Min svigerfar drev jernvarehandel og senere byggevarehandel i Holmestrand. Dette var i 50-60-åra. Han forteller at Albert Bøe var en stor importør og grossist på jernvare og byggevare. De fikk i hvertfall mye levert derfra til butikken sin. Etterhvert gikk Bøe over til detaljhandel og opprettet vel det som var Larviks første kjøpesenter i Bøe-bygget.
Som Westlie skriver, så er Bøe-bygget bygget om. Albert Bøe AS eier fortsatt bygget, så vidt jeg vet, og leier ut det meste av det til den kommunale administrasjonen.
De driver fortsatt et par butikker, men har flyttet utenfor byen. De holder til på Øya, som er et industriområde øst for byen, ved Lågen.
Når det gjelder forvirringen rundt Bøe og Böe tror jeg sistnevnte bare brukes i logo og markedsføring, sikkert noe fra gammelt av, mens firmaet heter Albert Bøe AS.
Kommentarene under er nye siden du sist var innom.
Du kan redigere eller slettekommentaren din i en halvtime til.
Ok,
jeg måtte jo flytte fra Larvik til faren min, som sammen med sin far og bror, drev snekkerverkstedet Strømm Trevare, på Berger, i Svelvik, bygget av farfaren min, Øivind Olsen.
Så det er mulig at dem kjøpte trevarer i Holmestrand, hvis det firmaet der solgte det, for det er ikke så langt unna Berger.
Ok, de het jo ‘Bøe’ i markedsføringen i 1912, i hvalfangst-avisa, som er nevnt ovenfor, så da tenkte jeg at ‘Böe’ var av nyere dato.
Jeg klarer ikke å huske hva det stod på fasaden til Albert Bøe-varemagasinet.
For det var vel et varemagasin mer enn et kjøpesenter, sånn som jeg husker det, for til og med matbutikken hadde vel navnet Albert Bøe, og ikke noe sånt som Samvirkelaget, eller noe annet kjede-navn.
Jeg mener å huske at Albert Bøe, ved Torget der, var litt sånn som Glassmagasinet i Oslo.
Og jeg husker at på Albert Bøe, så solgte dem askebegre, sykler og dem hadde kule-is, og matforretning, og de hadde også kiosk, like ved inngangen, til høyre, når du kom inn, husker jeg.
Og de hadde også lekebutikk, mener jeg å huske, ut mot der hvor politiet holder til nå ca. vel, mot Mesterfjellet eller hva det heter, (hvor han kameraten min, Frode, lærte meg at der var det tomflasker man kunne finne etter fylliker, som var en måte å tjene penger på for noen guttunger som sykla rundt i Larvik sentrum, på 70-tallet. Men men).
Hvis du gikk forbi matbutikken, og gikk inn i noe korridorer og trapper vel, så lurer jeg på om man kom til en slags kafeteria, eller noe, hvis man gikk forbi noen kronespill, eller noe.
Hvis jeg husker riktig da.
Lekebutikken, den var vel til venstre, når man gikk ut av kassaområdet, til matbutikken, som vel var ganske stor.
De driver ikke bare engros. Over Rema1000 på Øya driver Trygve Bøe en stor sportsforretning og litt lenger inn i gata på Øya, på innsiden av Byggmakker, har de en stor "Isenkram"-butikk. Denne siste er verd et besøk hvis du trenger et tau, ei postkasse, et kulelager, rottegift, en spesiell skrue eller kanskje “doble fustasjeopphengsforkoplinger”. De har det meste i god gammeldags kremmerånd.
jeg bodde bare i Larvik da jeg var guttunge, så jeg veit ikke helt hvor den her Øya er.
Beklager det!
Er det noe som har kommet til etter at varemagasinet ved Torget ble lagt ned?
Hva slags virksomhet er det som foregår i det gamle Albert Bøe-bygget nå?
Hva kommer denne endringen fra Bøe til Böe av, burde det ikke gått andre veien i Norge, fra Böe til Bøe?
Jeg husker at på 70-tallet, så maste svømmelærerinna på Torstrand skole på meg, om at jeg ikke hadde badehette.
Så en dag, så kom jeg på det her, og sa det til mora mi, før skolen begynte, og hu sendte meg til Albert Bøe for å kjøpe badehette, men det hadde dem ikke, enda dem hadde sykler og sånn, husker jeg fra da jeg bodde på Halsen.
Så det er bra at dem begynner å få justert inn kremmerånden skikkelig, som du skriver.
Hvis dem først skal ha sportsbutikk, så burde dem ha hele pakka med badehetter og det hele da, er vel poenget mitt da, men det var kanskje litt ‘blandings’ der, som i gammeldags landhandler?
Jeg husker at den isdisken der de solgte kuleis, den så jeg nesten aldri at noen kjøpte is fra, enda den isen var veldig god.
Jeg tror det var kr. 3.50 for et kremmerhus med en kule pistasjeis, på begynnelsen av 80-tallet.
Men hvorfor hadde de det kuleisutsalget, ovenfor matbutikken, gjemt inni butikken, når jeg aldri så noe salg der, så og si.
Det kan da ikke ha lønt seg, selv med god, gammeldags kremmerånd?
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Hei Til info den kom paskeaften! Fredrik har googlet denne fyren som er gal og sykose!t Han proves tvangsinnlagt!
Vet ikke om jeg skal anmelde for trakkasering? Event la det ligge Men som du skjonner har han lagt ut en blogg om meg! Takk for at du kjorte meg ut! Du ma IKKE svare denne fyren pa mail! her da blir det varre!
Som du ser av neste mail fra en annen som advarer meg! Klem Mamma Best regards Anette Bøe Mob: 90069582 Mob: 95106911 Frankrike: 0033 494440961 www.anetteboe.no
Date: Sat, 11 Apr 2009 06:08:26 To: <skiboe@online.no> Subject: Til Anette Bøe
Hei,
jeg er en kar som er oppvokst i Larvik, i Jegersborggate blant annet, og jeg lurte på hvorfor du har den jævla illuminati-pyramiden på websidene dine?
Mora mi het Karen Ribsskog.
Hu bodde som sagt i Jegersborggate, og hu husker jeg en gang ringte faren din, som jeg tror er Albert Bøe, og sa noe greier om at hvordan kunne jeg være så god i matte, når hu selv ikke var det.
Noe sånt.
Men mora mi gikk vel for å være litt gæern, det er nok ikke umulig.
Ellers, så var jeg og søstra mi, Pia Ribsskog, vi var på ferie hos tanta vår, Ellen Savoldelli, i Sveits, sommeren 1986.
Og da så vi deg på flyplassen, i Basel der, når vi skulle tilbake til Norge, i begynnelsen av august 1986, var vel det her.
Og søstra mi, hu kommenterte klea dine.
For du hadde på deg en skidress, eller noe, av samme slaget ca. som når du gikk skiløp.
(Det her var vel sommeren etter at du ble så populær i Norge, siden du vant masse VM-gull osv).
Noe sånt, du var ihvertfall veldig kjent, så søstra mi kjente deg igjen med en gang.
Men hu klagde på hvordan du kledde deg da.
Hu sa det ikke rett ut, men at du kledde deg som ei hore, eller noe, var det vel hun ville fram til.
Noe sånt.
Mer da.
Jo, jeg glemte den gangen, som jeg og Christell og Pia, var i butikken til faren din.
Så kjøpte jeg en sånn gul potetgull-pose i matbutikken deres.
Og så tror jeg det var Pia kanskje, som ville sitte utafor kiosken deres, ved inngangen.
Og da rappa jeg en godtepose, husker jeg.
Men den var av samme fargen som potetgullposen, så jeg tror de damene i kiosen, så at jeg rappa.
Jeg mener jeg hørte dem sa det.
Men så ble dem forrivirra av potetgullposen da.
For jeg putta godteposen oppi potetgullposen.
Også ga jeg potetgullposen til Christell.
For jeg skjønte at jeg var i problemer.
Og Christell er ganske kald, så hu reagerte ikke, og spurte hva det var, hu skjønte hva som foregikk med en gang.
Så hu er ikke så dum hu Christell, selv om hun vel kanskje ikke heller er smartest.
Det er mulig.
Mer da.
Jo, så må vi fram til da jeg var i militæret, på Terningmoen, skoleåret 1992/93.
Da sa Pettersen, fra Fredrikstad, at du hadde vært med Ørjan Løvdahl, på hotellrommet, (enda du var sammen med skipresidenten, eller noe).
Og så hadde Ørjan Løvdahl hatt sex med deg og tre andre damer, på rommet sitt, og blitt sendt tilbake til Norge, fra Albertville-OL, skjønte jeg.
Og nå leste jeg på Wikipedia, at du fikk Ekebergs Ærespris, siden du har vunnet når du har spilt Ishockey, for Vålerenga.
Så hva er det som foregår, lurer jeg.
Hvorfor var du, som veldig skistjerne, i Basel, samtidig med meg og Pia.
Hva skjedde med Albert Bøe-butikken?
Hvorfor ringte mora mi faren din?
Hvorfor gikk du med den trange skidressen, på flyplassen?
Hvor skræver du så mye på bildene på websidene dine?
Hvorfor dreiv du og hora med Ørjan Løvdahl og masse damer på hotellrommet i Albetville?
Jeg skjønner at du nok er under kontroll av Illuminati muligens, siden du har den pyramiden på websidene dine.
Jeg var på Aker Sykehus, i 1996, og jeg har johanittordenen i slekta, og ble tulla med på sykehuset.
Johanitterordenen blir også kalt hospitalordenen.
Sykepleieren klagde på at jeg hadde kalde hender, og brukte fem stikk for å finne en pulsåre.
Jeg måtte få en dansk lege, Dj. Bjerre, uten noen grunn.
(Jeg skulle egentlig ha hatt en norsk lege, men han skulle plutselig ikke operere kneet mitt likevel, sa bemanningen der, så jeg fikk en dag fri fra sykehuset).
Når jeg ble kjørt ned til operasjonen, så sa han som kjørte sykesenga mi, at ‘du har blodtype 0 du, har du ikke’, som om det var noe spesielt.
Så begynte de å krangle, om jeg skulle få satt kateter, før eller etter narkosen.
Jeg hadde aldri blitt operert før, så jeg visste ikke hva kateter var engang.
Så han som rulla meg ned, sa at det er best etter narkosen, med kateter, for oss gutta, så da sa jeg bare ok.
Dr. Bjerre sa ikke noe.
Men da kjente jeg gjennom narkosen, at hu som satt kateter, tok fart på ledningen, og prøvde å lage sår i urinrøret, gang på gang.
Så jeg skreik ut det jeg klarte, gjennom narkosen.
Det hører med til historia at søstra mi, Pia Ribsskog, hadde foretatt en sånn ‘tante-trussel’, mot meg, et par år før, da hu hadde med tre afrikanere hjem fra byen og jeg ble litt satt for lufta på Ungbo, der vi begge bodde, og leide av Oslo kommune, var så tjukk, av soveluft, så jeg tenkte ikke helt klart, og sparka en fotball i veggen, siden noen hadde stjålet fra meg i kjøleskapet.
Men men.
Så lot de søstra mi slippe inn på post-operasjonsrommet med sjokoalde og se og hør, for bestemor hadde bedt henne dukke opp der, sa hun.
Og jeg hadde fått et laken som klødde helt innmari, og jeg tok av det, og det var dobbelt laken på senga.
Så det innerste lakenet klødde ikke, så gudene vet hva det var.
Jeg ble sendt hjem, før operasjonssårene var leget.
Kneet ble aldri bra.
Bedøvelsen de satt meg på, fikk meg til å nesten besvime, når jeg skulle på do, jeg fikk noe sånn slags anfall.
Men men.
Og han var potte-sur han legen som jeg var på kontroll hos, en eldre kar, og kjefta på meg, siden operasjonssårene ikke hadde grodd, en uke ca. etter at jeg kom hjem, da jeg var på kontroll.
Operasjonssårene ble aldri vaska, som jeg kan huske, og jeg kjøpte meg pyrisept på apoteket, når jeg kom hjem, for sårene var ikke grodd.
Ingen tok ut katetere, og søstra mi dukka opp der, på Aker, og hinta om at jeg måtte ta det ut selv, men jeg hadde vel ikke noe erfaring med sånne kateter, så jeg visste ikke helt hvordan man gjorde det, og hvor langt den ledningen gikk osv.
Så det var helt horribelt, både fra søstra mi og Aker, vil jeg si.
Jeg måtte ha krykker, men da måtte en kamerat, Magne Winnem, hente de, ved Ensjø der vel.
Man kunne ikke få krykker på sykehuset.
Hva hvis man ikke hadde kamerater som hadde tid å kjøre å hente krykker?
Helt bakvendtland.
Heia de som ville lege ned dette skrekkens sykehus, la aldri de mafiaene som jobber der få lov å tulle med pasientene igjen.
Det er visst ikke noe bedre på Romerike.
Jeg har en sånn halv-kriminell tremenning, Øystein Andersen, som er fra Lørenskog.
En gang satt jeg på etter jobb på OBS Triaden, med han og en kamerat av oss, Glenn Hesler.
(Tidligere kamerater er dette).
Så prata de seg imellom om at de hadde måttet bytte ut vinduene, på sentralsykehuset i Akershus, (SIA).
Dette var på begynnelsen av 90-tallet.
Fordi så mange pasienter hadde tatt selvmord ved å kaste seg ut fra de høyeste etasjene.
Så smilte og lo de.
Så spurte jeg hvorfor de heiv seg ut.
Og da ble de helt stille og mutte.
Så det er tydelig at de glemte at jeg satt der, og at det er noen krig mot norske folk, eller noe, på mafia-stadiet, i det norske samfunnet.
De ville ikke fortelle meg hvordan dette med at pasientene kasta seg så ofte ut, for å ta selvmord, at de måtte bytte til selvmordssikre vinduer, hang sammen.
Så sånn var det.
Så ‘Aker ånden’.
Du kunne nesten like gjerne sagt ‘Auswitz ånden’, synes jeg.
Så det er min mening.
Selv om det kanskje var litt overdrevet, det siste, men i mangel av andre eksempler.
Nå tenkte jeg på det igjen, som jeg skreiv om på bloggen tidligere idag.
Om at ei Svelvik-jente, (Lill Beate Gustavsen vel), sa at Cecilie Hyde, hadde mer ‘patter’ enn pupper, og at jeg prøvde å beskrive det, og brukte puppa til Christell Humblen, som var som en slags stesøster for meg, til å sammenligne.
Og grunnen til at jeg husker så godt hvordan puppa til Christell så ut.
Det var fordi, at det året som hu fylte 16 år vel.
Altså, det må vel ha vært sommeren før jeg begynte på skole i Drammen da.
Hvis det ikke var sommeren før det igjen.
Uansett.
Da hadde søstra mi Pia, dratt meg ned til dem, tror jeg, i Havnehagen.
Så lå Christell på verandaen, og solte seg vel, med en stor genser på seg!
(Det høres vel litt rart ut, at Christell hadde på seg genseren, da hu solte seg?)
Uansett, jeg og søstra mi, vi solte oss ikke, vi satt bare å prata, på enden av verandaen, et stykke unna der Christell lå og solte seg.
Så kommer det plutselig et fælt hylskrik, fra Christell.
Så må jeg gå bort, for å se hva det er da, (for Christell skriker i panikk og er helt hysterisk og skriker og bærer seg).
Pia blir bare sittende.
Så går det en stor edderkopp på armen til Christell.
Og Christell tar den ikke bort selv, men ber meg ta den bort, (eller hu sier ikke noe, hu bare viser meg edderkoppen og armen).
Men Christell var så delikat og pen, så jeg fikk meg ikke til å ta på armen hennes, for å ta bort edderkoppen.
For jeg trodde at Christell så på meg som en stygg og ekkel kar, som hun ikke likte, for jeg var så upopulær, og ble så mye mobba.
Så jeg hadde så dårlig selvtillit, så jeg så litt på meg selv som sånn og, på den tida.
Så jeg var ikke sikker på om Christell egentlig ville at jeg skulle begynne å ta på henne, for å få bort den svære, svarte, stygge edderkoppen, var det vel.
Jeg skal se om jeg finner det Facebook-bilde, hvor man kan se hvordan Christell ser ut.
Her er sånn hu ser ut nå.
Nå er jeg 39 år, så da veit jeg Christell nok er 37 år, så hu holder seg veldig bra, synes jeg, (hu er jo mor til en hel bøling med unger og, ettersom jeg har forstått. Men men):
Også var hu sånn 15-16 år vel, og hadde de perfekte C-cup puppene, vil jeg si.
(Puppene hennes virka ikke så store, på det bildet der, så kanskje de har blitt litt mindre av å brystføde så mange unger.
Eller kanskje den kjolen får puppene hennes til å se mindre ut.
Hva vet jeg.
Jeg husker jo at hu dattera der jeg var på språkreise, hadde en rar kjole på seg, på Facebook-bildet så.
Kelly Hudson, het hu.
Men men).
For jeg tok ikke bort edderkoppen.
Og Pia gjorde ikke noe.
Og Christell tok ikke bort edderkoppen.
Så begynte edderkoppen å krabbe oppover armen hennes.
Så vrengte Christell av seg genseren, og stod der toppløs, med to helt perfekt formede c-skål pupper vel, vil jeg si.
Som var veldig store for alderen, og at de var større enn Pia, søstra mi, sine pupper, det visste jeg jo fra da vi var i Gøteborg, da jeg gikk i 9. klasse, og Pia og Christell oppførte seg horete i bassenget, da noen hadde sneket til meg en hvit shorts, å ha i bassenget.
Så sånn var det.
Men hvorfor Christell lå å solte seg i en stor genser, det veit jeg.
Men jeg husker enda at hu reiv av genseren rett foran trynet på meg, som ikke var vant til å dra til syden og sånn, og se pupper på så nærme hold.
Så de må jeg nesten gi skryt til, de puppene til Christell, for de var veldig pent formet, og så store og delikate, husker jeg enda. De var veldig fine og pene og faste og store og delikate og vakre og bugnende, er vel det rette ordet, så mye frukt, tror jeg, ville skammet seg over å bli sammenlignet med de fine puppene.
For de var veldig store og fine, da.
(Ihvertfall for alderen).
Så sånn var det.
Men men.
(Jeg prøver bare å forklare det her riktig, det her med at Cecilie Hyde hadde ‘patter’ og ikke pupper).
Men men.
Da jeg så puppa hennes, så må vel det ha vært vinteren 1988/89 da, for det var da søstra mi bodde hos meg i Leirfaret.
Og da stod Cecilie og ‘flasha’ puppene sine, på egentlig mitt rom, (som jeg lot søstra mi bruke, siden jeg egentlig hadde to rom, de første årene i Leirfaret, så brukte jeg det rommet som Hege og Gry Stenberg hadde bodd på, siden det var et skrivebord der osv. Men da jeg var sånn 12-13 kanskje, så satt faren min en vannseng, inn på ‘sitt’ soverom, (som han aldri brukte. Og da mener jeg aldri, han sov alltid nede hos Haldis), og da begynte jeg å bruke faren min sitt soverom, som mitt soverom, og monterte skrivebord-plata der, mellom klesskapene, for den passa akkurat der og, som på det første rommet mitt der, for jeg syntes det var så gjevt å sove i vannseng, for den var varm osv., så jeg var ikke meg selv, hvis jeg ikke fikk sove i vannsenga, husker jeg, på 80-tallet, så det rommet tok jeg over og ommøblerte osv., husker jeg, og regna som mitt, egentlig nesten fra første dag, i Leirfaret. Jeg regna egentlig hele leiligheten som ‘min’, bortsett fra plassen der faren min pleide å stå å barbere seg, om morgenen. Det var ei trehylle vel, til min fars elektriske barbermaskin, som var satt opp, i stua, like ved inngangen til kjøkkenet, ved det stuevinduet som var nærmest kjøkkenet. Så sånn var det), sånn at jeg så dem, når jeg gikk for å legge meg.
Men de var jo som hu Lill Beate Gustavsen sa, litt mer som ‘patter’ enn pupper.
Og det la jo jeg også merke til, skal jeg være ærlig, at puppene hennes var store, men de var ikke så pene å se på, som f.eks. puppene til Christell da, som hu viste meg den gangen hun reiv av seg genseren, og løp inn i huset deres, da hu fikk den edderkoppen på seg.
Antagelig sommeren 1987 eller sommeren 1988.
Så da hadde jeg jo sett Christell sine, man må vel si, perfekte pupper.
Før jeg så Cecilie Hydes ‘patter’ da, på mitt gamle rom, i Leirfaret, som jeg lot søstra mi bo på.
Siden hu ikke ville bo hos Haldis og Christell og faren min og dem, pluselig mer, vinteren 1988/89.
Så sånn var det.
Men jeg var jo ikke uhøflig heller, det var jo ikke sånn, at jeg sa til Cecilie at ‘æsj så stygge pupper du har, f.eks. Christell eller Line Nilsen i klassen ifjor, (vi var på klassetur på Sandvika strand på Berger), har mye penere).
Nei, det sa jeg ikke.
Og hu Cecilie stod og smilte, og søstra mi må vel ha vært i den gamle senga mi, eller noe.
Hva vet jeg.
Jeg så litt sånn blidt på Cecilie, og tenkte sånn, åja, det var artig, å få se pupper og greier, i leiligheten sin, på en egentlig helt vanlig kveld.
Det lønner seg å ha søstra si boende hos seg gitt.
Noe sånt tenkte jeg.
Men jeg var jo ikke så kjempe-imponert av de puppa til Cecilie Hyde da, for jeg hadde jo sett penere pupper både før og etter at hu stod og flasha puppene sine på det gamle rommet mitt, med to dører åpne, døra fra stua vel, og døra til rommet mitt.
Hvis jeg husker riktig, fra hvordan den leiligheten så ut, så må hu og søstra mi ha hatt to dører stående oppe, da hu stod og flasha puppene sine der, vinteren 1988/89 da.
Og jeg hadde jo hatt et sånt ONS, (‘one night stand’), med hu Nina Monsen, inne på det rommet, bare noen uker eller måneder før.
Og da fikk jeg jo sett puppa hennes så mye jeg ville.
Så det var jo ikke sånn at jeg ble så utrolig kjempeimponert, eller kåt av, å få se et glimt av de brøda til hu Cecilie Hyde, akkurat.
Men jeg ville ikke være uhøflig og slem da, så jeg må innrømme at jeg nok tok og så et sånt lite glimt på de puppa til hu Cecilie Hyde da, (mens jeg gikk inn på rommet mitt, for å legge meg i vannsenga mi, på rommet som egentlig var mitt fars soverom, men som han aldri brukte), må jeg innrømme, bare for å være litt høflig da, og for ikke å vise for tydelig, (f.eks. gjennom kroppspråket mitt), at jeg nok hadde sett mye finere pupper før, og at jeg nok regnet med å få se mye finere pupper igjen.
Så sånn var det.
Bare for å prøve å forklare det her litt tydeligere.
Så det var ikke sånn at jeg gjorde noe galt, mener jeg, da jeg kikka litt på de puppene, eller ‘pattene’, til hu Cecilie Hyde, da hu stod og flasha de, i leiligheten jeg hadde bodd i, i syv-åtte år da, i Leirfaret 4B.
Så sånn var det, mener jeg.
Bare noe jeg kom på, for å prøve å forklare det her litt bedre.
Så sånn var det, i tilfelle denne ‘puppe-sjåinga’ eller ‘patte-sjåinga’ blir brukt mot meg.
min mormor Ingeborg Ribsskog, født Heegaard, hun arvet i 1978 eller 1979, 131.000 norsk eller danske kroner, etter baron Holger Adeler, som jeg tror bodde i København, ettersom hennes tante, (tror jeg det var), baronesse Magna Adeler, født Heegaard, var gift med baron Adeler da, og det baron-paret døde barnløse.
Pengene ble satt i et hus, i Larvik, av min morfar, Johannes Ribsskog, for min mor, Karen Ribsskog, et hus i Jegersborggate 16, i Larvik, hvor jeg bodde i 1978 og 1979, før jeg ble sendt til min far, i Svelvik, rundt oktober 1979, (omtrent på samme tid som baronen og baronessen døde, med andre ord).
Jeg er min mors eldste barn, og min mor Karen Ribsskog, døde av kreft, i 1999.
Min mormor Ingeborg Ribsskog, (født Heegard, etter Anker Heegard, og barnebarn på morssiden av Anders Gjedde Nyholm), hun døde i sommer, 92 år gammel, tror jeg.
Hun fortalte ofte om tiden hun bodde i København, hvor de hadde en dame som spilte på piano under måltidene, for hennes far var agent for to tyske firma, og hun gikk på slottsball osv.
De bodde et år i Tyrol, etter at hennes far mistet jernverket i Frederiksværk, så flyttet de til København, hvor altså hennes morfar, Anders Gjedde Nyholm var chef for generalkommandoen, altså sjef for alle Danmarks stridskrefter, har jeg lest, på 1920-tallet.
Hennes grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var dommer i Kairo og Haag, og skulle egentlig dømme i striden mellom Norge og Danmark, om Grønland, men døde like før.
Jeg fikk hans memoarer i gave av bestemor, på 80-tallet, men de lå i min farmors hus, mens jeg studerte i Oslo, og jeg vet ikke hva som skjedde med de, men min mormor skal visst ha ønsket de tilbake.
Mine slektninger tuller med arven med bestemor Ingeborg, som døde i juni vel.
Jeg har overhørt i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', og bor i landflyktighet i Liverpool, hvor jeg blir tullet med av britiske og norske myndigheter.
Jeg har i Oslo blant annet et sølv ølkrus, fra 1720, gitt av danskekongen til Lauritz Gjedde Nyholm, som jeg fikk av bestemor Ingeborg, til min 34-årsdag, i 2004, (av en eller annen grunn).
Men jeg har ikke penger til å hente dette, for min familie i Norge, tuller fælt med arv, etter bestemor Ingeborg, som blant annet hadde verdifulle malerier, som har hengt på Højriis Slott, på Mors, da dette slottet var i Gjedde-familiens eie.
Men, jeg lurer fælt på, siden jeg er nordmann, om jeg er baron Adeler.
For Adeler, er jo etter den norske sjøhelten Cort Adeler.
Som min familie arvet den siste etterkommeren etter, baron Holger Adeler, i 1978 eller 1979.
Så jeg lurte på om jeg kunne være så snill å få se testamentet etter Holger og Magna Adeler, siden jeg er i deres slekt, siden Magna Adeler var min mormors tante, og min mormor nevner arven etter de, i sitt testamente.
(Jeg skal sende med en scannet kopi av den siden i sitt testamente, hvor min mormor nevner dette).
For jeg tror også at jeg kan bli tullet med i Norge, av baroni Rosendal eller Johanitterordenen, som min far har i sin nye dame siden 1980, sin slekt, Haldis Humblen, tidligere Haldis Brekke og Haldis Snoghøj.
(Nå skulle hun ha het Haldis Olsen, men hun og min far er ikke gift, enda de har vært samboere siden 1980, da jeg var ni år, og lot meg bli boende alene, i min fars gamle leilighet, på Bergeråsen, i Svelvik, fra jeg var ni til jeg var atten).
Så om dette har noe med baron Adeler å gjøre?
Det lurer jeg på.
Så jeg lurte på om det vennligst hadde vært mulig å få sett baron og baronesse Adelers testamente, siden jeg er i slekt med dem, og kanskje blir tullet med på grunn av dette.
Så kan kanskje et eventuelt testamente gi meg noe hint om hva som foregår.
Jeg sender med en scannet kopi av en side i min mormors testamente, hvor hun nevner arven etter Holger og Magna Adeler, (men feilaktig plasserer den på 80-tallet, hun nevner beløpet 131.000 også andre steder i testamentet, og plasserer det da i 1978 eller 1979).
Fordi, de første 10-12 dagene jeg bodde i Oslo, så bodde jeg i leiligheten til Haldis og faren min, i Uelands gate, i Oslo.
(Rett ovenfor Statoil Kiellands Plass).
For leiekontrakten min på Abildsø, hos Berit og Gunnar Jorås, den starta 1. september.
(For jeg ville ikke sløse penger, og flytte til Oslo, allerede 1. august, for jeg pleide å være mye på ferie, rundt omkring til slekt osv., hos bestemor Ingeborg i Stavern, og onkelen min i Son, og i Brighton osv, om sommeren).
Og en gang, så ringte faktisk faren min meg, (overraskende nok), på jobben, da jeg jobba som assistent på Rimi Bjørndal, i 1996 eller 1997, da jeg hadde en rød Toyota HiAce.
For da ringte faren min, like før jeg skulle kjøre hjem fra jobb.
Og jeg bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene.
Og det er like ved Kiellands Plass.
Så hjalp jeg faren min med å bære noe greier ned fra leiligheten dems i Uelands gate, og inn i bilen dems.
Noe deler av en seng, eller noe, tror jeg.
For faren min hadde problem med ryggen.
Men men.
Jeg kunne nesten ikke nekte på å gjøre det, siden jeg fikk lov å bo i den leiligheten, i 10-12 dager, i august 1989.
Selv om jeg ikke hadde noe med Haldis og faren min å gjøre, på den tida her, (rundt 1996).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Rett skal jo være rett vel, så da var jeg kanskje ikke innflytter til Oslo likevel, men Oslo-kar?
Rent teknisk sett.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg bodde i Uelands gate, så kom Magne Winnem på besøk, en eller to helger vel.
Og Cecilie Hyde kom på besøk fra Svelvik.
(Men da kom også Magne Winnem på besøk, den samme helga, så det skjedde ikke noe mellom meg og hu Cecilie Hyde).
Så sånn var det.
Jeg ringte også Christell, fra telefonkiosken på Kiellands Plass.
Ved kiosken der vel.
Og spurte om telefonnummeret til Nina Monsen, som bodde i Oslo.
Men jeg fikk ikke telefonnummeret, Christell bare sa at hu hadde flytta til Lillehammer, på noe hjem, eller noe.
Kanskje Christell var sur, for Christell og jeg hadde også en avtalte om at hu skulle besøke meg i Oslo, sånn som jeg vel hadde avtalt med Cecilie Hyde og.
Jeg spurte kanskje damer litt for mye om at skulle komme å besøke meg i Oslo.
Det er mulig.
Men det ble litt spesielt med Christell, for hu var også som en slags stesøster for meg, siden faren min og mora hennes var samboere.
Så derfor spurte jeg heller etter telefonnummeret til Nina Monsen, som jeg vel hadde rota bort.
For jeg husker jeg ringte hu, i desember 1988, fra Berger vel.
Altså året før.
For da dro vi på kino i Oslo og så ‘Roger Rabit’, på Eldorado.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart, det er sikkert.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Da jeg flytta til Uelands gate.
Så hadde jeg hengt så mye sammen med søstra mi og Cecilie Hyde, det halve året før jeg flytta til Oslo.
For, søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, i desember 1988 vel.
Noe sånt.
Og Cecilie Hyde, hu hang med søstra mi hele tida, så hu var nesten som ei søster for meg, hu også.
Hu var ikke som dama mi, ihvertfall, så jeg får si hu var som en slags søster, siden hu bodde hos meg.
Eller venninne til søstra mi da.
Men noen ganger så sov hu Cecilie Hyde, imellom meg og søstra mi, i vannsenga mi, i leiligheten på Leirfaret.
Og noen ganger i søvne, så klenga hu skikkelig mot meg, og støtte underlivet sitt i nesten samleie-bevegelser i søvne.
(Husker jeg fra sånn i halvsøvne).
Så jeg kan ikke si at hu var som søstra mi.
Men vi var ikke sammen, eller noe, så hu var kanskje bare veldig ‘laus’, eller noe, selv om det ikke var sånn at jeg hadde ordentlig sex med henne.
(Selv om hu stod og poserte inne på det gamle rommet mitt en gang.
Som også var det gamle rommet til Gry og Hege Stenberg, før jeg flytta inn i Leirfaret 4B.
Og viste fram puppene sine til meg, og smilte samtidig, da jeg gikk for å legge meg, alene, på det største soverommet mitt, (som egentlig var faren min sitt soverom, men som han vel ikke sov i, en eneste natt, de åtte årene han eide Leirfaret 4B).
Eller ‘pattene’ som hu Lill, fra Svelvik, som bodde i gamlebyen i Oslo, refererte til de som, husker jeg.
Hu sa at Cecilie hadde ikke pupper, hu hadde mer ‘patter’, husker jeg at jeg hørte at hu Lill sa til en eller annen jente fra Svelvik, på en fest der, på Grønland vel.
For de puppene til Cecilie Hyde, de var ikke så faste da, sånn som jeg husker de.
Men de var store og litt avlange kanskje.
Og hang ganske mye vel.
Men f.eks. Christell hadde mye finere pupper, husker jeg.
For de var det så fin form på, mens Cecilies pupper, sånn som jeg husker de da hu og søstra mi stod inne på det gamle rommet mitt, når de visste jeg skulle legge meg.
Cecilies pupper, de var også ganske store, men de hadde ikke på langt nær like fin form, vil jeg si, som puppene til Christell hadde, på den samme tida, sånn som jeg husker det.
For begge de lot meg se på puppene deres, ved forskjellig antall anledninger.
Så det er jeg ganske sikker på, at jeg ikke tar feil der.
Så det var nok derfor at venninne til Cecilie, som bodde på Grønland, Lill var det vel, omtalte puppene hennes som ‘patter’, fordi at det ikke var så fin og sexy form på de da, må man vel si, og det klarte vel de jentene å se og, at de puppene til Cecilie de hang mer liksom.
Sånn tror jeg at jenter ser på hverandre og legger merke til.
For det jeg husker jeg at jeg hørte en gang på Sande Videregående, at noen Svelvik-folk sa, at hu Heidi Uglum, hadde hengepupper.
Men men.
Men jeg hadde ikke noe imot henne, men om det var Snorre Skaug som sa det, eller om det var noen Svelvik-damer, det husker jeg ikke.
De så på hu Heidi Uglum, og sa, mens jeg hørte det, at hu hadde hengepupper, enda hu gikk i 1. eller 2. klasse på videregående, og bare var 16-17 år.
Og sånn var det nok med Cecilie Hyde og, at hu fikk hengepupper tidlig, og nok kanskje hadde enda mindre sexy pupper enn hu Heidi Uglum gikk for å ha.
(Bare for å ta et eksempel).
Det veit jeg egentlig ikke, for jeg har vel aldri sett de puppene til hu Heidi Uglum fra Svelvik, som jeg kan huske, ihvertfall.
Men men).
Og dreiv med et eller annet.
(De pleide å rappe Boss deoderant av meg, uten å spørre.
Som jeg kjøpte, fordi Magne Winnem kjøpte det, på den dansketuren vel, som jeg møtte hu Hege fra Stavern på, som var 2-3 år yngre enn meg.
Men siden jeg skriver om pupper, så hadde hu også store pupper og sånn, for alderen.
Hu var vel 15-16 vel, og jeg hadde nettopp fylt 18, men jeg var ‘upult’ og nesten ukyssa, for den dansketuren var vel før desember 1988, da jeg hadde et ONS med Nina Monsen, (som var da jeg debuterte seksuelt).
Så ringte jeg til hu Hege i Stavern, høsten 1988, fortsatt mens jeg var jomfru og ikke hadde hatt det ONS-et med Nina Monsen.
Og så prata jeg med faren til hu Hege i Stavern.
Og bare spurte om hu Hege kunne ringe tilbake.
Og det gjorde hu.
Og da hadde hu prata med farmora mi.
Og da ble farmora mi så sur på meg, for hu syntes at hu Hege fra Stavern var så ung og barnslig.
Men det må ha vært fordi at hu prata Stavern/Larvik-dialekt.
For hu var moden for alderen, vil jeg si, hu Hege fra Stavern.
Og jeg var jo nesten ukyssa og seint i puberteten og jomfru.
Så jeg syntes at jeg kunne kysse litt med henne, selv om jeg var 2-3 år eldre, for jeg hadde såvidt vært et år i puberten.
Og hu Hege i Stavern hadde nok vært flere år enn det, i puberteten, selv om hu var yngre, hvis jeg skulle dømme av puppa hennes.
Hu virka for meg, som de to jentene jeg hadde kyssa med, i Brighton, sommeren 1988, altså et par-tre måneder før.
De var sånn 15-16, og jeg var noen uker fra å ha fylt 18.
Og da hadde ikke jeg fått oppmerksomhet fra damer, på alle åra i tenårene, på Berger.
Så jeg var ikke vant til å tenke på meg selv som attraktiv.
Så denne sjangsen jeg plutselig fikk på jenter/damer, i 1988, den kom helt bardus på meg, for jeg hadde ganske dårlig selvtillit etter å ha blitt mye mobba i Berger/Svelvik.
Så jeg tenkte bare på hu Hege på danskebåten, som ei pen jente, 2-3 år yngre enn meg.
Jeg tenkte ikke at jeg gjorde noe galt, for jeg så så ung ut selv, og var så uerfaren.
Så jeg og hu Hege var nok på samme nivå, utviklingsmessig og når det gjaldt erfaring.
Begge var nok veldig uerfarne med sex og sånn, tror jeg.
Så vi bare kyssa.
Og vi gikk på kino og sånn.
Så vi passa vel egentlig ganske bra sammen, synes jeg, selv om jeg var 2-3 år eldre, for jeg hadde et ungt utseende, og hadde bodd aleine, så jeg kom seinest i klassen i puberteten, (jeg og Ditlev vel), antagelig fordi jeg bodde aleine, at det blir sånn da, at man kommer seint i puberteten.
Hvem vet.
Og det kom også helt bardus på meg, at bestemor Ågot, ville klage, fordi at jeg hadde funnet meg en kjempepen Stavern-jente, som var 2-3 år yngre enn meg.
Jeg hadde jo aldri hatt noe dame, enda jeg var nettopp fylt 18 år, og det visste vel Ågot.
Så jeg trodde at Ågot ville bli glad på mine vegne, over at jeg fant en veldig pen og hyggelig og ålright jente, (virka det som for meg ihvertfall).
Men neida.
Ågot ’tilta’ skikkelig, og klagde for at hu jenta hadde hørtes så ung ut.
Som en unge, sa hu.
Men hu var ikke barnslig som en unge hu.
Hu var ei ungdomsjente, vil jeg si.
Og helt fin og ordentlig på alle måter, vil jeg si.
Hu kunne sikkert blitt en fin kone hun, (eller ihvertfall muligens).
Men Ågot tilta skikkelig, og klagde fælt da, enda jeg trodde hu heller ville blitt stolt av meg, og glad på mine vegne, siden jeg endelig hadde funnet meg ei fin jente, og ihvertfall ringte til hu osv.
Selv om hu bodde i en annen by.
Men Ågot skjønte vel ikke at hu her bodde i Stavern.
Ågot trodde kanskje det var ei lokal jente, og tok ikke dialekta riktig.
For man kan si mye pent om Ågot, men så veldig smart var hu vel aldri.
Men men.
Så jeg har tenkt litt på om Ågot egentlig var pedofil og ble sjalu.
At det var det som var problemet.
For jeg husker da Øivind døde, så klagde Ågot, og sa at Øivind ikke var noe snill mot henne.
Og da jeg besøkte Ågot, på sykehjemmet i Svelvik, sommeren 1996, da jeg hadde den røde Toyota HiAce-n, så ble Ågot redd for meg, virka det som for meg, når hu så meg.
Så da bare måtte jeg gå, for hu stivna helt, og ble redd, virka det som for meg.
At hu ble helt fra seg av redsel, og ikke ville prate, eller noe.
Så jeg bare måtte gå ut fra rommet til Ågot, på sykehjemmet, hvor jeg hadde begynt å kikke på maleriene fra huset på Sand, som hang på veggene på sykehjemmet da.
For Ågot, hu sa alltid sånn lurt til meg, at ‘jeg går ned for å legge ved i ovnen jeg’.
Også tok hun en sånn ‘lur’ pause, eller så sånn ‘lurt’ på meg, mens hu sa det.
Også pleide hu også sitte i en halvtime, på do.
Og da ville hu være i fred, sa hu til meg, da jeg var ung.
Og hu kjøpte Smørbukk-karameller til meg.
Og skulle alltid ha meg til å se på rytmisk sportsgymnastikk-damer og jul i skomakergata, og ga meg klementiner osv.
Så jeg lurer litt på om Ågot egentlig var pedofil, og ble sjalu, da jeg fant ei jente fra Stavern, og begynte å tulle med meg da.
Men dette er nok veldig tabu i Olsen og Mogan-slekten.
Så det her har jeg ikke tatt opp med noen tidligere, (og heller ikke mistenkt, før nå de siste 2-3 åra, når jeg har skrevet på blogg om familien min og oppveksten osv).
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Ågot oppførte seg ikke på en moden måte, ihvertfall, etter å ha prata på telefonen med hu Stavern-jenta.
Hu kjefta på meg, med høy røst, på en ‘snurt’ måte, og ville ikke la meg forklare, men bare klagde.
Så jeg fikk ikke forklart hvordan det her hang sammen heller.
Jeg tror Ågot ikke ville høre, for hu tålte ikke at jeg hadde andre damer/jenter i livet mitt, enn henne.
Kanskje noe sånt.
Hvem vet.
Nå skriver jeg om alt på bloggen, så da tar jeg med om det her og.
Som jeg har hatt litt i bakhue og lurt litt på sånn innimellom, siden jeg begynte å skrive om familien min og oppveksten min osv.
Men det temaet her, om Ågot var pedofil, har ikke vært så lett for meg å skrive om egentlig da.
Men men.
Så det er mye rart.
Så livet skal ikke være lett alltid, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer).
Selv om vi vel bare kyssa, på danskebåten, og det var vel ikke sånn at jeg klådde henne på puppa, eller noe, såvidt jeg kan huske.
Jeg prøvde å oppføre meg bra.
Men men).
Så jeg kikka inn på det minste soverommet mitt, for å se om jeg kunne se hva de dreiv med der, og kanskje for å si god natt da.
Så så jeg at Cecilie stod der i trusa, foran søstra mi, og viste fram puppene eller ‘pattene’ sine da.
Mens hu smilte.
Så jeg sa ikke noe, men jeg bare gikk og la meg, alene, i vannsenga da.
(Og det har jeg ikke tenkt på, før akkurat nå, men kanskje søstra mi og Cecilie var ‘lesber’ da, siden Cecilie stod sånn nesten helt naken foran søstra mi, og viste seg fram, inne på det lille rommet, som var det gamle rommet mitt, og før det, det gamle rommet til Gry og Hege Stenberg.
Søstra mi sa også det, en gang på 90-tallet, til meg og mora mi, da søstra mi bodde det første stedet hun bodde i Tromsøgata, tror jeg det var, at hu plutselig hadde funnet ut at Cecilie var lesbisk, og kutta ut henne.
Men nå lurer jeg på om de hadde noe lesbisk eventyr, på det gamle rommet mitt, i Leirfaret, og at søstra mi nok må ha visst om det her med Cecilies lesbiske tendenser tidligere.
For jeg husker det, at Cecilie, hu ‘flagga’ litt det.
For en gang søstra mi spurte Cecilie, om hu og henne skulle ligge i vannsenga, sammen med meg.
Så svarte Cecilie, husker jeg, (en gang første halvår 1989, må det her ha vært), at hu ikke ville sove i midten i vannsenga, for det pleide å ende med at hu våkna opp svett, enten ved siden av meg, eller ved siden av søstra mi, av å ha klenga/’jokka’ i søvne.
Og hu Cecilie hadde ikke lyst til å være sånn svett, når hu skulle på skolen.
For vi dusja ikke før vi gikk på skolen, vi bare gikk rett til bussen vel.
Og Cecilie hadde ikke så mye klær der heller vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Selv om Cecilie og søstra mi noen ganger pleide å ligge i vannsenga de og.
Men det ble for mye som skjedde i søvne.
Cecilie sa en gang, at enten så pleide hu å våkne svett, etter å ha ‘jukka’/klenga på søstra mi, i søvne i vannsenga, ellers så pleide hu å våkne svett, etter å ha ‘jukka’/klenga på meg i søvne.
Men vi sov med klær på, så det skjedde ikke noe alvorlig som det kunne bli barn av, ihvertfall.
Vi bare pleide å sitte å prate og røyke og noen ganger drikke litt vel, om kveldene, i Leirfaret, og høre på musikk osv., etter at søstra mi og delvis Cecilie, flytta inn der, i desember 1988.
Noe som var litt artig for meg, for jeg var vant til å bo der aleine, og jeg var ikke så glad i være ensom, for jeg var litt sosial, så jeg hadde ofte ønska det, at jeg ikke bodde aleine der, i Helinga 7B og Leirfaret 4B, fra ca. mars 1980 til ca. desember 1988, altså i over åtte år.
Så jeg bodde altså ca. et halv år sammen med faren min, i 1979 og 1980, på Bergeråsen, i Hellinga 7B.
Og ca. et halvt år sammen med søstra mi, (og Cecilie Hyde), i Leirfaret 4B, i 1988 og 1989.
Mens fra 1980 til 1988, så bodde jeg helt alene, først i Hellinga 7B og så i Leirfaret 4B.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Lill hadde visst også oppgitt navnet til Cecilie Hyde, når hu ble stoppa i T-bane kontroller i Oslo.
Så Cecilie Hyde hadde visst fått masse regninger fra Oslo Sporveier, sendt til Svelvik.
Og en gang søstra mi og Cecilie Hyde, skulle ligge over hos Lill, og Pia som var adoptert fra Korea, på Grønland, i Oslo.
Da endte det med at søstra mi og Cecilie og hun redaktøren fra UIO-avisa, Camilla Skriung.
De ble uvenner med Lill og Pia fra Korea.
Så det endte med at Cecilie og søstra mi og Camilla Skriung, og ‘dama’ hennes, tror jeg, de sov på fortauet utafor blokka der Lill og Pia fra Korea bodde.
I soveposer, vinteren 1989/90.
Mens jeg sov i leiligheten til Lill og Pia fra Korea, og Lise fra Sande, som jeg vel rota med en gang, tror jeg.
Ei som gikk på handelsgym i Oslo, (Wang?), tror jeg.
(Jeg tror jeg sov i samme seng som henne, (Lise fra Sande), den natta, (At jeg nesten ble plassert der, av hu Lill, eller noen, for vi hadde rota sammen en gang før), men det skjedde vel ikke noe da. (Og jeg ba hu Lise med ut på kino, dagen etter, men hu ville ikke være med, så vi ble aldri sammen, eller noe.
Selv om en gammel kamerat av meg, fra Drammen/Bergeråsen/Sande, Kjetil Holshagen, han klarte å snappe opp, at jeg hadde rota litt med hu Lise fra Sande da, på en fest hos hu Lill og Pia fra Korea, i Gamlebyen i Oslo da, i 1989, må vel det ha vært da.
På en fest før den episoden, når søstra mi og Cecilie Hyde og Camilla Skriung, sov utafor blokka på Grønland der, i soveposer.
Jeg skriver ‘blokka’, men det var en stor og gammel og falleferdig bygård, med masse, stoe reklameplakater på, og som nok er revet for lenge sida.
(I Vogts gate, lurer jeg på om det var.
Noe sånt.)
Det sovepose-greiene, det kan ha vært et triks.
For noen av de Svelvik-jentene, de husker jeg at sa, at de hadde fått gratis røyk osv., av noen innvandrere, i innvandrerbutikken, som var like ved der Lill og Pia fra Korea bodde.
Så om de jentene var så utspekulerte, at de lå på fortauet der, for å vente på at de gutta skulle gå forbi på vei hjem fra butikken, eller noe.
Hvem vet.
Det var bare noe jeg tenkte på nå, at det kan ha vært sånn det hang sammen.
Og at alle de jentene lurte meg, med hu Lise da, for å få konsentrasjonen min vekk fra Cecilie og Pia og Camilla Skriung og dama hennes da, ei ung blond jente vel.
Som jeg mener å huske at også lå utafor den falleferdige bygården, i sovepose, med Pia og Cecilie og Camilla.
Så sånn var det.
For jeg kan ikke huske å ha sett noe mer til søstra mi og Cecilie og dem, den helga, (etter at jeg så dem liggende på fortauet der, i soveposer, etter at de kom hjem igjen, etter å ha sagt at de skulle på Blitz for å kjøpe hasj).
Så det var kanskje sånn at de forsvant med noen pakistanere, eller noe, fra den innvandrerbutikken de hadde fått gratis røyk i, osv., på Grønland, den helga de var på besøk der.
For jeg husker at noen av de Svelvik-jentene fortalte at de i innvandrerbutikken ikke ville ha penger, men sa at de Svelvik-jentene, bare kunne få de røykpakkene osv.
Så det kan kanskje ha vært sånn det her hang sammen og.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men det var veldig kaldt å ligge ute, hele natta, men alle jentene, (kanskje 10 Svelvik og Sande-jenter tilsammen), de var enige om at de skulle gjøre det sånn.
Så jeg regna med at de visste hva de dreiv med.
De ville ikke forklare alle detaljene om de hadde hatt konflikt osv., til meg.
Jeg regna med at det var noe jente-krangling, (eller Svelvik-jente-krangling), så jeg begynte ikke å grave for mye i det her.
Men måtte bare slå meg til ro med alle jentene sa at alt var greit da, i forbindelse med at de fire jentene ville sove på fortauet.
Jeg kom ikke noe vei ved å prøve å bruke fornuften ihvertfall.
Så sånn var det.
Men men
Bare noe jeg kom på).
Noe sånt.
For de jentene som ble i leiligheten de ba meg sove inne og det gjorde søstra mi og Cecilie og, mener jeg å huske at jeg kunne tolke av dem ihvertfall.
Ingen forklarte meg hva det her gikk ut på.
Men det kan ha vært at søstra mi og Cecilie var sure på meg.
For de gikk til Blitz for å kjøpe hasj.
Og det var det værste man kunne gjøre, i 1989/90.
Så jeg prøvde å finne dem, for at de ikke skulle få ødelagt ryktet sitt.
Tenk hva bestemor Ågot hadde sagt hvis hu visste at Pia Charlotte gikk på Blitz for å kjøpe narkotika?
Hu hadde vel dødd av skam.
Så kanskje Pia Charlotte og Cecilie Hyde, ble så sure på meg, at de sverga hevn, og planla å gjøre noe stygt mot meg.
Også kasta Lill og Pia fra Korea dem ut.
Så måtte de sove ute i soveposer.
Kan det ha vært noe sånt som har foregått?
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på).
Men men.
Hu Cecilie Hyde, hu bodde hos bestemoren sin, som hun kalte ‘mor’, i Svelvik.
Men hun må ha fått lov til, av ‘mor’, til å bo hos meg.
Så jeg må nok ha hatt ganske godt rykte, på meg, i Svelvik og på Berger, vil jeg tro.
Eller familien min da.
Farmora mi Ågot, hadde vel godt rykte, vil jeg tro.
Så sånn var nok det.
Men men.
Men hva var det jeg begynte å skrive om nå.
Jo, jeg bodde jo sammen med Pia og Cecilie, i Leirfaret, i et halvt år, og så sammen med Pia og bestemor Ågot, i huset til Ågot, på Sand, i to-tre måneder, sommeren 1989.
Så da jeg flytta til Oslo, så ble jeg helt rar.
For da var jeg ikke vant til å bo aleine.
Så jeg fikk ikke ro på meg, i leiligheten i Uelands gate der.
Så jeg var ute av leiligheten, mange ganger om dagen, og gikk å handla på bensinstasjonen ved Kiellands Plass, (som het Norol da, og var døgnåpen), og på de forskjellige små, (og dyre), matbutikkene i nærheten.
(Jeg tror ikke det fantes en eneste Rema, Rimi, Kiwi eller Bunnpris, på Ila/St. Hanshaugen-området, i 1989.
Så det savna jeg, en sånn kjedebutikk.
Mens nå kryr det av dem.
Jeg savna kjedebutikkene, fordi at de butikkene som var rundt Kiellans Plass, i 1989, de hadde så dårlig utvalg, og var veldig dyre.
Så man kunne nesten like gjerne handle på bensinstasjonen, enn å gå på butikken.
Og det var ingen sentre i nærheten heller, som jeg kunne handle billig mat på.
Så det her irriterte meg, husker jeg.
Så sånn var det.
Ingen ‘ordentlige’ butikker, det var nesten som Paris, sånn som jeg husker det, fra 2005.
Men men).
Så sånn var det.
Det var også derfor jeg ringte Christell, for å spørre om telefonnummeret til Nina Monsen.
For jeg så vel på han tremenningen min Øystein Andersen, som litt barnslig.
Så jeg hadde ikke lyst til å henge så mye med han, i Oslo, i 1989.
Så jeg prøvde å bli kjent med andre da, og hu Nina Monsen, hadde jeg jo hatt et ONS med, på Bergeråsen, i november eller desember 1988.
Da hu var på besøk hos onkelen sin.
(Dette var antagelig noe Christell hadde planlagt, for hu dro med meg opp til hu Nina).
Så sånn var det.
Og jeg tok med hu Nina Monsen, på kino i Oslo og så på ‘Roger Rabit’.
Så jeg tenkte at jeg kunne jo kontakte henne da, i august 1989, siden jeg hadde flytta til Oslo da.
Jeg holdt ikke kontakten med henne, da jeg bodde på Bergeråsen, i 1989, for jeg syntes det var litt langt å dra til Oslo, bare for å treffe henne.
For å være ærlig.
Hu kjente også andre gutter i Oslo, merka jeg, for vi var vel på Clock, og spiste burger.
(Som ble til Burger King, nederst i Karl Johan).
Jeg og Nina Monsen stod ihvertfall utafor Clock og prata.
Og da traff hu Nina Monsen, en annen ‘kavaler’.
Så jeg trodde ikke at hu hadde mangel på det i Oslo akkurat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men Christell ville ikke gi meg telefonnummeret til Nina Monsen.
Hu sa bare noe om Lillehammer.
Så da ble det ganske ensomt for meg, i begynnelsen i Oslo.
Men jeg flytta til Abildsø, og da ble jeg kjent med en hel gjeng der.
Så da ble det litt mer ‘levandes’ å bo i Oslo, selv om jeg ikke hang med den gjengen hele tida.
Bare en gang i blant, hvis jeg kjeda meg osv.
Så sånn var det.
For jeg syntes de som gikk på NHI, var litt kjedelig.
Sånn data-folk da.
For Pia og Cecilie Hyde og Christell, som jeg hadde hengt mye med, året før, de var litt morsommere enn data-folk fra NHI da.
Det ville kanskje datafolk fra NHI til og med hvert enig med meg i.
Men men.
Men jeg gikk ikke så bra overens med den gjengen på Abildsø heller, hele tida.
(Noen syntes jeg gikk for mye i svarte klær, enda jeg ikke bare gikk i svarte klær akkurat, jeg hadde grønne og hvite gensere og, og hvite t-skjorter osv.
Eller kanskje det var fordi jeg så deppa ut, siden jeg var litt ensom, og hadde litt dårlig råd, siden studielånet ble fort brukt opp, siden det var en dyr skole å gå på, NHI, og siden jeg ikke fikk lov av Berit Jorås, til å lage mat hjemme, for hu hybelvertinnen tålte ikke matlukt, så jeg måtte bruke mye penger på mat, på hamburgerbarer osv).
Så det ble en ganske ensom tid for meg i Oslo, de første året.
Men Magne Winnem fra skolen i Drammen, festa jeg en del med, i helger, når han var i militæret og før de.
Og Siri Rognli Olsen, fra Ranheim i Trøndelag, kom også med en venninne, og besøkte meg, på Abildsø.
Så jeg sa kanskje det til for mange damer, at de skulle komme å besøke meg i Oslo ja.
Men men.
Det var hu Siri Rognli Olsen som jeg har anmeldt for voldtekt nå, for det var ikke helt pent det trikset hu tok, den siste kvelden hu var hos meg, på Abildsø.
Google Mail – Anmeldelse av Christell Humblen for mulig drap på Ole Tonny Bergum, fra Bergeråsen, i 1988
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av Christell Humblen for mulig drap på Ole Tonny Bergum, fra Bergeråsen, i 1988
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Jan 1, 2010 at 6:32 PM
To:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,
Christell har vært som en slags stesøster for meg, etter at mora hennes rappa faren min, og jeg måtte bo alene fra jeg var ni år, på Bergeråsen.
Christell hadde venninner, Nina Monsen, som døde for ca. ti år siden, visstnok av selvmord, og Gry Stenberg, som var nesten som slavene hennes, og mora hennes kalte henne for 'Gullet'.
Jeg lurer på om Christell kan ha vært noe 'mafian' gjennom slekta si på Vestlandet, det virka ihvertfall som for meg, at hu var i noe nettverk på Bergeråsen.
(At hu muligens kontrollerte folk som Espen Melheim, Anne Uglum og Annika Horten).
Noe sånt.
Og den dagen Ole Tonny Bergum døde, i skoleåret 1988/89, så hadde faren min og mora til Christell kjøpt en grå ransel til meg vel.
(Av en eller annen grunn).
Og bedt meg dukke opp i vannsengbutikken deres, i Tordenskioldsgate i Drammen, like ved brannstasjonen.
For jeg kom nemlig inn på Gjerdes VGS., som en av ti elever fra Vestfold, for de hadde ikke datalinje på Sande VGS.
Christell hadde vel ikke så bra karakterer, så hu gikk på førsteåret, almenn, i Holmestrand, det samme året.
Likevel så var hu i vannsengbutikken, og fortfalte meg at Ole Tonny, (som hadde gått i klassen min på Berger skole og Svelvik Ungdomsskole), hadde dødd, på vei hjem fra skolen samme dag, altså bare en time eller to før.
Noe sånt.
Ole Tonny og broren Kai Runar Bergum, de hadde gått inn i leiligheten jeg bodde aleine i en gang, i Leirfaret, fortalte en nabo som ble kalt Store-Oddis meg.
Så gikk jeg opp i Olleveien og kjefta på dem, siden de gikk inn i leiligheten min, som faren min hadde sagt, flere år tidligere om, at vi trengte ikke å låse døra på Bergeråsen.
Men det er mulig at Christell, (som noe 'mafian'¨, og det er mulig at faren min var noe 'mafian'), og at de ville hevne det her, og tulla med bilen til Ole Tonny.
Jeg skal ikke si det sikkert, men jeg har lært fælt på hvordan det her med at Christell oppførte seg så rart, og var så dominerende over venninnene sine og sånn, har hengt sammen.
Så jeg sender en anmeldelse for sikkerhets skyld, i tilfelle det er sånn, som jeg kan mistenke noen ganger.
Altså, jeg har jo mistenkt at faren min kan være noe ‘mafian’.
Siden ingen på Bergeråsen reagerte på at jeg bodde aleine i Hellinga og Leirfaret, fra jeg var ni år.
En gang, så gikk Ole Tonny og broren hans, Kai Runar, inn i leiligheten min, i Leirfaret.
For faren min sa at vi ikke behøvde å låse døra, på Bergeråsen.
Så gikk jeg opp til dem, i Olleveien, og kjefta på dem da.
Og de skjønte poenget, at de ikke skulle gå inn på rommet mitt, og låne VHS-filmer.
(Men jeg hadde egentlig tulla med dem.
For jeg syntes jeg var så kul, siden jeg fikk VHS-filmer tidlig, fra tremenningen min, Øystein Andersen, i Lørenskog.
Så lånte vi videoen til Ole Tonny og dem, var det vel.
Så skulle jeg ta opp en film til dem, som en tjeneste tilbake.
Men jeg var litt barnslig, og skulle tøffe meg for Øystein, så jeg tulla med trackinga.
Så kvaliteten ble ikke noe bra, på den filmen.
Så jeg syntes vi var skulls, når de hadde gått inn hos meg, og lånt eller ikke lånt filmer.
For jeg lånte bort filmer til folk i Svelvik og, (en som het Christer som hadde bodd på Bergeråsen vel).
Så jeg hadde ikke helt oversikten over hvem som hadde filmene i videosamlinga mi, for jeg lånte bort ganske mange.
Så jeg kunne ikke si sikkert at de hadde lånt noen filmer, Ole Tonny og Kai Runar.
Men Store Oddis, så at de hadde vært i leiligheten da.
Kanskje faren min er noe ‘mafian’ og hevna seg på Ole Tonny, og tulla med bilen hans, sånn at han døde, på vei hjem fra skolen?
Christell sa det til meg, at Ole Tonny var død, i vannsengbutikken til mora hennes, og faren min, i Drammen, skoleåret 1988/89, da jeg gikk på skole i Drammen.
Men Ole-Tonny rappa også en stor båt en gang, som het Sun-Seaker, sammen med Geir Arne Jørgensen, og kjørte helt til Sverige.
Men om det var noe mistenkelig med det dødsfallet, det syntes jeg hørtes litt rart ut ihvertfall.
Men jeg håper ikke at familien min har tulla noe, og at det er i noe ‘mafian’, i tillegg til at slekta til Haldis og Christell er i noe Johanitterorden.
Men ting kan tyde på at faren min er i noe ‘mafian’, synes jeg, ettersom han lagde et sånt tegn, såvidt jeg kan huske, under Jugoslaviaferien, 1980, da vi skulle leie leilighet i Jugoslavia, på turistkontoret, i en by, på Istra-halvøya da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det behøver jo ikke å ha vært hverken sånn eller sånn da.
Men når folk ute i Jevnaker søker på Ole Tonny i klassen min sin død, som var i 1988 vel, så kan vel begynne å lure hva som foregår.
