Og da jeg hadde jobba på Rimi Langhus i et par uker eller noe sånt da.

Så ringte vel Stian fra Rimi Stasjonsvegen i Ski da.

Det var han som var assistenten min det siste året vel, på Nylænde.

Og da hadde hun, vietnamesiske, var hun kanskje, fra Langhus.

Linh, eller noe.

Hun som jobba, da jeg var ute der, den lørdagen i mars, april eller noe, for å se på butikken.

Hun som slutta da, samtidig med hun andre, i mellomtiden, før jeg begynte å jobbe der, to-tre uker etterpå, eller noe.

Da hadde hun søkt seg til Stian, i Stasjonsvegen, heter det vel.

Ved togstasjonen i Ski der.

Og da prata Stian om meg.

Akkurat som om han bebreida meg da.

At hva var det her osv. Erik.

Sånn som at han godta seg, eller noe da.

At jeg hadde visst ikke så draget på damene osv.

Siden de bare emigrerte fra butikken, så fort jeg skulle begynne der.

Men jeg hadde jo aldri prata med noen av de to før.

Hun Linh, prata jeg vel aldri med(?)

Og presanterte meg jo ikke, når jeg var der, for å se på butikken, og jeg kjøpte en sjokolade eller noe da.

Jeg lurer på om det var Hakon melkesjokolade.

Den var ikke noe god, den smakte strøsukker, som ikke var oppløst bra nok.

Men men.

Men dem kunne vel ikke vite, at det var meg?

Jeg sa ikke navnet mitt da.

Men alikevel, når jeg begynte der kanskje 10-12 dager seinere.

Så hadde de slutta.

Da var de ikke på personalmøte engang, som var første dagen jeg jobba der da.

Det er greit jeg så nok mer død enn levende ut, etter det helvete, må man vel kunne kalle det, jeg hadde hatt på Kalbakken, og også til en viss grad på Nylænde og Bjørndal.

Men jeg hadde jo aldri vært ute i Langhus eller Vevelstad før.

Så hvordan det her hengte sammen.

Om dem kan ha visst, eller skjønt, hvem jeg var da.

Og så har hu vietnamesiske, klagd eller noe til Stian da.

Siden han tok det opp med meg, hvorfor hun slutta der osv.

Jeg vet ikke nøyaktig om det var sånn.

Men noe var vel kanskje galt da.

Så hvordan de kan ha visst hvem jeg var, hvis de visste det, det ville vel vært litt rart vel.

Kanskje det gikk noe stygge rykter om meg.

Jeg kan ikke skjønne det.

For jeg har alltid prøvd å gå etter boka.

Og prioritere jobb, og ikke være useriøs på jobben.

Selv om jeg kanskje har hatt en uformell tone å jobben, så har jeg vel i hvertfall prøvd å oppføre meg ordentlig osv.

Jeg har ikke gjort noe galt, som jeg kan huske i hvertfall.

Ikke som jeg kan skjønne har vært så særlig galt i hvertfall.

Og ikke som noen har tatt opp med meg heller.

Så det var kanskje litt rart vel.

Men man kan vel ikke skjønne alt.

Og, når jeg begynte som butikksjef, på Rimi Langhus, våren 2001.

Så dro jeg først en tur ut dit, for å kikke, en lørdag jeg hadde fri.

Jeg kjørte Sierraen ut da.

Så kjørte jeg forbi avkjøringa selvfølgelig, men jeg fant fram til slutt da.

Jeg hadde vel spurt noen om veien da.

Så gikk jeg inn å så da.

Så så jeg den mest rotete rimien jeg noen gang hadde sett.

Det synes jeg var helt greit.

Det var et fint sted, det var noe skog og ganske landelig osv. da.

Selv om det var ikke bondelandet.

Men det så fint ut, for en som bodde i Oslo sentrum.

Så så jeg det tilbudstorget, like etter at man går inn i butikken da.

Så lå det noen paller på gulvet, med noen gamle rester av noen kampanjer oppå.

Helt nede på gulvet, og veldig rotete.

Så her var det noe lignende av Rimi Nylænde tenkte jeg.

En gammel butikk, som trengtes å fikses opp litt.

Bare at denne så enda mye værre ut da.

Det må vel ha vært den værste rimien i Norge(?)

Så kjøpte jeg noe sjokolade eller noe da.

Så jobba det jo jenter i kassa.

De var de eneste folka jeg kunne se i butikken.

Resten satt vel på pauserommet, kan jeg tenke meg.

Det var en lys, veldig pen jente.

Og den var en koreansk eller kinesisk jente eller noe.

Og begge dem slutta når jeg begynte der.

Det var en fest, hos Sølvi, helga etter at jeg begynte.

En sånn avskjedsfest, for butikksjef Thomas tror jeg det var.

Jeg mener det var det han heter.

Så jeg toget ut dit på lørdagen da.

Jeg kjørte hjem, og var jeg veldig sliten etter jobben, slappa av noen timer, og tok toget ut da.

Så det var nesten ikke noe mer mat igjen.

Og jeg måtte sitte på et sånt rart sted, hvor det var ukomfortablet å sitte å spise.

Ute på terassen der.

Og jeg hadde med øl og vodka.

Thomas, som han vel het, han tidligere butikksjefen.

Han jobba som trainee, i Rimi, og hadde jobbet et års tid vel, som del av trainee-utdannelsen, som butikksjef på Rimi Langhus.

Han hadde en pen lyshåret kone vel, og de bodde vel på Langhus.

På festen der da, så satt han sammen med hun veldig pene, 18 år gamle jenta, eller hvor gammel hun var.

Ved stuebordet til Sølvi og dem da.

Det var vel etter at jeg hadde drukket opp de fleste øla, og gitt bort mye eller det meste av vodkaen.

Men da prata hun lyse jenta om en sang eller noe da.

Så var vel jeg litt fyllik da, så jeg sa hu skulle synge teksten eller noe da.

Det var at hu hadde glemt teksten eller noe da.

Og da måtte hun spørre, han ex-butikksjef Thomas, som var gift, eller kanskje bare forlovet da, om hun fikk lov å synge sånn så jeg hørte det.

Så jeg lurer på om hun var noe sånn slave for han, eller noe.

Dem skulle gå samme veien hjem, hørte jeg Sølvi prata om vel.

Og da hørte jeg Sølvi prate høyt, om hvordan det skulle gå.

Det vet ikke jeg hvordan gikk, men det får folk spørre han Thomas om eventuelt.

Hu slutta i hvertfall, før jeg begynte der, hun lyse, pene jenta.

Men jeg husker hun var innom Rimi Langhus, kanskje et år senere, eller noe.

Og stod jeg i frukta, og prøvde å få noe orden på den avdelingen da.

Når hu gikk forbi.

Hu var sånn veldig pent stelt, og pene og sexy klær, og den stilen der.

Sånn veldig pen/sexy fremtreden da.

Men nye, moteriktige klær, moteriktig frisyre sikkert, profft sminket, og veldig pen fra før av, og den stilen der da.

Men hun sa ikke hei engang da.

Så noe må vel ha vært galt.

Så gikk hun bort til Thomas Karlsson.

Altså en annet Thomas, enn ex-butikksjefen.

Og prata med han da.

Så ropte han på meg etterhvert.

Men da så jeg ikke engang på hun unge, pene jenta.

Siden hun var uhøflig å ikke sa hei da.

Hun var jo mye yngre enn meg.

Men hun var vel sånn 19 år, i hvertfall, siden hun satt i kassa et år før.

Så var jo myndig.

Så da kan hun vel si hei, hvis hun har syngi på en fest et år før osv.

Men, samme det.

Karlsson dro vel til Canada eller noe, for å studere, kan det stemme?

Da jeg jobba der, som låseanvsvarlig, sommeren 04.

Så overhørte jeg Thomas Karlsson si.

Jeg tror dem prata om at jeg så litt for mye på de lokale damene, eller noe.

Jeg var ikke helt meg selv da heller, pga. det mafia greiene.

Men jeg overhørte Thomas Karlsson si.

Han studerte noe sånn kunnskaper om oppdrettsanlegg osv., forresten, på landbrukshøyskolen i Ås vel.

Men jeg hørte han si da.

At han visste ikke om noen som klarte å ta meg.

Siden han sa jeg var smart da.

Så han trodde ikke at det var noen som var svære nok til å klare å ta meg, siden jeg var smart.

Og han trodde ikke det var noen som var smarte nok til å klare å ta meg, siden jeg var såpass sterk.

Det mener jeg at jeg hørte Karlsson si, sommeren 04.

Men spurte han ikke hva han mente.

Fordi, i desember, året før, så hadde jeg hørt på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

Og jeg hadde noe problemer med trynet, som så veldig rart ut da, at det hadde blitt ødelagt osv., på en rar måte, som har gått over nå.

Men det er en annen historie.

Men det kom noen damer inn i butikken, og flørta veldig osv., selv om trynet mitt så rart ut.

Så det kan jo være at de her mafia-greiene mista kontrollen da, siden de ikke klarte å ta meg gjennom David Hjort, Siri Rognli Olsen, på skolen osv., som jeg mistenker at de prøvde da.

Noe sånt.

Det er mulig.

Graarud, Gunnar (1886—1960), operasanger, født i Holmestrand, tok ingeniøreksamen i Tyskland, ble en kjent Wagner-sanger ved tyske operascener. Fra 1929 bodde han i Wien der han sang heltetenor ved den tradisjonsrike operaen, og der han fra 1937 underviste som professor ved musikkakademiet. Under krigen var Graarud gruppeleder for NS’ Utenriksorganisasjon i Wien, og i mai 1944 overleverte han Statens kulturpris til den berømte norskfødte tegneren Olaf Gulbransson. Enden på det nasjonalsosialistiske regimet i Wien i 1945 ble også enden på Graaruds professorgjerning.

Litt.: Melsom, L.: På nasjonal uriaspost, 1975.

BS

www.norgeslexi.com/krigslex/g/g3.html

Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, så hadde jeg Jan Graarud som distriktsjef, i 99.

I år 2000, så roterte de på distriktene, så da fikk Fjellhøy, Graarud sitt distrikt, og omvendt.

Og spurte jeg Fjellhøy, hvorfor det, men da fikk jeg ikke noe svar.

Graarud spurte meg, hvem jeg hadde hatt som butikksjef, på Bjørndal.

Når jeg sa det var Kvehaugen, så sa Graarud noe sånt som, nei fysj.

Graarud, han var sånn, at første gang han kom til butikken, Nylænde, etter at han ble distriktsjef.

Så gjemte han seg bak potetgullet, og spionerte på meg, mens jeg satt i kasse 1 da, og avløste lunsj-pause da, var det vel.

Men likevel skulle han ha meg til Rimi Manglerud, som butikksjef, etter ca. et halvt år som butikksjef på Nylænde.

Skulle han ha meg som noe slave eller noe der da eller?

Han hadde en assistent, som også bodde i W. Thr. gt., der jeg bodde.

Og han var vel under ganske kontroll hvis jeg skulle gjette.

Jeg hadde David fra Rimi Bjørndal osv, og Erik Dahl fra Rimi Ljabru osv., og Linn, dama til David da, på fest hos meg en Lørdag.

Og da hadde David tatt med røykmaskin, fra en kamerat som het Roger vel, og som jobba med å leie ut utstyr til fester osv. da.

Og da hadde han assistenten til Graarud, stikki nesa inn i leiligheten min da.

Og da sa Graarud uka etter, at jeg hadde røyklagt hele W. Thr. gt.

Men det var artig med røyken faktisk.

Det gikk helt fint å puste.

Men David og dem stakk av å skulle orden noe.

Og da satt Erik Dahl og Linn og jeg, på røykmaskin, sånn at hele hybelleiligheten ble full av røyk.

Så da kunne vi ikke se hverandre, som satt to meter unna osv.

Så det var artig.

Det var ikke noe butikksjeftur, med distriktet til Anne, når jeg jobba på Rimi Kalbakken.

Men like etter jeg slutta.

Så hadde Anne (Neteland), og Graarud, tatt med seg alle butikksjefene i sine to distrikter, til butikksjeftur til Sverige.

Fikk jeg høre av noen kolleger, på noe butikksjefmøte, en måned eller to etterpå vel.

Og da hadde det blitt noe bråk og kaos på hotellet, og de hadde drivd å knust masse greier, var det vel.

Som jeg hørte av noen kollegaer, som virka litt lettere rysta, når jeg var et butikksjefmøte på Sinsen, var det vel da.

Nå skal ikke jeg prøve å tolke alt det her.

Men at det er mye rart, det er helt sikkert.

En gang, når vi var på Sinsen, på møte, i 2001 kanskje.

Det var noe litt sånn halv-tøysete kurs hvor kurslederen, sa vi skulle gjette, hvordan bil hun kjørte osv.

Det var noe med, hva feltet var, det husker jeg ikke.

Jeg synes ikke det var så mye substans.

Men Kjell, butikksjef Rimi Mortensrud.

Han gjetta at hun kjørte Skoda.

Og det var riktig.

Og etter møte, så gikk alle ut.

Jeg var litt treg med å gå ut.

Og jeg skulle plukke opp en brosyre eller et hefte eller noe da, som alle måtte ta med da antagelig.

Noe sånt.

Jeg husker ikke nøyaktig hva det var.

Men det som skjedde da.

Var, at når jeg gikk for å hente noe skjema, eller hva det var da.

Så plutselig gikk Graarud inn i meg.

At han skulle takle meg nesten.

På en truende måte da.

Skulle liksom dytte meg overende da.

Med at han gikk på meg.

Men han sa ikke noe.

Så dette må ha vært en form for kryptisk trussel.

Jeg skjønte ikke noe av trusselen.

Annet enn, at noe ikke var som det skulle være i Rimi.

Og at noe antagelig ikke var som det skulle være med Graarud heller.

Men jeg skal ikke påstå at jeg forstår helt hva dette gikk på enda.

Jeg søkte jo på det navnet på nettet, og da var det vel en fra nasjonal samling, eller noe sånt, som het det.

Men det er vel nesten å slå under beltestedet, eller hva man skal kalle det.

Man kan vel ikke klandre Graarud, fordi om han har samme navn som en av sine eventuelle forfedre.

Men man kan vel klandre Graarud, fordi han går rett på deg, på en truende måte, når han er på distriksjef-nivå i firma.

Det gjør det vel enda værre, selv om det vel var Skodvin som var min distriktsjef da.

Men at noe har foregått, det er det vel ikke noe særlig tvil om.

Og da jeg jobba på Rimi Langhus.

Så har dem en lompe og lefse fabrikk.

Og vel kanskje brødbakeri og.

På Langhus, eller Vevelstad da.

Og der hadde Sølvi jobba.

Så der var det vel bra produkter da antagelig.

Og dem stappa hun en sjokker inn i butikken for.

Og vi solgte dem, enda dem ikke gikk inn i kassa.

Og enda de var mye dyrere enn (Orkla) Bakers lompene og lefsene da.

Og jeg sa fra til Anne-Kathrine.

Men hun sa ikke at vi måtte ta de bort.

Så de solgte vi vel et års tid eller noe tror jeg.

Så jeg lurer på om det kan være noe galt med Bakers produktene, som er eiet av Orkla.

Jeg har jo tidligere mistenkt, at det er noe galt med kjøttet i Grandiosa Orgininal, siden den ble forbudt, var det vel, i Sverige, av næringsmiddelmyndighetene der.

Jeg har hørt i en chattekanal på nettet, at det blir puttet hjernemasse oppi de gule leverposteiboksene, til Orkla Stabburet.

Og den Gøy safta, synes jeg kan se ut som, i reklamene, som Goy saft.

Som betyr ‘hore’/ikke jøde vel, på Jiddish vel.

Så ‘hore’/ikke jøde saft.

Jeg vet ikke hva slags (rest)-produkter/råvarer, det kan være i den.

Eller hvorfor de nevnte produktene her, er så billige. (I forhold til andre varer i samme kategori i Norge).

Enda dette er alle veldig kjente merkevarer, som det brukes en formue, på å reklamere for.

Så at disse merkevarene, er billigst eller blandt de billigste i sin produktkategori.

Det synes jeg er rart.

Så jeg mistenker at de putter noe rester fra sex-slaver de har holdt innesperret (kommunist-mafia osv), og kanskje også eldre som dør, uten familie, på eldresentre osv.
Så dette vil jeg nok kanskje tro at det nok kunne være på sin plass å advare mot.

FORM-A, det kan vel være noe av det samme ordspillet som i byen Pula, i Jugoslavia.

Altså det er sex-slaver, dem hatt innesperret osv. da, muligens.

Og når dem dør, som FORMer dem A, i melangen osv. da(?)

Kan det være noe sånt disse luringene på Forenede Margarinfabrikker driver med?

Butikksjef Elisabeth på Nylænde, hun forklarte at FORMA (som lager melange), dem fikk man aldri noe retur av.

Så de er kommunister, eller i hvertfall mafia.

Så jeg tror det er noe kommunist mafia, som putter norrøne folk i melangen og såpa.

Og da jeg jobba på Rimi Bjørndal, så hadde jeg Kristian Kvehaugen som butikksjef.

Og han så på meg mer som en slave, virka det som for meg.

Og han ga meg ofte jobb som å stable vaskepulver og kjølevarer.

Og da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i den andre perioden jeg jobba der.

Som låseansvarlig, fra sommeren 02 til desember 03.

Da hørte jeg, det var vel i 2003 en gang.

At, jeg tror det var Anica, spurte noen av de andre muslimske jentene der.

Om den og den arbeidsoppgaven, var ’slavejobb’.

Det vil vel si, at det er det norske, som skal gjøre da.

Og da hadde de vel glemt at jeg var der, og da så dem litt rart på meg.

Jeg trodde dem bare fleipa.

Men når jeg tenker på det nå.

Så kan det virke som om kommunist-mafia (Kvehaugen & Co.), og muslimsk mafia (Anica, var det vel, & Co.), ser på norske som slaver da.

Hvorfor heter det Rimi Langhus, hvis det ligger på Vevelstad, kan man kanskje spørre.

Og det er et godt poeng.

Det betyr vel at det kanskje er noe galt.

At det er noe mafia-greier.

F.eks. så har jeg jo jobba en drøye tre års tid, tilsammen, på Rimi Bjørndal.

Men hovedkontoret på Sinsen, de insisterte på å kalle butikken, Rimi Bjørndalen.

Og da sa Hilde som jobba der, hun begynte å klage på det.

Og butikken ligger i Slimeveien.

Eller de forrandra adressen til Granbergstubben.

Men det er på grunn av Slime Gård, sa Hilde.