Da fattern ringte her om dagen, så begynte vi også å prate om tante Ellen, og at jeg hadde prøvd å få tak i papirene (vitnemål, attester etc), som ligger hos onkel Martin, gjennom tante Ellen, siden forholdet mitt til onkel Martin, er litt anspent, etter det mordforsøket der, som har var med på, eller i hvertfall visste om, i 2005.
Så forklarte jeg fattern, at tante Ellen, hadde rota bort telefonnummeret mitt, samme dagen, som dem hadde skrivi det ned.
Og at hu ikke svarte på e-post.
Så, at det var ikke noe mulighet til å få f.eks. karakterutskriften jeg hadde der, fra NHI, ved å få hjelp fra tante Ellen.
Vi begynte å prate om da tante Ellen hadde gått på forsøksgym, inne i Oslo.
Forsøksgym, var vist en fri versjon av gymnaset, som skulle lære elevene å utvikle seg som mennesker da, litt som Steinerskolen, mener jeg fattern sa.
Jeg synes det forsøksgym-greiene høres litt diffust ut, men samme det.
Hun var visst sammen med en franskmann, Ellen, rundt den her tiden.
Og da hadde faren hennes, min morfar da, Johannes, klart å hjelpe han å få en stilling ved universitetet i Oslo, som foreleser da.
Men han franskmannen, var visst ikke egentlig kvalifisert til den her jobben da, så det gikk litt skeis da.
Så hvordan dette kunne foregå, at Johannes klarte å få en franskmann som ikke var kvalifisert inn som foreleser ved universitetet, det vet ikke jeg noe om.
Men Johannes, hadde jo vært rådmann i Lofoten, og advokat under landsvikoppgjøret osv, og studert jus, ved universitetet da, så han hadde vel kontaktene i orden.
Farfaren min, Øivind, han sa en gang, at Johannes, da han var i noe stilling i Hurum kommune, som var ganske fin stilling, men jeg husker ikke nøyaktig hva han var, men det var noe like under rådmann, visstnok.
Johannes, var sånn, sa Øivind, at han kunne foreslå et forslag for kommunestyret da, var det vel.
Og når avstemminga kom, så kunne han stemme for et annet forslag.
Og det regner jeg med må ha vært i Hurum, siden Øivind kjente til det, som bodde på Sand, rett over fjorden fra Hurum, eller Sætre kommune, må det vel ha vært, hvor Johannes jobba.
Så om det kan ha vært denne triksekulturen som finnes i AP, som har vært innvirkende, den rådende bestemmelses-prosessen, der i gården, ‘at noen har pratet sammen’.
For begge besteforeldra mine, var AP-folk.
Det har jeg hørt Øivind si selv, og mormora mi, sa at Johannes også var i AP, selv om broren hennes hadde sagt, sa hu, at han var på grensen til å være kommunist, selv om broren hennes var fra en av de finere kretsene i København, så han var kanskje litt snobbete da, det kan ha vært derfor han klagde på Johannes og, hvem vet.
Men men.
Øivind sa jo også det, at Johannes, hadde gått å leita etter tante Ellen i Slottsparken.
Og da sa fattern at dette var i forbindelse med den første hasjen som kom til landet, og ungdomsoppgjøret og hippiene i Slottsparken osv.
Så jeg mistenker litt, at dette kan ha noe med forsøksgym å gjøre, hvis hu bodde i Oslo som gymnasiast, istedet for på Sætre, da hu var i tenårene, under begynnelsen av Hippie-tida.
Onkel Martin, husker jeg forklarte hvor stressa Johannes var, i 2005 fortalte han det.
Han klagde på Johannes.
Han sa til Martin, Martin sa han hadde begynt å rote med småjentene.
Og da hadde Johannes sagt til Martin, at hvis han fikk noen av disse jentene gravide, så skulle han ta livet av seg selv.
Så Martin klagde fælt på at Johannes sin oppførsel da.
Men kanskje det var dette med Ellen i Slottsparken, og muttern var ikke helt god heller, fattern sier jo at hu var gæern, som gjorde at det ble litt mye for Johannes.
Det er ikke så lett å si sikkert, han døde jo i Spania, rundt 1982, eller 1983, må det vel ha vært, jeg husker søstra mi fortalte det, på veien opp til Berger skolen, mens hu fortsatt gikk der, at Johannes var død.
Så det må ha vært på begynnelsen av 80-tallet.
Jeg trodde først at fattern hadde blanda han franskmannen, med faren til kusina mi, Rahel, som er kjent skuespillerinne i Berlin.
For han er vel italiener, eller noe, vel, selv om han bor i Sveits, i hvertfall sist gang jeg hørte noe, på en stor gård, var det vel, like utenfor Aech, ved Basel.
Hvor Rahel tok med meg og Pia, når vi var på besøk der, sommeren 87, var det vel, og vi fikk ikke lov å gå inn der, eller, vi var vel bare utendørs, vi ble vel ikke bedt inn, mener jeg å huske, men dette var om sommeren, i Sveits, så vi frøys ikke ihjel uansett.
Det var noen engelske barn der og, husker jeg.
Og han engelske gutten der, visste vel ikke at jeg hadde vært på språkreise i England.
Så da han prata med hun engelske jenta, og baksnakka Rahel, så fortalte jeg Rahel hva han sa, eller prøvde da siden hu prata mest tysk, siden hu hadde bodd i Sveits hele livet.
Men fortalte hu, siden hu var kusina mi da, det han gutten sa.
Og det var til hu jenta, som vel kanskje ikke var engelsk, men skjønte engelsk, at når Rahel ikke var der, så sa hu jenta at hu hata Rahel, men når Rahel var der, så lata hu som at hu var bestevenninna hennes.
Så han engelske gutten, var sur på hu jenta da, som også var på gården, eller noe slags institusjon/organisasjon (i forbindelse med steinerskolen?), et slags kollektiv?.
Så fortalte jeg til kusina mi, hva han hadde sagt da, selv om de her ungene var litt yngre enn meg og søstra mi, så jeg burde kanskje ikke ha sagt noe.
Men jeg og søstra mi, ble ikke vist rundt der, eller noe.
Og vi fikk vel ikke middag(?)
Eller det siste skal jeg ikke si sikkert, men vi ble vel overlatt til kusina mi sitt selskap da, av faren hennes osv., uten at jeg husker det her helt nøyaktig.
Det var vel sommeren jeg fylte 17 da, og søstra mi var vel 15 da.
Men men.
Det som var rart.
Var at faren til Rahel, han kjørte oss tilbake til Ellen, i Aesch.
Vi tok bussen dit, for Rahel visste veien, selv om hu gikk av på feil holdeplass, og faren hennes Reto Savoldelli vel, måte kjøre med bilen og hente oss, i en landsby på mellomveien, mellom kollektivet, eller hva det var, og Aesch.
Da Reto, heter han vel, kjørte oss tilbake til Ellen i Aesch, jeg og søstra mi, Rahel skulle vel bli igjen der en dag eller en stund, eller noe.
Da satt den en transvestitt, foran.
En mann kledd ut som dame, i 30-åra kanskje, med gul parykk vel, som Reto skulle kjøre inn til Basel.
Da husker jeg at jeg begynte å lure på hvordan kollektiv det var snakk om.
Men jeg sa ikke noe.
Selv om jeg prøvde å få kontakt med søstra mi om det her, da vi satt bak i bilen, men jeg fikk vel ikke helt kontakt, selv om vi pleide å skjønne hva hverandre tenkte omtrent noen ganger, men det var kanskje da vi var yngre, da vi bodde hos muttern, på 70-tallet osv, så var vi vel ganske close.
Jeg husker jeg dro med søstra mi på møte i frimerkeklubben osv., hos Atle Farmen, i klassen vel, og da synes dem andre jeg var litt teit, for det var vel ikke meninga at jenter skulle være med.
Men jeg dro med Pia overalt, jeg var liksom litt vant til å passe på hu da, fra Østre Halsen osv., så det blei bare sånn, at hu bare var med.
Men men.
Hva skreiv jeg om.
Jo, det var altså ikke han Reto.
En gang da jeg og søstra mi var snørriser, på 70-tallet, må det vel ha vært, så var vi med muttern, til besteforeldrene våre i Nevlunghavn.
Og da var også Ellen og Reto der.
Vi hadde ikke sett han Reto før.
Men da gjore han noen tryllekunster, med noen mynter, husker jeg, så de dukka opp bak øret eller noe.
Vi var vel litt redde for han, siden han så litt streng ut, og hadde skjegg osv. vel, men det her med å trylle fram mynter bak øra, eller hvordan det var, det husker jeg vi syntes var artig, så det var suksess.
Men men.
Ingeborg hadde visst lagd fin sauegryte, som fattern først sa, altså fårikål, til Ellen og han franskmannen, og til fattern og muttern, så bestemuttern kan hvis hu vil, hu og.
Dem hadde vel sikkert tjenere som gjorde sånt, når bestemuttern vokste opp i København, så mora hennes lærte henne kanskje ikke så mye om å lage mat osv.
Bestefaren hennes var jo øverstkommanderende general, i Danmark osv., når krigen brøt ut.
Og det danske forsvaret, var vel kanskje ikke all verden, selv om politikerne bevilget pengene, som han generalen hadde klagd på, i hvertfall et år, at politikerne ga for lite penger, til militæret, og hadde lagd et ‘generalenes forslag’, til forsvarsbudsjett, leste jeg i en bok bestemor hadde.
Men i ettertid, så synes vel folk, at han burde ha klagd på politikerne hvert år da, mener jeg at det kunne virke som, utifra den boka bestemor hadde, hvor det stod om han generalen da.
Så hva som foregikk i Danmark etter krigen, det er vanskelig å si.
Jeg hører aldri bestemor sier, at hun vurderer å flytte tilbake til København f.eks.
Så om det kan ha foregått noe der, det er mulig.
Men hun hadde visst hatt mange kavalerer, hun tanta mi Ellen, i hvertfall noen.
Og at man må leite etter forsøksgymnasiastene i Slottsparken osv.
Så hva poenget var, med det her forsøksgym greiene, i Oslo, det kan man lure på.
Dra ungjenter inn fra bygda, sånn at dem skulle møte lærere fra Franrike osv., inne i hovedstaden, jeg vet ikke hvor smart det greiene der var.
Men det var sikkert veldig lurt, det er vel noe Arbeiderpartiet eller SV har funnet opp, det der med forsøksgym.
Hadde de siste Sovjetstat aktiviteter allerede da, lurer jeg på.
Hvem vet.
Tanta mi, roter jo bort telefonnummeret mitt, og svarer heller ikke når jeg sender hu e-post, så der er det vel ikke mulig å få noen svar.
Men sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog