Nå har jeg diskutert litt på en Facebook-side, hvor det handler om å prøve å løse mordet på hun norske dama som ble drept i London.

I forbindelse med det, så har det vært omtalt, at hun måtte avbryte studiene sine i Polen, og dra tilbake til Norge.

Så er spørsmålet.

Hvis man avbryter et studie, får man da studielån, for et nytt studie?

Jeg vet i hvertfall, at det er sånn, at hvis man er så og så mange studiepoeng forsinket, tilsvarende et år, så får man ikke mer støtte.

Så er spørsmålet.

Er Lånekassa for strenge?

Jeg vet at det er mange som sliter med at de må jobbe mye ved siden av studiene.

Hvis man bor i Oslo, så er det jo press på en, om at man skal være så og så vellykket, og ha så og så dyre klær osv.

Man kan vel ikke forlange, at folk skal være fornøyd med å gå rundt i klær som bestemor har strikka til julegave, hvis alle de andre på skolen har de nyeste design-klærna.

Det er jo sånn, at rikdom og fattigdom, er relativt.

At hvis man bor i Oslo, og skal finne ut om noen er fattige, så må man sammenligne de med andre i Oslo, og ikke med folk i andre verdensdeler f.eks.

Man må vel sammenligne med folk i samme miljø.

Og det går vel på selvtilliten til folk og.

Hvis de blir sett ned på, fordi de ikke har de siste designklærna.

Så, man må vel regne med, at noen, vil jobbe mye, ved siden av studiene, for å betale høy husleie, dyrt månedskort, høye utgifter til klær og sosiale aktiviterer, for å være like vellykkede som resten av folka.

Så da må man vel regne med, at noe av jobbingen, går ut over studiene.

Og hva med folk som f.eks. drar til Polen, for å studere medisin?

De kan man vel ikke forvente, at skal klare studiene like bra, som folk som studerer i Norge, med forelesninger på norsk.

Så er det for strengt, fra Lånekassa, når de kun tillater, et års forsinkelse, i forbindelse med studier, før støtten forsvinner.

Ødelegger de ikke mange unge liv da?

Jeg mener, i Norge, så har jo vi noe som kalles velferdssamfunn.

Det vil si, at staten tar vare på folk, fra de fødes til de dør.

Så familier, er jo ikke så sammensveiset, som de var i gamle dager.

Før industrialiseringen f.eks., når mange bodde på landet, og familien, bodde gjerne i en generasjonsbolig da.

Systemet, i Norge, er jo sånn, at det er lagt opp, rundt enkeltpersoner.

Så da er jo folk vant til det.

Og de gir kanskje ikke så mye støtte, til familiemedlemmer og venner.

Siden alle er vant til, at staten ordner opp.

Nå er jo Norge et rikt land da.

De fleste har kanskje nok penger.

Men hva hvis man kikker rundt Oslo S osv., og ser alle de narkomane, som har mista kontrollen, og som ingen prøver å hjelpe, ser det ut som.

Det virker ikke som om staten, er så flink til å ta vare på folk egentlig.

Og de som står der, med ufullførte studier, og studiegjeld.

Hva med de da?

De har jo ingen yrkeserfaring, eller yrkesutdannelse.

De må vel begynne å jobbe i ufaglærte jobber de da.

Det er kanskje ikke noe galt i det.

Men de har jo en del hundretusen i gjeld da.

Så da er de kanskje enkle ofre for kriminelle miljøer osv., siden de har økonomiske problemer, og dårlige fremtidsutsikter.

Jeg tror sånne kriminelle miljøer, venter til man er i en vanskelig situasjon, og så slår de til, med ‘an offer you can’t refuse’, osv.

Jeg husker en kamerat av meg, tremenningen min, Øystein Andersen, som dreiv automatfirma, uti Lørenskog der osv.

Han visste jeg hadde dårlig råd, da jeg studerte på NHI, var det vel.

Hvis det ikke var, da jeg var arbeidsledig, en måned eller to, etter militæret.

Og da fikk jeg tilbud, om at navnet mitt, kunne stå som ansvarlig, for noen ulovlige pokermaskiner.

Så skulle jeg få penger for det da.

Og sånne luretilbud, det tror jeg sånne luringer, venter med å komme med, til de har fått høre, fra felles bekjente f.eks., at nå har Erik dårlig råd.

Og sånn, kan jeg forestille meg, forekommer nok enda oftere for jenter.

Man kan jo tenke seg hvordan tilbud dem ville ha fått i samme situasjon.

Jeg husker jo hva grunnen var, til at lånekassa sa, at nå innførte de en grense på et års forsinkelse.

De ville ikke ha så mange ‘evige’ studenter.

Nei det er greit det Lånekassa.

Men det er vel forskjell på å barbere seg, og å kappe av seg hue, som dem sier.

Hvis dem hadde økt det til 3 eller 5 år da.

Da ville dem ikke fått noe evige studenter.

Og dem ville jo fått penga tilbake uansett.

Folk ville jo da fått graden sin, og en karriære, og en bedre betalt jobb.

Og det er greit at det finnes noen som ville ha utnyttet systemet.

Men det er vel ikke noen unnskyldning det, for å ødelegge unge menneskers liv.

Da får man heller akseptere, at det er noen luringer, som går å daffer et år eller to.

Dem må jo betale tilbake lånet uansett.

Nå sier kanskje noen, at i USA, så får dem ikke studielån i det hele tatt.

Det er greit det, men der er samfunnet sånn, at ingen får noe penger av staten.

Og da er det vel mer kultur, for veldedighet osv.

I Norge, så tenker vel folk, at de narkomane osv., de får klare seg selv.

Så hvis folk faller utenfor, så står de vel der alene, og alle bare ser ned på dem.

For det er sånn det er i Norge, siden alle er så vant til, at staten tar vare på folk, så vanlige folk, behøver ikke å tenke på andre folk, for det er staten sitt ansvar.

Så derfor, synes jeg, at staten egentlig, når vi først skal ha velferdssamfunn.

Da kan de ikke bare plutselig kutte ut studiestøtten, midt i utdanningen til folk, fordi folk er noen måneder forsinket med studiene.

Det kan være mange forskjellige grunner til det.

Så når vi har bestemt, at vi skal ha et velferdssamfunn, da synes jeg ikke staten bare kan trekke seg fra det, og ødelegge folks liv, sånn midt i studiene, jeg skjønner ikke at det kan være lønnsomt, hverken for enkeltpersonene, eller for landet heller.

Det må da være bedre, hvis folk får fullført utdannelsen sin, og kommer seg videre i livet, enn at dem skal slite i en minstelønnsjobb, med masse studielån osv., og aldri komme seg noe fremover.

Det må da være bedre for samfunnet, hvis den grensen var f.eks. tre år eller fem år, mener jeg da.

Staten ville jo fått tilbake pengene sine uansett, og vi ville fått færre unge folk, som mista kontrollen på livene sine, midt i en sårbar periode, før de var etablerte osv.

Det er mulig at det er bare jeg som tenker sånn.

Men jeg kom på det nå, så da tenkte jeg, at jeg fikk vel skrive om det, før jeg glemte det.

Så får jeg se om jeg får gjort noe annet her og.

Vi får se.