-
At mora mi var nok ikke i Malteserordenen.
Og derfor ble hu tulla med, av søstra mi, (Pia), og mora si, (Ingeborg), og også tante Ellen, tror jeg.
Siden de nok er i Malteserordenen.
Noe sånt.
Og vel også Martin, (og kanskje også dattera hans, Liv Kristin).
Jeg tror de må ha ‘impaled’ mora mi, på et rundt bord som bestemor Ingeborg hadde.
(Når de tok av bordplata).
For mora mi hadde kreft, og satt i rullestol.
Da jeg og broren og søstra mi besøkte henne på Moss Sykehus.
Så døde hu noen dager seinere.
(Søstra mi ringte og oppdaterte meg, og kom med sjokkbeskjeden om at mora mi ikke hadde så lenge igjen å leve).
Men men.
Så hadde hu et veldig forpint utrykk i ansiktet, da vi kjørte til Moss Sykehus, dagen etter hu døde.
Og de som jobba der, sykepleierne, som satt i pauserommet, eller røykerommet, de ble som skremte høner, som kvakk til, da vi dukka opp der.
Så sånn var det.
Og sommeren etter, så måtte jeg montere på den bordplata, sa søstra mi, når vi besøkte bestemor Ingeborg.
Det må ha vært sommeren år 2000, det da.
Så sånn var det.
Og da mener jeg at det var noe rødt på det bordbeinet i midten.
Hvorfor måtte jeg gjøre det her, når bestemor hadde så mange venner i Nevlunghavn?
Hm.
Søstra mi spurte meg også i forkant av at mora mi fikk kreft, om jeg skulle passe på mora mi, når hu ble gammel.
Noe jeg ikke svarte noe klart på, for jeg hadde ikke tenkt på det her.
Som sagt, så var mora mi sånn, at hu ikke engang tålte å ha på TV-en.
Og hu tulla og maste på meg, hver gang jeg var på besøk hos henne.
F.eks. om å ommøblere hele huset, midt på natta, osv.
Så sånn var det.
Og mora mi hadde jeg jo ikke bodd hos, siden jeg var ni år.
Og hu hadde jo vært mye på institusjon osv., for nerveproblemer osv.
Så det kom litt bardus på meg, da søstra mi begynte å prate om at jeg måtte ta meg av mora mi, når hu ble gammel.
Enda jeg ikke hadde hus engang, og heller ikke kone.
Men var en ungkar i slutten av 20-åra, når søstra mi begynte å plage meg med det her.
Det var sånn man måtte ta når den tid kom, mente jeg.
Men søstra mi skulle ha svar, på noe som antagelig var mange tiår fram i tida da, på slutten av 90-tallet.
Så jeg synes jeg aner noe sånne Malteserorden-fakter, på søstra mi.
Sånn som bestemor Ingeborg vel også hadde.
Tante Ellen kjente jeg ikke så bra, så jeg kan ikke si noe sikkert, på hu.
Men Christell er vel kanskje med på det her og.
Og de dreper sine slektninger og søstra mi sa også til meg, på 90-tallet, at ‘vi har jo ikke noe saks’, en gang etter at hu hadde tatt med tre negre hjem, en lørdagskveld, på Ungbo, og jeg sparka en fotball i veggen, siden de hadde tatt juice av meg, (vi hadde hver vår husholdning, og søstra mi hadde ikke sagt fra at disse skulle sove i stua).
Og vi hadde jo saks.
Så det var et ‘idionom’, det søstra mi sa, ‘vi har jo ikke noe saks’.
Det var en trussel, om at jeg skulle miste tissefanten, sånn som jeg skjønner det nå.
Så hu og bestemor Ingeborg, de ‘impaled’, altså de, hva heter det, spidda mora mi.
Og fikk en nybegynner til å sette kateter på meg, da jeg opererte kneet, og søstra mi prøvde å lure meg til å ta ut den ledningen, til kateteret selv osv., etter operasjoen, husker jeg.
Og hu ga meg ukeblad og sjokolade fra bestemor.
Og appelsin-sjokolade, til å knuse.
Hu var på sykehuset 2-3 ganger.
Så søstra mi er nok i Malteserordenen, og gjør masse perverse ting med de i familien som ikke er i Malteserordenen, skjønner jeg nå.
Noe sånt.
Sånn virker det ihvertfall litt for meg.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Ja,
det var jo et sjokk for meg, må jeg si, da mora mi døde, bare 52 år gammel, i 1999.
Så da dro jeg med broren min Axel, ut til Nevlunghavn, for å hilse på Ingeborg, siden vi ikke hadde vært så flinke til å besøke mora vår, (som var mye på institusjon osv., og som ikke tålte å ha på TV-en osv.).
Og da viste det seg at broren min, Axel Thomassen, kjente en av bestemor Ingeborgs venner i Nevlunghavn, som ble kalt ‘Majoren’, av en eller annen grunn.
Det var en som Axel leide rom av sønnen til, i Slemdal, visstnok.
Så det var bra at Nevlunghavn og Larvik, var så greie å passe på bestemor Ingeborg.
Vi barna til Karen hadde jo nok med skole og jobb i Oslo, siden mora vår var på institusjon, og faren min, han var også ganske ansvarsløs, og lot meg bo alene fra jeg var ni år osv.
Og onkelen min Martin, sa jo i 2005, at bestemor Ingeborg var litt som ei skrulle.
Og hu bodde jo i Norge, i 60-70 år, men prata vel fortsatt dansk, må man vel si.
Likevel, så var folk i Nevlunghavn veldig snille, og lot bestemor låne biblioteket, hver sommer, til maleriutstilling.
Og de lot bestemor låne forsamlingslokalet i Gurvika, hver gang hun hadde runde bursdager.
Og som sagt så lot jo Larvik kommune, bestemor få fin eldreleilighet, når pengene etter bestefar Johannes og Ingeborg sitt store skipperhus, ved bedehuset, (det huset som hadde så fin hage, som Aftenposten skrev om), var brukt opp på reiser rundt omkring i Europa og forskudd på arv, osv.
Men men.
Så jeg tror jeg kan si det på vegne av hele familien etter Ingeborg, at tusen takk til Nevlunghavn og Larvik, at de var så snille mot bestemor Ingeborg, selv om hun hadde brukt opp mye av pengene etter huset Johannes kjøpte, så fikk hun fortsatt lov å bo i Nevlunghavn, selv om hun ikke klarte å legge om til norsk og det kanskje var litt vanskelig å skjønne alt hun babla om på den dansken alltid.
Men men.
Så det må jeg innrømme at jeg syntes var veldig snilt gjort av Nevlunghavn og Larvik kommune osv.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Google Mail – Problems with Scottish Power

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problems with Scottish Power
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Dec 6, 2009 at 1:12 PM
To:
research@ombudsman-services.org
Hi,I've had some problems with Scottish Power.They called me some months ago, and asked for a meter-reading.Then, suddently, I had more than £800 in debt to them, even if I think that sounds to much.So I suspect the meter-reading they called about, could be bogus.Also since I didn't like the tone, of the young man calling, to be honest, it sounded on his voice that something could be wrong.(I've had problems with 'mob'/'mafian' in Norway, which could also me linked with mob in Scotland, for all that I know).Scottish Power stopped answering my e-mails after this, so I switched to E-on.Scottish Power sent my debt to a number of comanies, even if I called the CCCS, and offered to pay a token-payment each month, since I'm unemployed, after advice from the CCCS.On 27/10, I agreed on the phone, with Manish, from Scottish Power, that I would call them on 28/10, (customer-support), and arrange a payment-plan/token-payment agreement, on £5 a month.I called and explained about this, on 28/10, and payed £5, (which I've also payed around a month later, another £5, one day late, since I was on a course on Monday).Even so, Scottish Power, sent my debt to Commercial Credit Services, on 5/11, I was told by them, (by Florence there), on Thursday.So I'm having a lot of problems with Scottish Power, so I wanted to please complain about all the mention problems, and I hope you can have a look at my e-mail and identify what they have done wrong, and investigate if the latest meter-reading, (when the young man from them called me), was wrong.Hope this is alright!Yours sincerely,Erik RibsskogPS.My Scottish Power Electricity Account Number, is: 07345672012










