Og i tillegg, når jeg bodde i Skansen Terrasse på Ellingsrudåsen.

Og jobba på Rimi Nylænde i 93 og 94 da.

Så gir søstra mi meg en bok, som heter Hotell New Hampshire.

Som hu har lånt av ei venninne eller på biblioteket osv.

Så spørr hu meg hele tida, når hu står i døra til rommet mitt osv.

Hva jeg synes om boka osv.

Og der er det en bror og en søster, i den boka, som driver og har seg osv. da.

Så det synes jeg var litt rart.

Og noe annet som var rart.

Det var vinteren 93/94, må det vel ha vært.

Plutselig blir søstra mi borte i dagesvis.

Enda da var det vel bare vi to som bodde i Skansen Terrasse, mener jeg å huske.

Det var kanskje før hu fikk eget rom der.

Noe sånt.

Og da måtte jeg gå til Jollys, og spørre han bartenderen der, som hu kjente, om han hadde sett hu.

Og så måtte jeg gå til ei venninne av henne som het Siri, eller hva hu het, som bodde nede i sentrum et sted.

Det var midt på vinteren, jeg måtte gå med lue husker jeg, det var mange minus, for det var ikke ofte jeg gadd å gå med det.

Og da hadde hu vært hos noen somaliere osv. da.

Og seinere, så fortalte hu det.

At noen av dem brukte henda når dem spiste osv.

Og det var vennene til Keyton det her da.

Typen hennes, som hu hadde møtt på Jollys eller noe da.

Hu var vel først sammen med en som heter Negib, fra Etiopia eller noe vel, og nå er hu sammen med han igjen, har i hvertfall vært de siste åra.

Men at jeg skal klare å kontrollere hu, som bestemor Ingeborg i Nevlunghavn, klandrer meg, for at jeg ikke har gjort.

Enda hu er feminist og egenrådig, og sta, og skal bestemme over seg selv, som de fleste damene i Norge vel.

Og enda ingen har oppdratt meg til å kontrollere søstra mi.

Det er ingen som har oppdratt meg i det hele tatt omtrent.

I hvertfall ikke siden jeg flytta til Berger, da jeg var ni år.

Og muttern og Arne Thormod i Larvik, dem var det så som så med, når det gjaldt oppdragelse osv.

Så det var vel besteforeldra mine i Nevlunghavn og på Sand da, som har drivi og oppdratt meg litt.

Men ingen av dem har sagt noe om at jeg skal kontrollere Pia.

Og det er jo ikke sånn det foregår i Norge, så vidt jeg har skjønt fra det vi lærte på skolen osv.

Så at bestemor Ingeborg, på slutten av 90-tallet, eller begynnelsen av 2000-tallet, var det vel, begynner å klandre meg, fordi søstra mi fikk unge, enda hu ikke var gift osv.

Det synes jeg er urettferdig.

Hvis hun skal klandre noen for det, så får hu klandre fattern eller seg selv, eller skolen osv., hvor man lærer om sånne ting.

Så at jeg skal ha det på meg, at jeg skal bli klandret for sånne ting.

Det skjønner jeg ikke så mye av.

Det stemmer jo ikke med at man er myndig fra man er 18, og likestilling osv., som i vi vel lærte om på skolen osv.

Og det er ingen som har lært meg noe annet, hverken før eller siden.

Så at jeg skal bli beskyldt og klandra for det, av bestemor Ingebord, det synes jeg ikke hører hjemme noen steder.

Så hva man skal si om det, det er ikke godt å si.

Men jeg får se om jeg klarer å finne på noe eventuelt.

Og jeg husker jo også det.

Når jeg bodde i Leirfaret, og søstra mi flytta inn der, fra fattern og Haldis, rundt juletider 88.

Og hu venninna hennes, Cecilie, flytta også mer eller mindre inn der til tider.

Og hu så på hu her Astrid var det vel hu het, fra en eller annen bygd, som hu sa var verdens navle.

Hu Cecilie så på russekortet hennes da.

Og da skulle hu Cecilie være med da, når jeg skulle på russekro, med folka i klassen på Gjerde osv.

I Hokksund tror jeg det var, på slutten av russetida.

Vi må vel ha vært på noe sånt som 10-15 russekroer eller noe vel.

Vi var i Holmestrand, vi var i Hokksund da, vi var i Konsberg natt til 1. mai.

Vi var i Oslo mange ganger, og det var flere russekroer i Drammen og da, siden skolen lå i Drammen.

Men Cecilie skulle med til Hokksund da.

Og da ble nok dette, at Cecilie dukka opp uten russedress, for hu gikk vel 2. klasse på helse og sosial eller noe.

Selv om hu var egentlig like gammel som meg.

Men at hu dukka opp på Russekro, sammen med meg, i Hokksund da.

Dette faktumet ble nok observert av damene i klassen.

Fordi når jeg kom på skolen, mandagen etter.

Så hørte jeg at disse jentene i klassen, dreiv å prata om at hu het Cecilie og hadde hatt tre aborter osv., så det her var nok interessant.

Jeg ble forbanna på de her som sladra om det her husker jeg.

Så når hu Lise, eller hva hu het, havna inne i samme russebil, eller bilen til Magne var det vel, seinere i russetida.

Da var jeg skikkelig irritert på hu, husker jeg.

Jeg var ikke så glad i folk som dreiv å sladra om meg osv.

Jeg var ikke vant til det, fra Sande VGS. osv.

I hvertfall ikke sånn at jeg hørte det.

Men da forsvant hu ut av bilen til slutt vel.

Så hu skjønte vel det at jeg var forbanna.

Jeg vet ikke om hu skjønte hvorfor men, men samme det.

Sommeren etter russetida.

Sommeren 89.

Da skulle jeg til England, til Brighton da, og bare være på ferie, hos de folka som tremenningen min, Øystein, og jeg, hadde bodd hos, da jeg vi på språkreise der, sommeren før.

Så da dro jeg med Braemar over til England da.

Og da traff jeg ei som het Siri og venninnene hennes på båten da.

Og hu dukka plutselig opp utafor Oslo City, høsten 2001 en gang.

Men samme det.

Og i Brighton, så traff jeg ei finsk dame, som het Sari, på et utested, en bar med bord hvor man kan sitte og se fotball osv., og kjøpe drinker og øl i baren da.

Som er i Odeon kino da, i Brigton, ved siden av diskoteket som het Top Rank.

Det er bra utested, hvis man bare skal ha en drink eller en halvliter, og se på fotballkamp, eller noe.

Selv om det ikke er noe sånn sportsbar.

Det er vel for å ta en drink mens man venter på at kinoen skal starte tenker jeg.

Litt lignende av en sånn bar de har på Colosseum kino i Oslo.

Bare at prisene var mye lavere, lokalet mer for seg selv, sånn at ikke kino-gjester gikk forbi hele tida.

Det var sånn at de spurte der, når jeg bestilte øl og drinker osv., der, det var kanskje noen år før det.

‘Are you from Sweden’.

Så når man var norsk, da var det greit da, virka det som.

Jeg skjønte aldri det, men samme det.

Men det var stilig utested da.

Det var ikke noe shabby sted i det hele tatt.

Men rent og mange bord, og bra utvalg av drinker og øl osv. da.

Så det finnes nok værre steder.

Men jeg jobba jo på CC jeg, på CC Storkjøp.

Så jeg hadde jo en del lommepenger osv.

Cecilie og søstra mi, fikk vel penger av foreldra sine dem da.

Dem dro i hvertfall til Torrevieja, eller hvordan det skrives, med buss da.

Bussen skulle egentlig gå med Braemar den og.

Til Hirtshals da.

Men dem rakk det vel ikke, tror jeg Cecilie sa.

Så dem kjørte og tok vel ferga Helsingborg – Helsingør da.

Men da var det sånn, at da skulle dem til Amsterdam først.

Og være der i en ukes tid.

Før dem dro til Torrevieja og Pacha diskotek osv., og festa hele natta, til klokka seks eller åtte om morgenen, eller hvordan det var da.

For Cecilie kjente vel noen i Amsterdam, tror jeg.

Om dem skulle jobbe eller hva dem skulle.

Jeg husker jeg trodde dem skulle dit for å røyke gress osv.

Så det mobba jeg dem for, seinere, søstra mi i hvertfall.

Jeg likte ikke at dem dro dit.

Og det virka som, at søstra mi var litt skeptisk, når hu prata med Cecilie osv., mener jeg å huske.

Så jeg sa sånn, og har dere vært i (røyke gress bevegelse osv) Amsterdam.

For jeg likte ikke det her dop greiene.

For alt dop var narkotika, som vi lærte om på skolen og i avisa og av bestemor Ågot, at det var ikke bra.

Og dem hadde vel rett i det antagelig.

Jeg synes i hvertfall det holder med øl osv. jeg da.

Men det kommer vel ann på hvor mye man fester, og hvis man er i sånne perioder, at man skal feste mest mulig, og mister eller mindre kontrollen.

Det er vel da man begynne å bruke dop osv. vel.

Men da er det vel ofte sånn, at det folk som kanskje har interesse av, at man skal miste kontrollen.

For da kan de utnytte folka, som de vil osv.

Så det er vel kanskje derfor mye folk bruker dop.

Hvis det ikke er pga. mote da.

At det er kult å bruke kokain.

Jeg skal ikke spekulere i det.

Kanskje dem kjeder seg.

Dette her blir jo tatt opp hele tida, så det er vel ikke noe vits å ta det opp her.

Men dem skulle sikkert på coffee-bar da, eller hva det heter.

Og da kjente sikkert Cecilie noen som dreiv en sånn hasj-cafe da.

Så jobba dem kanskje der eller noe da.

Ikke vet jeg.

Dem sa ikke så nøye hva som skjedde.

Uten at dem møtte noen kule spanske gutter da, nede i Torrevieja.

Seinere på sommeren, så bodde jeg jo hos bestemor Ågot, før jeg flytta til Oslo om høsten.

For fattern solgte huset i leirfaret, i juni 89 vel.

Så da bodde jeg en par måneder borte hos Ågot, før jeg flytta inn til Oslo, i august ta, til leiligheten til Haldis, i Uelandsgate.

Før jeg flytta til Abildsø i september samme året.

Men etter at jeg kom hjem fra England.

Så jobba jeg jo på CC Storkjøp, hele sommeren.

Og da, når Cecilie og Pia, kom hjem fra Spania.

Så prata dem jo om de her spanske guttene hele tida da.

Og det var visst et par som ikke var så kule og.

Og jeg sa vel ikke et ord om de trønderdamene jeg hadde møtt på båten, og de finske damene jeg hadde møtt i Brighton.

Men dem var mest sure på meg.

Dem var mest opptatt at de her spanske guttene osv.

Dem spurte ikke meg så mye om hva som hadde skjedd.

Men Pia var sur på meg da.

For da jeg kom hjem fra Brighton.

Og begynte å jobbe på CC Storkjøp igjen.

Da var jeg innom fattern i vannsengbutikken i Tordenskioldsgate, en dag etter jobben da vel.

Jeg jobba vel tidligvakter den sommeren tror jeg.

Så da sier fattern.

At Pia har ringt fra Spania.

Og at jeg må gå posten, og sende noen penger, for hu hadde vært umulig, og brukt opp penga sine da.

Sikkert på hasj i Amsterdam eller noe, tenkte jeg.

Noe sånt tenkte jeg vel.

Så fattern ga meg 300 norske da, som jeg skulle sende.

Så måtte jeg stå i kø på posthuset, i en halvtime eller en time eller noe.

Det er mulig at jeg kan ha hatt fri den dagen da, og var i Drammen av en annen grunn da.

Vanskelig å si.

Kanskje jeg bare jobba til kl 15, eller noe.

Eller at jeg jobba til kl. 16, og at posthuset stengte 17 da.

Vanskelig å si.

Det var mulig det var en fridag.

Så måtte jeg stå i kø på posthuset en time eller halvtime da.

For det var lange køer, antaglig var det mange som skulle veksle valuta fordi dem skulle på ferie.

Fattern hadde ikke tid til å sende penger.

Og da var jeg ferdig med ferien min.

Så da kosta det ca. 150, å sende 300, til Pia i Spania, eller om det var kontoen hennes, eller hva det var.

Så da betalte jeg de 150 selv da.

Jeg hadde jo ikke prata med Pia, og visste ikke hvor mye penger hu trengte.

Men hu var veldig sinna, på meg.

Når hu kom tilbake.

Fordi hu bare hadde fått 300.

Jeg tenkte dette var noe Pia og fattern hadde avtalt.

Så jeg synes ikke det var sånn, at jeg skulle betale mere penger, til Pia, uten at hu hadde spurt engang.

Hvis hu ville at jeg skulle sende penger, så burde hu vel ha ringt til huset til Ågot, og sagt fra da.

Eller til jobben på CC Storkjøp.

Men hvis hu ringer fattern, og fattern sier til meg, at han Pia har ringt, og at han sender hu 300 til mat osv.

Og jeg står en time i kø, og betaler 150 i overførings-gebyr, enda ingen spurte meg om det, og jeg krevde ikke de pengene tilbake av hverken fattern eller Pia.

Og alikevel, så får jeg kjeft av søstra mi.

Når hu til slutt kommer hjem fra Spania da.

Da hadde vel jeg vært hjemme igjen fra Brighton i et par uker minst vel.

Jeg var jo skikkelig brun, fra stranda i Hove osv., når jeg kom hjem.

Men jeg var vel bleik når dem kom hjem tror jeg.

Jeg husker jeg blei så fort helt bleik igjen.

Det var litt merkelig.

Men samma det.

Men jeg har vel aldri vært så brun tror jeg.

Og jeg har vel aldri vært så bleik, som jeg var et par uker etter.

Men det er sikkert noe smart forklaring.

Det er det sikkert.

Men at man skal få kjeft for det da.

At man bare gir 150 til gebyret, uten at noen spørr en, og står en time i kø, på et svett postkontor, en varm sommerdag i Drammen.

Og så få masse kjeft, når Pia og Cecilie kommer hjem.

Det var litt rart vel.

Hvis Pia ville at jeg skulle sende f.eks. 1000 kr, hvis jeg hadde hatt det, etter ferien i England.

Så burde hu vel ringt å spurt da.

Jeg kunne vel ikke vite hva hu og fattern hadde avtalt.

Fattern sa bare at jeg skulle sende 300, og at han ikke likte at Pia brukte så mye penger, og ikke ville sende mer.

Men det var vel dyrt å dra på Pacha hver dag, det er vel mulig.

Men hvis hu skal ha meg til å sende penger til hu i Spania.

Og kjefte på at jeg ikke gjorde det.

Så må hu vel prate med meg på telefon da, og ikke ringe fattern.

Eller er det jeg som har misforstått da?