Altså, jeg flytta til faren min, fra mora mi i Larvik, i 1979.

Og kanskje tre år seinere.

Det kan kanskje ha vært sommeren 1982, så flytta søstra mi til Haldis og faren min, (jeg bodde aleine i Leirfaret), og broren vår, Axel, flytta til sin far i Oslo.

Axel var født i 1978, så han var bare tre år, eller noe, da det her skjedde.

Og faren hans i Oslo, Arne Thormod Thomassen, han var da sammen med Mette Holter.

Eller, han ble sammen med henne, når han fikk Axel, mener jeg det var at Mette sa.

Han hadde visst raska tak i henne, på den tida.

Det var visst sånn, når de to var ute på byen, så kunne Arne Thormod, spandere opp damer, også sa han sånn, også en drink til hu der og, (altså Mette Holter).

De gifta seg ikke, Arne og Mette.

Men Mette hadde nok vært gift i USA, noen år tidligere, med en i Ancona mafia-familien.

Ihvertfall så var en Ancona, far til hennes tre barn Bjørn, Kirsten og Erik.

Så på slutten av 80-tallet, så kalte Axel, Erik Holter, for Erik Ancona.

Så sånn var det.

Jeg og søstra mi var jo på besøk et par ganger, hos Axel og Arne og Mette, inne i først Parkveien, og senere på Vestre Haugen.

På Vestre Haugen, så var vi, da vi var sånn 13-14 år kanskje.

Og Erik Ancona Holter, han var da i slutten av tenårene kanskje.

Og han var en sånn litt rabagast, husker jeg.

Jeg husker han fortalte til mora si, at han hadde gått på feil t-bane, Lambertseterbanen, istedet for Furusetbanen, og at det var derfor han kom så seint hjem.

Så han er nok en tøffing, han Erik Ancona Holter da.

Og på slutten av 90-tallet, når Axel begynte å bli sånn opp i 18-20 åra, så pleide Axel og jeg og gå ut på byen, og ta en øl, noen ganger.

Og en gang, så så vi Erik Ancona Holter, på Burger King, nederst i Karl Johan, og da ble Axel litt engstelig, husker jeg.

Axel var litt rett for Erik Ancona Holter.

Og hun Kirsten, hun var sammen med Lars, som var sønn av en sjef på Slottet, og Lars var også med i Karihaugens Krigere, sa Axel.

Karihaugens Krigere var en beryktet gjeng da.

Som kanskje har forsvunnet litt i det siste, men de var kanskje mer kjente før det her med Young Guns og B-gjengen osv. dukket opp, det er mulig.

Kirsten jobba med å kaste ut folk, fra leilighetene deres, som skyldte for mye i husleie.

En jobb innen Oslo kommune, hvis jeg ikke tar helt feil.

Bjørn, han var sammen med ei, som Mette, mora hans, mistenkte var ei hore, ei med lyst hår.

Hu avslørte seg, ved at hu visste hvordan vær det hadde vært, ut mot Fornebu der, mens hun ikke hadde hatt noen grunn, til å dra dit.

Så hun hadde nok jobba på strøket da, mistenkte Mette husker jeg.

Jeg leide jo et rom hos Arne og Mette og Axel, det andre året jeg bodde i Oslo, så jeg kjenner litt til de her Ancona Holter-barna også.

Han Bjørn, tror jeg det må ha vært, var innom Rimi Kalbakken, da det blåste som værst der, (jeg hadde omtrent alle der mot meg, inkludert distriktsjefen, virka det som for meg, da jeg jobba som butikksjef der, i et drøyt halvt år, i år 2000 og 2001).

Jeg sa til han Bjørn, åja du kjente igjen meg ja.

(For jeg så så overarbeida og jævlig ut, på den tida).

Så svarte han Bjørn, at han kjente meg igjen på holdningen.

Så jeg så nok ganske overarbeida ut, for folk som jeg visste hvem var, i 1990 og 1991, de kjente meg bare igjen på holdningen, ti år seinere.

Så jeg la igjen ganske mye arbeid og slit, i Rimi, vil jeg si.

Så det kan være at det er Ancona-familien, som tuller med meg, av en eller annen anledning.

Hun Mette Holter, hun ble jo litt bitter på meg, siden at hun tenkte på seg selv, som Axels mor, etter at Arne Thormad Thomassen, visstnok hadde bare grepet tak i henne, og fått henne til å ta seg av Axel.

Så, når jeg dukket opp i Oslo, som student i 1989, så syntes jeg nesten, at jeg måtte dra å besøke broren min, Axel, som da var 11 år, eller noe, og bodde hos Arne og Mette på Furuset da, eller i Høybråtenveien, på grensa mellom Furuset og Høybråten.

Og da, så sa Mette Holter til meg, at når jeg og søstra mi begynte å besøke dem der, så var dette tøft for henne, for da var hun liksom ikke mamma’n til Axel lengre.

Så hun fikk en slags krise, kan man kanskje si, da jeg flytta til Oslo, og besøkte dem noen ganger, i Høybråtenveien da.

Så det kan være, at hun Mette Holter vel eks. Ancona, bærer på noe følelsesmessig nag, mot meg, og at hun har fått med ungene sine, som kanskje er i Ancona mafia-familien(?), til å tulle med meg da, muligens.

Så når jeg overhører, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg er forfulgt av ‘mafian’, så kan det være, at det er Bjørn Ancona Holter, og Kirsten Ancona Holter og Erik Ancona Holter.

Det er nok ikke umulig.

Hvem vet.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og Axel, han ble helt rabagast, av å vokse opp i den her Holter-familien.

Så da han var 5-6 år, og jeg og søstra mi og Axel da, besøkte mora vår, på Tagtvedt, i Larvik.

Da skulle Axel sitte i barnevogna!

Som 5-6 åring!

Og da gjorde bare Pia og mora mi, som Axel sa, og trilla rundt på Axel, som 5-6 åring, i barnevogna da, som var for mye mindre unger, vil jeg vel tro.

Jeg selv satt vel ikke i barnevogn, etter at jeg var 1-2 år, som jeg kan huske.

Så det var som i et galehus, med mora mi og søstra mi og Axel.

Så da lengta jeg tilbake til Berger, og vekk fra mora mi og søstra mi og broren min, som var forstyrra da, dessverre.

Så sånn var det.

PS 2.

Og Axel, så nok ikke på mora vår, som mora si.

Han så nok på Mette Holter, som mora si.

Siden han flytta jo til henne, som treåring, eller noe.

Moren vår døde i 1999.

Og en gang i året, så pleide jeg og søstra mi, og bestemor Ingeborg, (som døde i år), og onkel Martin.

Vi pleide å ta en minnestund, i Drøbak, for Karen, hvor vi gikk til graven hennes da.

Og bestemor Ingeborg kjøpte mat og kaffe til alle, untatt meg, som måtte betale selv.

En gang, så var til og med Martins datter, Liv Kristin, med på den minnestunden.

Det var i 2004, og da møttes vi tidligere, av en eller annen grunn.

For mora vår døde vel ut på høsten, og ikke i august, mener jeg å huske.

Eller det kan kanskje være at hun døde i begynnelsen av september, da, og at det var riktig dato, for minnestunden?

Det burde jeg ha huska, men jeg var ikke så nærme mora mi jeg heller, siden jeg flytta til faren min, som niåring.

Men Axel, han flytta altså til faren sin som treåring, så han var ikke nærme mora mi, i det hele tatt.

Søstra mi, hu flytta til faren vår, som 12-åring, kanskje, så hun var nok nærmere mora vår og bestemor Ingeborg, og onkel Martin og dem, enn meg selv.

Men Axel han var aldri med på den her minnestunden, som vi vel hadde hvert år vel.

Jeg kan ihvertfall huske, at jeg kjørte ut dit, til Drøbak, to-tre ganger, for å ha minnestund, og i år 2004, så tok jeg kanskje bussen, siden jeg da var student igjen, og det ble litt dyrt å ha den bilen.

Men Axel, han var aldri med til Drøbak, på noen av minnestundene, selv om han var med i begravelsen eller kremasjonen, til mora vår da.

Så sånn var det.

Så Axel han ser nok fortsatt på Mette Holter, som mora si.

Det var nok bestemor Ingeborg, som arrangerte disse minnestundene, og så spurte søstra mi meg om jeg skulle være med da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.