-
Som jeg blogga om i går, så hadde jeg en ganske tjukk lommebok, som jeg hadde kjøpt på Steen og Strøm, som jeg kasta igår, for jeg kjøpte ny lommebok endelig, her i Liverpool.
Og i lommeboka så hadde jeg også en del penger, som var igjen fra studielånet, i Sunderland.
For jeg dro fra Sunderland, i begynnelsen av februar 2005, var det vel, og dro fra gården til onkelen min, 25. juli 2005.
Altså et halvt år seinere.
Men jeg fikk mye penger, fra lånekassa.
For jeg fikk også pengene som egentlig skulle til universitetet.
Men jeg tenkte at det viktigste var å få meg en jobb.
Så jeg dro til London, for å få meg en jobb og en leilighet, og når jeg hadde fått meg leilighet, så skulle jeg kontakte universitetet, for å gjøre opp for pengene jeg skyldte dem da.
(Selv om jeg nå synes at jeg burde få litt fratrekk i regninga.
For vi ble vekket hver natt, av brannalarmen, så det gikk ut over studiene.
To tyske damer, som bodde i vår leilighet, de var smarte nok til å få seg plass, i en annen del av the Forge, så de slapp vel unna, og fikk sikkert bedre mulighet til å konsentrere seg om studiene sine.
Pluss at vi ble hevet ut, fra den leiligheten vi bodde i.
Inn her:
I begynnelsen av februar 2005.
Så måtte vi flytte til en leilighet, som jeg ikke er sikker på nøyaktig hvor var, for jeg fikk aldri sett på den engang, jeg bare dro til London, siden studiene mine var ødelagt, uansett.
Mye på grunn av problemer med HiO, Lånekassa og også det med at brannalarmen gikk hver natt på the Forge.
Jeg orka ikke å bli kjent med 4-5 nye ‘samboere’ fra halve verden.
For det kan være ganske slitsomt, det merka vi, i september.
Så det var slitsomt, og tøysete, når de heiv oss ut, i februar, for at vi måtte begynne på nytt, å bli kjent med en haug med samboere.
Da syntes jeg det ble for tullete, å fortsette å bo i Sunderland, siden jeg uansett ikke ville klart å ta noen grad, siden studiet mitt var såpass forsinket, pga. de nevnte problemene.
Og da ville jeg endt opp, i juli, uten penger, uten noen grad, uten noe sted å bo, uten jobb osv.
Så da syntes jeg det var smartere å heller prøve å etablere meg, mens jeg hadde noen penger, studielånet.
Men han sjefen for utenlandsstudier, ved HiO, Frode Eika Sandnes.
Han og kameraten hans fra Sunderland, sa i et møte, på HiO, i 2004, at det var umulig for norske studenter å få seg jobb i Sunderland.
Og det hang igjen litt i hue, så derfor dro jeg til London.
Så sånn var det.
Så prøver jeg å rydde opp i alle problemene nå da, så det var derfor jeg dro til Sunderland, med toget, i forgårs.
For når jeg ringer til universitetet der, så sier de at de ikke finner noen opplysninger om meg, i datasystemet deres.
Så noe er tydeligvis feil der.
Og jeg har ikke fått noe svar, på en søknad om nedbetaling av studieavgift, som jeg sendte dem, i 2006, må det vel ha vært, her fra Liverpool.
Så sånn er det.
Det kom noen folk, mange, som jeg hørte sa skulle skyte meg osv., til gården til min onkels nå eksdame, Grethe Ingebrigtsen, i Kvelde, i juli 2005, etter at onkelen min og Grethe hadde dratt på MC-ferie til Danmark, og lot meg passe gården.
Men jeg så ikke noen hester der, så jeg tror de må ha fjerna hestene.
Og det samme med sauene.
Men jeg ga bikkja masse mat, for jeg skjønte at noe var i gjerde.
Så stakk jeg til Farris-vannet, da de folka dukka opp.
Der lå det en robåt, som jeg lånte, for jeg regna med at det var greit, siden det var et nødstilfelle.
Så rodde jeg til en hytte, hvor de ringte etter taxi for meg, for jeg var ikke kjent der, så jeg kunne ikke forklare taxien veien.
Så dro jeg til Kristiansand, med buss fra Larvik, og så til Hirtshals dagen etter, med ferje fra Kristiansand.
Jeg hadde på meg olabukse, og en genser som jeg har på meg nå faktisk, som jeg kjøpte på Burton i Sunderland, i the Bridges-senter, i 2004.
Som er hel enda.
Men men.
Og en jakke.
Men jeg leide en bil i Hirtshals.
Og kjørte litt på måfå, for jeg overhørte at noen på ferja sa, bak ryggen min, at ‘mafian’ har folk på hver eneste bensinstasjon langs autobahn.
Det må ha vært ganske kjent, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, for det overhørte jeg, at drosjesjåførene, i Larvik, prata om, ved påsketider, 2005, mens jeg venta på at onkelen min skulle komme å hente meg på togstasjonen, etter at jeg hadde kommet med fly fra Frankfurt samme dag, til Norge, og fått søstra mi til å ringe han og Grethe, og høre om det var greit at jeg var ute hos dem, på gården i Kvelde, noen få dager.
Så fikk jeg søstra mi, Pia, og broren min, Axel, til å dra ned dit, dagen etter, med toget.
Så forklarte jeg om at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i 2003, på Rimi Bjørndal.
Og den dagen jeg stod og venta på onkelen min, den dagen jeg kom med toget til Larvik.
Da hørte jeg at drosjesjåførene der, sa seg imellom, at ‘dette må vi ikke fortelle til mafian’.
Så det er tydelig at det er noen ‘mafian’-greier som foregår.
Så sånn er det.
Så da kjørte jeg til Rouen.
Men jeg hadde en jakke, som var svart med for.
Marlboro Classic.
Som jeg hadde kjøpt på Oslo City, i Oslo, mens jeg studerte på HiO.
For jeg jobba på Bjørndal, og der er det en del sånne ungdommer som skal tøffe seg, noen ganger osv.
Så da var det greit å en litt tøff og varm jakke, syntes jeg, mens jeg stod der, om vinteren og venta på bussen til Mortensrud osv.
For bilen min, en svart Ford Sierra, 1986 modell, eller noe.
Den hadde jeg ikke råd til å betale forsikring, vei-avgift, bensin og parkering for, mens jeg studerte, så den hadde jeg parkert i en gate hvor det var lovlig å parkere.
Ved siden av Gamle Aker Kirke.
Som var fem minutter å gå fra der jeg bodde.
Men bilen ble fjernet derfra, da de hadde feiing av gatene, våren 2003, eller noe.
Så da så jeg ikke noe mer til den bilen.
Så sånn var det.
For det var så dyr bot, å betale, for å få tilbake bilen.
Jeg var jo ikke borte ved Gamle Aker Kirke hver dag heller.
Så det tok noen uker før jeg fikk vite det, at bilen var taua inn.
Og da koster jo sånt mye penger i Norge, så bilen var nok ikke verdt det lenger, å betale så mye for.
For den måtte vel på EU-kontroll også, i 2002 eller 2003, mener jeg å huske.
Den var på EU-kontroll, i år 2000, tror jeg det var.
Like før jeg begynte å jobbe på Rimi Kalbakken.
Sommeren år 2000, var nok det.
Så da skulle vel den bilen på EU-kontroll igjen, i 2002, kan jeg tenke meg, like etter at jeg begynte å studere.
Så derfor tok jeg av skiltene på den bilen, og parkerte den utenfor Gamle Aker Kirke.
For jeg syntes egentlig at bilen var ganske kul.
For den var svart metallic, og så litt kulere ut, enn en vanlig Ford Sierra, må jeg si.
Så jeg hadde lyst å beholde bilen, til jeg fikk meg jobb igjen, etter bachelor-studiet, i informasjonsteknologi, som jeg etter planen skulle vært ferdig med, våren 2005.
Men det gikk jo ikke slik.
Jeg overhørte jo, i desember 2003, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.
Så derfor dro jeg til Sunderland, i september 2004, for jeg tenkte at den her ‘mafian’, var kanskje noe Oslo-greier, eller noe.
Noe sånt.
Så den jakka, den tenkte jeg at folk kanskje så etter, hvis de leita etter meg.
Så den kasta jeg i en søppelcontainer, i Rouen.
Hvor jeg havna, før jeg kjørte til Utrecht, og tok flyet fra Schipol til Liverpool, dagen etter, eller noe.
Men da hadde jeg ikke jakka da.
For den kasta jeg jo i Rouen.
Da hadde jeg bare olabukse og den genseren jeg har på meg nå, en vanlig svart bomullsgenser.
Og noen brune sko, med snøring, som Grethe egentlig hadde kjøpt til Martin, men Martin ikke ville ha.
Noe sånt.
Men men.
Men jeg hadde en del penger, i lommeboka, og på en konto hos Nordea.
Så jeg kom meg til Liverpool, hvor jeg først bodde på hotell, på Travelodge Haymarket, og etterhvert, så bodde jeg på hostell, da det minket på pengene.
Men så fikk jeg meg jobb på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, drevet av Bertelsmann Arvato, hvor jeg jobbet i et år og tre måneder ca., og som jeg har en arbeidssak mot.
Pga. mobbing fra ledere, og slavedrift, må man vel nesten kalle det, der:
Men jeg hadde en ganske tjukk lommebok da, fra Steen og Strøm i Oslo, kjøpt inn en del år tidligere på 2000-tallet, og som jeg endelig fikk bytta ut i går:
https://johncons-blogg.net/2009/01/jeg-har-hatt-drlig-rd-i-mange-r-n-som.html
Så derfor har jeg mange greier fra Sunderland enda.
Selv om jeg ble jaget fra Norge, i bare klærne jeg hadde på meg.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Og der de klarte å skrive ‘EZIK RIBSSKOG’, på Metro-passet mitt.
Det var i et lite billettkontor, som var like ved Park Lane Metro-stasjon.
Jeg husker det var to japanske studentinner, som også kjøpte Metro-pass der da.
Det var veldig mange japanske og tyske studenter i Sunderland, av en eller annen grunn.
Kanskje det var fordi det var såpass billig å studere der.
Det kosta vel 50.000 norske i halvåret ca.
Som var billigere enn Newcastle, for eksempel, husker jeg.
Så jeg tenkte at jeg fikk dra til Sunderland, for jeg ville ikke få meg mer studielån, enn jeg egentlig trengte.
Så derfor ble det til at jeg dro til Sunderland da.
Og også fordi at HiO ingeniørutdanningen, hadde en samarbeidsavtale med University of Sunderland da, og folk kom over derfra, for å forklare om byen osv., på allmøter, på HiO, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Skal jeg se om jeg finner det bildet av den Metro-stasjonen:
PS 2.
Jeg dro til Sundeland, en onsdag, tror jeg det var, i september 2004.
Men jeg hadde ikke internett, den første uka.
Så jeg dro masse på byen, i Sunderland og i Newcastle da.
For man kan ta metroen, fra Sunderland til Newcastle.
Et dagskort, med metroen, koster £3.90, sjekket jeg i forgårs.
Altså cirka 40 kroner.
Så kan man dra fram og tilbake mellom Sunderland og Newcastle hele dagen hvis man vil.
Så ting er ganske billig der oppe.
Og det er jo artig, syntes jeg, at to såpass store byer, ligger så nærme.
Jeg tror begge byene har rundt 300.000 innbyggere, eller noe.
Men det er flest mennesker i Sunderland.
Selv om Newcastle, nok har finere bygninger osv.
Men det bor faktisk flest folk i Sunderland.
Og de prater mer forståelig, i Sunderland, synes jeg.
De prater skikkelig bredt, i Newcastle.
Mens i Sunderland, så har de samme orda, som i Newcastle, som er spesielle for Nord-Øst da.
Men uttalen i Sunderland, ligner mye mer på vanlig engelsk uttale, vil jeg si, enn i Newcastle.
Hvis jeg ikke tar helt feil da.
Det er mulig jeg roter.
Men hva var det jeg skreiv om.
Jo, jeg dro på fotballkamp, første lørdagen jeg var i Sunderland.
For jeg tok fly fra Oslo til London, og så til Newcastle.
Og da tok jeg taxi, fra Newcastle til Sunderland, for jeg visste ikke om metroen da, og jeg hadde med to kofferter, for jeg hadde en hel leilighet i Oslo, som jeg tømte for ting.
Jeg tok med det jeg fikk plass til i to kofferter, og lagret resten på City Self-Storage Coluseum.
Så sånn var det.
Så jeg tok taxi da, til Sunderland.
Og han taxisjåføren, han fortalte masse artig, om Sunderland og språket og sånn da.
Stadium of Light, har forresten plass til flere tilskuere, enn Anfield.
Det var sånn som hørtes rart ut, for en nordmann, som dro til Sunderland, når de var i Championship-divisjonen.
Da tror du ikke at Sunderland har større arena enn Liverpool, når du ikke har vært på Premiere League-kamper osv. i England før.
Men det har de faktisk.
Sunderland er jo en et-lags by.
Til forskjell fra Liverpool, hvor det er to store lag, Everton og Liverpool.
Mens i Sunderland, så er det bare Sunderland, som hele byen står samlet bak da.
Selv om Celtic-skjorter også selger en del der, husker jeg, fra en sportsbutikk.
De hadde et stativ, hvor det var 75% Sunderland-skjorter, og 25% Celtic-skjorter da.
Hvis jeg husker riktig.
For Celtic-skjortene, de ser like ut som Sunderland-skjortene.
Det er bare det, at Celtic-skjortene er grønne og hvite, og Sunderland-skjortene er røde og hvite.
Hvis jeg husker riktig om Celtic-skjortene.
Og overalt i Sunderland, så gikk folk i Sunderland-skjorter da.
Mer enn i Liverpool, vil jeg nesten si.
Det var et veldig populært plagg.
Med Sunderland-skjorte.
Selv om Sunderland da var i Championship-divisjonen, altså i den nest øverste divisjonen da.
Og jeg klarte å sette meg på feil plass, på Stadium of Light, da jeg så den Preston-kampen der, i 2004.
Jeg var tidlig ute, jeg var vel en av de første der nesten.
For jeg hadde ikke internett, som sagt.
Så jeg kjeda meg litt.
Men men.
Så kom det noen andre folk da, som egentlig hadde den plassen jeg satt på.
Så måtte jeg flytte meg da.
Og jeg skjønte ikke så mye av den merkinga.
Men jeg dro fram den billetten da, på bildet øverst i denne posten.
Og visste tydelig at jeg hadde faktisk kjøpt billett da.
Jeg var bare litt dum.
Og det som skjedde i pausen, var at da dukka det opp to pene Sunderland-damer, i 20-årene vel.
Som satt seg ved siden av der jeg satt.
Selv om det var tull med billetten da.
Jeg satt nok fortsatt ikke på riktig plass.
De jentene fortalte meg, at det var jeg som rota.
Så gikk de tilbake igjen, og satt seg ved siden av meg.
Og de heia på Sunderland.
Så da måtte jeg nesten reise meg og, syntes jeg, da Sunderland scorte.
Siden jeg da studerte i Sunderland, mener jeg.
Preston visste jeg ikke hvor var engang så.
Men men.
Men det syntes visst de jentene var rart, for det husker jeg at dem prata med hverandre om, hvorfor jeg reiste meg opp, når Sunderland scorte, som de gjorde tre ganger, (de vant 3-1), når jeg ikke var fra Sunderland.
Men alle de folka som satt rundt der, på den tribunen, de var skikkelig hyggelig og ordentlige folk.
Det var ikke noe holiganer, eller noe lignende.
De folka som jeg rappa plassen til, ble ikke sure, de bare smilte osv.
Og en kar som satt på raden foran, de bare nikka, og sa at jeg burde bare sitte der det var ledig, de så jo at jeg hadde billett så.
Så dukka det søren meg opp to pene damer i pausen og, som satt seg på plassene til høyre for meg.
En kjempepen blond dame, i 20-årene, med Sunderland-drakt, som hadde langt hår, som blåste i trynet på meg, hele tida, i 2. omgang.
Så det var ikke så galt, husker jeg at jeg syntes, at det var ordentlige og høflige folk, osv., de som satt rundt der, på den tribunen.
Så det husker jeg enda.
Så da begynte jeg nesten å holde med Sunderland, som lag nr. 2 i England da, etter Everton, som jeg har holdt med nesten hele livet, siden jeg så de, på tippekampen, på NRK, i 1977, tror jeg det var, da de slo Coventry 6-0, på Goodison.
Så sånn var det.
Men jeg holdt egentlig litt med Sunderland og, på slutten av 90-tallet.
For da hadde de Peter Reid som manager.
Og han var en av favortitt-spillerne mine, på det Everton-laget, som vant ligaen to ganger, på 80-tallet, og som også vant cupvinnercupen og FA-cupen i 1984, osv.
Og Peter Reid spilte også på det engelske landslaget, i Mexico-VM, i 1986.
Et mesterskap, som jeg satt klistra foran skjermen, og kikka på, den sommeren, før vi dro til Weymouth, tror jeg det var.
Hvis ikke det var etter at vi kom hjem fra språkreise.
Jeg satt foran en Grundig-tv, som faren min hadde kjøpt, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, hvor jeg bodde aleine, siden jeg var ni år, i Hellinga og i Leirfaret da.
Så sånn var det.
Så da Peter Reid ble manager, i Sunderland, da holdt jeg litt med Sunderland og, selv om jeg selvfølgelig holdt mest med Everton da, men jeg syntes det var artig at Peter Reid hadde suksess, som manager, som han hadde de første sesongene i Sunderland.
Så det var også litt av grunnen til at jeg valgte å studere i Sunderland, når jeg først hadde bestemt meg for å dra til utlandet.
Det var fordi HiO samarbeidet med universitetet.
Og jeg syntes fortsatt da, i 2004, at Sunderland hørtes litt ut som et artig sted å dra.
Pga. fotballen da.
Siden jeg hadde holdt litt med dem, da Peter Reid, var manager der, på slutten av 90-tallet, var det vel.
Så sånn var det.
Men vi var jo på det museumet, i Sunderland.
Brusk, også fra Oslo, som bodde i naboleiligheten, i the Forge, dro meg med, en søndag.
Og Nelufer fra Tyrkia og Tyskland, hun var også med, husker jeg.
Skal jeg se om jeg finner bildet av det museet, hvor vi var i 2004:
Her, inne i dette museet.
Der har de en vinterhage, heter det vel.
Hvor de har trær og planeter, fra varme strøk da.
Selv om det kanskje ikke passer så bra, i et museum.
Men de har det nå der alikevel da.
Men men.
De har også en utstilling, fra gruvevirksomheten, som det har vært mye av, i Sunderland.
Og de hadde også en vegg, like ved den delen av museet, som var tildelt gruvedriften da.
Der hadde de en vegg, hvor det var en vegg-maling, var det vel, av Peter Reid.
Og det stod at han var manager, for Sunderland da.
Enda da var det ikke Peter Reid som var manager lenger.
Han fikk sparken, over et år tidligere, tror jeg.
Kanskje i 2002, eller noe(?)
Jeg skal ikke si året sikkert.
Men det var ihvertfall en god stund før vi var der, høsten 2004.
Hvem var det som var manager da.
Jeg husker at en tidligere Everton-spiller ihvertfall, spilte den kampen.
Hva het han da.
En som ikke var så veldig god.
Hm.
Tja.
Ja, jeg husker ikke nå.
Jeg får søke på Google.
John Oster, var det.
Han mener jeg spilte den kampen for Sunderland.
Muligens som reserve.
Noe sånt.
Men men.
Myhre spilte ikke, det var en annen kjent keeper.
Jeg tror ikke Myhre spilte i Sunderland, etter at jeg dro dit.
Han ble satt på benken, eller ikke engang der, mener jeg å huske.
Men men.
McCarthy, står det at det var, som var Sunderland-manager det året.
Og Sunderland vant championship-divisjonen, og rykket opp til Premiere League osv., etter den sesongen.
Og det står at Myhre spilte en del kamper.
Kanskje det var etter at jeg dro til London, i februar.
Hvem vet.
Her er mer om dette forresten:
http://sunderland.wikia.com/wiki/2004/2005_season
Men hvorfor det var bilde av Peter Reid, i museumet, høsten 2004, og det stod at han var manager, det veit jeg ikke.
Men han hadde jo hatt en god del suksess da, de første sesongene i Sunderland.
Så kanskje det var derfor at de ikke fjernet bildet av han, og teksten der det stod at han var manager.
Nåværende manager, såvidt jeg forstod det.
Det er mulig.
Skal jeg se om jeg kan finne ut når han slutta der da.
Oktober 2002, var det.
Etter nesten åtte år som Sunderland-manager.
Han hadde visst hatt litt uflaks, og kjøpt Tore Andre Flo, for ganske mye penger, osv.
Så sånn er det.
Her er mer om det:
http://en.wikipedia.org/wiki/Peter_Reid#Sunderland
Så det var kanskje litt rart, at det skulle stå på veggen, på museet i Sunderland der, at Reid var manger, to år seinere, i oktober 2004, var det vel.
Det var kanskje litt rart ja.
Men museer er vel kanskje vant til å leve mer i fortiden, enn i nåtiden, så det var kanskje derfor at det var sånn.
Det er mulig.
-
Hei,
Between
Hege
S. Silnes
and YouToday
at 5:08amer
det Hege Stenberg eller?Fra Havnehagen, og Leirfaret 4B, som
jeg tok over leiligheten deres etter?Er ikke Gry på
Facebook da?Husker du Jugoslavia-ferien i 1980, du og Gry og
jeg og Christell og Ove og Heidi og Tommy og Lene i Jugoslavia. Og
fattern og Haldis og foreldra dine og Håkon og Tone og Runar og
Inger.Halve Bergeråsen på en campingplass i
Jugoslavia, untatt vi som bodde i en leilighet da.Men
men.Jeg lurte på en ting, jeg husker en lørdagskveld,
like etter at jeg flytta opp i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine, fra
jeg var 11.Jeg bodde jo aleine i Hellinga, fra jeg var 9.
Da
jeg var sånn 11-12, da dukka Stefan og Daniel, tror jeg det
var, opp på døra mi, og klagde på at onkelen min,
Håkon, gikk med armen rundt deg, ned Havnehagen.Da var
vel han i 30-åra, kan jeg tenke meg.Og du er vel et år
eldre enn meg.Så du var vel 12 år, eller noe
da.Han gikk med armen rundt deg, fra S-svingen, og ned mot
huset til Haldis.Hva var det som foregikk da, hvis det er lov
å spørre?Jeg har noe problemer med familien min
nå, skjønner du.Faren mni ringer og vekker meg
til alle døgnets tider, så jeg har måttet bytte
telefonnummer.Og søstra mi si så mye rare ting,
at Viggo Snoghøj er gigolo, i USA osv.Og hun sa i
1989, at faren min misbrukte henne som lita.Men Christell
sier at Viggo ikke er gigolo.Så det er noe rart som
foregår.Søstra mi ville ikke være venn med
meg på Facebook.Og Christell ville ikke prate om gamle
dager.Og Håkon og Runar vil ikke ha noe med meg å
gjøre, fordi jeg har skrevet blogg på internett.Og
på morssida mi, i familien, nede i Larvik, så nekter dem
å sende meg tinga mine, over til England, og onkelen min,
Martin Ribsskog, har tulla med selvangivelsen min, mens jeg har vært
i England.Så det er ingen som sier noenting til meg, så
jeg tenkte jeg kunne høre med deg, siden jeg tok over huset
deres osv.Hvordan går det med katta deres, Truls, eller
hva han het?Han er vel død nå antagelig.
Jeg
så Gry var sjef for Bergeråsen Vel, på nettet et
sted, men jeg klarte ikke å finne henne på Facebook.Men
man kan ikke klare alt.Så sånn er det.
På
forhånd takk for svar!Med vennlig hilsen
Erik
Ribsskog -
Det står i en nettavis, at Ari Behn & Co, var i bråk, på et utested i Oslo Vest, i uken eller helgen, eller når det kan ha vært.
Det er ikke så nøye når dette var, men det jeg skal ta tak i, i den artikkelen, det er dette avsnittet, på slutten av artikkelen:
Per Heimly og Ari Behn ble begge kjent som en del av omgangskretsen som sammen med blant andre Jono el Grande titulerte seg den nye vinen før de ble kastet ut av Theatercafeen i 1993.
http://www.kjendis.no/2009/01/23/kjendis/ari_behn/per_heimly/aune_sand/marianne_aulie/4510907/
Ja så ser vi på hva Ari Behn har gjort.
Det er ikke så mye, synes jeg.
Han har skrevet noen bøker som vel ikke kan betegnes som noen mesterverk, kanskje annet enn av en VG-anmelder, som kanskje hadde drukket litt for mye ny eller gammel vin, hva vet jeg, som ga debut-boken til Ari Behn, Trist som faen, terningkast 6, på slutten av 90-tallet en gang.
Så sånn var det.
Men det er snakk om den nye eliten, som Behn & Co. må sies å tilhøre fullt og helt.
Og de kaller seg selv ‘den nye vinen’.
Hva mener de med dette?
Hva er nytt med dem?
Jeg har lest et par bøker som Behn har skrevet.
Hva er nytt med dem?
Det er ikke noe nytt med de.
Andre forfattere, har skrevet om de samme temaene bedre tidligere, vil jeg nok helt sikkert tro, etter hva jeg husker av disse bøkene.
Per Heimly, er vel en fotograf.
Og den andre Behn-vennen, Jono El Grande, eller hva han heter.
Ja, han er vel noe kunstner-greier han og.
Men hva er nytt med dem?
Jeg tror dette med ‘den nye vinen’ og ‘den nye eliten’, at dette må være noe ordspill, på ‘New World Order’.
At her er det snakk om folk som har kontakter, og er i noe New World Order-mafia, og at de derfor med letthet spiller ut den ‘gamle eliten’ og den ‘gamle vinen’, hva nå det skal bety.
At Behn hadde en anmelder i VG, i nettverket sitt, og fikk terningkast 6, for en middelmådig novellesamling?
Var det sånn det foregikk.
Ikke vet jeg.
Men når forfattere kommer med uttrykk, som ‘den nye vinen’.
Da må det ligge noe bak det.
Ellers så er det ikke noen bra forfatter.
Og da er noe galt, for hvorfor skal en dårlig forfatter få terningkast seks.
Og hvis det ligger noe bak.
Så ligger det ikke oppe i dagen.
For hva er det som er nytt med dem?
Det må være noe som er skjult, som ikke vanlige folk kan se.
Så enten er Behn en dårlig forfatter, som har fått hjelp av en kamerat i VG, til å svindle nasjonen, til å få terningkast seks, for en middelmådig bok.
Ellers så er han en som har noe agenda som er skjult, som kalles ‘den nye vinen’, sammen med Heimly og El Grande osv.
Altså en slags losjebror.
Så jeg vet ikke hva som er verst.
Men det er noe som skurrer med det her med ‘den nye vinen’ og med Ari Behn & Co.
Så her er det et eller annet som ikke kommer opp i dagen.
Det vil jeg regne for ganske sikkert.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Ja nå glemte jeg selvfølgelig at Ari Behn også har designet ‘påfugl-vasen’, eller hva det er han har designet.
Så da er det nok dekning for dette med ‘den nye vinen’.
Det var bare jeg som tok feil, og glemte dette med påfugl-vasen i farten.
Så da beklager jeg det.
Så får vi se om jeg klarer å ta litt skjerpings her.
Vi får se.
-
PS.
Hva som skjer?
Nja, jeg var i Sunderland i går, og prøvde å finne noe dokumenter, fra da jeg gikk på universitetet der, i 2004 og 2005.
For familien min i Norge, de vil ikke sende meg vitnemål osv.
Så de driver å kødder maks med meg.
Og jeg var også innom York og Newcastle.
Så idag er jeg litt sliten.
Men jeg var på Learn Direct, på biblioteket, her i Liverpool.
For jeg driver å tar noe kurs, som heter European Computer Driving Licence, eller noe.
Jeg er ferdig med et kurs i ‘Literacy Level 2’, som går på lese og skrivekunnskaper, på engelsk da.
Og jeg er ferdig med ECDL, Level 1 da.
Så nå driver jeg på med ECDL level 2.
Og idag så hadde jeg modulen som var om databaser.
For det har jeg aldri hatt om før.
Neida.
Jeg hadde det på Gjerdes Videregående, i Drammen i 88/89, da jeg gikk datalinja, på handel og kontor.
Jeg hadde det på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, da jeg gikk der, på begynnelsen av 90-tallet.
Og jeg tror jeg nok må ha hatt det på ingeniørhøyskolen, da jeg studere informasjonsteknologi der, i 2002-04.
Så jeg tror nok jeg har hatt det greiene her, om databaser, ihvertfall tre ganger før.
Noe sånt.
Det kurset her holder seg mest til Office-pakka da.
Så det jeg hadde om idag, det var Microsoft sitt databaseprogram, Access, heter det vel.
Skal jeg sjekke at jeg skriver det riktig.
Joda, det var riktig det.
Access kan brukes både som et vanlig databaseprogram, og også som et relasjonsdatabase-program, leste jeg på kurset idag.
Og jeg fikk 83% riktig på kurset, enda jeg ikke orka å lese mer enn halvparten maks, for det er rimelig kjedelig, når man har det samme datafaget for tredje eller fjerde gang.
Men da får jeg ihvertfall noen papirer på at jeg kan det her da.
Siden ingen sender meg papirene mine.
Men men.
Og det er 75% som er grensa for å klare det.
På fredag, så hadde jeg Excel-testen, regneark.
Og jeg har hatt influensa osv., i romjula, og litt etter nyttår.
Så tidspunktet som jeg leste om Excel, det var sånn en uke før jul, eller noe.
Altså for ca. en måned siden.
Likevel så klarte jeg akkurat 75%, så da stod jeg på Excel-prøven og, enda de prøvene er på engelsk, og det er ganske kjedelig teori, så jeg har en liten uvane å bare ta alt på rutinen omtrent.
Og det har funka greit hittil.
Nå er det bare en modul igjen, tror jeg, så har jeg klart det ECDL Level 2 sertifikatet og.
Det blir vel på tirsdag det da kanskje.
Vi får se.
Det er ganske enkle prøver, så man må vel omtrent være idiot, må jeg vel si, for å ikke klare det.
Det er mulig.
Jeg får lese mer om det her ECDL-greiene på nettet.
Vi får se.
Jeg tar det mest bare for å komme meg ut av stua, for det blir kjedelig å bare sitte hjemme hele tida.
Det var Learn Direct som sa jeg fikk starte på det kurset.
Så jeg hadde ikke så mye valg, virka det som.
For jeg har jo hatt mye om data før, så det er vel litt rart å ta det samme, for tredje eller fjerde gang, for så mange ganger har jeg hatt om relasjonsdatabaser nå.
Så sånn er det.
Jeg programmerte til og med et relasjonsdatabase-program, for regnskap, for spilleautomat-firma, i påskeferien, da jeg var i militæret.
Det var for firmaet til tremenningen min, Øystein Andersen, i Lørenskog, Action Arcade.
Eller Arcade Action.
De bytta litt på navna, virka det som.
Og det firmaet gikk også konkurs.
Og da spurte jeg om jeg kunne få de 3000, som dem hadde lovet meg, for å lage programmet, før jeg skulle på øvelse med militæret.
For jeg var ganske tynn, som tenåring, og i begynnelsen av 20-årene.
Så jeg sleit litt på øvelsene.
Så da tok jeg med masse røyk (for jeg røyka på den tida), sjokolade, og varmeposer fra butikken Top Secret, ved Youngstorget i Oslo (for det kunne bli ganske kaldt å sove i knappetelt, om vinteren og høsten og alt mulig).
Så fikk jeg 3000 i mynter(!), tiere og 20-kroninger osv.
Av Øystein Andersen, fra Hanaborg, og Glenn Hesler, fra Nordbyveien på Skjetten, heter der vel.
Så dem er litt spesielle, når dem betaler 3000 i mynter.
Dem skreiv også firmanavnet, for firmaet, omvendt på attesten jeg ba om.
Arcade Action, istedet for Action Arcade, var det vel.
Hvis det ikke var omvent med navna.
Så jeg tror de dreiv å kødda med meg.
Så han er nok en drittstøvel han tremenningen min, Øystein Andersen.
Han gadd ikke å lage en ordentlig attest/referanse engang.
Enda vi var omgangsvenner, i tillegg til å være tremenninger.
Så sånn er det.
Og da jeg skulle lage det programmet.
Da gadd han ikke å ha møte, for å sjekke at jeg lagde programmet med de funksjonene de trengte.
Neida.
Han nekta å være med på møte.
Men, da programmet var ferdig, da begynte han å klage, og nevne at en funksjon, som han ikke hadde nevnt, var kjempeviktig å ha med.
Det var noe med å trekke fra en hvis prosent, av inntektene i firmaet, for skatt, eller hva det var han sa.
(Det kan godt være at det var for å ha dobbelt bokholderi og, hva vet jeg, men det høres vel ut som den mest sannsynlige begrunnelsen).
Jeg forrandra programmet da, for at han skulle bli fornøyd.
Og likevel så fikk jeg de 3000 i mynter.
Og han kødda med attesten, eller referansen, heter det kanskje, med at han skrev firmanavnet, med ordene i firmanavnet, stokka om.
Arcade Action, istedet for Action Arcade.
Han hadde til og med et stempel, han hadde brukt, hvor firmanavnet var feil stokka om, som nevnt over.
Og han gliste så stygt da han ga meg den referansen.
Så han er nok noe mob/mafia, vil jeg gjette.
Og han dreiv å kødda med meg, for å ødelegge livet mitt, vil jeg gjette.
Hvorfor han gjorde det?
Nei, det veit jeg ikke.
Men det kan ha vært noe illuminati-greier, med krig mot de norrøne folka.
Det virker egentlig mest sannsynlig for meg.
De prata, han og Glenn, en gang om at de måtte bytte ut vinduene på SiA, Sentralsykehuset i Akershus, fordi så mange folk kasta seg ut av vinduene der, for å ta selvmord.
Dette prata dem om, og gliste av, mens dem kjørte forbi der da.
Men jeg tror dem glemte at jeg satt på.
Så begynte jeg å spørre, hvorfor i alle dager så mange folk ville ta selvmord, på sykehuset.
Men da svarte dem ikke.
Jeg tror norske folk, blir kødda med, av noe sånn Illuminati-greier, som er i familien min, og med de Øystein og Glenn osv.
At dem er i noe mafia/illuminati, som har noe krig mot norske/blonde/norrøne.
Noe sånt.
Og at det var det som skjedde på SiA da.
At norske/blonde/norrøne folk der, ble kødda med/torturert, av noe mafia/illuminati.
Og at det var så jævlig kødding, at de heller prøvde å ta selvmord.
Og det ble de mafia/illuminati-folka leie av.
For de synes de slapp for lett unna da.
Så derfor bytta de ut vinduene, sånn at de ikke skulle få slippe unna den her mafia plaginga da.
De kutter visst av folk armer og bein og overkropp også.
Sånn at bare hodet er igjen, det er CIA og sikker også noe mafia som holder på med dette, leste jeg.
Vanlige myndigheter har ikke noe kontroll på dem.
Så kobler de hodet til en hjerte/lunge-maskin, eller hva det er.
Så holder de bare hodet i livet da.
Så sånn er det.
Så det er nok derfor folka kasta seg ut.
For de ville slippe unna den verste mafia-torturen da.
Så det var nok derfor Glenn og Øystein ikke sa noe til meg.
For jeg er en norsk/norrøn/lyshåret person.
Som blir kødda med.
Så da, så kunne ikke de si noe til meg.
For vi er på to forskjellige sider.
De er kødderne.
Og jeg er den som blir kødda med.
Det funker sånn, at jeg nevner til Glenn, som også bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse, at nå må jeg få meg en ektrajobb, for å få tatt meg lappen, eller noe sånt.
Så sier Glenn det til Øystein.
Så Øystein vet at jeg trenger penger.
Og da slår de til.
Da tilbydde Øystein meg, å få penger, for at han kunne bruke mitt navn, som ansvarlig, for noen ulovlige poker-maskiner, i Lillestrøm, eller noe.
Det gadd jeg ikke da.
Hvis jeg hadde gått med på det.
Da tror jeg at jeg hadde sittet fast i nettet dems.
Dem har sikkert politifolk i gjengen sin og.
Så kunne de ødelagt livet mitt, med å bruke de mafia-politifolka, til å liksom gjøre en razzia osv. da.
Så måtte jeg kanskje i fengsel, f.eks.
Eller at de brukte utpressing, og sa at hvis du ikke gjør det og det, så sier vi det til politiet at du har brukt ditt navn, som ansvarlig for ulovlige poker-maskiner.
Sånne ting.
Så må du etterhvert kanskje i fengsel.
Og der tar de virkelig rotta på deg.
Da har du ikke kontrollen.
Og de vokterne er sikkert med på mafia-greiene dem og.
Sånn som han ‘vandreren’, som gikk fra hytte til hytte, og ikke ville la seg bli tatt til fange, av politiet.
Jeg tror han må ha vært noe mafia-offer.
Jeg leste om hva som skjedde, da han ble tatt.
Da sa en ung fange, at han hadde tisset på tøyet hans.
Siden han hadde tissa inni ei hytte engang, av en eller annen anledning.
Og så ble han slått ned med en lampe osv.
Stod det i en nettavisen.
Men det virka som at det var noe mer.
For litt seinere, så stod det at de måtte la fanger som ‘vandreren’, slippe å sone i samme fengsler, som fanger som Bhatti, som også var i det fengselet.
Han som skøyt mot den israelske synagogen i Oslo, blant annet, med AG-3, var det vel, og også skøyt mot en journalist i Dagsavisen sitt hus vel.
Så hva var så farlig med å bli slått i hue med en lampe?
Jeg vet ikke.
Jeg synes politiet hadde en så rar tone, som om noe var veldig morsomt med det her.
De skar ikke av pikken hans, eller noe da, de her mafia-folka i fengselet.
Til han vandrer-karen.
At det var derfor at folk som Bhatti ikke burde las sone i samme fengsel som vanlige folk, som ikke er kriminelle, sånne som vandreren.
Noe sånt?
Hva vet jeg.
Men jeg synes det virker som at politiet er med på det her mafia-greiene.
Hvis det er en vanlig kar, som mafian vil ha tak i.
Så kødder politiet og myndighetene maks med deg, for de er med i den her mafian, mange av folka der.
Sånn at du ikke får noen jobber, og alt sånt.
Helt til du gjør noe ulovlig.
Så havner du i fengsel.
Og der tar de virkelig rotta på deg.
For da er de fleste av de innsatte, og antagelig mange av vokterne osv., noe mafia da.
Og de ødelegger deg sikkert for livet, på den ene eller andre måten.
Jeg husker David Hjort, fra Rimi Bjørndal, som begynte der i 1997, var det vel, og som jeg da var sjefen til, og da derfor ble kjent med.
Faren hans, fortalte han, er fengselsprest, i Danmark.
Og der hadde visst noen fanger helt kokende olje, over hue til en annen fange da.
Så det er vel sånne ting, samt å kutte av tissefanter osv., som de mafia-folka driver med i fengslene da.
Godt støttet av politiet, som nok er, mer eller mindre, på samme sida som de mafia-kriminelle da.
Så det er egentlig ikke så mye politiet mot de kriminelle, virker det som for meg.
Det er mer, en koalisjon, av politiet og de kriminelle, som er i noe mafia/underverden, og har sitt eget hemmelige samfunn, tror jeg man må si, hvor de dekker over hva som egentlig foregår mm.
Det er den koallisjonen, kriminelle og politi mm., mot vanlige folk.
Det er der fronten går, virker det som for meg.
Og ikke mellom politiet og de mafia-kriminelle.
Så vi lever i en mafia-verden, hvor pressen og myndighetene gjør alt for å dekke over dette, virker det som for meg.
Så det er ihvertfall sånn det virker for meg.
Så det er helt sikkert.
Så hva som skjer, det skjer vel mer og vel forhåpentligvis.
Nå er jeg litt sliten etter å ha traska rundt i York og Sunderland og Newcastle osv., her i går.
Eller forgårs er det vel nå.
Men vi får se om jeg kommer meg ut av døra i morgen, og tar meg en øl på byen, eller noe, i mangel av andre ting å gjøre, for å bekjempe kjedsomhet osv.
Vi får se.
Jeg finner vel på noe.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
PS.
De er ganske flinke med sånne snobbe-ting i England, må jeg si.
Den øverste lommeboka der, den kjøpte jeg på Steen og Strøm, i Oslo, i 2002, eller noe, kanskje.
Noe sånt.
Så den var på tide å bytte ut, kan man si.
Men, jeg har ikke helt vært i noe vanlig tilstand, siden jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Neida, jeg har vært i en nødsituasjon, og det er jeg også enda, må jeg si.
For ingen sier noenting.
Men jeg må ha meg en ny jobb da.
Så da kan jeg ikke gå på jobbintervju, med en så stygg og fillete lommebok, uansett hvor mye jeg skylder i husleie, og alt sånt.
Så derfor kjøpte jeg ny lommebok i dag da.
Jeg husker jo at de hadde bra og ordentlige lommebøker på Steen og Strøm.
Så da tenkte jeg at dem sikkert hadde det på et varemagasin i Liverpool, som heter Lewis, eller noe, tror jeg.
For det kan minne litt om Steen og Strøm, at det er en ‘department store’, som det vel heter i England.
At det er et varemagasin med forskjellige avdelinger da.
Som Steen og Strøm.
Men jeg måtte ha meg en lommebok, og da er det greit å kjøpe en av ok kvalitet, for da varer den lenger enn i et halvt år, forhåpentligvis.
Og den lommeboka jeg kjøpte, skulle være i ekte lær, sa en dame med aksent, som jobba der.
Jeg syntes det hørtes ut som russisk aksent nesten jeg, men det skal jeg ikke si sikkert.
Men samme det.
Jeg sa jeg hadde hatt den gamle lommeboka i fem år, men at jeg hadde hatt mye å gjøre, at det var derfor jeg ikke hadde fått bytta den ut før.
Men den nye skulle holde i fem år, mente hu dama der da.
Så vi får se hvem som er best på lommebøker, Steen og Strøm eller Lewis.
Men, den lommeboka jeg kjøpte i dag, den kosta egentlig £20, men det var -30% på alle lommebøkene, så da kosta den £14 da.
Og det er ikke så ille det.
Jeg tror den lommeboka jeg kjøpte på Steen og Strøm, kosta mer.
Hvis jeg husker riktig.
Ihvertfall så kosta den nok ikke noe mindre.
Og jeg tror den engelske lommeboka vinner, når det gjelder å være snobbete osv.
Jeg syens den så litt mer snobbete ut og som om den hadde bra kvalitet da, for å si det sånn.
Jeg mener det var noe tysk merke, den lommeboka jeg kjøpte på Steen og Strøm.
Skal jeg se om jeg finner den i søpla.
Tja.
KANE – M, eller noe, stod det på en sånn nagle-sak, på den.
Men det er mulig det ikke er merke på lommeboka.
Det er mulig det var forrige lommeboka, før det, som var noe tysk merke, som jeg også kjøpte på Steen og Strøm da.
Det er mulig.
Men samme det.
Men kanskje Steen og Strøm skulle begynt å selge sånne Dents lommebøker, for de tror jeg nok ikke er noe dårligere enn dem selger der fra før.
Men samme det.
Det er mulig det ikke er lommebøker de selger mest av der uansett.
Det er mulig.
Jeg husker da jeg jobbet som assistent på Rimi Nylænde.
Da tror jeg det var faren til Jan Henrik, ‘Jan-ern’, som senere ble assistent der selv.
Han faren hans, var innom, og fortalte meg, at de solgte lommebøker til 50 kroner, i ekte skinn, på BNP.
Banque Nationale de Paris, eller noe.
Som lå like ved Arkaden, kjøpesenteret, i Oslo.
Så da husker jeg at jeg kjøpte et par lommebøker der.
Men så kjøpte jeg lommebøker på Steen og Strøm et par ganger, var det vel.
Men det er mulig det er andre steder det er smartere å kjøpe lommebøker, det er mulig.
Men hvis noen er i Liverpool, så har dem ihvertfall greie lommebøker, synes jeg ihvertfall, på det varemagasinet, som jeg mener heter Lewis, hvis jeg ikke tar helt feil, og som ligger i sentrum ikke så langt unna, tja hva heter det der da, Adelphi hotell, det tror jeg er ganske kjent, det tror jeg ligger like ved, hvis jeg ikke tar helt feil.
Jeg får begynne å pugge gatenavn og sånn bedre.
Vi får se om jeg klarer det.
vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er de ‘snobbetingene’ jeg har kjøpt, den siste tida:
Det var ikke så dyrt egentlig, og jeg trengte alle tinga, så man kan ikke egentlig si at det var snobbe-ting akkurat.
Men men.
Men for meg som har hatt så dårlig råd, så kan man nesten si at det er snobbeting.
Men men.
Men mobilen, den kosta £40 inkludert £20 ringetid.
Men den mobilen, den trengte jeg jo, for faren min dreiv å bølleringte hele tida, og vekte meg om natta osv.
Og den gamle mobilen, den var fra 2005, vel, og var gammeldags allerede da, og så ut som om den var fra 1998, eller noe.
Så sånn var det.
Men men.
Og lommeboka, den kosta £14, og det er kanskje ikke så billig for en lommebok.
Men, da slapp jeg å fly rundt hele byen for å leite etter billige lommebøker.
Og, den er nok av bra kvalitet, så da slipper man å bytte lommebok, to-tre ganger i året, eller noe lignende.
Så sånn er det.
Og den kalenderen, eller syvende sans-boka, eller hva man skal kalle det, den kjøpte jeg på W.H. Smith, heter det vel, i går, i Sunderland.
For der huska jeg at de hadde sånne bøker, og jeg trengte en ny sånn bok, for det har jeg ikke hatt råd til å kjøpe, siden jeg ble konstruktivt oppsagt fra Bertelsmann Arvato, i 2006.
Så så dårlig stilt har det vært med meg, siden da.
For i den forrige jobben min, for Packaging Europe, som selvstendig næringsdrivende, så var jeg nok litt underbetalt.
Men jeg ble jo tulla med, på Citizens Advice Bureau, og overalt av myndighetene.
Så jeg hadde liksom ikke noe sted å gå til for å få hjelp.
Så det var ikke så mye jeg kunne gjøre egentlig.
Jeg prøver jo å holde kontrollen, på de sakene jeg har mot Kripos og alle mulige ‘tullebukker’, som ikke hjelper meg, selv om jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.
Og jeg prøver selvfølgelig å få rettighetene mine, siden jeg er i en nødsituasjon.
Så derfor har jeg brukt en del tid på det.
Så mye jeg har hatt sjangs til, ved siden av jobb osv.
Men hva kan man gjøre da, når man blir tullet med, over hele linja, av så og si samtlige myndigheter i Norge og England.
Nei, faen om jeg vet.
Jeg må jo ha kontroll, og vite hva som foregår, før jeg kan gjøre noe.
Så sånn er det.
Den kalenderen kosta vel tre og et halvt pund vel, så det er vel greit, det er jo sånn man trenger, hvis man skal søke jobb og sånn, og få orden på livet sitt.
Så sånn er det.
Og de kulepennene, de kosta et pund, var det vel, for åtte penner, eller noe, på Tesco.
Så ting er ikke så dyrt i England egentlig, må jeg si.
Ihvertfall ikke hvis man sjekker ut litt priser i forskjellige butikker osv., som man ofte må gjøre, når man er på budsjett, pga. lav lønn osv.
Men men, sånn er det, da har man noe å bruke tida på ihvertfall.
Så sånn er det.
Så får vi se hva som skjer.
-
Jeg fant det ikke akkurat nå, men jeg tror jeg må ha skrevet om det før på bloggen.
Det var den gangen jeg kom hjem fra universitetet, St. Peters Campus, eller hva det heter igjen, det ved elvebredden av elven Wear, som den heten, elven i Sunderland.
Da gikk jeg den veien her hjem:
Og da begynte å brenne i den søplekassa der, som jeg så, da jeg var i enden av veien, lengst bort på bildet.
Jeg så det begynte å ryke opp fra søplekassa, akkurat da jeg runda hjørnet, i bakgrunnen på bildet der, virka det som.
Da hadde jeg vært på Tesco i Sunderland, som er i et stort shopping-center der, som heter the Bridges.
Det er hvis man fortsetter bortover til høyre på det bildet her:
Jeg hadde nok gått til Tesco, fra St. Peters, da gikk jeg over den broa da, som man ser på bildene jeg postet fra Sunderland tidligere idag.
Det er nemlig mulig, å fra universitet, som har to campus, et city campus, og St. Peters, vel, ved elva da.
Men det er mulig å gå fra St. Peters der, til broa, langs elva faktisk.
Og så kan man gå opp en del ganske bratte trapper, som nesten er en del av broa.
Istedet for å gå rundt da, til metro-stasjonen, som vel heter St. Peters, som forøvrig ligger rett ved Sunderland sin fotballbane Stadium of Light, hvor jeg så Sunderland slå Preston North End, tror jeg det var, 3-1, høsten 2004.
Men men.
Mer da.
Jo, da hadde jeg kjøpt kildevann, på Tesco.
Siden hun italienske Federica og de tyske folka bodde i samme leilighet som meg, på the Forge, de sa at man ikke kunne drikke vannet.
Jeg spurte hvorfor ikke, men da svarte de ikke.
Jeg har jo hørt det før, at man ikke skal drikke vannet i utlandet ofte.
Men jeg lurte på om det var pga. klor-innholdet f.eks., men de svarte ikke.
Så jeg bare hørte på de, og kjøpte kildevann da.
Her i Liverpool, så merker jeg det, at hvis jeg drikker vann fra springen, så er det så mye klor og dritt i det, at jeg får problemer med magen, og får noe sånn slim opp fra magen, og inn i munnen da, delikat nok.
Og da funker ikke kroppen og etterhvert ikke hjernen så bra, de gangene nå i vinter osv., som jeg har vært så blakk, at jeg ikke har hatt råd til kildevann f.eks.
Så ikke drikk vannet fra springen, i England, det fraråder jeg veldig sterkt.
Det hjelper ikke å koke det engang, det er like jævlig.
Man får sånn slim opp fra magen likevel.
Hvis det ikke er meg det er noe galt med da.
Hvem vet.
Men men.
Mer da.
Jo, jeg tenkte først på å ringe brannvesenet.
Og jeg hadde en norsk mobil med fra Norge da, som jeg tenkte at jeg skulle prøve å ringe noe slags nødnummer til da.
Men jeg tenkte at herregud, den søppelkassa har brent opp før brannvesenet rekker å dukke opp.
Så jeg fant den kildevann-flaska da, og bare tømte den, og prøvde å treffe der flammene kom fra da.
Så klarte jeg faktisk å kvele flammene, med 1.5 liter, Buxton kildevann, tror jeg det kan ha vært.
Noe sånt.
Men det var bare flaks, egentlig, for det hadde allerede da begynt å brenne ganske bra.
Det var flammer så det holdt omtrent.
Og jeg synes jeg så, at over muren, så var det noe trebygning-greier.
Kanskje dem har gjort om fra sånn som det ser ut nå?
Det så ihvertfall sånn ut for meg, som at hvis søppelkassa hadde tatt ordentlig fyr, så hadde noe trehus-greier, like på oversiden av muren, begynt å brenne, for flammene slikka allerede da jeg helte på vann, oppover langs muren, og i retning av det trehusgreiene da, så det ut som for meg, da jeg så tilbake, på den søppelkassa, etter at det hadde slukket da.
En annen student, en britisk student tror jeg det må ha vært, som også bodde på the Forge, dukket opp, like etter meg.
Og han sa, at det var bra gjort, eller noe sånt da.
Jeg sa sånn, at ja det har vel slutta å brenne nå.
Jeg tenkte at da var det ikke noe vits i å ringe brannvesenet.
For jeg var litt var for det, å tulle for mye de britiske folka, som bodde i Sunderland, sine ting.
Så jeg ville ikke egentlig ha noe med den søppelkassa å gjøre.
For jeg var ikke så vant til briter og sånn da.
Men men.
Men jeg burde egentlig ha rulla søppelkassa over på andre sida av veien, ihvertfall.
I tilfelle brannen hadde blusset opp igjen.
For det kunne tatt fyr, på andre siden av muren, i noe trehus-påbygg, eller noe sånt, som jeg mente jeg så der.
Men det så jeg litt seint, mener jeg å huske.
Og da hadde vi allerede blitt enige om, at brannen var slukket, og at det så greit ut.
Men jeg måtte drikke vann fra springen da, klagde jeg litt, halvveis for moro skyld.
Jeg trodde egentlig ikke det var så ille å drikke vann fra springen i England da, som jeg synes det er nå.
Men men.
Men det var sånn at jeg ville ikke drive å flytte på de engelske folka sine søppelbøtter.
Jeg var livredd for å få skylda for det her.
Så det gjaldt å komme seg tilbake til Forge, så fort som mulig omtrent, før det ble oppdaget at man hadde helt vann oppi søppelkassa til noen briter, for da hadde man sikkert fått skikkelig kjeft, det mistenkte jeg litt sånn halvveis da.
Så sånn var det.
Men det rareste.
Det var, at i et av de øverste vinduene på the Forge.
Jeg tror det antagelig var et av disse vinduene, selv om det var fler vinduer det kan ha vært og.
Dette var jo i 2004, så det er over fire år siden.
Her er de vinduene som man kan se fra veien der, hvor det brant da:
Og på the Forge, så var det sånn, ihvertfall i blokk tre, der vi bodde, at utenlandsstudentene, de bodde i ‘the ground floor’, første etasje, og de britiske studentene, som omtrent ingen av var fra byen da, siden de bodde på campus, de bodde i de øverste etasjene.
Så det var nok noen briter som dreiv å speida, skikkelig hektisk, med at han karen lente seg skikkelig ut av vinduet og speida på hva som skjedde i forbindelse med den brannen da.
Og det pleide ikke å henge folk sånn ut av vinduene der, å spionere på folk som gikk på den veien der.
Det så jeg bare den ene gangen.
Men han var så årvåken.
Og jeg synes også, i ettertid, at det var rart, at den søppelkassa skulle begynne å brenne, akkurat da runda hjørnet der omtrent.
Men heldigvis så gikk det en annen student, som jeg tror må ha vært britisk, sannsynligvis, selv om han ikke sa så mye.
Det gikk annen student bak meg.
Kanskje ti meter bak meg, eller noe.
Så han må ha sett det, at det var sånn, at det begynte å brenne, akkurat like før jeg dukka opp der.
Så det var litt merkelig, kan man si.
Men jeg måtte nesten prøve å slukke det, syntes jeg, uansett hvordan dette hang sammen.
Siden den brannen, økte, fra røyk, til flammer, veldig fort da.
Så jeg regnet med, at hvis jeg ringte brannvesenet, så hadde hele søppelkassa vært brent opp, lenge før de rakk fram.
Og at det da kanskje kunne ha begynt å brenne, på andre sida av muren også.
Hvis ikke noen hadde flytta søppelkassa da.
Men det så man ikke, der den stod, at det var sånn, at flammene kunne tenne på noe, på andre siden av muren.
Men det så man, hvis man så seg tilbake, litt lenger bort på veien da, mener jeg å huske.
Omtrent fra der bildet ble tatt fra.
Men men.
Men jeg syntes han virka mistenkelig, for han var så årvåken, og hadde så brå bevegelser, og jeg tror han omtrent satt i vinduet der, og speida ut da.
Så det syntes jeg var litt som å bli spionert på egentlig.
Så jeg kan ikke forklare helt nøyaktig hvorfor jeg reagerte.
For hvis man ser en brann, så er det vel vanlig å prøve å se hva som skjer.
Men, han fyren i vinduet, han var liksom ikke i panikk, eller noe sånn, han var helt rolig og hadde kontrollen da, virka det som.
Så det var litt sånn at man nesten grøste, av han fyren i vinduet.
Eller hva man skal si.
Han var en sånn lokal fyr, og du var en utlending liksom.
Sånn følte jeg det.
For han oppførte seg, som om han liksom hadde rett til å sitte og henge ut av vinduet, og stirre på deg.
Uten at du hadde noe du skulle ha sagt.
Jeg syntes det var litt rar oppførsel da.
Brann eller ikke brann.
Så det husker jeg at jeg reagerte på.
Men men.
Men det var ikke sånn, at det var noen der, som jeg pratet med om alt mulig.
Det var vel sånn, at jeg var vant til å være sjef på jobben, på Rimi i Norge, og ha litt distanse osv., til medarbeiderne der da.
Så jeg var nok litt prega av det, også da jeg bodde på the Forge, at jeg hadde jobba på Rimi Langhus hele sommeren før.
Som ansvarlig siden butikksjef Stian slutta der, før sommerferien.
Så jeg var vant til å være på talefot med alle, på Rimi Langhus.
Hvor jeg ikke ville ha noen konflikter, siden vi ikke hadde noen ekstra ledere, hvis f.eks. assistent Espen Sigmund ble sykmeldt.
Så derfor var jeg veldig sånn, at jeg prøvde å være på godfot med de fleste der, for å unngå krise i butikken, hvis noen ble sykmeldt.
Og jeg var nok litt prega av den sommeren på Rimi Langhus, da jeg bodde på the Forge.
For der delte jeg en leilighet, sammen med seks andre utenlandsstudenter.
Fem damer og en gutt.
Var det vel.
Joda, Federica, Rosario, Nelufer, Dörthe, og ei tysk ung dame til, som jeg ikke husker navnet på.
Pluss Iwo, eller Ivo, fra Tyskland, men egentlig Bulgaria, eller noe.
Men men.
Men Nelufer og hun tyske som jeg ikke husker navnet på, de flytta et en måned eller to da.
Så da ble det bare fem folk tilbake der.
Og da ble det ganske levelig.
For hun Nelufer, hun var litt sånn, hva heter det.
Sånn det motsatte av ‘laid-back’.
Altså, at hun skulle ha møter hver søndag, om alt mulig som skjedde i leiligheten.
Omtrent som et personalmøte i en butikk.
Hver eneste søndag, klokken 19, eller noe.
Men hun flyttet altså, sammen med en av de andre tyske, etter kanskje en og en halv måned, eller noe.
Men jeg var nok litt prega av å ha hatt ansvaret på Rimi Langhus.
Så jeg var ganske konfliktsky da, for jeg orka ikke tanken på å måtte bo sammen med noen jeg var i krig med, omtrent.
Og hun Nelufer var jo muslim da forresten.
Selv om hun var sammen med en tysker vel.
Men hun og Brusk, en kar fra Oslo, som bodde i naboleiligheten, og som er fra Nord-Afrika vel, Syria, tror jeg.
Hvis ikke det er i Midt-Østen.
De hadde sånne religions-diskusjoner.
Som de dro med meg på.
Så det var jo greit det sikkert.
Men det var ikke så avslappet der alltid da.
Så man måtte passe på hva man sa og gjorde da.
Omtrent som hvis man er sjef på Rimi, vil jeg si.
For da må man også passe seg for å si noe galt, eller gjøre noe galt.
Så det var litt nesten på samme måte, å bo på the Forge, syntes jeg.
Så sånn var det.
Men det var artig ellers.
Det var ofte studentfester, og man traff mye folk.
Vi hadde en del fester i leiligheten.
Spesielt første uka, da det gikk med en del øl og vin, som jeg sponsa en del av, siden jeg hadde jobba så mye på Rimi, den sommeren, så jeg hadde en del penger, i begynnelsen av oppholdet i Sunderland.
Lite visste jeg da, at studielånet mitt skulle bli fire måneder forsinket.
Men man kan jo ikke vite alt.
Men men.
En annen ting som var merkelig der, var at brannalarmen gikk omtrent hver natt, de to første månedene.
Så det ødela mye for nattesøvn, og fokuset på studiene, vil jeg si.
Så hva det var som foregikk der, det kan man lure på.
Men kanskje det var han som hang ut av vinduet, da det brant i søppelkassa, som fant på noe sprell, og skulle lage faenskap for utenlandsstudentene.
Hva vet jeg.
Da dukka det opp en litt Hitler-aktig kar, må man vel si, hver gang alarmen gikk, som var sjefen for oppgangen.
Ordenssjef.
Og som vel fikk betalt av universitetet for det.
Det var også ordensvakter, som gikk rundt på the Forge, og avsluttet fester, hele tiden, i helgene.
Så det var litt sånn nazi-tendenser, blant de ordensvaktene der, må jeg si.
Studenter må vel tåle litt bråk, natt til søndag(?)
Men da var det ikke lov å feste for lenge, eller til ordensvaktene fant deg.
Neida.
Men brannalarm hver natt, i omtrent to måneder.
Nei, det var bare noe student-sprell det.
Jeg skjønner ikke hvorfor noen ville gjøre det.
Det var kanskje morsomt, de to-tre første gangene.
Men 20-30 ganger, det var kanskje ikke like morsomt(?)
Jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at brannalarmen gikk 30 ganger, om nettene, de to første månedene der.
Så tilslutt så gadd man ikke å gå ut.
Man bare lå i senga til alarmen slutta å ule.
Og det var ikke så artig det heller, for den ulte ganske bra.
Og det kunne godt ta en halvtime, eller lengre, å få skrudd av den.
Men man ble så vant til det etterhvert, at brannalarmen gikk, mer eller mindre, hver natt, så det ble bare en vane.
Så sånn var det.
Så jeg synes det var litt merkelig.
Den speidinga ut av vinduet, fra han britiske studenten, sammen med det med brannalarmen, at den gikk, mer eller mindre, hver natt, de første månedene.
Så det var kanskje litt rart.
Men det er kanskje andre som ikke synes det.
Og som mener det er morsomt at brannalarmen går hver eneste natt, i mange uker, det er mulig.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Da jeg var i Sunderland igår, så var jeg en tur innom the Forge, studentleilighet-komplekset, eiet av universitetet, der jeg bodde da jeg studerte i Sunderland.
Det er litt på utsiden av byen, man må gå i kanskje 15 minutter fra sentrum for å komme dit.
På veien tilbake til Millfield Metro-stasjon, så gikk jeg gjennom Pallion og Hylton, tror jeg de heter, to bydeler som er like ved the Forge da.
Og i Hylton, så så jeg at det var en dataforretning, som var åpen.
For jeg trengte bluetooth-adaptor, til den nye mobilen jeg måtte kjøpe meg, siden faren min driver så mye med sånn telefonsjikane, og vekker folk om natta osv.
Og da jeg studerte i Sunderland, så hadde jeg egentlig tenkt å bli i England en stund, siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Norge.
Jeg ville ha meg egen leilighet, og ringte Kripos og sånn i Norge, og samarbeide med de, for å ordne opp i det som foregikk.
Men universitetet nekta meg, første dagen i Sunderland, å leie en egen leilighet.
Må jeg vel si at de gjorde.
Så jeg ble plassert i et rom i en studentleilighet, sammen med seks andre utenlandsstudender, fra Tyskland og Italia og Spania, på the Forge da.
Og da ville jeg ha en stasjonær pc.
Siden jeg hadde med hovedkort og sånn, som jeg fikk med i kofferter til Sunderland.
Og da kjøpte jeg en god del datadeler, i forskjellige butikker, i Sunderland.
Blant annet TV-kort, radio-kort, nytt hovedkort tror jeg det var, og til og med en gyldig Windows OEM-lisens, og sånne ting.
(Jeg ringte og installerte den lisensen, fra gården til min onkels nå eksdame, i Kvelde, våren 2005.
Og da lot han Erik, fra Trøndelag, som jobba på Microsoft-aktiveringa.
(Jeg husker at han het det samme som meg, så det må ha vært han).
Han spurte ikke om det var samme maskin.
Jeg bare forklarte at jeg hadde kjøpt lisensen i England, så fikk jeg installere på to gamle PC-er som bekjente av hun Grethe, min onkels nå eksdame, hadde da.
Så det var ikke så bra nivå på den produktaktiveringen, i 2005 og sånn, noen måneder før jeg begynte der, det er helt sikkert.
Men sommeren og våren 2005, da visste ikke jeg at den aktiveringen lå i Liverpool heller f.eks.
Men jeg la bare merke til at man ikke måtte svare på så mange spørsmål, og at han karen hadde det samme navnet som meg, Erik.
Og han ble jeg jo senere kollega av, så han vet jeg nå, at var fra Trøndelag, og vel studerte på universitetet i Liverpool, i 2005 og 2006, var det vel.
Noe sånt).
Men, de folka, i dataforretningen, de tror jeg må ha kjent meg igjen, fra 2004 og begynnelsen av 2005, da jeg bodde i Sunderland, på the Forge.
For det var tre fullvoksne karer, i 40-åra kanskje.
Og alle tre så ned.
Ingen av de så meg i øya.
Ingen av de løfta blikket.
Det var omtrent som å være i en begravelse, eller noe.
Og de hadde ikke heller bluetooth-adaptere, sa de, så jeg måtte kjøpe det i Newcastle, på Currys, i en ‘High-street’, handlegate, ved the Monument, der.
Så jeg tror noe må ha foregått i Sunderland.
At noe nok er galt, som ingen forteller meg om.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Den dataforretningen ligger i samma gata som den her butikken, hvis jeg husker riktig, på andre siden av gata, litt nærmere Metro-stasjonen mener jeg å huske, (bare for å forklare om det, mens jeg husker det):
-
PS.
Det kom jeg på nå.
Jeg har jo lest, at York, det kommer fra navnet Jorvik, som var vikingenes navn på byen.
York var vel en gammel norsk vikingeby.
Selv om jeg pratet med en spesiell gubbe, som hadde en slags butikk, inne i bymuren der, og som lurte på om jeg lurte på noe.
Så spurte jeg bare om det var riktig at York var en gammel vikingby.
Og da sa at han, at nei, vikingene var i York, men York er en gammel romersk by.
Og at den muren som man kan se på bildene under, det er en mur som er bygget oppå de gamle romerske murene, så han.
Han sa jeg burde gå tilbake den veien jeg kom fra, for da kunne jeg se noe romerske greier.
Men jeg gikk heller andre veien, og da fant jeg det hvor det stod om at normannerne hadde det de kallte, ‘The Harrying of the North’, og jeg fant det Clifford’s Tower osv.
Jeg får heller se mer i York, en gang, som jeg har mer tid.
For nå var jeg jo bare på vei til Sunderland.
Men det var fristende å se i York, for det er en kjent by, som har bra rykte, på at det er mye interessant å se på, fra historisk tid.
Og det skuffa ikke York på.
Uansett hvor du går omtrent, så er det noe som er fra enten romersk tid, normannisk tid, eller vel også fra vikingetiden.
Men jeg fant ikke så mye fra vikingetiden.
Men jeg tror det er noe museum, et eller annet sted, i York, fra vikingtiden, da York het Jorvik da.
Men der får jeg heller dra å se en annen gang, når jeg har mer tid.
For jeg skulle jo prøve å rekke fra til Sunderland før universitet stengte, og det klarte jeg akkurat.
Men det ble litt fristende å kikke litt i York.
Men jeg var der bare i en drøy time, eller noe.
Men fra det jeg så på den korte tiden, så kan jeg absolutt anbefale å ta en tur og kikke der, hvis man synes det er interessant med historiske bygninger og museer og sånn.
Og York var også en veldig fin by, med elven og bymuren og det gamle slottet, Clifford’s Tower osv.
Og jeg skjønner at det er mye mer interessante der, som jeg ikke fikk tid til å se.
Så jeg har absolutt lyst til å dra tilbake å kikke mer der.
Og fra det jeg så igår, så kan jeg anbefale å ta en tur til York, som sikkert er enda finere om sommeren, selv om byen også var fin i januar.
Så den byen kan jeg anbefale.
Selv om the Local Government Ombudsman, som også holder til der, de gjør en del rare ting.
Men men.
Jeg lette ikke så mye etter de egentlig, jeg hadde litt dårlig tid.
(For å ta med en dårlig spøk).
Men det er litt artig da, at New York, det betyr jo da Nye Jorvik, egentlig.
Så New York er egentlig oppkalt etter en norsk vikingby, i Nord-England.
Det er jo litt artig, synes jeg.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg var jo i York ganske tidlig, siden det er ganske langt fra Liverpool til Sunderland.
Så jeg var i York i 9-tida kanskje.
Uten at jeg husker det nøyaktig.
Men han gubben, det er kanskje litt feil å si at han hadde en butikk i bymuren, han hadde en butikk, i det tårnet der, som er i forbindelse med bymuren:
Og da gikk jeg opp fortauet der, og da kunne man gå opp på bymuren, etter at man hadde gått gjennom porten i bymuren der da.
Og da kjente jeg at det lukta piss, da jeg gikk opp den steintrappa, opp på muren der da.
Så så jeg en gubbe i 60-70 åra, med hvitt skjegg, som tømte en toliters plastflaske, med noe som så ut som is-te kanskje.
Så gikk jeg ned derfra, og over veien.
Og opp på bymuren, fra den andre sida av tårnet.
For jeg tenkte å se bortover den veien da, for jeg kom fra venstre-sida på bildet, for det er det jernbanestasjonen er.
Jeg hadde vel bare vært i byen i 5-10 minutter, da jeg kom til det tårnet på bildet da.
Så spurte han gubben om jeg lurte på noe da.
Så lurte jeg jo på om det var noe vikingegreier i York da, siden jeg har hørt at York var en gammel vikingby.
Men det var visst romersk by og sånn da.
Og da stod han gubben utafor en butikk, eller noe, et lite rom i det tårnet, et slags antikvariat kanskje, at han solgte noe bøker og plakater om det historiske York.
Kanskje noe sånt.
Men jeg tror at han gubben kanskje bodde i det lille rommet i bymuren der.
Og at han ikke hadde do.
Også pissa han i sånne tomme toliters-flasker, og helte det ut, like ved den ene trappa der, sånn at det stinka piss der.
Jeg trodde først at det kanskje at det var ungdommer som pleide å feste der i helgene, og at det var kanskje var derfor det lukta.
Men jeg tror nok det er mer sannsynlig at han gubben med det hvite skjegget faktisk bodde i den lille butikken, i bymuren, eller tårnet der, og at han pisser på sånne tomme 2-liters flasker, og heller det ut, like vel bymuren der, om morgenen, like før butikken åpner.
Og det er jo spesielt nok, bare det, kan man nok kanskje si ja.
Men, ikke nok med det nei.
Neida, han kunne ikke la meg gå å kikke der, i fred, selv etter at han hadde helt ut pisset sitt, foran trynet mitt, da jeg gikk på den andre sida av tårnet, opp på muren der.
Neida, han måtte begynne å spørre meg hva jeg gjorde der, på et offentlig sted og.
Hvis det var sånn jeg forstod det da.
Så hvis noen lurte på hvorfor jeg skrev at han gubben virka litt spesiell, så var altså pga. det jeg forklarte nå da.
Det er ihvertfall sånn det virka for meg at det var.
Så tar jeg forbehold i tilfelle det var noe annet enn piss i de flaskene, og at han gubben faktisk ikke likevel bor i den lille butikken i muren eller tårnet der da.
Så da får jeg beklage så mye hvis det ikke er sånn det virka for meg.
Så da får jeg beklage det.
Så får jeg se om jeg får fiksa det bluetooth-greiene her, for resten av bildene jeg tok i Sunderland.
Vi får se.
