikt med broren til en som jobbet på Manhattan-projektet.
Var atombomben en spøk for å ta over verden, fra taoister/New World Order/sionister?
Det siste er kanskje litt drøyt å spørre om.
Men hvordan var Poul Heegaard i slekt med den kjente industriherren Anker Heegard, (min tipptippoldefar, han i Wiki-linken ovenfor)?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Kjenner du forresten en jeg chattet med på irc, på 90-tallet, som heter Torstein Bjørnstad aka. Tosh på irc.
Han jobba vel som studieveileder, ved datastudiet ved NTNU, på begynnelsen av 2000-tallet.
Han var fast medlem av min chattekanal #blablabla.
Og plutselig en dag, så hadde han visst blitt hjertegod, med ei jente som også chatta der, fra Halden, som jeg egentlig kjente, fra Dagbladet sin chat, Linda Wold.
Og de hadde skrevet et dikt til hverandre, eller hva det var.
