johncons
  • Og det jeg husker nå.

    Er at hu bestemora mi i Nevlunghavn, Ingeborg, hu driver å klandrer meg, for at Pia fikk en sønn, i 95 eller noe da.

    Da Pia altså var 23-24 år, må hu vel ha vært da.

    Så da bestemor Ingeborg, at det var min feil, at hu fikk unge, uten å være gift, når hu bodde på Ellingsrudåsen da.

    Og det mente hu Ingeborg var min feil, siden hu da bodde hos meg, mente hu.

    Men sånn det var med Pia.

    Det var at først så bodde hu sammen med meg og fattern og muttern, på Toppen på Bergeråsen til hu var sånn ca. et og et halvt år vel.

    Og så bodde hu hos muttern i Larvik og Stenseth Terrasse i Drammen, til våren 82 vel.

    Da var hu vel ti og et halvt åt da.

    Og den tida, så hadde hu også en stefar, som het Arne Thormod.

    Og fra hu var ti og et halvt, til hu var søtten, rundt juletider 88, så bodde hu hos fattern og Haldis i Havnehagen.

    Så bodde hu, hos meg, i huset til fattern, i Leirfaret, fra jula 88 ca, til sommeren 89.

    Så det var bare et halvt år cirka.

    Så bodde hu hos bestemor Ågot, på Sand.

    Fra sommeren 89, til sommeren 91, når hu flytta sammen med noen venner i Røyken til Gamlebyen i Oslo.

    Der bodde hu vel i noe sånt som et år.

    Så flytta hu og Siw og Monica, til Christies gate, på Øvre Grünerløkka, i 92 engang da.

    Og der bodde dem fra til sommeren 93 da.

    Og da flytter hu til meg i Skansen Terrasse.

    I Ungbo leiligheten der.

    Fordi da måtte dem flytte ut der, for da flytta Monica hjem til Røyken vel, og Siw hadde allerede flytta ut.

    Og jeg hadde nettopp dimma fra militæret.

    Og de andre folka hadde flytta ut fra Skansen Terrasse, så jeg hadde en hel Ungbo-leilighet for meg sjæl, for 1600 i husleie i måneden eller noe.

    Mer stor stue, kjøkken, vaskerom, bod, bad og enda en do osv.

    Men jeg hadde bare et rom da.

    Siden de fire andre romma var låst av Ungbo.

    Så da var vel søstra mi 21 og et halvt eller noe da, når hu flytta dit.

    Så fikk hu unge et par år etter.

    Men da hadde jo søstra mi, bodd hos fattern og Haldis, hos muttern og Arne Thormod, hos bestemor Ågot et par år osv.

    Så at jeg skulle ha ansvaret for å oppdra henne.

    Som bestemor Ingeborg mener.

    Når jeg er et og et halv år eldre enn hu.

    Og bare bodde et halvt år med hu i huset i Leirfaret i 89.

    Og da var det sånn, at hu allerede da, hadde drivi og flydd rundt med venninner, som var kjent for å ha dårlig rykte der, på Berger og i Svelvik, i et par-tre år, før hu flytta opp til meg.

    Og så bodde hu jo hos Ågot et par år.

    Og Ågot klagde på, at hu bare dreiv å fløy.

    Og jeg husker Ågot sa, at hu ikke orka å ha Pia der lengre.

    Og når hu bodde i Oslo, med de venninnene sine fra Røyken, da dreiv hu jo å fløy på Jollys osv. hele tida.

    Og kjente masse utlendinger osv.

    Så at jeg skulle ha ansvaret for å oppdra hu.

    Det må vel ha vært fattern sitt ansvar å oppdra hu om sånt, når hu bodde hos fattern fra hu var ti til hu var søtten år.

    Og i huset hans i Leirfaret, og hos mora hans, bestemor Ågot, til hu var 19-20 da.

    Så det at jeg skulle ha skylda, for at Pia fikk unge, uten å være gift i 95, når hu var 23-24 år.

    Sånn som bestemor Ingeborg i Nevlunghavn vil ha det til.

    Det skjønner ikke jeg noe særlig av.

    Fordi når søstra mi flytta opp til meg, på Ellingsrudåsen, i 93.

    Da var hu allerede så egenrådig og bestemt, at det var ikke noe snakk om, at hu skulle høre på meg om noe som helst.

    Men jeg hadde jo fått med meg, at hu ikke ville bo noe mer hos fattern og Haldis og dem, i 89, uten at hu sa noe mer om det.

    Og jeg hadde også fått med meg, at bestemor Ågot, synes det var slitsomt å ha søstra mi boende i huset på Sand der osv.

    Og jeg husker jo også, hvordan bestemor Ingeborg var, når jeg gikk på NHI, som var privat høyskole, og lurte på om hu gadd å hjelpe meg litt, med å sponse økonomien litt de siste månedene der da.

    Så jeg slapp å jobbe meg ihjel på OBS, når det var eksamener osv.

    Og det gadd hu ikke.

    Da måtte jeg spørre fattern sa hu.

    Og da visste jo ikke hu, at Pia og Christell, hadde sagt i Kristiansand, våren 89, var det vel, at fattern hadde drivi å misbrukt Pia osv.

    Og at jeg derfor, etter at dem sa det den gangen, hadde kvia meg mer og mer, for å ha noe særlig med fattern å gjøre da.

    Så da tenkte jo jeg sånn.

    Sommern 93.

    Når søstra mi absolutt skulle bo sammen med meg.

    At det opplegget hennes i Gamlebyen og Christies gate.

    Med å bo sammen med noen folk fra Røyken osv.

    Hvor det var sånn, at når jeg dro på besøk, så lot dem meg vente lenge når jeg ringte på osv.

    Jeg vet ikke hva dem dreiv meg jeg.

    Og hu hadde jo bare sånne vikarjobber.

    Og jeg husker jo at hu dreiv og tagg i Karl Johan, i januar 92, når Magne fra Gjerde VGS, hadde bursdag osv.

    At hu tagg sammen med han Glenn, eller hva han het, med det lyse håret, i Karl Johan da.

    Og tagg mynter av alle folka som gikk forbi.

    Så flau, kan jeg vel sjelden huske at jeg har vært.

    Men, så på grunn av de her tinga, så virka det ikke for meg, at det var så sunt for hu, og bo sammen med de her vennene sine da.

    Hu Cecilie, som var venninna hennes i Svelvik hadde jo dårlig rykte og.

    Og jeg husker en gang.

    Når jeg hadde flytta til Oslo, og besøkte dem på Sand da.

    Så dro jeg til Terian i Svelvik da, som dem kaller det.

    Så traff jeg Gry Johansen fra Bergeråsen osv., der, som hadde jobba i Drammen, så jeg kjente hu såvidt fra hu jobba på Bussburgeren i Drammen og.

    Så dukka Pia og Cecilie opp da.

    Og da bare forsvant hu Gry Johansen, av en eller annen anledning da.

    Og på kvelden så sjekka Cecilie og søstra mi opp to folk fra Svelvik da.

    Eller om de som sjekka opp dem.

    Og da rota søstra mi med en av de mest goofy folka i Svelvik husker jeg.

    Så jeg sparka til han i beinet husker jeg.

    Men jeg var litt sånn rådløs, til hva jeg kunne gjøre med det her, siden dem var veldig bestemte og egenrådige de her Pia og Cecilie osv.

    De var skikkelig sånn at dem skulle bestemme over seg selv osv.

    Sånn feminister, heter det kanskje.

    Så, at jeg skulle liksom ha noe jeg skulle ha sagt, over hva Pia gjorde, på byen osv., når hu var sånn i 20-åra.

    Som bestemor Ingeborg, klandrer meg for.

    Det skjønner vel ikke jeg så mye av.

    For jeg husker for eksempel, at jeg, når jeg gikk i tredje klasse på videregående.

    Da begynte jeg å få litt selvtilit igjen, når det gjaldt damer osv.

    Jeg var veldig treg med å komme i puberteten osv., så jeg hadde dårlig selvtillit, fordi alle dem andre i klassen så eldre ut enn meg osv. da.

    Så på ungdomskolen og videregående osv., så hadde jeg skikkelig dårlig selvtillit og var flau osv. da.

    Så jeg prøvde vel meg ikke så mye på damene, når jeg gikk på ungdomsskolen og videregående osv.

    Men siste året på videregående, da begynte jeg å sjekke opp noen damer igjen, når jeg var fester og russekroer, og i England osv.

    Og det året jeg var russ, og de par neste åra, så var det vel festing hver helg, mer eller mindre vel.

    Med søstra mi og dem, i England, med folk fra klassen på Gjerde, jeg jobba i Drammen, så det hendt jeg lå over på Gulskogen der, hos Jan sønnen til Haldis osv.

    Det ble mye festing i Oslo, sammen med Magne fra Gjerde osv. de første åra jeg bodde der.

    Så jeg drista meg, til å skryte til søstra mi da, på et eller annet tidspunkt.

    Jeg tror det må ha vært på slutten av 80-tallet en gang, antagelig før jeg flytta til Oslo.

    At jeg hadde klina med så og så mange damer, og at det var kanskje 15 eller maks 20 eller noe.

    Jeg trokke det kan ha vært mer enn 10-15 vel.

    Jeg tok ikke med det mest seriøse.

    Men da fikk jeg høre av søstra mi, at da var det ikke noe.

    Hu hadde rota seg borti mange fler enn det.

    Så det var ikke noe.

    Og det ble vel ikke noe bedre etter at hu flytta inn til Oslo.

    Så at jeg skulle ha noe kontroll på hu, og at hu gifta seg før hu fikk unge, når hu bodde inne på Ellingsrudåsen der, fra 93 til 95.

    Det synes jeg høres litt rart ut.

    For selv da hu flytta opp til meg i Leirfaret der, i 89.

    Når hu var sånn 17 år.

    Så var like egenrådig og bestemt da.

    Og hadde alltid masse venninner og en vennegjeng i Drammen, som hu vanka med.

    Så det var ikke så mye jeg hadde som jeg skulle ha sagt egentlig, angående hvordan hu oppførte seg.

    Så såvidt jeg kan skjønne, så må vel det ha fattern sitt ansvar, hvordan hu søstra mi har blitt oppdratt angående sånne ting osv.

    Så at hu bestemora mi i Nevlunghavn, skal begynne å skylde på meg angående sånne ting.

    Da blir jeg litt oppgitt.

    Søstra mi var jo 23 vel, da hu fikk Daniell.

    Og hu er jo sånn feminist, må man vel si.

    Så at en feminist på 23 år, skal høre på hva broren sin, som er et og et halvt år eldre mener.

    Det synes jeg høres litt usannsynlig ut.

    Men jeg vet ikke om dem har snakka sammen om det her da.

    Pia har jo vært uti der, i Nevlunghavn, støtt og stadig.

    Så hvordan hu Ingeborg får til, at det her er min feil, det skjønner jeg ikke helt.

    Jeg ville jo bare la hu bo der, fordi jeg visste ikke om det var noe særlig å stole på, at fattern eller bestemor Ågot (som ikke orka Pia skjønte jeg), eller Ingeborg (som ikke ville hjelpe meg med studiene når det var de siste eksamenene), og med vennene hennes, som jeg ikke hadde det beste inntrykket av.

    Så synes jeg ikke, at jeg kunne nekte hu å bo der da.

    For det synes jeg hadde vært uansvarlig, med de vennene og familien hun hadde.

    Men at jeg skal ha skylda, fordi hu er feminist, og gjør som hu selv vil, og er egenrådig og bestemt og hører mest på venninnene.

    Det tenkte jeg at jeg kunne ta med.

    For det skjønner jeg ikke så mye av.

  • Jeg må være helt ærlig.

    Å si det, at når jeg gikk på ungdomsskolen og videregående osv.

    Så hendte det at jeg sneik meg inn i huset til fattern og Haldis og dem, mens dem var på jobb og skole osv. da.

    Fordi døra dems stod alltid ulåst.

    Og jeg pleide ofte å rappe mat nede i frysern dems, i garasjen dems, i Havnehagen da.

    Jeg var ganske irritert på dem, fordi jeg måtte bo aleine.

    Og Haldis var sånn.

    At hu sa, at jeg fikk ikke lov å låne båten.

    Enda jeg var over 16 år osv., som var grensa for å kjøre båt med motor opp til 9.9 hester.

    Og grunnen var at Pia og Christell ikke fikk lov.

    Siden dem var vel bare 14-15 da.

    Så dem hadde ikke lov å kjøre båt enda.

    Så da fikk ikke jeg lov heller, sa Haldis.

    Så det var nesten krig, mellom meg og Haldis og fattern, og Christell og Pia osv. da.

    Og Jan, han broren til Christell, som var sånn 6-7 år eldre enn meg, eller noe vel.

    Han hadde jeg aldri likt heller.

    Han var sånn at han alltid skulle kødde og plage meg da.

    Enda han var mye eldre.

    Så jeg dreiv å rappa en del ting fra garasjen og huset dems må jeg innrømme.

    Jeg var skikkelig forbanna hele tida i de åra jeg gikk på ungdomsskolen spesiellt da, så roa jeg vel mer, når jeg begynte på videregående osv.

    Men jeg sneik meg inn i huset dems noen ganger, når jeg var sånn 16 år og sånn vel.

    Og da leste jeg noen av de lappene som søstra mi hadde på rommet sitt osv.

    Jeg vet ikke om jeg skal si hva det stod i de lappene og dagboka osv.

    Men det var nok, til at jeg ikke var sikker på om den aborten til søstra mi, var fordi hu var blitt misbrukt eller om det var en kar hu hadde truffet i Svelvik, eller noe.

    For dem sa ikke hvilket år det her var.

    Så hva det egentlig var, det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Det var litt uoversiktelig osv. i familien vel.

    Fordi søstra mi prata, rundt jula 88 da.

    Rundt den tida, når hu flytta opp til meg, i Leifaret der.

    Da prata hu, om en kar på en Hemsedal-tur, som hu hadde vært med på.

    Jeg lurer på om det var en som var et år eldre enn meg, og som bodde på Øvre, og som het Kenneth, eller noe.

    Og da sa søstra mi, at han ikke var noe snill mot hu da.

    At fy faen, osv., han Kenneth osv. da.

    Han hadde gjort noe galt mot hu på Hemsedal-turen da.

    Men hu sa ikke nøyaktig hva som skjedde.

    Og da var jo jeg vant til, at søstra mi bodde nede hos fattern og Haldis da.

    Så jeg tenkte vel sånn, at hvis noen gjorde noe galt mot søstra mi, så var det vel fattern som skulle ordne opp i det.

    Jeg visste jo egentlig ikke hvordan forhold søstra mi hadde til fattern, når det gjaldt sånne ting osv.

    Fordi jeg bodde jo aldri i samme huset som dem.

    Jeg bodde jo for meg sjøl i Leirfaret og Hellinga, fra jeg var ni år da, fra en gang i 1980 vel.

    Så jeg visste ikke helt hvorfor søstra mi nevnte dette her, med han Kenneth, fra Hemsedal-turen da.

    Jeg hadde aldri hatt slalom-ski engang.

    Jeg hadde noen sånne døve, gule, smørefrie, glassfiber, langrenn-ski, som hadde gjort, at jeg var lei av alt som het å gå på ski osv.

    Og jeg likte det her med å kle på seg masse klær osv.

    Og hadde ikke så mye klær.

    Og hadde aldri slalom-ski osv. da.

    Så jeg dro ikke til Hemsedal.

    Så hva som foregikk der, det kjente ikke jeg til.

    Jeg regna med at fattern hadde kontrollen osv.

    Jeg spurte jo søstra mi, når hu flytta ut på Bergeråsen, fra muttern, våren eller sommeren 82, må det vel ha vært.

    Om ikke hu skulle flytte opp i Leirfaret hu og.

    For jeg synes ikke det var så artig å bo der aleine.

    Men hu ville bo nede i Havnehagen, sammen med fattern og Haldis og Christell osv.

    Og der fikk ikke jeg lov å bo.

    Men søstra mi fikk lov da.

    Dem sa aldri hvorfor det var sånn.

    Men jeg regna med, at da fattern kontrollen, og passa på dem osv. da.

    Og Jan, som var 6-7 år eldre enn meg, bodde jo også der.

    Så jeg regna ikke med at dem trengte meg til å passe på dem.

    Dem hadde jo Jan og fattern og også enda en bror av Christell, som het Viggo, som bodde i Danmark da, men alikevel, som var bodybuilder osv.

    Og han var jo hos dem innimellom osv. og.

    Så jeg tenkte aldri sånn, at dem hadde for få folk til å passe på seg.

    Og dem klagde aldri på det til meg i hvertfall, at dem trengte fler folk til å passe på seg.

    Så hvorfor søstra mi sa det greiene til meg, det veit jeg ikke helt egentlig.

    Og om hu sa det til fattern og f.eks. Jan osv., det veit jeg heller ikke.

    Men det er ikke sånn det er så enkelt å prate med søstra di om, når du er sånn et og et halv år eldre.

    Da var det vel enklere for fattern og Jan osv., som var mange år eldre.

    Og damer og jenter, er vel sånn, at dem prater litt kryptisk noen ganger.

    Men jeg vet ikke om dem da vil at folk skal forstå dem eller ikke.

    Det er litt uklart for meg.

    At når damer og jenter, sier, at den og den er ikke noe snill.

    Så prater dem kryptisk da, og det dem egentlig mener, er at den og den personen driver å voldtar dem osv(?)

    Det er vel antagelig noe sånt dem mener da.

    Men mener dem da, at den dem sier det til.

    At den og den er ikke noe snill.

    Mener dem da, at man skal skjønne hva dem mener.

    Det er litt uklart for meg.

    Men sånn krypisk kode-språk, er vel ikke så enkelt å skjønne, når man er sånn 17-18 år.

    Så om dem egentlig mener at man skal skjønne dem eller ikke.

    Det er ikke så lett for meg å si sikkert.

    Så det skal jeg ikke påstå for sikkert, hva som egentlig var ment.

  • Noe annet, som ikke er fullt så artig vel.

    Og som jeg husker, fra en gang søstra mi og Christell, dreiv å prata osv.

    Det var, at mens søstra mi bodde hos Haldis og fattern og Christell, og Jan, før han flytta.

    Det var at en gang da, før hu flytta opp til meg i Leirfaret, like før jul 88 vel.

    Og hur jo bursdag 1. juledag.

    Så hu var vel sånn 17 år da, når hu flytta opp til meg der, i Leirfaret.

    Men seinere.

    Så husker jeg Christell og Pia, sa det, at Pia hadde hatt en abort, når hu bodde der nede i Havnehagen.

    Og da hadde hu bare liggi der og blødd sa Christell.

    Så hu hadde vel nesten blødd ihjel da.

    Og Pia hadde visst ikke visst hva hu skulle gjøre, så hu lå visst bare der å blødde der da.

    Men hvilket år det her var, det veit jeg ikke.

    Og hvem som faren osv., det veit jeg heller ikke.

    Men jeg gadd ikke å spørre, hva som egentlig hadde skjedd.

    For dette her var vel når vi sånn 17-18-19 år, eller noe sånn vel, som vi, eller dem, prata om det her, sånn at jeg hørte det da.

    Og da var det ikke sånn, at man begynte å prate å skulle vite alle detaljene om det her osv.

    Så hva som egentlig hadde skjedd, det veit jeg ikke helt, skal jeg være ærlig.

    Forts.

  • Det som jeg lurte på da, i forbindelse med at Christell begynte å nevne at ‘Hvorfor drikker Jeppe’ osv.

    Det er vel at de hadde sikkert lært om det her, om Jeppe osv., på Svelvik Ungdomsskole da.

    Og da hadde sikkert læreren dems, drive å forklart det her da, at Jeppe drakk fordi Mor Nille var slem og klagde, og fordi ridefogden, eller skattefuten da, fikk Jeppe til å jobbe som en slave da.

    Men lærerene forklarte vel ikke det, at det står i det ene kapitellet der, at grunnen til at Jeppe drikker var fordi klokkeren dreiv å tulla med Mor Nille.

    Så lærerne, de fikk vel elevene til å lese noe sånn som første akt da:

    ‘Jeg troer neppe, at der er saadant doven Slyngel i det heele Herret, som min Mand, jeg kand neppe faa ham vaagen, naar jeg træcker ham efter Haaret af Sengen. I Dag veed nu den Slyngel, at det er Torv-Dag, og dog alligevel ligger og sover saa lenge. Hr. Poul sagde nylig til mig: Nille! du est aldt for haard mod din Mand, hand er og bør dog være Herre i Huset; men jeg svarede ham: Nej! min gode Hr. Poul! dersom jeg vilde lade min Mand regiere i Huset et Aar, saa fik hverken Herskabet Land-Gilde eller Præsten Offer; thi hand skulde i den Tid æde og dricke op alt hvad der var i Huset, skulde jeg lade den Mand raade i Huset, der er færdig at selge Boeskab, Kone og Børn ja sig selv for Brendeviin? hvorpaa Hr. Poul tiede gandske still, og strøg sig om Munden. Ridefogden holder med mig og siger: Moorlille! agt du kun icke hvad Præsten siger. Der staar vel i Ritualen, at du skal være din Mand hørig og lydig, men derimod staar der i dit Fæstebrev, som er nyere end Ritualen, at du skal holde din Gaard ved lige, og svare din Land-Gilde, hvilket du umueligt kand giøre, dersom du icke træcker din Mand hver Dag efter Haaret og prygler ham til Arbeide; nu træckede jeg ham af Sengen, og gik ud i Laden at see hvordan Arbeidet gik for sig; da jeg kom ind igien, sad hand paa Stolen, og sov med Buxerne, reverenter talt, paa det ene Been, hvorudover Crabasken strax maatte af Krogen, og min gode Jeppe smørres, til hand blev fuldkommen Vaagen igien; det eeneste, som hand er bange for er Mester Erich (saa kalder jeg Crabasken). Hej Jeppe! er din Fæhund endnu icke kommen i Klæderne? har du Lyst at tale med Mester Erich end engang? hej Jeppe! her ind!’.

    http://www2.kb.dk/elib/lit//dan/holberg/komedier/jeppe.dkl/a1.htm

    Det er vel ingen som skjønner egentlig hva det står der.

    Så jeg mistenker at lærerne, de sitter og ler inni seg, av de dumme elevene, som ikke skjønner det her med klokkeren og tullinga med mor Nille.

    Så jeg tror faktisk man kan si, at lærerne på ungdomsskolen i Svelvik, de lurte Christell de.

    For jeg tror neppe Christell skjønte det, at når hu sammenligna det med at fattern drakk, med hvorfor Jeppe drakk.

    Da tror jeg ikke Christell skjønte at hu samtidig sa at Haldis pleide å snike seg ut døra, og ned til klokkern på kirka på Berger, etter at fattern hadde sovna osv.

    Så da tror jeg man trygt kan si at lærerne på Svelvik skolen lurte Christell godt der.

    Så kan man kanskje spørre om, hva grunnen til denne luringen er.

    Er det fordi lærerne skal føle seg bedre, å le av elevene inni seg, fordi de er så dumme, at de tror at det er på grunn av kjeftinga til Mor Nille, at Jeppe drikker osv.

    At Mor Nille må finne på unnskyldninger, til hvorfor Jeppe drikker.

    Og hun skylder på skattefuten.

    Og egentlig er det hennes egen feil, som tuller med klokkeren.

    Så det vet jeg om hva hensikten er, å lure elevene, som ikke har sjangs til å skjønne det greiene her:

    ‘nu den Slyngel, at det er Torv-Dag, og dog alligevel ligger og sover saa lenge. Hr. Poul sagde nylig til mig: Nille! du est aldt for haard mod din Mand, hand er og bør dog være Herre i Huset; men jeg svarede ham: Nej! min gode Hr. Poul! dersom jeg vilde lade min Mand regiere i Huset et Aar, saa fik hverken Herskabet Land-Gilde eller Præsten Offer; thi hand skulde i den Tid æde og dricke op alt hvad der var i Huset, skulde jeg lade den Mand raade i Huset, der er færdig at selge Boeskab, Kone og Børn ja sig selv for Brendeviin? hvorpaa Hr. Poul tiede gandske still’.

    Det er det ingen som skjønner noe av.

    Så hvorfor skal lærerne drive å tulle med Christell og de andre som gikk på Svelvik ungdomsskole osv., og lure de til å si aånne ting.

    Det synes jeg er litt merkelig, så det er nok ikke umulig at det er noe lureri, som de lærerne driver med i forbindelse med dette.

    At de synes det er morsomt å ha det artig på elevens bekostning.

    Så at lærerne driver å har undervisning for sin egen del.

    Det er vel ikke i samsvar med lærerplanen osv.

    Så jeg tror Christell ble litt lurt av skolesystemet her osv.

    Så det kan man nok lure på, om det nok ikke antagelig er noe lureri ute å går i forbindelse med det.

  • Det var en gang Christell og Pia, var oppe i leiligheten min på Bergeråsen, som jeg har skrevet om på en blogg fra tidligere:

    http://johncons.trykker.com/2008/01/10/troll/

    Og da var det noe som ble sagt av Pia eller noe da.

    Som gjorde meg forbanna da.

    Så jeg sa, faen ta fattern eller noe.

    Så begynte Christell å si da, ganske høyt, gjenntatte ganger, i gangen i leiligheten i Leirfaret da.

    Da sa hu ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik’, ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik’, osv.

    Så dreiv jeg og skrev den her blogg-posten da.

    Så huska jeg ikke helt fra skolen, hvorfor det var nøyaktig at Jeppe drakk.

    Men jeg søkte om det på nettet:

    ‘»Folk siger vel i Herredet, at Jeppe dricker; men de siger icke, hvorfor Jeppe dricker; thi jeg fik aldrig saa mange Hug i ti Aar, jeg var under Malicien, som jeg faaer paa en Dag af den slemme Qvinde; hun slaar mig, Ridefogden driver mig til Arbeid som et Beest, og Degnen giør mig til Hanrej. Maa jeg da icke vel dricke? maa jeg da icke bruge de Midler, som Naturen giver os at bortdrive Sorg med? var jeg en Taasse, saa gik saadant mig icke saa meget til Hierte, saa drak jeg ej heller icke, men det er en afgiort Ting, at jeg er en vittig Mand, derfor føler jeg saadant meer end en anden, derfor maa jeg og dricke.«

    http://jeppesn.dk/paaBierget.html

    Ok ok,

    Jeppe var under Malicien, hva nå det er, i ti år, men han fikk ikke så mye bank eller noe, i Malicien på ti år, som han får av den slemme kona si.

    Ridefogden, hvem nå det er, kanskje skattefuten eller noe, får Jeppe til å jobbe som et beest, altså et dyr da.

    Han er slave, da med andre ord.

    Og Degnen gjør han til Hanrej, sier Jeppe.

    Akkurat hva det betyr, det skal jeg ikke spekulere i.

    Jeg sjekka det litt på nettet.

    Degnen tror jeg må være Klokkeren.

    Og at Jeppe blir Hanrej, det betyr at kona er antagelig er utro med Klokkeren, og at Jeppe blir sinna og deppa, men ikke vet hva han skal gjøre, så da drikker’n istedet for å glemme det her med klokkeren og kona osv. da.

    Hvis jeg har skjønt det riktig.

    Skal vi se om hva det med Ridefogden kan være.

    Jo det er nok skattefuten, som kom på hest før i tida, for å kreve inn skatt osv.

    Så Christell mener med andre ord at problemet, eller grunnen til at fattern drikker, er at Haldis banker eller er slem mot fattern, skattefuten krever så mye skatt, at fattern må jobbe som en slave omtrent, og Haldis driver å tuller med en eller annen klokker da vistnok, antagelig han fra Berger kirke, som er den som lå nærmest, altså en kilometer ca. vel, opp åsen på nedre der, og så ned en bakke og en bort en vei da.

    Men Klokkern bodde der, det skal jeg ikke si for sikkert.

    Det er mulig de ikke hadde en egen klokker der heller, det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men Berger Kirke ble jo eiet av Jebsen familien, som farmora mi tjente hos under krigen osv., så det kan kanskje være en link der da.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men det er nok Haldis som Christell sikter til da, angåede hvorfor fattern drikker.

    Så spørs det om man kan stole på Christell da.

    Det blir vel værre vel.

    Men hun sa det mange ganger, etterhverandre, så jeg vet ikke om det går ann å stole mer på jenter eller damer hvis dem sier det samme mange ganger etter hverandre.

    Det betyr kanskje at det er sant det da.

    Det er vanskelig å si.’.

    Forts.

  • Uryddighet og sammenblanding av roller i Staten? (In Norwegian).


    Jeg har klagd til Spesialenheten, angående feil utført fra medarbeidere hos Kripos.

    Så fikk jeg et brev fra Spesialenheten, sendt 7. mars., hvor de skriver at ‘Vedtak om henleggelse kan [..] påklages til Riksadvokaten’.

    Jeg kontaktet Riksadvokaten, og de skrev: ‘Når Spesialenheten mottar klage over et vedtak vurderer enheten om den selv skal omgjøre vedtaket. Hvis vedtaket ikke omgjøres, sender enheten klagen og de øvrige saksdokumentene til riksadvokaten for klagebehandling.’.

    Så det kan synes som om Spesialenheten i brevet fra 7. mars, unngår å opplyse om, at det også foregår en ny klagebehandlig hos dem selv.

    Spesialenheten vurderer selv om den skal omgjøre vedtaket.

    Før den sender klagen til Riksadvokaten.

    Jeg synes Spesialenheten, burde spille med åpne kort, og opplyse om denne klagebehandlingen.

    Vi lever jo i et åpent samfunn, og da skal vel klageprosedyrene være åpne og kjente.

    En annen ting jeg synes høres rart ut.

    Er at hvis man skal klage til Riksadvokaten, på Spesialenheten (og også Statsadvokaten m.fl. står det i e-posten fra Riksadvokaten, fra i dag).

    I såfall, så skal klagen sendes gjennom Spesialenheten.

    Dette synes jeg var snodig.

    For jeg har hatt en del problemer, med manglende hjelp fra myndigheter og andre i Storbritannia.

    Og her fungerer det sånn, at klager blir sendt til for eksempel en ombudsmann, eller et klageorgan i en etat eller f.eks. departement, som har
    ansvaret for etaten man klager på.

    Og f.eks. hvis man skal klage på en butikk til hovedkontoret.

    Da går man ikke til butikken, og leverer klagen.

    Og ber butikken sende klagen til hovedkontoret.

    Nei, da ringer man, eller sender et brev til hovedkontoret i posten.

    Sånn fungerer det ikke i Staten i Norge.

    Her går man til den aktuelle butikken.

    Altså, du har kjøpt melk som var sur, flere ganger den siste måneden.

    Så, hvis det er i Staten da.

    Så går du til den Rimi-butikken, som har sur melk, og klager.

    Så sier Rimi butikken, at melka vi kan ikke vite om du har rett, fordi vi
    har ikke mulighet til å sjekke nå, om melka var sur, da du kjøpte den.

    Så det synes du er dårlig, at de ikke sjekka melka med en gang f.eks.

    Eller at de ikke tror deg da.

    Så du vil klage på butikken.

    Men da er det vanlig i Rimi (Staten), at hvis du vil klage på Rimi Langhus da
    f.eks., (selv om den er nedlagt nå, det er bare et eksempel).

    Hvis du vil klage på Rimi Langhus, at dem selger sur melk, fordi døra til melkerommet
    ikke er tett.

    Og dem ikke gjør noe med det når du klager.

    Så er det vanlig, sier dem at du må be butikken klage videre til hovedkontoret, hvis du
    vil klage på butikken.

    Så lurer på om det her kan være riktig da.

    Så kontakter du hovedkontoret (riksadvokaten), og spørr dem.

    Og de sier at i Rimi (Staten), så er dette vanlig.

    Og de sier også, at hvis du klager til Rimi Langhus igjen.

    Så vil de behandle klagen en gang til.

    Og så sende klagen din til Hovedkontoret.

    Så du får altså selv ikke lov å klage til Hovedkontroet (Riksadvokaten).

    Så man blir vel sett på som barn da, av Rimi (Staten).

    Sånn tror jeg ikke det er i Storbritannia.

    Ikke så vidt jeg har merket i hvertfall.

    Her blir man vel sett på som et voksent menneske da, av myndigheter osv.

    Mens i Norge, så blir man sett på som et barn, av Staten osv. da.

    Og dette gir jo Rimi Langhus (Spesialenheten), muligheten til å finne på noe lureri.

    Rimi Langhus, kan jo da begynne å spekulere i.

    At de gjøre stort sett hvordan de vil.

    Fordi, de vet jo, at hovedkontoret, vil ikke ta imot noen klager på dem.

    Rimi Langhus, vet nøyaktig hva som blir sendt av klager på dem, til hovedkontoret.

    Så da behøver jo ikke Rimi Langhus bry seg om vanlige klager de får.

    De kan jo bare blåse i de.

    For de vet jo, at de får en ny sjangse.

    Hvis kunden vil klage på Rimi Langhus behandling av klagen til hovedkontoret.

    Da kan de fikse døra til melkerommet.

    Og så behøver de ikke sende klagen til hovedkontoret.

    For sånn er det vanlig å gjøre det i Rimi (Staten).

    Så da, da får jo ikke hovedkontoret (Riksadvokaten), greie på dette.

    At Rimi Langhus (Spesialenheten), først bare blåste i hele klagen. (På melkedøra/Kripos).

    Så her er det rom for frie tøyler til å tulle med kundene (borgerne i Norge), fra
    Rimi Langhus (Spesialenheten).

    Så disse reglene, som Staten har, om klageprosedyrene til Riksadvokaten.

    Disse reglene, gir jo Spesialenheten (Altså Politiet), mulighet til å tulle
    med medborgerne i Norge.

    Er det riktig da?

    Er det riktig at vi har et klagesystem i staten, som gjør at politiet, kan tulle med
    innbyggerne i Norge, så mye de vil, uten at Riksadvokaten får greie på det?

    Så lenge Spesialenheten, tar klagen til følge, så får jo ikke Riksadvokaten greie på
    problemene.

    Altså, Spesialenheten, kan jo da spekulere i, at de ikke behøver å ta klagene alvorlig.

    Fordi, klagene på Spesialenheten, blir jo ikke sendt direkte til Riksadvokaten.

    Men de blir sendt til Spesialenheten.

    Så Spesialenheten, behandler klager på seg selv.

    Jeg synes det er uryddig, at klager på Spesialenheten, skal sendes Spesialenheten.

    Det burde ha vært en klageprosedyre, med klare etater og klageorgan.

    Dette er en sammenblanding av roller.

    Spesialenheten skal behandle klager på seg selv.

    Det er ikke bra.

    Og dette opplyses ikke. (At Spesialenheten, behandler klagen en gang til,
    før den sendes til Riksadvokaten).

    Dette er uryddig.

    Så slik klager på Spesialenheten virker i Staten.

    Så er dette preget av sammenblanding av roller, og uryddighet.

    Så her burde det vært ryddet opp synes jeg.

    Er det Sivilombudsmannen, som rydder opp i sånt?

    Jeg må kontakte de innen utgangen av måneden uansett, så jeg kan jo
    høre med de om det, når jeg kontakter de da.

    Så får vi se om det er de som har med slik, i hvertfall tilsynelatende,
    uryddighet og sammenblanding av roller, å gjøre.

    Vi får se.

    https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA1Km-E3NWlF6a13c1Wm08hQAYFnnc3OqWbrgBpYuQymrD5Wwc5rtZfGaMwR6ZVLDmkQXJ0pHjkejoKdQu-25q20a_PzsOs-tPGnz-yjC5RZLfjlPC5qpcMt4NrLDLChivHu_M0EIhkRbk/s1600-h/scan0008.gif

    https://johncons-blogg.net/2008/03/riksadvokaten-ii-in-norwegian_3051.html

  • E-post sendt Spesialenheten 13. mars. (Ettersendelse av e-post mottatt fra Førsteadvokat Anne Grøstad, Riksadvokaten, 13 mars):

    Fwd: Anmeldelse mot Kripos henlagt av Spesialenheten

    13 March 2008
    20:41

    Subject
    Fwd: Anmeldelse mot Kripos henlagt av Spesialenheten
    From
    Erik Ribsskog
    To
    post@spesialenheten.no
    Sent
    13 March 2008 19:29

    ———- Forwarded message ———-
    From: Anne Grøstad
    Date: Mar 13, 2008 2:48 PM
    Subject: Anmeldelse mot Kripos henlagt av Spesialenheten
    To: eribsskog@gmail.com

    Det vises til Deres e-post av 12. mars 2008 om Spesialenhetens henleggelse av Deres anmeldelse mot Kripos.

    I e-posten reises spørsmål om det er vanlig rutine at en klage skal sendes gjennom instansen som har truffet avgjørelsen som påklages. Dette er vanlig rutine (både når det gjelder klager over Spesialenheten vedtak og over statsadvokatens, politiets og forvaltningsorganers vedtak). Når Spesialenheten mottar klage over et vedtak vurderer enheten om den selv skal omgjøre vedtaket. Hvis vedtaket ikke omgjøres, sender enheten klagen og de øvrige saksdokumentene til riksadvokaten for klagebehandling.

    Riksadvokaten kjenner ikke til hva som var årsaken til at brevet fra Spesialenheten ble sendt til Deres adresse i Norge. Dette er et spørsmål som De eventuelt må ta opp med Spesialenheten.

    De øvrige forholdene som tas opp i e-posten gjelder Spesialenhetens vedtak om å henlegge det anmeldte forholdet. Vedtaket kan påklages, og de forholdene som tas opp i e-posten kan De eventuelt ta opp i en klage over vedtaket.

    For ordens skyld understrekes at Deres e-post ikke er registrert her som en klage over Spesialenhetens henleggelsesvedtak.

    Med hilsen
    Anne Grøstad
    Førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet

    Riksadvokatembetet
    Postboks 8002  Dep
    0030 Oslo
    Tlf: 22 47 78 50

  • Vedlegg 4 (Kopi av e-post sendt Kripos 24. januar 2006), E-post sendt Spesialenheten 13. mars. (Ettersendelse av e-post sendt Riksadvokaten, 12 mars):

    Hei,

    da jeg bodde i Oslo (dette startet i desember 2003) klarte jeg å bli uvenn med en jente (Songyl Ozgyr, Holmlia Senter Vei) på jobben (Rimi Bjørndal). Hun var såret og ønsket hevn, og kjente tilfeldigvis noen i den albanske mafiaen. Mafiaen ønsket å vise hvor mektige de hadde blitt, og fant ut at jeg var et passende offer for å vise at de kunne ta hvem de ville.

    Jeg skjønte at de var etter meg, og klarte etterhvert å komme meg til England (sept. 2004).
    Først i Sunderland og siden London.

    Men mafiaen klarte å spore meg opp, det hadde gått prestisje i saken fra deres side, siden de
    ikke klarte å få tak i meg, og de bruker kontaktene sine/nettverket sitt for å finne meg.

    Jeg klarte å komme meg unna de, men de fant meg gang på gang, jeg dro til Holland, Tyskland,
    Frankrike osv, men det var umulig å komme seg vekk fra de.

    Så i mars 2005 var jeg så sliten av å prøve å komme meg vekk, at jeg dro tilbake til Norge, og
    prøvde å holde meg skjult på gården til onkelen min i Løvås i Kvelde, utenfor Larvik.

    Da jeg bodde der krevde onkelen min og dama hans penger av meg for kost og losji, enda jeg jobbet hver dag på gården og i skogen på eiendommen.

    For at de skulle få enda mere penger av det offentlige overtalte de meg til å gå til først lege
    og psykolog, de trodde ikke at mafiaen var etter meg, men ville at jeg skulle få sykepenger og
    penger fra det offentlige til husleie, så de kunne tjene mer penger på at jeg bodde der.

    Onkelen min fortalte til psykologen at jeg hadde de og de symptomene som passet til en sykdom,
    for at jeg skulle få sykepenger, og at de skulle få støtte av det offentlige til å få byget en ny bygning på eiendommen for meg til å bo i, slik at de fikk øket verdien på eiendommen, pluss husleieintekter, samtidig med at jeg jobbet gratis for de på gården, og også betalte de penger for mat, strøm og losji.

    Uheldigvis hadde onkelen min en kriminell nabo (som dyrket og solgte marijana osv. Thor heter han).
    Han og en kamerat (Trond, som jobber som dørvakt på et utested på Treschow Brygge i Larvik), fant ut at jeg var ettersøkt av mafiaen, og sa fra om hvor jeg var.

    Onkelen min og dama dro på ferie til Danmark(juli 2005), og overlot til meg å passe gården.

    De ble tvunget til å gjøre det av mafiaen. Under en time etter at de kjørte kom det en gjeng
    med folk som prøvde å få tak i meg.

    Jeg prøvde å komme meg unna, og rømte inn i skogen.

    De hadde hunder, og jeg ringte en kamerat av meg, Magne Winnem, Spikkestad, som kontaktet
    politiet i Larvik.

    Jeg kom meg unna og fikk tak i noen folk på en hytte som hjalp meg å bestille taxi som jeg tok
    til Larvik togstasjon. Så dro jeg videre til Kristiansand, siden til Liverpool via Danmark, Tyskland og Holland.

    Her i Liverpool har jeg prøvd å kontakte politiet i Norge og England, og få ordnet situasjonen. Jeg har fått meg en jobb og leilighet her. Alle klærne mine, viktige papirer osv. er fremdeles hos onkelen min i Kvelde.

    Ettersom mafiaen ikke har fått tak i meg, har de hevnet seg på familien min, og kameraten min
    som ringte politiet, Magne Winnem. De blir truet/mishandlet, og holdt som gissler, i mangel av et bedre ord, og tørr ikke si sannheten om hva som skjer, av frykt for hevn fra mafiaen.

    Ettersom dette har pågått i over to år nå, så er det ganske kjent blant kriminelle og andre folk.
    Det er mange her i England og også i Norge som vet hva som skjer, men det er ingen som gjør noe med det.

    Mafiaen prøver hele tiden å finne nye måter å få tatt meg på. Jeg har prøvd å kontakte politiet
    både i Norge og England, men jeg har ikke klart å få noen til å ta skikkelig tak i saken.

    Så jeg håper det er mulig å få noe hjelp.

    Erik Ribsskog.

    Tlf. (mobil): 0044 7914731992.

    Tlf. (jobb): 0044 1512358013. (Microsoft Product Activation, Arvato Services, Liverpool).

    Adresse: 72 Mandeville Street, Liverpool 5 4TL, Merseyside, England

  • Spesialenheten for Politisaker IV. (In Norwegian).

    Vedlegg 1-3, E-post sendt Spesialenheten 13. mars. (Ettersendelse av e-post sendt Riksadvokaten, 12 mars):



  • E-post sendt Spesialenheten 13. mars. (Ettersendelse av e-post sendt Riksadvokaten, 12 mars):

    Fwd: Klage Kripos/Spesialenheten.

    13 March 2008
    19:34

    Subject Fwd: Klage Kripos/Spesialenheten.
    From Erik Ribsskog
    To post@spesialenheten.no
    Sent 13 March 2008 19:28
    Attachments

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: Mar 12, 2008 3:27 PM
    Subject: Fwd: Klage Kripos/Spesialenheten.
    To: postmottak@riksadvokaten.no

    Hei,
     
    her kommer en ny versjon av e-posten, med vedleggene, som er nevnt i e-posten.
     
    Beklager at de ikke fulgte med den første e-posten!
     
    Håper dette er i orden!
     
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: Mar 12, 2008 3:24 PM
    Subject: Klage Kripos/Spesialenheten.
    To: postmottak@riksadvokaten.no

     
    Hei,
     
    jeg mottok et brev fra Spesialenheten for Politisaker i dag, angående en klage jeg har sendt på Kripos.
     
    Der står det at en eventuell klage (til riksadvokaten), bes fremsendt gjennom Spesialenheten.

    Hvorfor skriver de det?
     
    Er ikke det litt uvanlig, at en klage til et klageorgan, skal sendes gjennom etaten man klager på?
     
    Jeg bare synes dette hørtes litt underlig ut, så jeg bestemte meg for å sende en e-post, og høre med dere om dette.
    Jeg sender med en kopi av brevet fra Spesialenheten.
     
    Dessuten, så synes jeg det var rart, at Spesialenheten, sendte brevet til adressen min i Norge (der jeg ble
    jaget fra av folk som skulle skyte meg, overhørte jeg), og ikke til den engelske adressen, som jeg har
    oppgitt til Rustad i Spesialenheten.

    Det var bare tilfeldig, at jeg har fått ordnet meg omadressering, ellers hadde jeg ikke fått brevet.
     
    En annen ting, er at Spesialenheten skriver, at det ikke var nok informasjon i e-postene jeg sendte
    Kripos, til å etterforske.
     
    Men jeg skrev kontakt telefonnummere, både privat og til jobb, og skrev også postadresse, og e-postadressen,
    hadde de jo.
     
    Så de kunne vel tatt kontakt tilbake.

    E-posten var jo bare en oppsumering av problemene.

    Men hvis de hadde ringt meg, så kunne de fått detaljerte opplysninger om hva som hadde skjedd.
     
    Så når de skriver at e-postene jeg har sendt, fremstår som så lite konkrete, at det neppe kunne iverksettes
    etterforsking.

    Men det er jo ikke det som det er snakk om.
     
    Det det er snakk om, er om e-postene er av en slik art, at det ville vært naturlig for Kripos, å ta kontakt tilbake
    med meg, for å få mer detaljerte opplysninger.
     
    Og så eventuelt gjennomført en etterforsking.

    Så jeg synes Spesialenheten bommer litt i sin konklusjon her, angående dette.
     
    Og da jeg ringte Kripos, i begynnelsen av august 2005, angående samme tema.

    Så lovte Kripos, at de skulle ringe meg tilbake.

    Men det gjorde de ikke.
     
    Så hvis Spesialenheten ikke synes informasjonen var konkret nok, så er vel det i såfall Kripos sin feil, og ikke
    min feil.

    Jeg mistenker også, at det kan være noe form for korrupsjon involvert, i Kripos, siden de ringte meg tilbake,
    for å få fler detaljer, etter at jeg ringte de og sendte e-poster.
     
    Jeg sender ved en kopi av en e-post jeg sendte Kripos og også kopi av brevet jeg fikk i dag fra Spesialenheten.
     
    Håper dette er i orden!
     
    Med vennlig hilsen
     
    Erik Ribsskog

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen