Etter litt iherdig research, så viser det seg, at den svenske kongen, som står på hesten på slottsplassen i Oslo, egentlig er en av Napoleons franske marskalker, som betyr feltherre, eller øverste-general.

http://no.wikipedia.org/wiki/Karl_III_Johan

Jeg har vel skrevet på bloggen, fra tidligere, at når jeg jobba på Matland/OBS Triaden, på Skårer i Lørenskog.

Mens jeg bodde hos faren og stemora til halvbroren min i Høybråtenveien i Oslo.

Da pleide jeg henge mye ute etter jobben osv.

Med Øystein og Glenn osv. da

Og da var det en kar som het Bengt Rune, som faren hadde en biljardhall ovenfor Triaden-senteret.

I samme bygg som Rema der da.

Og da hang vi mye der etter jobb osv.

Og Glenn og Øystein, hadde automatfirma, så dem dreiv å satt ut Street Fighter automater osv. i biljardhallen til faren til Bengt Rune da.

Og det gikk ann å si til faren til Bengt Rune, at man kjente Bengt Rune, så gikk det ann å krite burgere der, husker jeg.

Så det var jo greit, hvis det var et par dager til man fikk lønning osv.

For dem hadde gode burgere mener jeg å huske.

Så pleide å henge der om kveldene og i helgene da, og spille biljard og flipperspill og andre spilleautometer da.

Jeg synes de Street Fighter spilla var litt kjedelige.

Men flipperspill og biljard var kult.

Da spillte vi åtterball og nierball, som de kalte det.

Jeg var egentlig ikke så god i biljard.

Men vi pleide å spille black jack og poker osv i helgene.

Dem kødda med meg hele tida de her da.

Men jeg hadde ikke så mange kamerater, så jeg fant meg i det til en viss grad.

Så jeg fikk hjemmelekse å lære å stokke kortstokken på en sånn fancy måte osv.

Og det klarte man jo.

En gang vi satt på Skansen Terrasse der, en lørdagskveld, og spilte black jack osv., om penger da.

Vi spillte Trivial Pursuit noen ganger og.

Og sjakk, men det blei litt kjedelig.

Men da kom Wenche, som bodde i Skansen Terrasse fram til 93 vel.

Da kom hun inn døra midt på natta, natt til søndag, men en sånn MC-kar hun hadde dratt med fra MC-puben, nede på Alfaset eller Alnabru, eller hvor søren det var.

Han så skikkelig barka ut.

Men vi bare ignorerte han.

Vi krangla hele tida vårs i mellom, så ingen brydde seg om han MC-karen som kom inn der.

Med langt sjegg og lærvest og hele pakka.

Vi gadd vel ikke å si hei engang.

Vi skjønte at han holdt til i en annen verden.

Så han forsvant vel med hu Wenche da.

Litt seinere, det må vel ha vært i 93 eller 94 da.

Da bodde Glenn også i Skansen Terrasse.

Og da skulle Øystein ha inn Twilight Zone flipperet, i bokollektivet vårt da.

Så det stod mellom stua og kjøkkenet, som var åpen løsning da.

Men Twilight Zone flipperet, var egentlig ikke så veldig kult.

Så det stod for det meste bare der.

Det var litt barnslig å spille flipper der man bodde synes jeg.

Man måtte liksom oppføre seg voksent der, for det var konflikter hele tiden osv.

Så det flipperet passa ikke helt inn der vel.

Men hadde det vært Terminator 2 flipperet.

Da hadde jeg nok spillt en del.

For det var artig flipper å spille husker jeg.

Men det Twilight Zone flipperet, var jo helt nytt da.

Men de hadde ikke noe sted å ha det sa Øystein.

Så det måtte stå hos vårs da.

Så det var vel litt rart.

At de kjøpte et nytt Twiligt Zone flipper, til 20-30.ooo, eller hva det koster.

Også skulle de bare ha det stående i Ungbo-leiligheten i Skansen Terrasse 23, i bortimot et års tid vel.

Enda det spilte vel ikke inn noen penger der.

Det ble jo nesten aldri brukt, selv om det stod på free play.

Så det var litt rart.

Men jeg kom på den tida der nå.

Når jeg ser alle de artiklene i VG om noen som kasta en 8-er ball inn på banen på Brann Stadion, når Brann tapte mot Everton der, i forrige måned vel:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=503131

Men det var bra at han karen var dårlig til å sikte da.

Sånn at han traff et sted på banen, hvor det ikke var noen spillere, som vel David Moyes sa.

Stod det i hvertfall i en av de artiklene.

Jeg husker når jeg jobba på Norsk Idrettshelp der, i Dronningens gate, eller hvor det var, i Oslo.

Da var det sånn da, at man skulle selge dopapir-ruller, til medlemmer av idrettslaget, på vegne av foreningen da.

Og da fikk vi sånne lister da, hvor det stod hvem som hadde kjøpt i fjor osv.

Jeg var jo ganske sliten av all jobbinga på Rimi Nylænde, noen dager når jeg jobba på Norsk Idrettshjelp, for å spare penger til lappen da.

For det var ikke så høy lønn på Rimi, så det holdt mest til mat og husleie osv.

Men jeg jobba der litt i ferien og da.

Og etterhvert, så begynte jeg å herme de andre litt, som jeg hadde jobba der lenger, og jeg prøvde å finne ut, hvordan jeg kunne tjene noe penger i den jobben da.

For det var provisjonsbetalt.

Det var forresten på samme tida at det var storflom, oppover Glomma, eller hvor det var, på Østlandet, i dalene osv.

Så da var det et sted som het Kirkenær, tror jeg det var, som var spesiellt rammet av flom.

Det var i 95:

Kirkenær er et tettsted og kommunesenter i Grue kommune i Hedmark. Stedet har navn etter Kirkenær gård og ligger midt i Solør. Da jernbanen kom i 1893, grodde det opp en ny bebyggelse rundt jernbanestasjonen som ble hetende Kirkenær og er Kommunens senter idag. Persontrafikken på solørbanen ble nedlagt midt på 1990 tallet. Tjura med sitt særegne samfunn runt åa med kverner og spikerververk mistet nå sin betydning som bygdesentrum.
I 1822 var Kirkenær åsted for Grue kirke-brannen, en stor brannkatastrofe hvor minst 113 personer omkom og som førte til et lovpåbud om at alle dører i offentlige bygg skulle slå utover. En ny Grue kirke stod klar på Kirkenær i 1828.
Stedet ble også landskjent for den enorme innsatsen som ble vist av bygdefolket under storflommen Vesleofsen på Østlandet i 1995.
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kirkenær»

Så var det en luring på jobben da.

Han skifte etternavn, til Kirkenær da, når han tok telefonene for å selge dopapir da.

Og da solgte jo han dobbelt så mye som de andre.

Så jeg lurte litt på hva som foregikk, siden han solgte så mye.

Og jeg hørte jo han sa Kirkenær, så da regna jeg med at det var noe lureri.

Jeg tror ikke han het Kirkenær før det, men jeg er ikke hundre prosent sikker.

Men jeg synes jeg var litt dum selv da.

Siden jeg satt der og nesten ikke solgte noe.

Og de andre solgte mye.

Så jeg prøvde å finne ut en måte, sånn at jeg skulle tjene litt penger til lappen jeg og da.

Jeg tror vi fikk ti eller tjue kroner, for hver sekk vi solgte.

Så på de listene, som ble lagt av den som hadde ledervakta, i en bunke, på rommet vi satt og ringte fra.

Der stod det oppført, hvilke av kundene som hadde kjøpt i fjor da.

Så da skjønte jo jeg etterhvert.

Jeg er litt treg noen ganger.

Men etterhvert i hvertfall, så skjønte jeg jo, at da var det mer mulighet for å få et salg.

Hvis de hadde kjøpt i fjor.

Så da begynte jo jeg, å forberede meg ekstra til de samtalene.

Og prøvde å være ekstra hyggelig da.

For da merka jeg jo, at de her, som kjøpte i fjor, de kjøpte nesten alltid, hvis du hadde en hyggelig og vennlig tone osv.

Og de andre kjøpte nesten aldri.

Så da tok jeg vel de andre samtalene på en vanlig måte, osv. da.

Og det lønte seg da, og scanne over de her listene da.

For å se hvilke lister som hadde flest salg fra i fjor på seg.

Når man var ny, så tok man bare en liste.

Men etterhvert, så prøvde man jo å finne de listene hvor det var fem salg fra i fjor osv.

Og da prøvde man å ta de samtalene veldig bra.

Så etterhvert, så ble jeg nesten vant til det, at hvis de kjøpte i fjor, så kjøpte de i år og.

Så hvis det var noen av dem, som ikke kjøpte i år, da ble jeg nesten litt irritert.

For da så jeg på det, som at jeg tapte tjue kroner eller noe.

Så det synes jeg ikke var så bra.

Så var det en gang jeg ringte da.

Så var den vestkantfrue som svarte da.

Så sa hun noe sånn, at det var min datter som svarte forrige gang dere ringte, og hun synes han unge mannen som ringte, var så hyggelig, så hun kjøpte en sekk da.

Så sa jeg da.

Jeg skjønte jo det, at dette betydde, at hun ikke hadde tenkt å kjøpe denne gangen da.

Og jeg tok jo samtalene på rutine, og bare prøvde å være ekstra hyggelig og pågående, når det var samtaler til kunder som hadde kjøpt i fjor da.

Så da bare smalt det fra meg, for hun hadde en venninne i bakgrunnen der også, at synes dere ikke jeg er hyggelig da.

Og da svarte hun ikke noe.

Jeg skjønte jo det at dem ikke skulle kjøpe noe.

Men det var bare sånn det ble, når man hadde jobba med salg lenge osv.

Da ble det sånn at man tenkte opp masse lure argumenter osv.

F.eks. hvis noen sa at våre toalettruller, var dyrere enn de i butikken osv.

(Noe de vel var, fordi de kosta vel 200, mens på Rimi, så ville vel en sekk, med det billigste papiret, ha kosta 120 eller noe. Men det er mulig det var forskjell på kvaliteten osv da.).

Og hvis kundene klagde på prisen.

Da sa dem bare, at det var mye mer papir på våre ruller, så det lønte seg alikevel.

Og da sa de noen ganger.

Ja men vi har sånn dorullholder vi, så vi får ikke plass til rullen, hvis den er større enn de vanlige.

Men da svarte dem.

Ja men det gikk helt greit, for de hadde gjort hullet i midten mindre, så rullene tok ikke større plass.

Men egentlig var det nok bare vanlige ruller.

Men det er vel sånn det er å være selger.

At du må finne på lure argumenter, og juge folk opp i trynet hele dagen.

Men hvis man tok samtalene hyggelig, eller prøvde i hvertfall, da ville folk støtte idrettslaget sitt osv. da.

De trodde kanskje at det satt noen på klubbhuset og ringte osv.

Hva vet jeg.

Ellers så visste de kanskje.

At penger fra overskuddet, ble gitt til klubben da.

For det var mange klubber som var med på det.

Så det må nok ha vært noe penger i det for klubbene og.

Jeg bare kom på det her, siden jeg skreiv om call-sentere, i forbindelse med at jeg skreiv om Arvato osv.