15
March 2009
22:23
-
Lund-rapporten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Lund-kommisjonen)
Lund-rapporten (full tittel: «Dokument nr. 15 (1995-96) – Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere») ble presentert for Stortinget 28. mars 1996. Den ble utarbeidet av den såkalte Lund-Kommisjonen, nedsatt 1. februar 1994 og bestående av høyesterettsdommer Ketil Lund (formann), advokat Regine Ramm Bjerke, professor og tidligere politiker Berge Furre, generalmajor Torkel Hovland og daværende likestillingsombud Ingse Stabel. Reidar T. Larsen og Vegard Holm ble også foreslått inn i kommisjonen, men dette ble avvist av et flertall på Stortinget.
Rapporten avslører en omfattende overvåkning av norske kommunister, sosialister og andre personer og grupper overvåkningstjenesten anså for å representere en trussel mot rikets sikkerhet. Den kritiserer flere forhold knyttet til de hemmelive tjenestene:
Det tette samarbeidet mellom overvåkningstjenesten og Det norske Arbeiderparti
Instruksstridig registrering
Registrering på bakgrunn av gamle forestillinger
Uklare myndighetsforhold
Selv om det i et vedlegg diskuteres rundt forholdet mellom overvåkningstjenestens virke og menneskerettighetene, er rammeverket som sådan ikke tema for rapporten
Rapporten viser at den ulovlige overvåkningen fremfor alt har konsentrert seg om Norges Kommunistiske Parti, Sosialistisk Folkeparti, Arbeidernes Kommunistparti og Sosialistisk Venstreparti, samt organisasjoner som ble antatt å stå disse partiene nær, som Nei til Atomvåpen, Sambandet Norge-Sovjetunionen, Palestinakomiteen, Kvinnefronten og Solidaritetskomiteen for Vietnam. Høyreekstreme grupper er også nevnt i forhold til trusselbildet, men det fremkommer ikke noe i rapporten som tilsier at det foregikk ulovlig overvåkning av disse miljøene.
En åpen høring fant sted i Stortinget i kjølvannet av rapporten. Her forsvarte blant annet tidligere statsminister Kåre Willoch overvåkningen av AKP med at det var en ulovlig organisasjon, et syn han ikke fikk støtte for blant eksperter. Høringene og omstendighetene rundt førte blant annet til at olje- og energiminister, tidligere justisminister, Grete Faremo måtte forlate regjeringen. Ingen har blitt stilt rettslig ansvarlig for ulovlighetene, men Stortinget vedtok å opprette en lov om innsyn i mappene. Selv om Innsynsutvalget, som skulle avgjøre hvem som fikk innsyn, foreslo å gjøre loven permanent gikk fristen for å søke om mappeinnsyn ut 31. desember 2002.
Enkeltpersoner som har lidd alvorlig skade som følge av instruksstridig registrering eller overvåking , har kunnet søke om erstatning på opptil 100.000 kroner.
Også i andre land har overvåkningstjenestens metoder blitt belyst, men det er få land utenfor den gamle Sovjet-blokken som har gått så langt som Norge. Sverige ble for eksempel i 2006 dømt av Europadomstolen til å betale erstatning til fem personer for ulovlig overvåkning. På tross av dette hevder overvåkningstjenesten og departementet at de har fulgt regelverket og at dette ikke gir noe grunnlag for å kreve åpning av arkivene.[1]
[rediger]Se ogsåRolf Gerhardsen
Trond Johansen
Hans Henrik Ramm
Johan M. Setsaas
Organisasjonen mot politisk overvåking
[rediger]Eksterne lenkerLund-rapporten
Fire år etter Lund-rapporten av Arne Jørgensen
Sperrer du vegen, Anne Holt? av Erling Folkvord
Rett, makt og overvåkning av Erik Oddvar Eriksen
Mappeinnsyn til besvær av Ronald Bye
Organisasjonen mot politisk overvåkning
Antikommunisme – forelesningsnotat av Torstein Hjellum
Hysj! – lederartikkel i Dag og Tid
[rediger]Referanser^ Lars Rothelius (13. juni 2006). Inte klart att arkiven öppnas. Proletären. Besøkt 10. oktober 2006.
-
PS.
Hva dem prata om der, det vet jeg ikke.
Altså jeg skal forklare.
Jeg var egentlig ikke i den familien.
Det var en familie som bodde i huset til Haldis.
Og det var Haldis Humblen, Christell Humblen, Viggo Snoghøj, Jan Snoghøj, (begge de Snoghøj-gutta var sønner av Haldis, fra et tidligere ekteskap), så var det faren min, Arne Mogan Olsen og søstra mi, Pia Ribsskog.
Viggo flytta ut først, og søstra mi flytta inn der seinest.
Det var vel i 1982 kanskje, som søstra mi flytta dit.
Noe sånt.
Så dem var nok som en familie.
Men jeg bodde i min egen leilighet, opp en vei og en bakke, kanskje hundre eller hundre og femti meter unna.
Noe sånt.
Så man kan kanskje regne det som at jeg var i slekt med den her Humblen-Mogan Olsen-Snoghøj-Ribsskog familien, som bodde nesten nederst i Havnehagen.
Men jeg var ikke i familie med dem.
Så hva dem prata om der nede, hos Haldis, det veit ikke jeg, det må du nesten spørre en av dem som bodde der om.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Jeg var jo mye og sykla og spilte fotball i Larvik, fra den første dagen vi flytta til Jegersborggate omtrent.
For jeg hadde fått ny Apache-sykkel av bestefar Johannes, og søstra mi hadde vel fått den gamle sykkelen min, tror jeg.
Og vi flytta til Jegersborggate, på våren, i 1978 da.
Fra Mellomhagen på Østre Halsen.
På Østre Halsen så hadde jeg ikke noen bestekamerater egentlig.
Det var tre nabogutter der, som jeg var uvenn med, må jeg vel si.
Men i Larvik, så fikk jeg fler kamerater enn uvenner, vil jeg si.
Jeg og Pia sykla rundt de gatene i Larvik hvor folk bodde da.
Ikke handlegatene.
Men rundt sykehuset der og sånn.
Og da ble vi kjent med nesten alle folka på vår alder da, som bodde i nabogatene.
Jarle og Sølvi, Willy, Frode da, ‘Tin-tin’ (som var broren til ei i gruppa ‘the girls’ seinere), Laila vel, og flere jeg ikke husker navnet på.
Så jeg syntes egentlig det var artigere folk i Larvik enn på Østre Halsen.
Kanskje på grunn av de naboguttene i Mellomhagen.
Men men.
Frode sa at seinere så flytta det noen folk, inn i et hus, i gata mellom Trygves gate og Jegersborggate, som jeg krangla litt med da.
Det var visst noe med dem.
Dette var da jeg bodde på Berger, og var på besøk i Larvik.
Så jeg var skikkelig høy på pæra, når jeg kom tilbake til Larvik, mens jeg bodde på Berger.
For da hadde jeg mye penger, og det hendte jeg hadde med kamerater som Petter og Christian osv. da.
Så sånn var det.
Men tilbake til 1978 da.
Da var jeg på besøk hos Frode og dem.
Og da spurte faren til Frode meg hva morfaren min, i Nevlunghavn het.
Og da sa jeg, at han het Johannes.
Og da sa faren til Frode, at han hadde vært rådmann han.
Men det var jo oppe i Hadsel, heter det vel, i Lofoten.
(Og det visste ikke jeg, på den her tida, hva bestefar Johannes hadde jobba med).
Så hvordan kunne faren til Frode Kølner, som jobba i e-verket, i Larvik, og hadde kone fra Kristiansand vel.
Hvordan kunne han vite at morfaren min, hadde vært rådmann i Hadsel?
Jeg tror han trodde han hadde vært rådmann på Hurumlandet kanskje.
Men det stemte ikke, sa bestemor Ingeborg ifjor.
Johannes var bare kontorsjef, i Sætre kommune, i Hurum, som også er en del mil fra Larvik.
Så er det her sånn som folk vanligvis har i hue, mener jeg.
Faren til Frode var i frimerkeklubben, han var ikke i politikk, ikke så vidt jeg visste ihvertfall.
Og han hang mye med Frode, vil jeg si.
Han var nesten som kameraten til meg og Frode.
Jeg var med dem på hytta i Brunlandnes, en sommer etter at jeg hadde flytta til faren min og, mens mora til Frode var på Sørlandet da.
Så det kom jeg på nå.
At så snart jeg hadde sagt at morfaren min het Johannes.
I 1978, i huset til Frode og dem.
Så visste faren til Frode, at morfaren min hadde vært rådmann.
(Han var førtidspensjonist, morfaren min Johannes, så han var pensjonist allerede da, i 1978.
Og da Ingeborg og Johannes bodde i Hurum, så var vi der ikke så veldig ofte.
Og det var alltid mye folk der, så jeg prata nesten ikke med Johannes, da dem bodde på Sætre.
Ikke langt unna en kiosk, på et byggefelt.
Dem var mer slitsomme dem, Ingeborg og Johannes, enn bestemor Ågot, så jeg likte bedre å være på Sand, da jeg var guttunge da).
Jeg husker en episode fra da jeg og Pia og mora vår besøkte Ingeborg og Johannes på Sætre.
Og da leika vi med noen unger som bodde der da, i hagen til Ingeborg og Johannes.
Og da var Ingeborg sånn at hun observerte leken vår da, og observerte hvordan jeg og Pia samarbeida med å tulle med en lokal unge vi ikke likte da.
Eller ta igjen litt, når vi leika i sandkassa omtrent der.
Så sånn var det der, vi kom ikke så innpå Ingeborg og Johannes, når vi var små.
Mens bestemor Ågot på Sand, hun prata til oss, som om vi var vanlige folk nesten og gikk tur og tok oss med i kiosken og sånn.
Så det var flaks, vil jeg si, for det var mye mer slitsomt å være i hus med mora vår eller Ingeborg, enn med Ågot, så jeg var heldig som i noen ferier og sånn, kunne være hos Ågot, på Sand, for da fikk jeg litt pause og litt fred, under oppveksten, fra mora mi og Ingeborg og stefaren vår Arne Thormod, som kunne være ganske strenge og slitsomme.
Så da fikk jeg litt fred på sinnet, litt pause og litt ro, når jeg var på besøk hos faren min og besteforeldrene mine på Sand, for de var ikke så masete.
Så derfor var det at jeg heller ville bo der.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Jeg søkte på det nettstedet jeg satt opp nå, på
http://johncons.angelfire.com/soek.html
Og da, så fant jeg det jeg leita etter, for jeg mente at jeg hadde prata med bestemor Ingeborg, om bestefar Johannes var kommunist, på telefon her fra Liverpool, ifjor.
Og nå fant jeg det med en gang, med det søket som var på det gamle www.johncons.com nettstedet da:
Men jeg huska, at fattern hadde sagt en gang, at bestefar Johannes var kommunist.
Så jeg spurte om det.
Og da sa bestemuttern, at brødrene hennes, fra Danmark, Anker og Louis, som er fra fin familie, dem og da.
Dem hadde sagt, at Johannes var sosialist, på grensen til å være kommunist da.
(Dette var fra en telefonsamtale med bestemor Ingeborg, fra i slutten av april, ifjor, så altså for et snaut år siden).
https://johncons-blogg.net/2008_04_26_archive.html
Altså, jeg mener.
De København-brødrene til bestemor Ingeborg.
Anker og Louis, tror jeg.
De var ganske snobbete altså.
Anker og Louis Heegaard, het vel de.
Jeg tror begge er døde.
Men men.
Så om de sier at bestefar Johannes var på grensen til å være kommunist, så kan det være at man må ta det med en liten klype salt, siden disse København-herrene, mine grandonkler vel.
De har vokst opp i et hjem i København, hvor en pike spilte piano, til måltidene, sa min mormor på telefon, ifjor, for noen måneder siden.
Og faren deres, han hadde noen agenturer, fra noen store tyske firma, sa bestemor.
Og de her hadde bodd minst et år i Tyrol.
For faren til bestemor, han ga opp et stort verksted han hadde i Fredriksverk, hvor de lagde gryter og også kanoner muligens og sånne ting.
For han kranglet med en svoger, og var ikke jovial, sa bestemor.
Så dro til Tyrol altså, i et års tid, så ble faren agent for to store tyske firma, sa bestemor, mener jeg å huske.
Så dro bestemor til Norge, på ferie da antagelig, etter krigen vel.
Moren var vel født på slutten av 40-tallet vel.
Jeg husker ikke helt sikkert.
Men men.
1947 kanskje.
Jeg burde ha huska det.
Men men.
Skal vi se.
Så det var litt rart, dette med Tyrol, synes jeg.
Men disse som man vel må kalle litt snobbete København-herrene, de kanskje syntes alt som var sosialdemokratisk var kommunistisk, for alt hva jeg vet.
Eller, det skal jeg vel ikke si noe om.
Jeg får bare si at bestemors brødre sa at bestefar Johannes var sosialistisk, på grensen til kommunistisk, ja vel.
Men alikevel sosialistisk.
Så at Gerhardsen & Co., sa at han var kommunist, som han amerikanske private etterforskeren i London, skrev i en e-post tidligere i dag (eller i går strengt tatt, siden det nå er etter midnatt).
Det stiller jeg meg litt undrende til.
Hvis to overklasse-herrer fra København, ikke sier han er kommunist.
Også skal Gerhardsen og Stoltenberg si at han er kommunist.
Det synes jeg høres rart ut.
Og jeg synes heller ikke bestefar virka som kommunist, utifra hvordan han oppførte seg osv.
Så jeg tar herrene Gerhardsen og Stoltenberg med en liten klype salt her.
Så får man se om det er mulig å finne ut noe mer etterhvert.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
http://johncons.angelfire.com/
Jeg hadde jo problemer ifjor, med at et nettsted jeg hadde, ble tatt ned, for jeg var vel kanskje litt underbetalt i jobben min, hos Packaging Europe, det er mulig.
Hvis ikke så brukte jeg for mye tid på det nettstedet, og for lite på jobb, det er mulig.
Men jeg hadde ihvertfall blogspot-bloggen min, www.johncons-mirror.blogspot.com.
Men nå kom jeg på det, at på den Angelfire-bloggen, som jeg har, så hører det også til et webshell.
Så nå fant jeg fram johncons.com websidene igjen, og la de inn på http://johncons.angelfire.com/
Hvis det Google-søket virker fortsatt, så var det egentlig veldig bra til å søke på innholdet på bloggen med, synes jeg.
Bedre enn jeg har klart å få den vanlige versjonen av Google til å søke på blogg-nettstedet.
Men det er kanskje jeg som er klønete.
Men beklager lang ventetid, og se på det nettstedet som en beta-versjon foreløbig, for jeg har ikke fått testet så mye for feil osv. enda, det nettstedet var noe jeg bare nettopp satt opp nå.
Så se opp for eventuelle java-spill og lignende der, etterhvert, hvis jeg får tid, som en slags online jobbsøknad, eller hva man skal kalle det.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
