Noen tror kanskje, at jeg er en nerd, som alltid bare satt hjemme, siden jeg fikk VIC-20, og andre datamaskiner, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, på Bergeråsen.

Men, da jeg bodde i Larvik, på 70-tallet, da var jeg en gutt som alltid farta rundt, må man vel si.

Jeg hadde en stefar, Arne Thormod Thomassen, som alltid dro på travbanen.

Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og noen ganger Bjerke.

Så allerede fra jeg gikk siste året på barnehagen, var det vel, så var jeg med på travbanen, på søndagene.

Og stefaren min, han kjente masse andre folk fra Larvik, som hang sammen på travbanene da, og gikk i dress og sånn der da.

Som forretningsmenn omtrent.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, en av kameratene til stefaren min, som også var fra Larvik, han hadde en sønn som het Morten.

Og han lærte meg å pante flasker da, på travbanene, da jeg var sånn syv år da, eller noe.

Og seinere, mens jeg fortsatt var på den alderen, så flytta vi til Larvik sentrum, til Jegersborggate.

Så jeg pleide å sykle rundt i Larvik sentrum og pante tomflasker på fritida.

Jeg og en som het Frode Kølner, og også søstra mi, Pia, var vel med noen ganger.

Så sånn var det.

For mora og stefaren vår, dem var ganske strenge og noen ganger litt slemme vel, så det var ikke så artig å være hjemme.

Neida, så vi var nesten aldri hjemme om dagene.

Enten var jeg hos Frode og dem, eller spilte fotball og leika med ungene i sentrum der da, ellers så sykla jeg rundt å panta flasker og sånn da, rundt omkring i hele Larvik sentrum.

Og sånn var det også på 80-tallet litt, da jeg var på besøk, fra Berger da.

Men på Berger, så var det bare en butikk, så der var det litt kjedelig.

Så på Berger, så satt jeg mye hjemme og programmerte spill på data og så på TV osv.

For på Berger, der bodde jeg aleine, så det var ikke noen sånne strenge foreldre der, som jagde meg ut.

Men jeg var ofte hos mora mi i helgene, og da var jeg ikke mye hjemme.

Da var jeg mest ute i byen osv., og dreiv med alt mulig forskjellig da.

Så vi dreiv å leika i gata og sånn, i Larvik sentrum, så det er vel ikke sånn, at jeg alltid har bodd på bygda.

Nei, så vi var nesten som noen byunger vi da, vil jeg si, jeg og søstra mi, og kameratene mine osv.

Vi leika overalt i hele Larvik sentrum.

Og gikk og samla klistremerker i butikkene og sånn, det var en ganske vanlig hobby der.

Og når vi hadde panta masse flasker, så var det ganske mange banker, som man kunne tulle med, i Larvik.

Så da veksla vi til 5-øre ruller osv.

Og så gikk vi å handla for de, godteri da.

Så det er nok ikke sånn, at jeg bare har bodd på landsbygda, selv om jeg har bodd mest på Berger da, som er nesten som landsbygda.

Men, jeg var ikke så gamle karen, da jeg bodde i Larvik.

Så det var ingen der som lærte meg om noe ‘mafian’, eller lignende der.

Så det var vel det som var poenget, mitt, da jeg skreiv om det her på bloggen, for noen dager siden da, at jeg var fra landsbygda da.

Jeg har også bodd i byen, i Larvik sentrum, og jeg har ikke alltid sittet hjemme hele dagen, men har også vært sånn, at jeg har vært ute og leika og drivi med alt mulig forskjellig hele dagene.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og etter at broren min, Axel, ble født, høsten 1978.

Da brukte mora mi meg, som en slags slave.

Jeg måtte gå handlerunder, i alle butikkene i Larvik, hver dag.

Og kjøpe mat og ting til Axel da.

Så sånn var det.

Men, jeg likte å spille kronespill.

Og jeg syntes at jeg kunne ta meg lov til å spille en krone på kronespill, når jeg var flink og gikk sånn handlerunde.

(Blant annet så skyldte mora mi og stefaren min, (som da hadde flytta til Oslo), dem skyldte meg noen penger, så jeg tok ikke sånt så høytidelig).

Men da mistenkte nok mora mi det.

Så en gang, så sendte hu med søstra mi, for å følge med på hvordan jeg gjorde handlerunden da.

Og da spilte jeg på kronespillet på Thorfinns der da, i Larvik, (som nå er Rimi vel).

Og da tror jeg søstra mi sladra til mora mi, kom jeg på nå.

Enda jeg vant tre kroner, eller noe, og la de pengene sammen med pengene som mora mi fikk tilbake.

Så her var nok søstra mi med, for å passe på at jeg var en lydig slave da.

Så søstra mi, hun var det noe (illuminati-) greier med, allerede i 1978, det året hun fylte syv år, vil jeg si.

Da hun begynte i første klasse, i 1979, så tok hun en gang med en gutt hjem, som bare måtte stå i hagen vår, som hun kontrollerte da, virka det som, en gutt med lyst hår vel.

Så det virka veldig rart.

Så her var det noe illuminati-greier vil jeg si, med krig mot lyshåra folk, mistenker jeg.

Og søstra mi var nok med på det, allerede som lita jente, i Larvik, virker det som.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg kom på.