![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Svar vedrørende dokument 169
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Apr 19, 2010 at 4:36 PM | |
|
To: Cecilie Bakken Kristoffersen <Cecilie.Bakken.Kristoffersen@npe.no> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Svar vedrørende dokument 169
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Apr 19, 2010 at 4:36 PM | |
|
To: Cecilie Bakken Kristoffersen <Cecilie.Bakken.Kristoffersen@npe.no> | ||
| ||
http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3611830.ece
PS.
Det står også i artikkelen, at Rimi skal begynne å satse mer på egne merkevarer.
Og det har de snakka om i Rimi, i alle år.
Jeg husker at Magne Winnem, en klassekamerat fra siste året på Gjerdes VGS., i Drammen, snakket om at Rimi skulle begyne å satse på egne merkevarer, allerede i 1993, det første året jeg jobba i Rimi.
Altså for 17 år siden.
Så ting har stått mye på stedet hvil, i Rimi, vil jeg si, de siste 17 årene.
Men men.
Så det er kanskje ikke rart at jeg har slitt, de årene jeg jobbet der.
Det krydde nok av inkompetente folk, kan det virke som at ICA/Rimi innrømmer nå, ved at de nå gjør det stikk motsatte igjen, de forrandrer de minste butikkene tilbake igjen, fra ICA Nær til Rimi.
(Rimi Nylænde, på Lambertseter, hvor jeg bl.a. jobbet som butikksjef, fra 1998 til år 2000, den butikken ble jo til ICA Nær, noen måneder etter at jeg sluttet der, for å begynne som butikksjef på den langt større butikken, Rimi Kalbakken, (som hadde vært ICA Supermarked, og hadde egen ferskvaredisk, mm.)).
Så det virker som at ICA/Rimi nå har våknet til fornuft, og nå innrømmer at de har vært dårlig ledet.
Men det hjelper jo ikke meg så mye det.
Jeg ble jo mobbet ut av Rimi, for åtte-ni år siden nå, da jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken.
Meg svarer de ikke når jeg kontakter de.
Og de nekter å sende meg kursbevis og attester og bevis på at jeg vant en prestisjefull driftskonkurranse, (Rimi Gullårer), og fikk et personlig brev og en penn fra Rimi-Hagen, da jeg var butikksjef på Rimi Langhus, i 2001.
(For mine kopier av disse dokumentene ligger nå på gården til onkelen min i Larvik, Martin Ribsskog, som prøvde å få meg drept, (eller ihverfall var involvert i dette drapsforsøket på meg), i 2005, og som jeg ikke vil ha noe mer med å gjøre).
Så det hjelper jo ikke meg noe, i den situasjonen jeg befinner meg, hvis Rimi nå plutselig har begynt å tenke fornuftig.
Meg som de har tulla så mye med, hjelpes jo ikke av denne helomvendingen.
Men jeg har jo en arbeidsak mot de, hos LO, så kanskje de får ‘ræva i gir’, for de har vel ikke svart ordentlig enda, (enda den arbeidssaken, med flere, har vært hos han Bjørn Kolby, leder juridisk avdeling i LO vel, i flere måneder nå).
Så vi får se om jeg kanskje snart hører noe fra de.
Vi får se.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er en link til en bloggpost, hvor jeg har skrevet mer om dagligvarebransjen, og om at ICA/Rimi, (i denne bransjen), de siste årene nok har vært mer som ‘klassens klovn’, enn som ‘klassens dux’, (dvs. noe sånt som klassens ener), (hvis man kan bruke disse utrykkene om konsern i dagligvarebransjen):
https://johncons-blogg.net/2010/04/rema-driver-fornuftig-synes-jeg.html
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til Sivilombudsmann Arne Fliflet – Klage
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Apr 18, 2010 at 10:44 PM | |
|
To: postmottak@sivilombudsmannen.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Shop Manager LEP
PS.
Grunnen til at jeg har råd til å gå ut nå.
Det er fordi at husverten ikke har vært her og henta husleia.
Han skulle ha vært her på mandag.
Altså for snart en uke siden.
Jeg tror det må være noe lureri med han husverten, siden han ikke ringer, når han er forsinka.
Og da blir jeg stressa av alt det tullet dems, (til husverten), så da bruker jeg mer penger og, for jeg blir skikkelig rastløs og lurer på hva som foregår.
Det er helt surrealistisk, vil jeg si.
Det er åpenbart at det er noe rart som foregår, men ingen sier noe til meg.
Så det her er som et mareritt, vil jeg si.
Så sånn er det.
Det er litt som at jeg blir torturert, av noen sadister, synes jeg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan også se det.
At hvis man kjøper kebab i England, så får man bare kebabkjøtt og saus og pitabrød.
Ikke noe mais eller kinakål, f.eks.
Men men.
Men det smaker litt røft, det må jeg innrømme.
Jeg vet ikke helt hva de putter i den kebaben.
Men men, man kan ikke vite alt.
Enkelte ting vil man kanskje helst ikke vite.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Vi får se.
PS.
Her er linken til det nettstedet, som nå er nede, (så OBS: linken virker ihvertfall ikke på nåværende tidspunkt):
http://www.densistesovjetstat.com/
PS 2.
Her er han som hadde det andre ‘Sovjetstat’-nettstedet:
http://sites.google.com/site/scooteraksjonen2/ansvarlig
PS 3.
Jeg får prøve å sende en e-post for å høre om nettstedet hans kommer til å dukke opp igjen, (siden jeg også hadde et ‘Sovjetstat’-nettsted:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Norge – den siste Sovjetstat
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Apr 18, 2010 at 1:13 AM | |
|
To: scooteraksjonen@gmail.com | ||
| ||
PS.
Jeg lurer forresten på hva som foregår i England.
Jeg synes landet går litt treigt.
Jaguar og Bentley og Land Rover, og det som er, blir kjøpt opp fra Kina.
Og spanske Santander kjøper opp bankene.
Det er liksom ikke noe britisk som det er noe særlig fart i, synes jeg.
Kanskje untatt fotball.
Så det synes jeg er litt merkelig, må jeg innrømme.
Og nå kommer Clas Ohlson fra Sverige.
Og vi har allerede Jack & Jones, Hennes & Mauritz, og Costa, som vel også er svenske(?)
Og den svenske forfatteren Stieg Larsson har visst laget tiårets kriminalromaner nå, visstnok.
Så det er nesten som å bo i litt kjedelige Sverige her nå, vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS.
Og mora mi spiste appelsinmarmelade, drakk appelsinjuice, drakk te, spiste engelsk konfekt, og after eight, osv.
Så hu hadde dilla på mange engelske ting, vil jeg si.
Men hu var veldig slitsom og hysterisk og sånn da.
Og jeg ble sendt til faren min, da jeg var ni år, (for tre barn ble for mye for henne å oppdra, og jeg var eldst da.
Noe sånt, var kanskje grunnen).
Så jeg vokste opp hos faren min.
Så jeg vet f.eks. ikke hvor i England mora mi bodde og jobba som au-pair.
For mora hennes, (bestemor Ingeborg), var også litt forstyrra vel, så begge de var vanskelig å kommunisere vanlig med, vil jeg si.
Så sånn var det.
Så det vet jeg fortsatt ikke, hvor mora mi var i England.
Og hu døde i 1999.
Men men.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
For å forklare litt om hvor ‘tullete’ og rar, som mora mi var.
Så husker jeg fra da jeg var fire år, og vi bodde på Østre Halsen, i Larvik.
Og noen ganger, så spiste vi fiskepudding, på brødskiva.
(Men jeg likte ikke fiskepudding så godt da).
Og en gang, så tulla mora mi, og kjøpte marsipan, (som var i samme type pakning, som fiskepudding).
Også skjærte hu opp marsipanen, og la den på brødskiva, og sa at det var fiskepudding.
Og så lo hun sånn for seg selv da, når stefaren vår, Arne Thormod, kjefta.
Hu var liksom ovenpå og tøysete da.
Og reagerte ikke på at vi klagde, men var fortsatt like ovenpå da.
Så hu var veldig tøysete noen ganger.
Så jeg syntes at hu kunne være veldig vanskelig å ha med å gjøre.
For hu var jo mora mi, men hu bare prøvde å tulle, ofte, så hu var ikke som en som oppførte seg voksent hele tida.
Det å ha henne som mor, det var liksom et evig stress og mas, vil jeg si.
Alltid et eller annet tull.
Hu oppførte seg aldri normalt da.
Så det var veldig slitsomt, må jeg ærlig talt si, å ha henne som mor.
Men hu var ikke kjedelig ihvertfall da, hvis jeg skal ta med noe positivt også.
Man kjeda seg sjelden når man hadde henne i livet sitt, vil jeg si.
Selv om det kanskje ikke alltid var positivt, og man måtte nesten beskytte seg litt mot henne, sånn at man ikke fikk tullet hennes i for store doser.
For da kunne man nok blitt litt sjelsmessig skadet av det, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
http://oslopuls.aftenposten.no/?service=redirect&sourceid=2146535
PS.
For da skulle hu Ingunn, som jobba som ekstrahjelp, på Rimi Nylænde.
Da skulle hu ha det til at jeg hadde bodd på noe hjem, eller noe.
Hørte jeg at hu sa bak ryggen min, til de andre som jobba i den butikken.
Så da ble det spetakkel.
For jeg var jo butikksjef der, og det var kanskje derfor noen av folka var så ‘vrange’ der, for de hadde ikke noe respekt for meg, fordi at jeg hadde bodd på Ungbo, som de trodde at var noe ‘hjem’?
Så Oslo Øst er kanskje egentlig minst like snobbete som Oslo Vest?
Hvem vet.
Noe er det nok ihvertfall.
Men Ungbo er ihvertfall et botilbud som Oslo kommune har til vanlige folk, og er ikke noe hjem, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.
Det var bare tilfeldig at jeg leide av de, fordi jeg så en plakat de hadde hengt opp på T-banen.
Ellers hadde jeg bare leid på det private markedet.
Så det var ikke noe spesielt bak det, at jeg leide av Ungbo, det var bare tilfeldig.
Så at jeg skal bli stigmatisert, på jobb osv., på grunn av det her, det synes jeg er helt merkelig og helt forkastelig.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men man kan kanskje lure på hvorfor kommunen skal hjelpe vanlige folk?
Det lærte vi på Unge Høyre-kurs, at man skal ikke hjelpe de som har to bein, for da blir det ikke noe igjen til de som har et bein.
Så det er kanskje litt rart, at de har Ungbo da.
Men jeg så bare plakaten på T-banen, og oppfattet de som en del av det vanlige boligmarkedet.
(Og det her var på den tida, at Mette Holter, min halvbror Axel sin stemor, mer eller mindre kasta meg ut, fra det rommet jeg leide hos dem, på Furuset.
Så jeg trengte en bolig raskt, for det var slitsomt å høre på den gnålinga til Mette Holter.
Så derfor ga jeg i søren i om det var kommunen jeg leide av, eller om det var privat, jeg ville bare ha meg et annet sted å bo raskt.
Og Ungbo virka som en måte som man raskt kunne få et nytt sted å bo.
For gjennom de var man garantert et sted å bo.
Mens på det private markedet, så kunne man vel risikere å måtte søke mange steder, for å få et sted å bo.
Så jeg så for meg det, at det ville tatt lenger tid, å få bolig på det private markedet.
Og hvis jeg søkte gjennom Ungbo, så kunne jeg si til Mette Holter at jeg _helt sikkert_ ville flytte, og roe ned henne.
For jeg hadde sett på en plass i bofelleskap, på Grunerløkka, hos noen jenter som jobba i samme butikk som Magne Winnem.
Men det var veldig vagt, jeg skjønte ikke hvorfor Magne Winnem lo av dem.
Kanskje noe var galt der?
Magne Winnem lo av de jentene, for de hadde spurt om jeg klarte å skille vasketøyet.
Så de ville vel la meg vaske klærna mine sammen med dem osv.
Så det rant ut i sanden, det greiene der, for jeg kommuniserte ikke så bra med de jentene gjennom Magne Winnem.
Men det var kanskje Magne Winnem som var misunnelig, siden han kanskje også ville ha bodd sammen med de jentene, og derfor ikke ville kommunisere så bra med meg?
Hva vet jeg.
Jeg orka ikke mer sånn tull, ihvertfall, så derfor virka Ungbo greit, syntes jeg, når jeg så plakaten deres på T-banen.
Så sånn var det).
Og det er de vel også.
Men litt rart er det Ungbo-greiene.
Det er jeg enig i.
For de forklarer ikke helt hvorfor de har Ungbo, i artikkelen ovenfor.
Eller de sier det er fordi at unge folk ikke skal bli lurt, når de leier sin første bolig.
Men det er vel kanskje litt vagt.
Enten så er man vel voksen eller så er man vel ikke voksen?
Men det er vel en annen sak.
Bare noe jeg kom på.
Men men.
PS 3.
Nå skjønner jeg det, hu jenta som Magne Winnem kjente, fra bofelleskapet på Grunerløkka sa.
For jeg hadde ikke så mye med Magne Winnem å gjøre på den tida der.
Eller, jeg hadde mange kamerater.
Og jeg hang mye sammen med tremeningen min Øystein Andersen og dem, på den tida der.
Så jeg spurte Øystein, om han gadd å være med, for å se hva han syntes.
(For jeg syntes at bofelleskap, ikke hørtes så fint ut.
Og de jentene jobba i Rimi, og jeg syntes ikke at Rimi, (eller butikkjobbing heltid), hørtes så fint ut heller, (selv om jeg må innrømme at jeg endte opp med det samme selv, men jeg hadde ikke forestilt meg det, i 1991).
Og Grunerløkka, det gikk ikke for å være den beste delen av Oslo, i 1991, som det her var).
Så de likte kanskje ikke at Øystein var adoptert fra Korea?
Eller de trodde kanskje at Øystein var muslim?
(Enda Øystein vel er ganske norsk, selv om han er adoptert fra Korea.
Han er vel ihvertfall ikke som en muslim, vil jeg si).
Så derfor lurte hu Rimi-jenta, fra butikken som Magne Winnem jobba i, på St. Hanshaugen, som assistent vel, på om jeg klarte å skille hvitt og farga tøy.
For hu var litt rasist.
Og Magne Winnem hadde kanskje ikke sagt til henne, at Øystein var tremenningen min, og at han var adoptert fra Korea?
Nå tror jeg at jeg skjønner det.
Derfor rant nok det litt ut i sanden.
For hu ene Rimi-jenta, likte ikke det, at jeg tok med tremenningen min, Øystein Andersen, (adoptert fra Korea), fra Lørenskog, på det intervjuet, hvor de hadde lagd pizza osv., de jentene, hvis jeg husker riktig.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
For han Øystein, han var ganske lav og sånn.
Men han hadde et veldig stort kontaktnett, og mange kamerater.
Så han var en respektert person, vil jeg si, som hadde automat-firma osv., og var ansvarlig for filmer på TG osv.
Så Øystein var som en forretningsmann nesten, selv om han kanskje så litt ut som en ‘pjokk’ da.
Kanskje det var det de jentene ‘gura’ på.
Hva vet jeg.
Jeg fikk ikke så veldig klare meldinger tilbake fra Magne Winnem ihvertfall, etter det intervjuet hos dem, såvidt jeg kan huske.
Men men.
Så det gikk litt tid, så hu Mette Holter ble enda surere, fordi jeg ikke flytta til Grunerløkka.
Så da ble det enda mer gnåling.
Så derfor var jeg bare glad for å finne et annet sted å bo, og blåste i om det var Ungbo, og kommunalt eiet bofelleskap.
For jeg var så lei av det tullet med å finne et nytt sted å bo, og den gnålinga og masinga til hu Mette Holter.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Her kan man se det, at Øystein pleier å gå med tøff skinnjakke, nok kanskje for å kompansere litt for det, at han ikke er så veldig høy, og at han ihverfall tidligere kanskje så litt ut som en ‘pjokk’ da:
http://www.facebook.com/#!/profile.php?id=712956166&ref=search&sid=1059338080.3387765944..1
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen