Våren eller sommeren 1984, var det vel, så dro jeg og Pia og Christell og fattern, med fatterns bil. en Mercedes E190 blå metallic, til Danmark, med ferga Larvik – Frederikshavn.

Da hadde jeg tatt opp en kassett, så med denne sangen, som vi hørte på, i bilen, ned til Larvik:

Så kom vi på båten, da hendte det en del rart.

Fattern ble full.

Han hadde på seg hvit dress, og stoppa en slåsskamp, blant annet.

Jeg lurer på om det her kan ha vært i 1986, i stedet, for jeg gikk rundt nesten hele natta, husker jeg, og så fattern satt i korridoren, ved lugarene og prata med noen damer og andre som festa på båten da, som var i 20-åra kanskje.

Fattern stoppa også en slosskamp, på denne overgangen.

To folk begynte å slåss, og fattern roa de ned.

Og de hørte på fattern.

Så kom vaktene, og de spurte fattern om hvem han var, om han jobba på båten, siden han fikk stoppa det.

Men da svarte ikke fattern, som var skikkelig playboy, i hvit dress osv.

Jeg gikk med en rød skjorte selv, som jeg hadde funnet oppi leiligheten, husker jeg, en jeg hadde med til Weymouth, husker jeg, sommeren 1986, så jeg tror det her var våren 1986, kanskje.

Det var kanskje ikke noe plagg jeg hadde gått med nå kanskje, men jeg skjønte meg ikke så mye på klær, jeg bare gikk med det jeg fant i skapet osv.

Jeg tror Haldis kjøpte noe klær til meg, noen ganger, og noen ganger, gikk jeg med fattern sine klær.

Ettersom hva jeg fant.

Så sånn var det.

Jeg begynte å kjøpe klær selv, i 1987, var det vel, da ball-gensere, og syrevaskede bukser, var moderne, og jeg gikk i markedsførings-klassen, så jeg synes jeg måtte være oppdatert med sosseklær osv. da.

Selv om hun Cecilie Hyde, hun forklarte meg, at jeg var ikke noe flink.

Jeg var det værst hun visste, og det var sånne, som prøvde å være sosser, men ikke klarte det.

For jeg hadde ikke mokasiner, men jeg hadde joggesko.

Hun sa det ikke så direkte da, men likevel.

Så sånn var det.

Så jeg tror jeg får skrive, at det her var 1986, for jeg husker jeg var i Brighton, i 1985, og da tror jeg ikke at jeg hadde noe rød skjorte, så jeg lurer på hvor den kom fra.

Men samme det.

Fattern, var dritings da båten kom til Fredrikshavn.

Så sa fattern at jeg måtte kjøre, den dyre Mercedesen, til nesten 300.000, i 1984.

Jeg skal se om jeg finner bilde av bilen:

Det var noe sånt, bare at fatterns bil, så mye bedre ut, siden bilen var jo ny da, mens det her bilde, er tatt, når bilen var gammel, og matt i lakken osv.

Fatterns bil, hadde elektriske vinduer, soltak vel, og air-condition, hvis jeg husker riktig.

Og det var vel den råeste bilen, på Bergeråsen, må man vel si.

Til fattern måtte selge bilen, rundt 1986 kanskje, til rektor Borgen, som stesøstra mi, Christell, sa gikk og glodde på jentene etter gymen, da hun gikk i 6. klasse.

Jeg husker fattern hadde bilen i 1984, for han kjørte meg til konfirmasjonen, med den bilen.

Og jeg tror han henta meg etter at jeg var i Brighton, på flyplassen, og da hadde han den bilen.

I 1985 vel.

Mens, da jeg kom hjem fra Weymouth, i 1986, med Braemar, båten som gikk fra Oslo, til Hastings, da ringte jeg Jan, mener jeg å huske, broren til Christell, men da gadd ingen å hente meg, så da måtte jeg ta toget.

Men men.

Så jeg tror det her var 1985, eller 1986.

Fattern satt bak rattet, mens de andre bilene foran kjørte av ferga, Petter Wessel.

Fattern hadde vært oppe hele natta, og festa.

Han sa at jeg måtte kjøre, for han var så full.

Men jeg var bare 15 år, eller noe.

Men jeg sa hvordan han skulle kjøre.

At han måtte kjøre, før vakta så at han var drita.

For vi synes det var flaut, hvis fattern ikke kjørte, for det var masse biler bak, på ferga, som da ikke ville kommet av flekken, og det ville blitt masse oppstyr.

Vi hadde jo vært i Frederikshavn mange ganger, med Petter Wessel, og også en båt fra Oslo vel, Stena Saga, eller noe, vi hadde vært der med muttern, og aleine en gang, jeg og Pia og Kjetil Holshagen vel.

Da jeg var i Fredrikshavn, med båten fra Oslo, det var en gang, da fattern, og en dame som het Margrethe, fra Bislett, i Oslo, lot meg være med, da jeg var sånn 10 år, eller noe.

Og også en gang, som fattern dro med jobben, Eirik Thoraldson, og ei på utplassering, fra Svelvik Ungdomsskole, vel, i 1983, eller noe.

Og med stefaren vår, Arne Thormod, en gang.

Så vi var ganske kjente, i Fredrikshavn.

Untatt kanskje Christell, som ikke hadde vært med noen av de dansketuren tidligere, hun dro gjerne med Haldis, eller faren sin, så vi var ikke på samme ferier alltid, i hvertfall ikke om sommerne.

Men men.

Så jeg fortalte fattern, at nå måtte han kjøre ordentlig, foran tollerne, osv.

Og så så jeg, at det var skilta, til en parkeringsplass, ved vannet der.

Så jeg bare sa, at fattern skulle kjøre til høyre, for jeg så skiltet.

Og så til høyre igjen, så stoppa han på parkeringsplassen.

Så gikk jeg og Pia og Christell, inn til Fredrikshavn, det er stort sett bare en gate.

Så kjøpte vi pizza osv, på et pizzaria, hvor noen utlendinger jobba.

Selvfølgelig skjønte ikke de hvordan pizza jeg skulle ha, så jeg fikk noe innbakte greier.

Dansker skjønner ikke alltid norsk.

Da hender det, at de sier ‘va beha’.

Som betyr ‘hva behager’, som betyr, hva skal du kjøpe, eller hva lurer du på.

Men det sa ikke han pizza-makeren, han sa vel hæ, men det ble noe misforståelse, så jeg fikk ikke vanlig pizza, så det var litt dårlig.

Så våkna fattern, etter et par timer, og da skulle han kjøre til Skagen.

Så gikk vi ut der, hvor vannet fra Kategat, møter vannet fra Skagerak, hvis jeg har skjønt det riktig.

Da var vi lengst nord, på fastlands-Europa, så det var litt artig.

Man måtte skynde seg, sånn at man ikke ble tatt av tidevannet der, i Skagen, det var sånne sanddyner, som man skulle gå på, for å komme lengst nord da, der de havene møtes, var det vel.

Så dro vi til et gatekjøkken, for jeg var vel sulten igjen, etter den her mislykka pizzaen.

Så kjøpte jeg burger og brus da sikkert.

Og da husker jeg det stod noe reklame, for ‘Danish Dynamite’, eller noe, for is-firma.

Så jeg lurer på, om det her var før VM i Mexico, i 1986, som jeg husker jeg fulgte med på, det var kanskje etter at vi var hjemme fra Weymouth det da, det er mulig.

Det var det nok.

Mens vi var i Weymouth, så var det bare en oppvisningskamp, England mot verdenslaget, eller noe, som vi så på.

Den var samme dag, som Prinsesse Fergie, gifta seg, så jeg og Kenneth, fra Svelvik, og faren i huset, måtte se kampen, på den minste tv-en.

Mens kona i huset, så på det her kongebryllupet, hele dagen da.

De hadde til og med plakater, overalt, hvor det stod navnene, til hun Fergie, og han prinsen da, Andrew, eller hva han heter.

Det var en sånn gammel kirkegård, som vi kjørte forbi med bussen, inn til Weymouth sentrum, og jeg tror det var der det hang plakat, eller like ved, sånn banner.

Den var i gotisk stil, kan man vel nesten si, denne kirkegården, skikkelig gammeldags.

Det var på landet, der vi bodde, nesten, så man kunne se gresskledde åser, med kuer osv., fra der vi bodde, som var et boligområde, med rekkehus og supermarked osv.

Noe sånt.

De ble vel skillt ganske raskt, Fergie og han prinsen, men samme det.

Så da jeg kjøpte burger da, så var vel Pia der og vel, men jeg tror ikke de skulle ha mat.

Men da tror jeg faktisk jeg fikk riktig mat, det var en cheeseburger, eller noe, da sikkert.

Og da sa hun danske jenta, som jobba der, til en lokal fyr da, ungdom, i 18-20 års alderen kanskje.

Da spurte hun, om han kunne gi henne en tomflaske, eller noe, som stod der kundene spiste osv. da.

Og da svarte han dansken, ‘hvis du sur min p*k’.

Så jeg vet ikke om den tonen var så fin, som de hadde der i Danmark.

Men det er kanskje bare jeg som er snobete.

En annen gang, som vi var i Danmark, vinteren 1983, var det kanskje.

Da skulle jeg og fattern og Pia, ned til en møbelfabrikk, på Jylland, i østre del av midt-Jylland, vil jeg tippe, men det var ikke Århus, men det var noen timer sør for Aalborg.

Vi overnattet i Aalborg, og et annet sted.

Vi skulle levere en stol, som hørte til en sofagruppe, som fattern hadde kjøpt for fabrikk-eieren, på en messe, og som fabrikkeieren, skulle dele opp, og kopiere.

Han hadde to sønner, som spurte om jeg skulle spille ‘chess’, som de hadde fått til jul, eller noe.

Det var i romjula det her, og jeg kjøpte masse fyrverkeri.

Sånne hjul, som man tente på, som snurra rundt på bakken, blandt annet, og var veldig morsomme.

Og også sånne kuler, med krutt, pakket inn i papir, twist-pakket, som man kunne kaste på bakken, og som smallt da.

Som de også hadde i Gøteborg, som jeg kjøpte da, når vi var på ferie der, jeg og Pia og Christell og Haldis og bestemor Ågot, og Solveig, som jobba på Scandinavian Star, i 1984, vil jeg tippe, om vinteren.

Ferien med buss til Gøteborg, var seinere, enn den her kjøreturen til Jylland, det husker jeg, for da kjente jeg igjen de kastegreiene, i Gøteborg, fra Aalborg da.

Så sånn var det.

Og på den her turen, så spilte vi på en enarma banditt, på en kro eller vertshus.

Og da fikk vi ikke så mye lommepenger, som vanlig, på den turen.

Men jeg hadde noen danske mynter, igjen fra Jugoslavia-turen, i 1980, eller en senere tur.

Så vant Pia, hundre kroner, eller noe, i danske 25-øringer.

Men jeg tror danske penger var mindre verdt da, så det var ikke så mye som i Norge.

Så sånn var det.

Men det var litt artig.

Men noen av 25-øringene, var sjetonger da, som bare brukes på automater.

Og det var min 25-øring, som Pia spilte for, så vi ble enige om å dele de her 200 25-øringene, eller hvor mange det var.

Litt morsomt var det i hvertfall, selv om vi, eller i hvertfall jeg, var litt skuffa, over at vi ikke fikk så mange lommepenger, som vanlig.

Vi gikk ut, på kvelden, når vi var i Aalborg, og kjøpte noe burger.

Og da så fattern noen lokale damer, i 20-årene vel, som hang i burger-sjappa, husker jeg.

Så var jeg og Pia, på hotellet.

Og Pia ville vel ikke spille bordtennis, selv om de hadde det der.

De hadde sånn kult badekar der også, husker jeg.

Men det var ikke så mye for oss å gjøre, jeg tror vi gikk å så vårs rundt på hotellet, men det var ikke så stort hotell.

Men fattern gikk på byen.

Hva nå han skulle der, om kvelden.

Men samme det.

Jeg bare fikk noe flashback, til noen Danmarksturer, når jeg leste på det danske bodybuilder-forumet, i den tråden om Viggo, i den forrige posten.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog