-
PS.
Grunnen til at Roughseth, eller ‘Dagga’, som han blir kalt, kunne gå gjennom to år, på HiO, uten å lære programmering.
Det var fordi at jeg gjorde all programmeringa.
Første året, så gikk det også ei pen dame fra Vestlandet, som var på gruppa vår, i programmering.
Det var meg og Rougseth og hu pene dama.
Og det var bare meg som kunne programmering.
Men jeg klarte som oftest å få gjort oppgavene til slutt, enda jeg var så sliten fra Rimi-tida, at jeg var ikke så mye på skolen, og jeg kunne ikke Java, fra før, men jeg skjønte såpass mye av vanlig, strukturert programmering, så jeg klarte som oftest å få oppgavene godkjent.
Så sånn var det.
Så jeg var som en slags slave, kan man kanskje si, som måtte gjøre all programmeringen, og på en oppgave i Java, en prosjektoppgave, 2. semester, dataprogram for eiendomsmeglerfirma, da måtte jeg lage det programmet helt alene.
Men jeg skreiv på at Rougseth hadde laget menydelen da, sånn at han også skulle få karakter.
Men det var litt dårlig ovenfor meg da, vil jeg si, at hverken hu dama, eller Rougseth, virka så interessert, i å lære seg programmering.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
PS.
Det ble sagt i en tale, i bryllupet deres, at Jan tulla med Hege, da han var 25 ca., og Hege, som var på besøk, som venninna til Christell, var bare 15.
Så var Christell over hos Jan, siden Christell gikk på VGS., i Holmestrand, første året.
Og da, så var det enklere for henne, å dra til Drammen, enn til Berger, tror jeg.
Så tok Christell med Hege til Jan.
For Hege bodde like ved Jan.
Og Christell og Hege, var på samme alder.
Det her må ha vært da jeg var 17 år, hvis Hege og Christell var 15 år, for de er to år yngre.
Så det må ha vært i 1987 eller 88.
Og da hadde visst Jan funnet Hege i ei seng da, i sin leilighet, og begynt å tulle med henne, mens hu bare var 15 år.
(Jeg vet ikke hva tullinga gikk ut på, det ble ikke sagt).
Men, det var ikke sånn, at de ble et par da.
Neida, det var lenge etterpå.
Hege og Christell bodde i Oslo, blant annet, i 1992 og 93, husker jeg, mens jeg var i militæret, i Elverum.
Så ble vel Jan og Hege et par da, helt på slutten av 90-tallet kanskje, ca. 10 år etter den her tulle-episoden da, da hu Hege bare var 15 år.
Så sånn var det.
Hege og Christell, bodde like ved Terningen matcafe, i Oslo.
Og de tømte der, et pulver-brannslukningsapparat, i trappa, under fest eller lek.
Og da ville de at jeg skulle vaske trappa for dem, mot litt betaling, sa typen til Hege da, en litt snobbete kar vel, som jeg ikke visste hvor var fra.
(Men jeg syntes at det var litt for nedverdigende, at jeg skulle vaske opp, etter den lekinga til de jentene.
Christell hadde også hatt sex med en kar, på salongbordet, i den leiligheten, sånn at glassplata, på toppen av salongbordet, hadde knust, (husker jeg hu sa, en gang jeg og søstra mi var på besøk der, og hu hadde flere andre gjester der), og de hadde da fortsatt i senga, som da hadde blitt full av blod da, etter sårene deres, fra den knuste glassplata, før han gutten dro til legevakta, var det vel.
Så det syndens reir-greiene der, det fikk de vaske opp i selv, syntes jeg.
Så det gadd jeg ikke å ta på meg, uansett om jeg var arbeidsledig, etter militæret, som jeg var da.
Med unntak av at jeg jobbet annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, noe som jeg hadde gjort i det siste halve året, mens jeg hadde vært i militæret, siden vi oftest fikk helgeperm, og jeg hadde en Ungbo-leilighet, i Oslo, som jeg dro til, i helgene, for å komme litt bort fra det her militær-greiene da, før jeg ble helt prega av det, som de fleste gjorde.
Så sånn var det.
Så den jobben gadd jeg ikke å gjøre, for det ble litt for nedverdigende, syntes jeg.
Det ble som at Christell og Hege og typen til Hege, at de bare skulle ha det morsomt, og at jeg skulle rydde opp etter dem da.
Så det syntes jeg egentlig var litt uhøflig å spørre meg om.
Så sånn var det).
Jeg var i bryllupet deres, selv om jeg ikke hadde så mye med dem å gjøre, fordi søstra mi ville dit.
Og det var i Geilo, hvor jeg var vant å kjøre til, for Rimi pleide å ha seminar, for butikksjefer, hvert år, på Storefjell, også i Hallingdalen.
Så sånn var det.
Så jeg sa at det var greit da, å kjøre opp dit.
Men det var fordi søstra mi maste, og ikke fordi jeg likte, eller kjente, Jan og Hege, så veldig godt.
Så sånn var det.
Etter at jeg kom hjem fra bryllupet dems, så fikk jeg et brev i posten, noen måneder seinere.
Og det var et bilde av Jan og Hege, som åt en pølse i brød, fra hver sin side.
Da lurte jeg litt, for jeg tenkte at det var vel ikke sånn, som brudeparbilder, skulle se ut.
Så hva det skulle bety, det vet jeg ikke.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hege Snoghøj er også med på bloggen, i en Facebook-samtale, fra ifjor, eller noe vel, da hun skrev noe greier, på vegne av Jan vel.
PS 3.
Det var lillebroren hennes, en med mørkt hår, som sa i bryllupet, til henne og Jan da, at Christell, hadde hatt seg, med noen og 30 eller 40 menn, var det vel, som han sa, i en tale han holdt, som egentlig skulle vært for brudeparet.
Han prata litt lavt, og med litt uklar stemme, men jeg hørte at han sa noe sånt som:
‘Hvor mange menn var det du sa det hadde vært Christell, var det 43?’.
Noe i den duren der.
Så sånn var det.
PS 4.
Her er en artikkel til, fra Aftenposten, fra ifjor, om Hege og butikken hennes i Bærum da:
PS 5.
Aftenposten, skriver også, (som VG), mye om Jan, på 90-tallet, og gir Jan mye av æren for alpinisten Jan Einar Thorsens fremgang, som Jan har vært som en slags guru for, virker det som.
Dette er en artikkel, som vel er fra noen år etter det, at Jan dreiv å tukla med hun Hege da, da han fant henne i en seng, i leiligheten sin, som Christells gjest, da hun var 15:
-
PS.
Her er mer om dette, (fra Wikipedia):
Johanitterordenen var en kristen ridderorden med militære funksjoner som ble opprettet under korstogene. I dag er ordenen mest kjent under navnet Malteserordenen. Johanitterne hadde svart drakt med hvitt kors på venstre side av brystet. Ordenens fane var rød med et hvitt kors, og i 1259 fikk ordenen lov til å bære røde over kjortler med hvitt kors. Mange johanittersegl viste Døperen Johannes hode på et sølv fat.
http://no.wikipedia.org/wiki/Johanitterordenen
PS 2.
Og her er mer fra Nyhetsspeilet:
Så mens Norge har feiret sin frihet, reell eller illusorisk, sørger bl.a. professor Janne Haaland Matlary ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo for at ethvert forsøk på å bringe bilderberglogien på bane fra studenter eller vitenskapelig personale blir effektivt blokkert. En årsak til at nevnte Haaland Matlary er en så ihuga anti-bilderbergolog er at hun er medlem av Malteserordenen, The Sovereign Military Order of Malta, kalt SMOM og populært omtalt som The Knights of Malta eller bare Knights of Malta. Pussig nok benytter Haaland Matlary lærebøker av nevnte Kissinger i undervisningen. Snakk om at verden er liten…Høyere studier i bilderberglogi, som bl.a. utfoldes i land med vesentlig mer akademisk og annen frihet enn i Norge, f.eks. Russland, det tidligere Sovjet-Unionen, viser faktisk en sammenheng mellom Malteserordenen og Bilderberg. Dette er bl.a. avspeilet i det faktum at Bilderbergs grunnleggere, Prince Bernhard av Nederland og Joseph Retinger, begge var medlemmer av Malteserordenen. Betyr dette i klartekst at Bilderberg er et underbruk av Malteserordenen ?
http://www.nyhetsspeilet.no/2009/05/arets-bilderbergmøte-er-over-og-deltagerne-er/
-
PS.
Wenche (Berntsen), var jo assisterende butikksjef, der.
Og hun var litt vrien å samarbeide med, syntes jeg, som ny butikksjef.
Så hun anbefalte jeg, at begynte i en stor butikk, hvor de andre kunne ha kontroll på henne.
For hun syntes jeg var vanskelig å få kontroll på.
Eller ikke kontroll kanskje, men å samarbeide med da.
(For hun var litt sånn hysterisk nesten, så hun syntes jeg trengte, å jobbe sammen med flere voksne personer, og ikke bare med en, for det kunne bli litt sånn spesiell stemning, synes jeg, for hun var ikke helt i balanse, virka det som).
Så sånn var det.
Så distriktsjef Jan Graarud, lot henne begynne, som assistent, på Rimi Mangelrud, i 1999.
Låseansvarlig Hilde, jobbet også under det ranet, hvor raneren hadde skytevåpen.
Det hadde visst vært helt panikk og skriking og Texas der da.
Noe som vel kanskje ikke var så rart, siden raneren hadde skytevåpen.
Men men.
Men hun Hilde tok det nok litt bedre enn hun Wenche da, virka det som ihvertfall, (selv om det nok ble mye for henne etterhvert og, med andre konflikter i butikken, etter at jeg begynte der som ny butikksjef osv).
Men men.
Det var ei som het Monica, som var butikksjef der, under dette ranet.
Hun begynte som butikksjef, på Rimi Munkelia, også ved Lambertseter, da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde da.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hun assisterende butikksjef Wenche Berntsen, som etterhvert begynte på Rimi Manglerud, hun er på bloggen, i Facebook-samtale, forresten.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg finner ikke noe om det første ranet, som var der, etter at jeg begynte som butikksjef, i 1998.
Ranene begynte etter at jeg kom tilbake fra sommerferie, i 1999.
Så det må vel ha vært i august eller september, i 1999 da.
Noe sånt.
Det var da politiet på Grønland, tulla med bildene av ranerne.
Så sånn var det.
Hun med lyst hår fra Rollag, (Ingunn?), hun var også nede på politihuset på Grønland.
Men, da det andre ranet var, (se forrige bloggpost), i oktober, 1999, så overhørte jeg at regionsjef Jon Bekkevoll, sa til distriktsjef Jan Graarud, at politiet på Grønland, ikke ønsket oss, (dvs. meg og hun dama fra Rollag med lyst hår, som spilte kirkeorgel), ned til politihuset igjen, som vitner.
(Fordi vi ikke ble med på lureriet, med bildene antagelig, (ihvertfall for mitt vedkommende), som jeg har skrevet om på bloggen før, og har anmeldt til Spesialenheten i Hamar).
Så sånn var det.
Man kunne ha funnet datoen, for dette første ranet, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, ved å ringe firmaet Norild, i Østfold, og høre hvilken lørdag det var, som de begynte å sette inn nye, dyre frysere, på Rimi Nylænde.
For det var samme dagen som det var ran der.
Så sånn var det.
-
PS.
Hun fra Rollag og ei som het Miriam, var det som jobba, i kassa og tippekassa, under begge ranene vel, som var på en lørdag, når vi skulle bytte frysediskene, det første ranet her vel.
En kunde, en litt eldre kar, en nabo til butikken, fortalte meg, at han trodde han hadde fått skrevet opp bilnummeret, og jeg lot politiets etterforskere, (altså ikke vanlige politifolk, men en kar i 50-åra kanskje, kledd i sivil), få prate med han.
(Men han rynka først litt på nesa, han etterforskeren, for han var ikke så snobbete, han kunden fra Lambertseter. Han var en helt vanlig kar liksom, pensjonist vel, som hadde vært vanlig arbeider hele livet vel.
Litt sånn ‘grilldress’-typen, eller den stilen der, kanskje, hadde han naboen til butikken da, så jeg kunne se at han etterforskeren reagerte litt da, først.
Men men.
Men jeg hadde jobba mange år i den butikken, fra 1993 til 1999 da, med untak av to år, da jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
Så kundene kjente meg bra der, de visste at jeg hadde shina opp butikken, om ikke aleine, så ihvertfall hadde jeg gjort min del.
Så kundene, pensjonistene osv., de prata med meg, og tok noen ganger med utklipp om ran fra avisene og sånn da.
Og lånte penger noen ganger da, (en eller to av dem).
Så det var nesten som en butikk på landet noen ganger, det der.
Så sånn var det).
Og da, så klarte de å finne ranerne da, hvis jeg ikke tar helt feil, så var det sånn.
Det her kan også ha vært det andre ranet.
Ja, det her var ikke det første ranet.
For det første ranet, var ved stengetid, like før kl. 18.
Så det her må ha vært det andre ranet.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Ved det ranet her, så hadde jeg fått satt en drop-safe, i tippekassa, men den tror jeg ikke ble brukt, av hun Miriam, eller om det var hun fra Rollag, som stod i tippinga, den dagen.
Så sånn var det.
(Det var noen penger i drop-safen, men de var det jeg som hadde lagt der, husker jeg at jeg fortalte politiet, for jeg hadde tippinga, når det var pause da.
Så sånn var det).
Det var litt rart at drop-safen ikke ble brukt, for den var ganske ny, mener jeg å huske, og det hadde jo nettopp vært et ran, så de burde jo ha tenkt på det, at de skulle bruke drop-safen.
Men men.
-
PS.
Det her var vel han som tok Ditlev (Castellan), i klassen, for butikktyveri, og som sa at Ditlev ikke fikk lov å handle i butikken.
Ditlev har visst nå bytta navn til Don Ditlev Castellan, og bor ikke på Sand lenger, men i Østfold, var det kanskje(?)
Ditlev har vært på bloggen, i Facebook-samtale.
Han var en av mine uvenner, fra ungdomsskolen.
Sammen med Geir Arne Jørgensen og Odd Einar Pettersen, med flere.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
