johncons
  • Nå har jeg sovet noen timer her, og nå skal jeg skrive litt om det jeg tenkte på, når jeg våknet nå.

    I det jeg har funnet i arkivene til Aftenposten og VG nå, så kan man nesten ane konturene, av et ‘heksenettverk’.

    Vi har bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, som er fra Danmark, og som spiser ting som brennesle og hyllebær osv.

    (Og som har ting som har stått på et ‘hekseslott’ i Danmark, Højriis, hvor de hadde gifthage osv., Se bildet øverst på bloggen, av de ‘heksemaleriene’, på sort bunn).

    Hun har jeg merket selv, at klarer å lage mat som får en til å føle seg sånn og sånn da.

    Så har vi også naturmedisiner Jan Snoghøj, fra Berger, som også er fra Danmark, han har dansk far.

    Så kan vi se hvordan nettverket virker.

    Mormoren min, likte ikke at jeg flytta til faren min.

    Så begynte faren min å sykle, så hadde Jan lagt planer, med heksenettverket, muligens via Danmark, men de har også et nettverk i Norge, virker det litt som for meg, (for jeg husker jeg var hos mormora mi, Ingeborg, da hu bodde i Stavern, og da hadde hu noe møte, med en gjeng med forretningsfolk nesten, når jeg lå på sofaen, og våkna, en dag, en sommerferie, sommeren 1990, tror jeg det var).

    Så forhekser Jan og Haldis faren min, og får han til å la meg bo alene.

    Og ‘heksa’ Ingeborg, i Nevlunghavn, får hevn, fordi jeg flytta fra moren min da, (enda det var moren min som sa at jeg måtte flytte til faren min).

    (En gang vi lagde en heks, i håndarbeidstimene, på Østre Halsen skole, i 1. klasse, i skoleåret 1977/78, så sa også mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg, til jul).

    Er det riktig, slik det kanskje kan virke, at det eksisterer et slikt kabalistisk/naturmedisinsk/illuministisk nettverk, i Norge og Danmark og vel i verden?

    Jeg tørr ikke å si det sikkert, men det kan nok virke sånn, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • hver sommer

    PS.

    Bestemor Ingeborg, viste meg et utklipp, sommeren 2004, kan det kanskje ha vært.

    Og da var tittelen på Aftenpostens artikkel, vel ‘Den fineste haven i Nevlunghavn’.

    Og der begynner Johannes å ymte frampå, om at de må selge noen antikviteter osv., pga. dårlig råd.

    Så det må ha vært en annen artikkel, fra en eller to somre tidligere.

    Så hva Aftenposten, gjorde ute hos dem, hver sommer, bare for å ta bilder av hagen, det vet jeg ikke.

    Men jeg tror at bestemor Ingeborg, hadde et slags nettverk, (illuminati?), som gjorde at hun kunne få til sånt da.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • bestemor ingeborg ankerita

    PS.

    Jeg kan ikke huske at mora mi sa, at Ingeborg og Johannes burde få seg et mindre hus, nærmere Oslo.

    Så hvem som har sagt det, det vet jeg ikke.

    Men man kan ikke vite alt.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer på om Johannes kan ha skrevet noe av den artikkelen jeg, for jeg synes ikke at alt ligner så mye på bestemor Ingeborgs skrivestil.

    (Hun skrev jo alltid på rent dansk, vil jeg si, hvis jeg ikke husker feil).

    Men det er mulig jeg tar feil.

    Bestefar Johannes, han skrev en bok, som het ‘Mannen i skogen’, som jeg skrev på skrivemaskin, fra Johanness sin kladd eller håndskrift, skoleåret 1986/87, var det vel, første året jeg gikk på Handel og Kontor.

    Dette var et par år etter at Johannes døde da.

    Og bestemor sendte det jeg skrev, til fler forlag da, som ikke syntes det var moderne nok, så ingen ville trykke det da.

    Men jeg kopierte det opp, så det ble fem hefter ihvertfall av den boka da.

    Selv om jeg ikke vet helt hvor min kopi har blitt av nå, jeg var fremdeles bare 16 år, da jeg dreiv med den her maskinskrivinga.

    Så sånn var det.

    Så fikk jeg noen penger av bestemor Ingeborg, om vel ikke så veldig mye.

    Hun bodde da i Stavern, forresten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Bestemor Ingeborg, klagde på at kvinnenavnene der ute, ble ‘eksesserert’.

    Hun gjorde altså narr av folka som bodde der ute da.

    For eksesserert, det ordet måtte jeg tenkte litt på, men det betyr nok at navnene ble overdrevet.

    INXS, betyr jo i overkant av.

    Hvor XS, betyr exess, eller exces, (eller hvordan det staves), altså det samme ordet, som bestemor Ingeborg brukte.

    Så sånn er det.

  • flatanger

    PS.

    Da denne flommen var, så jobba jeg på Arvato.

    Og da fikk vi ennå lov å se på internett, internett var ikke blokkert, før sommeren 2006, var det vel, noen måneder senere.

    Også sier Margrethe Augestad til meg da, fra Drammen.

    Oj, se på det huset der da.

    Men jeg hadde allerede sett det, at det var noen som het Ribsskog, som eide det.

    For jeg leste på de norske nettavisene da, hvor det huset dems, var på forsida, siden det var halvt ute i løse lufta, over elva.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • debatt

    PS.

    Asbjørn Ribsskog, døde visst i 1998.

    Det kan ha vært fordi at han bodde i Drøbak, at mora mi flytta dit, rundt 1996.

    Mora mi fikk kreft, høsten 1998, og døde høsten 1999.

    Selv om håret ble grått av cellegiften, og ikke falt av, så jeg vet ikke helt om det har foregått noe som ikke var helt bra.

    Hvem vet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om han Asbjørn Ribsskog, som vel kan kanskje ha vært en tremenning, av min morfar, Johannes Ribsskog, eller noe sånt:

    asbjørn ribsskog







  • Google Mail – Betalingsbekreftelse







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Betalingsbekreftelse





    system@aftenposten.no

    <system@aftenposten.no>





    Mon, Aug 17, 2009 at 1:49 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Vi bekrefter at du har bestilt og betalt retriever tilgang fra og med 17.8.2009 til 18.8.2009 til og med kr 25.0

    Ordren er blitt belastet på ditt kredittkort.

    Hilsen

    Aftenposten






    PS.

    Her er link til Aftenpostens tekstarkiv:

    http://kundeservice.aftenposten.no/category.php?categoryID=134

    PS 2.

    Og her er link til VG’s tekstarkiv, (som virker som at er nede for øyeblikket, men likevel):

    http://helevg.teknograd.no/index.php?action=payment

  • Nå tenkte jeg på katten Pusi, som ble født i Mellomhagen, i kjelleren til naboen vår der, (som jeg var uvenn med sønnene til), i 1976, må det vel ha vært.

    På våren/sommeren da.

    Det som skjedde, var at katta ble borte.

    Og vi fikk den katten tidlig, vel sikkert for tidlig da.

    Så sånn var det.

    Det som skjedde, var at den katten ble borte.

    Det var ikke så mye min katt, i starten, det var mest mora mi sin katt og søstra mi sin katt.

    Men, så sendte mora mi meg ut for å leite etter katta, som hadde vært borte i flere timer.

    Det her var vel sommeren jeg fylte seks år.

    Noe sånt.

    Og det var om kvelden, og katta hadde vært borte i flere timer, som sagt.

    Arne Thormod (Thomassen), var ikke hjemme, men hadde gått ut tidlig på kvelden, for han skulle et eller annet sted da, husker jeg.

    Og da stod katta, oppå en fjellhylle, bak hagen vår.

    For det var fjell da, opp fra Mellomhagen og mot den gata som gikk parallelt da.

    Så så jeg plutselig at den lille kattungen, stod på en fjellhylle der da, uten å komme hverken opp eller ned.

    Den bare mjaua, og var redd da.

    Jeg tror kanskje nå, at noen må ha satt den der, antagelig Arne Thomassen, stefaren vår da.

    For jeg var ganske tøff, som 6-åring, siden vi hadde bodd i nesten to år vel, ute i skogen, i Brunlandnes, hvor det ikke var noen andre barn.

    Så jeg var mye for meg selv, og gikk rundt i skogen og på en hyttevei, og sånn, der da.

    Så sånn var det.

    Så de prøvde kanskje å gjøre meg litt mykere.

    Hva vet jeg.

    Men da ble den katten knyttet til meg da, siden jeg hjalp den ned fra fjellhylla.

    Så skulle katta være på rommet vårt, om natta.

    Og da pleide katta, noen ganger, å sutte på pyjamas-genseren min, mens den malte og trykte kløra, på potene inn i pysjamasgenseren osv. da.

    Mens katten malte.

    Så den trodde nok at den var ungen min.

    Men det som da som nok skjedde, når Pusi var fire år.

    Eller fire og et halvt år, blir det vel.

    For den katten, den ble ofte borte, men vi fant den alltid igjen.

    Så det var som om den hadde uendelig med liv.

    Men, da katten så at vi skulle ha Susi hos oss, i jula.

    (Eller hos meg da, siden jeg bodde der alene, og faren min var nede hos Haldis, selv om ikke hu var hjemme, mener jeg å huske så godt som helt sikkert ja).

    Katten til Christell.

    Jula før, så hadde jeg og faren min handla i butikken på Sand.

    Og da spurte jeg om katta kunne få fiskepudding, siden det var jul, for jeg visste at katta var så glad i fiskepudding.

    Og den jula her, jula 1980, så hadde jeg kjøpt en liten fiskepudding, til Susi, (som var aleine igjen på Berger), og en stor fiskepudding, til Pusi, (siden Pusi var min katt da, og var større en Susi også, selv om Susi var mer aggresiv).

    Så, så tenkte jeg det, at jeg måtte få den Susi-katten, til å føle seg hjemme.

    Så ga jeg den den lille fiskepuddingen først.

    (Men jeg hadde en stor fiskepudding til Pusi og da).

    Pusi så på, at jeg ga fiskepudding, til Susi.

    Men da tror jeg, at Pusi skjønte det, at den egentlig var en katt.

    Og ikke min unge.

    Og at det var derfor at Pusi ville ut.

    For da ville den plutselig være katt, når den skjønte det, at det var det den var.

    For den oppførte seg egentlig ikke som en katt, den satt på trappa osv., istedet for å ha med andre kattene på Bergeråsen å gjøre da.

    Så det var kanskje bra for den katten, Pusi, at den ikke var så knytta til meg, og fikk være litt katt og, før den døde.

    For fetteren min Tommy, han fant visst den katta, død, nedafor busskuret, ved gamlehjemmet.

    Men jeg vet ikke om det var Pusi, men det var antagelig det.

    Men den døde katten hadde hvit nese, så jeg ble litt lurt, for Pusi hadde rosa nese.

    Men det kan jo antagelig ha vært, at blodet gjorde nesa rosa da, når katten levde.

    Også ble nesa hvit da, når den var død.

    Uten at jeg skjønner hva Tommy skulle gjøre nede i skogen der.

    Og jeg mener at jeg hadde vært der og sett etter katta og.

    Så det er mulig at de i familien min på Bergeråsen drepte katta mi da, av en eller annen grunn.

    Så tenker vel kanskje folk, at nei, ingen dreper vel katter, sånn på den måten.

    Men så må man også tenke på da, at det her var de samme folka, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år.

    Altså ikke noe særlig ansvarlige og fine mennesker.

    Så sånn var nok det, dessverre.

    Så sånn var det.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen