Og hvorfor jeg ikke var leder på Arvato, var fordi jeg var opptatt med hva som skjedde med familie og venner i Norge, siden jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’ i 2003 på Bjørndal, jeg ble jagd fra gården til onkelen min i Kvelde, i juli 2005, av folk med våpen og hunder, som jeg hørte sa ville drepe eller skade meg.
Og jeg fikk rare telefoner fra venner og familie, så det kunne høres ut som om de var under kontroll av mafia da.
Så jeg var mest opptatt av å prøve å få hjelp av politiet.
Så jeg ringte Kripos i Norge hele tiden, kjøpte meg den laptopen jeg skriver fra nå, nyttårsaften 2006 var det vel, hvis det ikke var dagen før, og sendte e-poster til Kripos.
Jeg ringte ikke politiet i Oslo, for de bare slang på røret, når jeg ringte dem fra Schipol i juli 2005.
Og jeg hadde fortalt alt til Kripos, når jeg ringte de fra en telefonkiosk utenfor Goodison, to-tre dager etter at jeg ringte politiet i Oslo fra Schipol.
Så jobben var bare for å tjene penger, sånn at jeg kunne få penger til mat og leie, mens jeg prøvde å få hjelp av politiet til å finne ut hva som foregikk i Norge.
Jeg kontaktet også det engelske politiet mange ganger, i disse månendene, om det samme.
Altså hva som foregikk i Norge, og også hva som foregikk i huset der jeg bodde.
Der var det ‘set-ups’ hele tiden, virka det som.
Og i begynnelsen av vinteren 05/06, så kom landlorden, og tok vekk varmovnen på rommet, for ‘maintainance’.
Og de varmovenene kom aldri tilbake.
Og det var nesten aldri gass der, det var strøm som ble brukt.
Jeg skjønte ikke hvordan gassen virka, fordi jeg er jo norsk, og den klistrelappen på det hjulet man skulle stille gassen med, var litt rar.
Og jeg likte ikke han australieren som bodde der, jeg mistenkte han var noe kriminell eller noe.
Han var så drita noen ganger, at han ikke kom inn døra på rommet sitt, men sovna i gangen.
Jeg tror han og kona til landlorden spionerte på rommet mitt, for jeg hørte dem prata om noe sånt, en fridag, var det vel, når jeg lå og halvsov.
At dem prata om at dem skulle se et eller annet på rommet mitt, en formiddag, når man vel skulle tro de skulle være på jobb da.
Og på min jobb var det så mange Skandinaver, så jeg synes det virka ganske trygt å jobbe der, siden det virka som om jeg ble spionert på i byen, i huset jeg bodde, i butikker, av de på Arvato, på de andre kampanjene.
Og det var såpass slitsomt å bo i det huset i Walton, med alle set-upene osv. der, i hvertfall oppførte folk seg rart der hele tida noe nytt.
Og i tillegg til at jeg prøvde å kontakte politiet osv.
Så jeg hadde egentlig nok å konsentrere meg om.
Så jeg søkte ikke på team-leader når Steinsland og Slettvold ble team-leadere, selv om jeg hadde jobbet der lengst, bortsett fra en svensk-ire der, som vel må ha vært 55-60 år kanskje, og hadde jobbet der siden kampanjen startet, mener jeg noen sa, altså noen år før da.
Og jeg visste ikke om noen av de skandinavene som jobbet der, kunne vært noe i forbindelse med problemene jeg hadde i Oslo og Kvelde da.
Og det var noe sivil politi eller noe, som sa at jeg ikke skulle prate med damene der, på en sånn ‘lur’ måte, at de sa det når jeg gikk forbi en annen kampanje osv.
Og hun Janine, i Mandeville St., hun spionerte på meg, sånn at hun ville at jeg skulle ta henne med og spise på en resturant i County Rd., den het noe med County Rd. og tror jeg, dagen etter jeg var på fest med Margrethe og venninna fra Gulskogen.
For å spørre meg ut om hva som skjedde på festen.
Så det var så mye rart som skjedde hele tida, og jeg skjønte egentlig ikke så mye.
Så at jeg skulle lede kampanjen i tillegg, det virka alt for mye for meg, rundt april 06, når vel Slettvold og Steinsland ble Team-leadere.
Enda Steinsland hadde vel bare jobbet der en måneds tid, og Slettvold siden januar vel.
Men, jeg arvet noen penger fra Norge, fra onkelen til fattern i Holmsbu.
50.000 eller noe vel.
Så jeg kjøpte en telefon, Mio noe, som man kunne bruke skype på.
Det virka som jeg ble spionert på hele tiden.
Så jeg ville ringe med skype fra mobilen, utafor Arvato, til politiet i Norge, for da tenkte jeg at ingen kunne høre eller avlytte meg.
Men det var litt vanskelig å få det skype-greiene til å funke, fordi det var for lav overføring på det 3G sim-kortet.
Så tenkte jeg at jeg skulle bil og kjøre tilbake til Norge.
Men det virka som om folka på bilsjappa tulla med meg og, de lurte på om jeg likte en rød bil osv.
Så det var noe tull hele tida.
Det er sånn bruktbilkjede som har reklame på TV hele tida.
Men jeg tenkte, med all tullet som foregikk i Mandeville St., så fikk jeg prøve å få meg et nytt sted å bo.
Så jeg ringte på en annonse i avisa.
Men da trengte jeg bedre kontrakt.
Jeg jobbet der gjennom vikar-byrå, men the Estate Agents, krevde fast jobb, og ikke tre måneders kontrakt, eller hva det var Randstad hadde.
Så jeg og Wallin, som jobba heltid der, og muligens fler, vi fikk tilbud om Arvato kontrakter.
Og jeg slo til på den, fordi vi fikk tilbudet før jeg dro til the Estate Agent.
Så da jeg kontaktet the Estate Agent, så sa jeg at jeg kunne få en fast stilling.
Fordi det var sånn jeg fikk inntrykk av at Arvato mente.
At vi skulle få fast stilling.
Vi fikk tilbud om å bytte fra Randstad til Arvato.
Og da forstod jeg det sånn at det var fast stilling.
Så fikk vi kontraktene i Juni, var det vel, 2006.
Og da var det bare tre måneders kontrakter.
Så nevnte jeg dette til Slettvold.
Og da sa hun, at det var bare den første kontrakten som var tre-måneders, den neste ville være en vanlig, fast kontrakt.
Så kom den neste kontrakten, tre måneder senere, og det var også en tre måneders kontrakt.
Så dette var typisk for Arvato, må jeg vel nesten si, etter ca. mai/juni 06, når Team-leaderne Marianne og Jill slutta.
Men da fikk jeg leiligheten da, til slutt, etter å fått en rar attest, med engelsk som var feil syntaks på, fra landlorden i Mandeville St. da.
Så the Estate Agent spurte om de var engelske, de som hadde skrevet attesten fra Mandeville St.
Og det var dem jo, jeg sa dem jobbet med dødsbo-butikk, og da tror jeg ikke dem ringte, det så ikke ut som om han hadde lyst i hvertfall.
Clearance-store heter det vel, jeg tror det er dødsbo-butikk.
Men the Estate Agent ville gjerne beholde orginalen av den attesten, så tok de en kopi, som jeg fikk da.
Etter at jeg var og kikka på leiligheten i begynnelsen av juni eller slutten av mai eller noe sånt.
Så sa jeg til Slettvold og Steinsland, at nå har jeg sett på ny leilighet, så nå kom jeg nok til å søke på Team-leader stilllingen, som de hadde pratet om, at de trengte en tredje Team-leader.
Fordi, jeg tenkte, at når jeg flyttet fra Mandeville St., så ble mindre tull, med at jeg ble tullet med hele tiden, og da ville jeg ha varm-ovner om vintern osv.
(Som jeg faktisk har, selv om jeg har hatt litt lite penger, siden jeg skriver så mye på bloggen, og skriver klager til politiet og alle slags myndigheter hele tiden, så jeg får ikke gjort så mye jobb som jeg skulle, så jeg har måtte skru ned på varmen for å spare strøm noen få dager tidligere i vinter, må jeg innrømme, like før lønninga kom osv., men det er i hvertfall bedre enn i Mandeville St., når varmeovnene ble inndratt, av landlorden, for ‘maintainance’, i November, må det vel antagelig ha vært).
Og det var bare enkelt-rutet glass i vinduet der, mener jeg å huske, og det kom sånn sopp eller hva det heter, på veggen der, pga. fukt, pga manglende luft-tørrhet, grunnet manglende ovn da.
Og jeg var nesten bare på rommet, siden jeg ble tulla med hele tida der, det var fire andre som bodde der, og jeg stolte ikke på noen, pga. ting jeg hørte de prata om, de prata om meg bak ryggen min, og jeg plukka opp forskjellig da.
Og pc-en til Taru stod på rommet til Melissa, og Melissa skulle ha meg til å fjerne noe virus/trojanere, for andre gang, som var helt umulig å fjerne, enda jeg hadde masse programer for det.
Og da lå det noe sånn truse på senga der, presantert, på en måte, og hun dro ut.
Så kom han australieren dit.
Gikk rett inn på rommet til Melissa, som om han ikke viste jeg var der da.
Og gikk mange meter inn på rommet, til like ved der jeg satt for å prøve å fikse pc-en til Taru, som Melissa hadde tatt ned på rommet sitt.
Sånne ting skjedde hele tida.
Veldig rare ting, det var som om han skulle sjekke om jeg hadde gjort noen usømelige ting innpå rommet der, og gikk helt bort til meg, for å kontrollere osv. da.
Og at den trusa som lå sånn framme, på en presantert måte, på senga, like ved siden av der jeg satt, kanskje kunne være med i bildet.
Det lå sånn strekt ut på senga, akkurat som om den var på en dame da.
Og ikke sånn krølla sammen.
Så det var litt rart.
Og det var litt rart at han australieren gikk rett inn på rommet til Melissa, uten å banke på døra, gikk bort til meg, så på meg på en agressiv/analyserende måte med skarpe øyne.
Det skjedde masse tull hele tida.
Folk stjal maten min fra frysern der hele tida, så jeg måtte gå på Tesco hver dag, jeg kunne ikke ha noe mat liggende.
Så jeg kutta til slutt ut å prate med folka der, gikk bare rett inn på rommet, og gikk bare ut, om kvelden, etter de andre hadde lagt seg osv., og lagde mat og vaska klær osv.
Selv om jeg nesten ikke hadde noe klær, siden alle klærna lå igjen i Oslo, og Kvelde, siden jeg ble jagd vekk derfra uten andre klær enn de jeg hadde på meg.
Så jeg fant ut det var best å flytte.
Men da fikk jeg over dobbel så høy husleie.
Så da måtte jeg jobbe mer.
Så da tenkte jeg at jeg kunne prøve å bli Team-leader.
Men den søknads-prosessen, dro ut i månedsvis fra Arvato.
Arbeidsmiljøet ble mye hardere.
Man fikk bare fem sekunder pause for å logge, mellom samtalene.
Og jeg fikk nesten bare danske samtaler.
Men måtte svare de like raskt som finner svarte finske samtaler, for å ta et eksempel.
Og med like høy kvalitet.
Pluss at jeg fikk mange norske og svenske samtaler i tillegg.
Pluss at jeg måtte jobbe fridagene, siden jeg trengte penger til leia.
For jeg måtte betale depositum på leia, og jeg måtte kjøpe mer klær og ting til leiligheten, så de pengene forsvant ganske raskt.
Så de månedene fra juli og utover, de var ikke så artige.
Og hun Steinsland, begynte å mobbe meg og plage meg på jobben hele tida, det står mer detaljert på den angelfire-bloggen min osv.
Og hun var jo sjefen min, så det var ikke så lett for meg å få kontroll på det.
For jeg stolte ikke på Tippins, eller noen av de andre sjefene i firma, pga. oppførsel fra tidligere.
Og jeg hadde ikke lyst til å miste jobben, fordi jeg måtte jo ha penger til leie og mat, og jeg stolte ikke på familien min i Norge.
Det var ingen som jeg kunne stole på, av forskjellige årsaker, fant jeg ut, det hadde jeg tenkt gjennom før, da jeg hørte jeg var forfulgt av ‘mafian’ i Oslo, desember 03.
Og hverken politiet i Norge eller England, ville hjelpe meg med noe som helst, uansett hvor mange ganger jeg kontaktet dem.
Men jeg prøvde å ta opp problemene.
Jeg jobbet med en plan å dra over til Norge, og prøve å få til et møte med Kripos.
Og først dra til ambassaden i London, og prøve å få de til å sette opp møte f.eks.
Så jeg prøvde å få lån fra Nordea og noen engelske banker, uten resultat.
Til slutt så ble jo Wallin borte fra jobben i nesten to måneder vel.
Og da sa Slettvold, at hvis noen lurte på hva årsaken til det var, så måtte de ringe henne.
Jeg hadde jo ikke telefonnummeret, og viste fra Rimi, at sjefene ikke har lov å gi ut de.
Men jeg spurte Slettvold, etter noen uker da, om det gikk bra med henne.
Og da svarte hun ikke.
Hun så bare rart på meg.
Men Steinsland kom tilbake med en jente, men jeg tror ikke det var Emelie, men hun oppførte seg som henne.
Men hun så yngre ut synes jeg, og hun kjente ikke han Iren, hun refererte til Michael, som ‘han’.
Enda de pleide å gå sammen hjem fra jobben, og hadde mye kontakt, jeg møtte dem når jeg hadde vært på trening og Tesco osv, en dag jeg jobba tidligvakt.
Så jobba de seinvakt, så var klokka like over 21, så møtte jeg dem utafor Leather Lane, like før jeg kom meg hjem.
Så at hun skulle referere til Michael som ‘han’, det var litt rart.
Men Michael trodde visst at det var Emelie da.
Men jeg var veldig overarbeidet da.
Men hvis det var henne, så var hun mye tynnere, synes jeg.
Og hun var nervøs, når hun skulle gå, og brøyt nesten sammen, pga. noe med han svensk-iren osv.
Men Steinsland sa at de måtte/skulle gå.
Men jeg synes det var rart, for de hang nesten aldri sammen før.
Emelie hang mest sammen med Slettvold.
Så hvorfor hun var sammen med Steinsland, og at Steinsland bestemte at de skulle gå, virka det som.
Det synes jeg var rart.
Men jeg stolte ikke på politiet, hverken i Norge eller England, som aldri hjalp meg, familien min stolte jeg ikke på, venner tok rare samtaler, jeg stolte ikke på de, sjefene i firma, og medarbeiderne etter at de som jobbet der i starten slutta, stolte jeg ikke på.
Så jeg hadde ingen jeg kunne be om hjelp.
Så jeg var jo bekymra for hun Emelie da, når en så pen jente blir borte fra jobben i uker og så måneder, da er det vel ting som kan være galt.
Og hun pleide å være trist på jobben noen ganger osv., før hun ble sykmeldt.
Og det var masse annet rart som skjedde på kampanjen. (Altså Microsoft avdelingen da).
Så jeg fortsatte bare på den arbeidssaken jeg hadde, angående mobbing/trakassering fra Steinsland, Tippins og en del andre i firma. (Se Angelfire blogg).
Og da Baines, fra bon-prix kampanjen, begynte å følge etter meg hjem fra jobb osv.
Og Tippins løy, og sa at Arvato ikke hadde noen team-leader med navnet Baines.
Og Sarah fra HR, og Tippins, dekket over for Baines, og signaliserte med signaler over møtebordet, prøvde å få meg til å miste tråden i det jeg sa, de avbrøt, særlig hun fra HR, sånn at jeg måtte back-tracke det jeg prata om veldig mye.
De fremstilte ting ut av sammenhengen osv.
Da gikk jeg til politet tredje gangen på en uke.
Og han konstabelen der da, han virka som var mye mer ordentlig enn han forrige jeg prata med der, to dager før, som heiv meg ut, mer eller mindre.
Så han skulle etterforske det, og prate med Baines osv., siden han fulgte etter meg fra jobben hjem.
Men de skulle ringe tilbake med logg-nummeret, eller jeg skulle ringe de tilbake, og få logg-nummeret.
For at det ikke skulle skje, som skjedde med politistasjonen i Walton, i 2005, at det jeg forklarte, ikke ble logget, enda det ble bestilt norsk tolk osv.
Og jeg pratet og forklarte om det her mafia-greiene i 10-15 min, eller noe sånt.
Så ringer jeg tilbake, så har ikke noe blitt logget, sier de.
Så lager de en ny logg, med det jeg sier fra huset i Mandeville.
Men der virket det som at jeg ble spionert på hele tiden.
Så jeg visste ikke hvor lurt det var å ringe politiet fra Mandeville.
Poenget ble vel litt borte, hvis noe mafia, fikk vite hva som foregikk.
Da ble vel noe av poenget med å kontakte politiet borte, skulle jeg tro, uten at jeg er noe ekspert på det.
Så ringte jeg politiet, så sa de at jeg burde ta det med ‘higher management’.
Så tenkte jeg, hva hvis de er involvert, så må jeg ta det med Arvato Germany og Bertelsmann.
Hva hvis de ble lurt av britene, som jeg forestilte meg kunne skje.
Da måtte jeg kontakte avisa osv. da.
Jeg tenkte på hvordan man burde gå frem, som en medarbeider i firma, på en ansvarlig måte, hvis slikt skjer.
For det kan jo gå langt oppover, hvis det er organisert kriminalitet i firma.
Det var jo ikke mulig for meg å vite, hvor høyt oppover det gikk.
Og jeg hadde jo tenkt å ringe aviser osv. om de problemen som var i firma, som jeg hadde tatt opp i møter med Slettvold osv.
Så tenkte jeg, at nå blir det så mye ekstra-arbeid, med det at Baines følger etter meg hjem fra jobb, og alle de møtene i forbindelse med de tidligere og nye problemene med Baines.
Så jeg tenkte at jeg kunne heller si fra til avisene om dette.
Siden det andre ble forsinka, for jeg måtte renskrive notatene, og det var mye notater, og jeg var overarbeidet, og jeg synes det var så mye rart som foregikk i firma.
De nye medarbeiderne spurte masse spørsmål.
Eown ble tydelig nervøs, og gjorde stolen min varm, av å sitte ved siden av Steinsland, mens jeg var på møte, med HR, Tippins og Baines.
Og på den nye arbeidsplanen for desember, så stod det at Wallin, var ‘sick’, på alle dagene.
Og det trodde jeg ikke var noen offesiell betegnelse å skrive på shift-planene, uten at jeg var helt sikker på det, men det bidro til at jeg ble mer bekymret.
Og problemene med de engelske lederne på toppen av dette.
Til slutt så ble det så mye, så jeg synes det jeg hadde, om Tippins og Baines og HR, og Steinsland osv., kunne forsvare at jeg sendte det til avisene osv.
Så jeg stod opp igjen, og skreiv en kladd til hva jeg skulle skrive.
Fant e-post adresser til aviser.
Gikk på jobb på onsdagen som egentlig var fridagen min.
Sendte e-poster.
Jeg ba om møte med Managing Director, som politiet hadde rådet meg å be om.
Managing Director sa at jeg skulle være hjemme med lønn til de ringte.
Arvato ringte aldri.
Jeg fikk bare et rart brev, som var undertegnet av hun HR-dama.
Det så jeg på, som at trakasseringen der bare fortsatte.
Jeg skrev ferdig møtereferatene, fra notater.
Det tok lang tid.
Jeg var overarbeidet, og hadde egentlig ferie i halve desember.
Politiet ringte heller ikke, etter at de hadde pratet med Baines, som de sa de skulle.
Og jeg ga Managing Director lognummeret til politisaken, siden han ba om det i møte.
Så viste politet hva det dreide seg om, i tilfelle det var en som ikke var informert som svarte telefonen.
Jeg vet ikke om det var galt, å gi det.
Så dro jeg til ambassaden i London, og fikk et møte med en ambasaderåd der.
Jeg sa at de burde kontakte de andre skandinaviske/nordiske ambassadene.
Eller at de burde ta å ordne med det, sånn at alle de skandinaviske ansatte fikk hjelp, for jeg var bekymret for hva som foregikk der.
Jeg sa ikke noe navn da men.
Fordi jeg hørte litt forskjellig.
Jeg synes jeg hørte to briter på en annen Arvato kampanje, sa at ‘they have taken out her, but him they haven’t taken out’.
Eller noe sånt.
Så jeg trodde politiet hadde tat ut henne.
Eller det kunne være spesial-politi, eller etterettning, for alt hva jeg visste.
Siden Wallin hadde fortalt at foreldrene hennes jobbet som politi osv., så jeg trodde ikke politiet ville la noe skje henne.
Så jeg nevnte ikke henne spesielt på ambassaden, siden jeg hadde hørt det.
Men jeg nevnte ikke noen spesielt heller, det var flere der det var ting som skjedde med.
F.eks. Riski, som jeg tror noen antagelig tvang til forskjellig.
Hun hadde fått en annen jobb, å selge bijouteri.
Men det hørtes helt rart ut med den jobben.
Og hun begynte å grine, når hun forklarte om det.
Så jeg sa bare at hun burde heller jobbe på Arvato da.
Hva slags jobb er det, å selge bijouteri.
Hvis det ikke er noe lure-måte, å forklare at det er en annen type jobb da.
Som det nesten kunne virke som, siden hun begynte å grine osv.
Så det var så mye rart som skjedde der, så jeg bare håpet at ambassaden oppførte seg ansvarlig, og ringte folka, og prøvde å finne ut hva som skjedde.
Jeg tenkte at Norge fikk jo hjelp av England under krigen, kongefamilien dro hit osv.
Så jeg tenkte at da, da sendte de nok bare ordentlige folk til ambassaden i London.
Og jeg visste ikke hvem jeg skulle stole på.
Merseyside politiet hadde avvist meg så mange ganger.
De hørte på hva jeg sa, men de tilbydde ikke noe hjelp.
Så jeg stolte ikke på de.
Og de jeg så på ambassaden, både hun i resepsjonen og hun ambasaderåden, de virka som ordenlige folk begge to.
Så jeg håpa bare at de klarte å få kontakta folk fra Arvato, og finne ut hva som foregikk osv.
Så jeg kopierte alle papirene jeg hadde, og ga de de.
Jeg var ikke så vant med ambassader osv., men jeg prøvde å forklare, på en måte, sånn at dem ikke skulle tro det hadde klikka for meg.
Som onkelen min, i Kvelde trodde.
Han dro meg med til psykolog osv., når jeg fortalte at jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’ osv.
Så jeg prøvde å være forsiktig med å ikke virke som det hadde klikka for meg.
Så det var ikke sånn at jeg dreiv å skreik osv.
Fordi hvis jeg gjorde det, så tror jeg dem bare hadde ringt onkelen min f.eks. og dem hadde bare sagt at det hadde klikka for meg, og dem hadde ikke gjort noenting.
Ikke at jeg vet nøyaktig hva de gjorde, for jeg synes det virka som at jeg ble spionert på hele tida.
Om hun Sophie, hun svenske på Arvato.
Hun var sammen med en Scouser.
Og han var ikke noe snill mot henne sa hun, selv om han virka hyggelig på byen.
Og de venninnene hennes, Malin og Charlotte vel, de sa at de likte seg mye bedre i York og Leeds, tror jeg det var.
Men de var i Liverpool likevel.
Forstå det den som kan.
Men noe må vel ha foregått da.
Og han typen til Sophie, han jobba i noe med West Broadband, eller noe.
Så jeg var litt skeptisk, til å sende e-poster, ringe, sende brev, f.eks., for jeg skjønte jo at når de var mafia, i butikker i Norge, så kunne det jo være det på postkontrorer i enten Norge eller England og.
Og når sånne luringer jobber i bredbåndfirma, så kunne de vel jobbe i telefirma og.
Så jeg avtalte, når jeg var på ambassaden, at jeg skulle ringe.
Men når jeg tenkte mer på det, så ville jeg ikke at noen skulle finne ut, hva som ble sagt i møte på ambassaden.
En ‘luring’, kom inn på ambassaden, under møte, og fylte opp sånne drikkevann-beholdere.
Han satt noen esker inn, like ved der jeg satt.
Og da gikk hun ambassaderåden, ut av syne da.
Sånn at han, som kunne vært luring, med vannbeholderne, ikke så annet enn at jeg satt der da.
Så jeg tenkte at, hun dama virka ordentlig og ikke dum, og jeg tror eller håpa, at hun skjønte poenget.
Så jeg håpet, at hun klarte å tenke selv, og opptre ansvarlig, i tilfelle dette ikke var ryddet opp i da.
Når jeg sendte e-postene til avisene, uka før eller 10-12 dager før eller noe.
Men det kunne jeg ikke vite, for ingen hadde ringt meg og sagt noe.
Men jeg ville ikke at noen skulle høre på telefonen hva som hadde skjedd på ambassaden.
Fordi, jeg tenkte at på ambassaden må vel være et av de få stedene hvor ingen kan høre, som ikke er ment å høre.
Så da, hvis noen spionerte på alt jeg gjorde.
Så ville de ikke finne ut hva som skjedde på ambassaden, hvis jeg ikke ringte.
Så da slappa jeg litt av på tempo.
Fortsatte å skrive referatene.
Dro til politiet i januar, når alt var ferdig skrevet.
Jeg visste at politiet må si fra, hvis det er noe som har skjedd, i en kriminalsak man er innblandet i.
Og politet skulle jo ha ringt, etter at de hadde kontaktet Baines.
Og Managing Director skulle jo kontakte politiet.
Men politiet nevnte ikke noe om dette.
Jeg stolte ikke på politiet der, og visste ikke om de kunne være innblandet på noen måte, siden de ikke ga meg hjelp.
Så jeg bare holdt meg til det som jeg hadde i referatene, for jeg trodde ikke de kunne ignorere meg, hvis jeg hadde dokumentasjon, som viste at lovbrudd, som jeg hadde fått høre at ‘continuous harassment’ var, hadde skjedd.
Men de ignorerte meg likevel, og ba meg dra til CAB.
Og når jeg gikk inn, så skrek en konstabel, som jeg ikke hadde sett før.
Om jeg var der, angående ‘the harassment-case again’.
Jeg sa jeg var der for å få råd om hva jeg skulle si på the Job Center, siden jeg ikke fikk mer lønn fra Arvato, enda vi hadde avtalt at jeg skulle være hjemme med lønn til de ringte.
Jeg regnet med at det var noe organisert kriminalitet som hadde foregått, uten at jeg forklare nøyaktig hva, fordi det med mafia i firmaer i Europa osv., det står det ikke så mye om i avisa, så det var ikke enkelt for meg å forklare hva som foregikk.
Men så mye rart skjedde, at jeg var sikker på at noe foregikk.
Og jeg ventet på at politiet skulle oppdatere meg, som de vel har plikt til, men det gjorde de ikke.
Jeg visste ikke sikkert om de ville gjøre det, for jeg stolte ikke på de fra før.
Så sånn er det.
Så får jeg se om jeg finner på noe annet å gjøre her.
