PS.

Her er mer om dette:

23. oktober i fjor, så dro jeg til København, med Pearl Seaways.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

På veien til t-banen var det en del rot/kaos:

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Og enda mer om dette:

PS 4.

Og enda enda mer om dette:

PS 5.

Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.

Extra Bekkestua var utsolgt for dusjsåpe av merket Xtra:

PS 7.

Bekkestua Senter feirer ti års-jubileum denne uka, men allerede i fjor, så dreiv de med noe slags oppussing (så man skulle kanskje tro at senteret var eldre):

PS 8.

Det står: ‘Bruk den andre inngangen til Bekkestua Senter’.

Men Bekkestua Senter har ihvertfall noe sånt som 5-6 innganger (vil jeg si).

Så her er det noen tullinger, som har skrevet plakaten.

(Må man vel si).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

De som leser den nevnte plakaten, vil kanskje tro, at det menes, at man skal bruke hovedinngangen, men plakat-skriveren mente muligens ‘nabo-inngangen’, noen få meter unna:

PS 10.

Meny Bekkestua har veldig ofte stikkprøve-kontroll (i selvbetjenings-kassa) må jeg si.

Disse særnorske stikkprøve-kontrollene minner meg om en bok av Axel Jensen (Leonard Cohen sin kamerat) som jeg lånte på Hoved-Deichmann (hvor jeg lånte halve science fiction-hylla) studieåret 1989/90.

Da var det sånn, en gang i fremtiden.

At hvis man kjørte bil, til og fra stranda.

Så kunne man bli tatt, når myndighetenes ‘befolknings-reduserings-tunnel’ lukket seg (på et tilfeldig tidspunkt).

Og disse folka (som da ble fanget) så man aldri igjen.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Her er mer om dette:

PS 12.

Jeg har tidligere skrytt av Rema sine EMV-kjøttboller (må man vel kalle de).

(Nordfjord-varen: ‘Svenske Kjøttboller’).

Dette var en vare, som jeg begynte å spise, mens jeg bodde i Trondheim (vinteren 2018).

For Rema hadde denne varen på tilbud, til 39.90 (eller om det var 44.90).

Og på den tida, så var den varen, i brett-pakning.

Så det var bare å ta av plasten, og helle over et glass salsa-dressing.

Så hadde man 600 gram kjøttboller foran seg (med taco-saus) som man ble stapp-mett av (mer eller mindre).

(For som jeg har blogget om tidligere, så er jo denne varen stekt på fabrikken.

Så den skal det vel være mulig å spise, uten å varme opp.

Sånn som enkelte spiser wienerpølser.

Nemlig rett fra pakken).

Og nå har Norgesgruppen begynt med en lignende vare.

Men smaken på deres ‘kopi’, var ikke så god, synes jeg.

Det er mulig at dyra til Nordfjord (Rema) beiter utendørs (på Vestlandet).

Og at det er derfor, at deres kjøttboller, smaker godt.

(Noe sånt).

Men Norgesgruppen sine (av merket Folkets) smakte veldig kjedelig (i forhold) må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Jeg hadde ikke månedskort.

Så jeg kjøpte en enkelt-billett, i Ruter sin app.

Og den kjøpte jeg, etter at jeg var på Extra.

(Før jeg dro på Meny).

For man må liksom finne, et sted, hvor man kan stå i fred.

(Hvor det ikke er folk, som går en ned).

Når man skal handle, via en app.

(Vil jeg si).

Så derfor kjøpte jeg billett, i parkeringshuset, til Bekkestua Handelshus.

(Må det vel ha vært).

Muligens for at jeg ikke skulle glemme, å kjøpe billett.

For tidligere så var det sånn, at jeg brukte Reisekort.

Men under pandemien, så fjernet Ruter/Sporveien alle sine billett-automater.

(Av en eller annen grunn).

Så derfor har jeg begynt å bruke app.

(For å si det sånn).

Også fordi at det er sånn, at Narvesen sin Ruter-billett-salg-automat visst aldri virker.

Noe som høres rart ut, vil jeg si.

(Som tidligere NHI-student (som har lært om systemutvikling) osv.).

At Ruter/Oslo/Narvesen har noe så åndssvakt, som det billett-systemet som de har nå.

Det kan man lure på (vil jeg si) hva dette skal bety.

At det har et slags ‘ikke-jordnært/ikke-robust) billett-salg-system, som liksom aldri virker (på Narvesen osv.).

(Aftenposten skrev om noen folk, som skulle prøve å klare seg uten app, på t-banen.

Og da var det også sånn, at det ikke gikk an å kjøpe billett, på Narvesen.

Sånn som jeg husker det).

Og da var det sånn.

At akkurat da jeg gikk av t-banen, på Nasjonalteateret.

Så tok jeg opp mobilen.

Og jeg åpna den riktige appen.

(Selv om jeg hørte på musikk).

Og akkurat i det sekundet, så gikk billetten ut.

Men dette lærte jeg meg, det første året jeg bodde i Oslo (ved å chatte med Kjetil Reinli, som hang utafor Abildsø-kiosken osv., hvor jeg også hang en del, siden at min lillesøster Pia hadde fått meg til å begynne å røyke, når vi ble sendt for å besøke min mors yngre søster Ellen, i Sveits, sommeren 1987).

Og det som teller, er når man går på t-banen.

Så når billetten var gyldig, når jeg gikk på t-banen.

Så behøver den ikke å være gyldig, når man går av t-banen.

Men de nye app-billettene, de er sånn, at de skiller veldig på, om tida på billetten har gått ut.

Tidligere stod det bare et tidspunt (et ‘time-stamp’) på billetten.

Og da la kanskje kontrollørene til en halvtime, til tida på billetten.

(Noe sånt).

Men nå så må man nesten krangle, for å få gjennomslag for, at det er greit å ha en enkeltbillett, som har gått ut, sålenge man gikk på t-banen, da og da.

Det var en godt voksen pakistaner (som hadde kontroll, sammen med 3-4 andre folk).

Som sa bryskt: ‘Greit’ (når jeg viste fram mobilen).

Og så frekke, ville ikke kontrollørene ha vært, 90-tallet, hvis jeg hadde hatt en enkelt-billett (av kartong/papir-slaget) som jeg hadde vart like lenge.

(Vil jeg nesten si).

Og det var også sånn, at ei dame hadde blitt stoppa, av kontrollørene.

Og hu stod og hang der (i en slags ‘limbo-situasjon’) kunne det virke som (uten at det skjedde noe bot-skriving, eller noe, såvidt jeg kunne se).

Men hu dama (ei norsk ei, som ikke hadde billett, kunne det virke som).

Hu fulgte med, på at jeg ble kontrollert.

Og hu ville kanskje si, at jeg slapp unna, selv om jeg ikke hadde gyldig billett.

(På grunn av at kontrolløren begynte å mukke, på en høylydt måte).

Generasjon Z prater kanskje ikke så mye, med generasjon X og 68-er-generasjonen, om sånt som billetter, osv.

Så henger kanskje ikke helt med.

Og sier kanskje bare noe lite gjennomtenkte greier.

(Noe sånt).

Litt styrt av et degenerert billett-system (må man vel kalle det).

Som visst er resultatet av, at en ved navn Reitan, prøvde å få til et lignende system (Flexus) som i London (når det gjelder t-banen osv.).

Men så ble det liksom hverken fugl eller fisk.

Så slutt-resultatet (på de mislykkede prosjektet) ble dårligere, enn det var før han Reitan fikk sine ‘geniale’ ideer.

(Må man vel si).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Her er mer om dette:

PS 15.

Enda mer om dette:

PS 16.

Og enda mer om dette:

PS 17.

Som vanlig, så var det sånn, at nesten ingen av DFDS sine innsjekkings-automater virka:

PS 18.

Jeg fikk lugar i ‘badeland-korridoren’ (Bubble Zone) selv om jeg bare hadde bestilt en vanlig billett:

PS 19.

Mer om Meny sine kjøttboller (av merket Folkets):

PS 20.

Jeg var i København (med DFDS) for to uker siden.

Og da kjøpte jeg en pakke, med 500 gram frikadeller, på Lidl (i Vesterbrogade).

Og de var det fett-klumper i, osv.

Og dette var en vare, som jeg pleide å kjøpe, da jeg bodde i Sunderland (den andre perioden, nemlig fra høsten 2011 til vinteren 2012).

Og da bodde jeg, på et sted, som het Azalea Lodge (etter at University of Sunderland hadde kasta meg ut (i samarbeid med politiet) uten å oppgi noen saklig grunn).

Og på Azalea Lodge så bodde det, masse prøve-løslatte kriminelle, osv.

(Ettersom jeg forstod det).

Og de (ei negerdame som var sjef der) forlangte en del hundre (i norske penger) hver uke, for mat.

For mat (felles-måltider) var inklusivt.

Men jeg ønsket ikke, å bli for godt kjent, med de kriminelle, i Sunderland.

Så jeg åt min egen mat, på rommet mitt.

Så mat-pengene (som var obligatoriske) var som en skatt (kall det kanskje dimmi-skatt) for meg.

Og jeg hadde da bare noen pund igjen (av arbeidsledighetstrygden/livsopphold-støtten min) hver uke (etter å ha betalt ‘mat-skatt’).

Og de pengene, måtte jo da også gå til mat.

Og da hadde jeg, kanskje 2-3 pund, hver dag, til mat/klær, osv.

(Etter å ha betalt regninger.

For jeg skyldte noen penger til noen strøm-firmaer osv., var det vel.

Fra da jeg bodde i Liverpool sentrum.

Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

Og da kjøpte jeg noen ganger disse frikadellene (500 grams pakker).

For de kunne man spise rett fra pakka (jeg kjøpte meg seinere et sandwich-jern, til cirka fem pund, fra Argos).

Og da var denne varen av bedre kvalitet.

(Sånn som jeg husker det).

Men det var sånn, at Aldi hadde, en helt lik vare nesten (500 gram frikadeller).

Så det er mulig, at Aldi begynte med denne varen.

(Har jeg tenkt).

Og så har Lidl kopiert varen.

Og gjort den litt ekkel.

Og folk husker kanskje ikke, om det var på Aldi eller Lidl, at de kjøpte det vare-slaget først.

Og så vil de tenke, at Aldi sin vare, også er ekkel.

(Hvis de handler denne varen, både på Lidl og Aldi.

For å si det sånn).

Og her har Norgesgruppen kopiert Rema sin vare.

(Må man vel si).

Nemlig 600 gram svenske kjøttboller.

Og da mister man kanskje smaken, for Rema sine kjøttboller.

Hvis Norgesgruppen/Meny sine kjøttboller (som de har begynt med for å ape/konkurrere, kan det virke som) er vonde.

(Noe sånt).

Hvis man ikke skiller nøye, på hvor man handler denne varen (og kanskje blander Folkets og Nordfjord).

(For å si det sånn).

Så jeg har lurt på, om enkelte kjeder, begynner med ‘ekle’ varer, for å liksom skade konkurrenten.

Hm.

(At Lidl har begynt med ‘ekle’ frikadeller, for at folk skal slutte å handle disse på både Lidl og Aldi.

Og at Norgesgruppen har begynt med ‘ekle’ kjøttboller, for at folk skal slutte å handle disse på både Meny/Kiwi og Rema.

Hm).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Jeg kan også ta med om, at etter at jeg flytta tilbake til Østlandet (fra Trondheim) våren 2018.

Så har jeg nå og da, pleid å kjøpe de samme kjøttbollene (fra Nordfjord).

(For eksempel hvis de har vært på tilbud.

Eller hvis jeg reiser med DFDS (som ikke har hamburger-bar)).

Og noen ganger, så har det vært sånn, at jeg har funnet kjempe-råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-posen (de har byttet emballasje, fra brett til pose).

Så det virker nesten som sabotasje.

(Må jeg si).

Er det sånn, at kjøttbollene setter seg fast, i noen maskiner.

Og så løsner de, etter X antall dager/uker.

Og er da gjennområtne.

Og så blander de seg, med de nystekte kjøttbollene.

Hm.

Det er jo så ekkelt som det går an.

(Må man vel si).

Men varenavnet er jo _svenske_ kjøttboller.

Så det er mulig, at Nordfjord og Norgesgruppen (som begge er norske) liksom skal tulle, med vår arve-fiende Sverige.

Hm.

(Disse kjøttbollene (svenske kjøttboller/Swedish meatballs) er vel noe jeg såvidt begynte å kjøpe (på Tesco osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

Hvis ikke så hadde jeg kanskje skydd denne varen (på grunn av navnet).

For å si det sånn).

Og frikadeller er vel Danmarks nasjonalrett nesten.

Så de tyske butikk-kjedene (Aldi og Lidl) lager kanskje frikadellene litt ekle.

For å tulle med sitt naboland i nord.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Jeg søkte på nettet.

Og stekt flesk (med persillesaus) er visst Danmarks nasjonalrett.

Frikadeller er visst egentlig et tysk/italiensk ord.

Det er mulig, at de nevnte fettklumpene smelter, hvis man varmer opp frikadellene igjen.

Og at frikadellene da blir kjempegode.

Jeg har tidligere kjøpt ferdigstekte (og varme) frikadeller, på Føtex (i Vesterbrogade).

Og de var det ikke fettklumper i.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenk2te på.

Men men.

PS 23.

Her er mer om dette:

https://en.wikipedia.org/wiki/Frikadelle

PS 24.

Folkets kjøttboller skal visst være milde, men Nordfjord sin identiske vare (må man vel kalle den) har en mye bedre (mer appetitt-vekkende) smak (vil jeg si) muligens på grunn av at de bruker bedre råvarer (dyr som har fått bedre for) i utgangspunktet:

PS 25.

Jeg savnet, at man kunne se underholdnings-programmet osv., på ferja sin info-kanal.

Hvorfor har de en sånn info-kanal, hvis de ikke bruker den?

Og det lå heller ikke noen brosjyre, på lugaren, hvor det stod om hva kveldens underholdnings-program var.

(Var det diskotek (i nattklubben).

Eller var det øst-europeisk folksang.

For å si det sånn).

Men det er vel som regel, ikke noe spesielt, på programmet.

(Tidligere var vel disse ferjene kjent for å huse øst-europeiske band, osv.

For å si det sånn).

Så det er kanskje sånn, at DFDS (som nå forresten har solgt disse ferjene, til et svensk rederi) ønsker å gjemme underholdnings-programmet litt.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

Her er mer om dette:

PS 27.

Det er kanskje sånn, at underholdnings-programmet står, et eller annet sted, på internett.

Men man kan ikke surfe som vanlig, ombord på ferja.

Jeg pleier å skru av mobilen (sim-kortet).

For det har stått skrekk-historier i avisene.

Om at folk har fått mobil-regning, på flere hundre tusen, etter å ha dratt med danskebåten/Kiel-ferja.

For da brukes det en satelitt-linje, hvis man har på roaming (noe man må ha på, for å få mobilen til å virke i København).

Da jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.

(Etter ti år i England).

Så dro jeg først, med Stena Saga (til Frederikshavn).

(For de billettene var billigst.

Sånn som jeg husker det).

Og på Stena Saga var det gratis internett.

(Husker jeg).

Men på DFDS (og Kiel-ferja) så koster det et par hundrelapper (eller noe i den duren) for å ha internett (wifi) under hele cruiset.

Og da blir jo cruiset dobbelt så dyrt nesten.

(Siden at DFDS sine billetter ofte er på tilbud/salg.

For å si det sånn).

Og da får man jo et par hundre mindre, å bruke, på ferja (og i København).

Så jeg har ikke pleid å kjøpe wifi, på disse ferjene.

(For å si det sånn).

Men da blir cruiset noen ganger litt kjedelig.

(Hvis man ikke har mye penger å bruke).

Og derfor pleier jeg ikke å bestille cruise, hvis ikke jeg får TV-lugar.

For når man ikke har en formue, å bruke, på ferja.

Så kan det bli litt kjedelig.

Men med danske, svenske, norske og engelske/amerikanske TV-kanaler.

Så blir det overlevbart.

(Må man vel si).

Og jeg pleier også å gå i nattklubben (litt utpå kvelden/natta, sånn at det ikke blir for dyrt, når det gjelder drinker, osv.).

Og i tax free-butikken.

(For å si det sånn).

Og i København så pleier jeg som regel, å handle mat (til tilbakereisen osv.) og jeg pleier også å kjøpe burger på McDonalds (i Danmark er de billigere enn Burger King, har jeg funnet ut).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 28.

Vanligvis bruker jeg ikke noe av vin-kvoten, når drar på Danmark/Kiel-tur, men DFDS hadde en kampanje, hvor man fikk 450 danske (på boarding-cardet) for 450 norske, og da var det sånn, at jeg nesten fikk problemer, med å bruke opp alle pengene (hadde jeg nær sagt) så derfor tenkte jeg, at jeg da kan jeg jo kjøpe en flaske Baileys (selv om den var nesten like dyr, som på polet, av en eller annen grunn):

PS 29.

Det var sånn, at whiskey-en kosta cirka 100 danske (150 norske).

Så den sparer man nesten en 500-lapp på.

Men Baileys-en sparte jeg kanskje bare en 50-lapp på.

(Noe sånt).

Og kildevann og potetgull, er cirka like dyrt på ferja (som i norske matbutikker) av en eller annen grunn.

Snack Chips koster 29 danske (selv om den var på tilbud, to for 45 danske).

Og 29 danske blir cirka 45 norske.

Og den varen koster 46.90 på Meny (sjekka jeg nå).

Så Snack Chips sparer man et par kroner på.

Men den varen kjøper jeg aldri i land.

(For jeg prøver å være økonomisk/flink med penger.

For å si det sånn).

Da kjøper jeg heller to pakker ostepop, på Extra, til 36 kroner (er det vel).

(Hvis ikke Meny har potetgull på tilbud.

Noe de noen ganger har).

Da blir det atten kroner, per pakke.

Og da blir jo det nesten 30 kroner billigere, enn på ferja.

For på ferja så har de bare dyrt potetgull/snacks.

(Vil jeg si).

Og det samme gjelder kildevann.

Og et brett cola koster på Kiel-ferja 129.

Men på DFDS så koster et brett cola det dobbelte.

For et brett koster vel nærmere 200 danske.

Så det vil si nesten 300 norske.

Og det er jo ikke akkurat billig.

(Brus-brett får man noen ganger kjøpt i Norge, til cirka en hundrelapp.

Mener jeg å huske.

Selv om jeg på land kjøper halvannen liters-flasker.

For det blir som regel billigere.

Og et brett cola, kan bli litt mye å bære på noen ganger (for jeg pleier å handle for en uke av gangen, som regel).

Må man vel si).

Så derfor kjøper jeg cola-brett når jeg drar med Kiel-ferja.

Men ikke når jeg drar med DFDS.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

En liter Baileys koster visst nærmere 400 på Polet, og på ferja kosta den 129 danske, så da sparte jeg mer enn jeg trodde (cirka 200 norske):

PS 31.

I nattklubben (Colombus Club) så var det sånn.

At mellom bar-disken og shuffleboard-et.

Så var det en slags bås (som jeg først lurte på om var en slags dj-bås) hvor ei dame satt/gjemte seg.

Så det var litt rart.

At jeg (som har vært så mye på nattklubber osv., som russ og student med mer) ikke skjønte hva som foregikk.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 32.

Her er mer om dette:

PS 33.

Det var også sånn, at når jeg skulle kjøpe en øl, så var det en homse (eller noe) bak disken.

Og han nekta å tappe øl.

(Av en eller annen grunn).

Men det var en annen bartender der.

Og det var en pakkis (som de sier) med ‘talibanist-skjegg’.

(For å si det sånn).

Og det at de bruker muslimer (som hater alkohol) som bartendere.

Det synes jeg, at blir litt merkelig.

Det er vel å be om bråk (fra DFDS).

(Må man vel si).

Og sist jeg reiste med DFDS (for to uker siden) så smakte øl-en pyton.

Så man kan lure på, hva de egentlig driver med, på disse ferjene.

De (DFDS) klarer visst ikke å ansette de riktige folka.

(Må jeg si).

Og sånn var det også på Stena Saga (i sin tid) at de hadde tyrkisk bartender (eller noe) som solgte varm øl (husker jeg).

(Noe jeg har blogget om).

Og på Kiel-ferja har de også hatt muslimske gubber (må jeg kalle det) bak bardisken, i nattklubben.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 34.

Her er mer om dette:

PS 35.

Det var også en homse, som gikk rundt og vaska der, før klokka ett.

Jeg husker fra sommeren 1989.

Da dro min lillesøster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, på ferietur, til Spania.

Og da de kom tilbake (etter en drøy måned).

Så sa de, at de hadde vært mye, på et diskotek, som het Pacha.

Og det stengte visst, klokka 6-7 om morningen (sa de).

(Noe sånt).

Men i DFDS er visst besatt av, å stenge så tidlig som mulig.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 36.

Her er mer om dette:

PS 37.

Det var vel sånn, at jeg flytta meg, fra det ekle/masete ‘homse-greiene’ som de danske sjøfolka begynte med.

Og da var det, ei norsk blondine (ei Rebecca fra Mandal) som ‘skrålte-hilste’ til meg (etter å ha reist seg, fra stolen sin).

(Noe sånt).

Og hu spanderte jeg en drink på etterhvert.

(Husker jeg).

Og da spurte hu, om hu skulle vipse meg penger.

(For å si det sånn).

Men jeg blir jo nekta å ha Vipps.

For noen nett-troll opprettet en falsk Vipps-konto, i mitt navn.

Og når jeg klagde, så fikk Vipps fullstendig mensen (som de sier) på alle måter.

Og de nekter meg, å ha Vipps-konto.

Det funker ikke å opprette Vipps-konto (sist jeg prøvde).

Og deres kundeservice er ræva.

(Må jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 38.

Her er mer om dette:

PS 39.

Rebecca og venninna.

De satt plutselig og gjorde noe slags arbeid, på mobilene.

Det er mulig at de spilte et slags spill.

Eller om de bare manet/’kødda’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 40.

Da jeg gikk i land i København, så stod det en haug av ‘refleksvest-folk’ og lagde helevete, inne i terminal-bygget:

PS 41.

Den svenske kirken har noe rot (gamle takstein-kasser som har gått i ‘oppløsning’) utafor bygget sitt:

PS 42.

Her er mer om dette:

PS 43.

Min tidligere klassekamerat Jan Ivar Lindseth (fra økonomi-linje-året, på Sande videregående, skoleåret 1987/88) pleide alltid å si: ‘Er det ekko her’ (uten at det ga noe særlig mening) og denne skulpturen (i Kongens Have) heter visst: ‘Ekko’:

PS 44.

Rema har kjøpt opp Aldi sine butikker i Danmark, men de er treige med å få til noe (må man vel si):

PS 45.

Det stod visst ‘bare’ tomt der, i cirka et år:

https://www.facebook.com/photo/?fbid=122112726944470531&set=a.122094551858470531

PS 46.

Her har man ikke fjernet klistremerker siden Ålesund brant (kan det virke som):

PS 47.

På McDonalds (på Kongens Nytorv) så hadde jeg bare råd til en burger, til 25 kroner.

(Viste det seg).

Og det var fordi at jeg hadde glemt å avbestille Fædrelandsvennen.

For det var noen som kontaktet meg, via anonym mail.

Og sa at min mor hadde fått LSD, av en lege/psykolog (i slekta hennes).

(Noe sånt).

Og da hadde jeg blitt litt frika ut, av dette.

Og glemt å skrive opp ordentlig, om at jeg måtte avbestille, i min syvende sans-bok.

(Etter å ha kjøpt et prøve-abonnement av Fædrelandsvennen.

For å drive med slektsforskning).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 48.

Her er mer om dette:

PS 49.

Enda mer om dette:

PS 50.

Dette skiltet (som er rimelig kryptisk, må man vel si) viser visst veien til Christiania (hvor man kan få kjøpt hasj osv.):

PS 51.

På McDonalds så var det sånn, at de sa: ‘Tre og halvfjerds’ når min burger var ferdig.

Men skjermen hang ikke helt med.

Så man måtte skjønne de danske talla, for å handle der.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 52.

Her er mer om dette:

PS 53.

Mer om de nevnte damene i nattklubben:

PS 54.

Tilbake i Oslo.

Så stakk jeg innom 7-Eleven, på Nasjonalteateret stasjon.

For å sjekke, hvor mye penger jeg hadde, på Reisekortet mitt.

Men billettsystemet (som visst het: ‘Cobra’) var nede (fortalte de indonesiske kiosk-damene (er de vel) meg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 55.

Her er mer om dette:

PS 56.

Her er mer om dette:

PS 57.

Hvis man går til Vipps sitt nettsted, så står det ikke noe om hvordan man får seg Vipps-konto (selv om deres slagord er veldig, veldig enkelt):

https://vipps.no/

PS 58.

Selv ikke hvis man trykker på han skalla gubben som klør seg i huet, så står det noe om hvordan man får seg Vipps-konto.

Eller, forresten.

Andre gangen jeg sjekka, så fant jeg det.

Men dette burde vel ha stått på forsiden av nettstedet (med stor skrift, øverst/midt på skjermen).

Sånn at man så det med en gang.

Ellers er det vel ikke så veldig enkelt.

(Man blir bare irritert over at det er åndssvakt.

Må man vel si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 59.

Her er mer om dette:

https://vipps.no/hjelp/vipps/kom-i-gang-med-vipps/hvordan-skaffer-jeg-meg-vipps/

PS 60.

Man må ha Vipps-appen (virker det som).

Men hvis man ønsker å vippse fra en vanlig PC, så er visst det umulig.

(Kan det virke som).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 61.

Det funka visst å registrere Vipps-konto nå.

Men det har tidligere ikke funka.

På grunn av det med de nevnte nett-trollene.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 62.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2022/02/jeg-sendte-en-e-post-til-vipps/

PS 63.

Mer om min mors ‘LSD-slektning’:

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/97817/1/LSD_BEHANDLING_I_NORGE.pdf

PS 64.

Jeg har prøvd å kontakte det sykehuset i Tønsberg, som min mor (som døde i 1999) hadde mest med å gjøre.

Men de nekter å sende meg min mors journal (annet enn noe fra midten av 90-tallet, da min mor visst prøvde å selvmord, siden at min lillesøster Pia, fikk en negerunge (med en arbeidsledig somalier) osv.).

Men min mors mental-pasient-historie begynte mange år tidligere.

Min far sa, på midten av 70-tallet, at min mor var: ‘Gæern’ (husker jeg).

Og min mors samboer Arne Thomassen sa noe lignende (han brukte vel ordet ‘sinnsyk’) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).

(Arne Thomassen hadde en kamerat (som kjørte meg til Gulf/Shell-bensinstasjonen en gang) som hadde greie på sånt.

Og han kameraten mente dette.

Sånn som jeg husker det).

Og så var det sånn, da vi bodde i Jegersborggate.

(Hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979.

Da jeg flytta til min far på Berger).

At min mor var på institusjon, i et par uker.

(Noe sånt).

Og det kan godt ha vært Modum Bad.

(Tenker jeg nå).

Selv om jeg vel innbilte meg (på den tida) at hu var på et sykehus (eller noe) i Porsgrunn eller Skien.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 65.

Mens vi bodde i Mellomhagen.

(Var det vel).

Så var min mor også på et par obskure London-ferier.

(Husker jeg).

Og da bodde Pia og jeg, hos Cathrine Gran og dem (de som eier Grans Bryggeri) i Stavern.

(Husker jeg).

Og det kan godt hende, at min mor da egentlig, var på for eksempel Modum Bad.

For den ene gangen, så hadde hu bare med, en pakke Sor-Bits tyggegummi (den gule) tilbake.

(Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 66.

Det at min mor var på sinnsykehus (eller noe) i Skien/Porsgrunn.

Det må ha vært før min yngre halvbror Axel ble født (i november 1978).

På den tida vi flytta inn i Jegersborggate.

(Våren 1978).

Så fikk min mor seg, en deltids-jobb, som serveringsdame, på restauranten Ferdinand.

(En litt harry kro/restaurant (like ved Larvik togstasjon).

Må man vel si.

Hvor det seinere har vært strippe-klubb, eller noe.

Noe sånt).

Og Pia og jeg, måtte legge oss tidlig, hver dag.

(Min mor var ganske gammeldags.

For å si det sånn).

Men det var ikke alltid, at vi sovna, med en gang.

Og en kveld hørte jeg, at min mor kom hjem fra jobb.

Og da hadde hu et slags anfall/nervesammenbrudd (når hu fortalte noe som hadde skjedd, til Arne Thomassen).

Så det er mulig at min mor, trengte terapi, etter å ha jobba på Ferdinand.

(En jobb hu slutta i, etter noen få dager/uker.

Var det vel).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 67.

Min mors sammenbrudd (nevnt i PS-et overfor).

Kan muligens vært på grunn av, at hu har skjønt at hu var gravid.

Og så var det kanskje sånn, at Arne Thomassen, ikke kunne få barn.

(For han var en gang forlovet (ifølge ‘Bokhylla’) med ei fra Hadeland.

Uten at han noen ganger nevnte henne.

Såvidt meg bekjent).

Og derfor så klikka min mor (som da måtte forklare om sin graviditet til Arne Thomassen) da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 68.

Arne Thomassen fikk ihvertfall ikke noen barn, med Mette Holter.

(Som han ble samboer med, i 1982.

Var det vel).

Og Mette Holter (som døde tidligere i år) var født i 1939.

Så hu var 43 år, i 1982.

Så det er mulig, at hu var for gammel til å få barn.

Min mor sa en gang, at Arne Thomassen hadde tre barn, med ei mystisk dame, i Larvik.

Men hvem hu dama var.

Det var ikke lett å forstå.

(Må jeg si).

Så det er mulig at min mor tulla.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 69.

Grunnen til at jeg lurer på, hvem som var faren, til min yngre halvbror Axel.

Det var fordi at på den tida, som vi flytta, til Jegersborggate (våren 1978).

Så var min far innom, med noen køyesenger (til Pia og meg) selv om våre foreldre var skilt.

(Arne Thomassen jobba, med å lede et hytte-byggings-prosjekt, i Rauland.

Noe sånt).

Og da tagg min far seg (mer eller mindre) til å få ligge over.

(Han klagde over at han hadde vondt i magen (han måtte sitte med buksesmekken åpen) muligens etter at han kjørte i fjellveggen (på Berger) på vei hjem fra sin yngre bror Håkon sitt bryllup (på midten av 70-tallet) var det vel).

Husker jeg).

Og så bytta min mor (og Arne Thomassen) seinere soverom (i første etasje).

(For å si det sånn).

Og det var sånn, at dagen etter (at min far lå over) så dro jeg med min far, til en lekebutikk (som også var bokhandel) i DNC-bygget (heter det vel) ved Larvik torg.

For jeg lurte på om jeg kunne få et Lego-byggesett.

(Var det vel).

For jeg forbant min far (og de) med gaver (og godteri) og sånn.

(Fra noen tidligere påskeferie-besøk osv. (i 1974 muligens) på Sand.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 70.

Da jeg flytta inn her (sommeren/høsten 2018).

Så måtte jeg kjøpe gardinstang og gardiner til stua.

For det pleide å være persienner der.

Men der hadde Boligbistand (Bærum kommune) fjernet.

Av en eller annen grunn.

Og da ble det skummelt, å bruke, en panelovn, som stod, under vinduene.

Så jeg kjøpte en vifteovn, på Clas Ohlson.

Og sånne vifteovner er visst brannfarlige.

(Ifølge min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde.

For jeg kjøpte en sånn vifteovn, mens jeg jobba deltid på CC Storkjøp (det året jeg var russ).

Og så flytta min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) inn hos meg (i Leirfaret, hvor min far tvang meg til å bo aleine, for han bodde hos Haldis Humblen, hvor jeg ikke fikk lov til å bo, av en eller annen grunn).

Og da ville ikke Cecilie Hyde gå og legge seg (hu delte mitt minste soverom der, med Pia, en periode).

Før jeg hadde skrudd av vifteovnen (som jeg kjøpte i en el-butikk ved Drammen rutebilstasjon).

Husker jeg).

Så jeg kjøpte også en billig konvektor-ovn (heter det vel) fra Clas Ohlson.

Men den ovnen røyk, etter noen få måneder.

Og da kjøpte jeg en lignende ovn, på Jula.

Og det samme skjedde med en ovnen.

(Og med enda en sånn ovn (muligens fra samme fabrikk) fra Clas Ohlson).

Og til slutt (dette var vel under pandemien).

Så flytta jeg den gamle panelovnen (som hadde stått under stue-vinduene) til en annen vegg.

(For å slippe å drasse med meg nye konvektor-ovner (til 200-300) hver måned.

Hadde jeg nær sagt).

Men ifjor, så røyk den panelovnen også.

Så jeg bestilte en ny ovn, fra Elektroimportøren.

Som hadde et slags ‘super-tilbud’ på konvektor-ovn.

(Noe sånt).

Og jeg sjekka før jeg bestilte.

Og den ovnen ville ikke få plass, i Pakkeboks.

Så jeg valgte levering hos Rema.

Og på veien hjem fra ferja.

(Jeg tok toget til Stabekk.

Og gikk derfra.

Siden at det ‘Cobra-greiene’ ikke virka.

For å si det sånn.

Og han som satt i Ruter sin lite besøkte bu (med lugubert kø-lapp-system) var så svartmusset.

Må jeg si).

Så sjekka jeg (på mobilen) om varmovnen hadde blitt levert (noe den skulle ha blitt, ifølge noen tidligere mailer/meldinger).

Men den var ikke levert.

(Av en eller annen ‘surre-grunn’).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 71.

Her er mer om dette:

PS 72.

Enda mer om dette:

PS 73.

Og enda mer om dette:

PS 74.

Og enda enda mer om dette:

PS 75.

Her kan man se, at min mor jobba som serveringsdame (på Ferdinand) sommeren 1978:

https://johncons-blogg.net/2014/02/enda-mer-fra-facebook_15-9/

PS 76.

Hvorfor skoleverket (i Larvik) skriver Ribsskog med en ‘s’.

Det veit jeg ikke.

Jeg var mest vant til å hete Olsen.

Før min mor bytta etternavn på meg til Ribsskog (etter at skilsmissen fra min far godkjent av myndighetene/rettsvesenet) i 1976.

Og det er også feil, at det står bindestrek mellom min lillesøster Pia Charlotte sine fornavn.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 77.

Her het det Ferdinand på 70-tallet (sånn som jeg husker det):

PS 78.

Her er mer om dette (fra Østlands-Posten 18. august 1975):

https://www.nb.no/items/1b127eeba77e3f27b7c6650b4ae2ec08?page=1&searchText=ferdinand

PS 79.

Mer om den billige ovnen (det var også sånn, at det var gratis frakt, mener jeg å huske):

PS 80.

Selv om den ovnen, bare kosta 199 (inkludert gratis frakt).

Så har den en mye kulere/stiligere design, enn de gulv-ovnene som jeg kjøpte (som røyk med en gang) på Clas Ohlson og Jula.

Og den nye ovnen, har vart i et år nå.

(Uten noen problemer).

Men jeg bruker den ikke på 2000 watt.

Den står på 750 watt (er det vel).

For det burde ha egentlig vært en stor panelovn her (som ikke var full av inngrodd møkk, som den som stod her, da jeg flytta inn).

Stua er litt for stor (jeg fikk ikke velge mellom sentral ungkarsleilighet og stor drabantby-leilighet, da jeg fikk tilbud om kommunal bolig).

Så det er egentlig på grensen, å ha sånne konvektor-ovner (til 200-300 kroner) her.

Men hvis den står på 750 watt.

Så kan jeg også bruke vifteovnen (på halv styrke) på dagtid.

Og da blir det varmt nok (sånn at jeg ikke blir forkjøla osv.).

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 81.

Sånn ser ovnen på kjøkkenet ut (og ovnene i stua og på soverommet, så også sånn ut (med masse inngrodd møkk) da jeg flytta inn her):

https://www.svelviksposten.no/det-41-kneskjelven-lopet-i-stralende-hostvar-nok-en-suksess/g/5-74-205053

PS.

Jeg har forresten lurt på, om Stig og jeg ble forbytta, som barn.

(På fru Skjelsbek sin barnehage.

Eller noe lignende).

For min morfar Johannes ble skalla ganske tidlig.

Mens jeg fortsatt har masse hår.

(Må jeg si).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Det er også sånn, at min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, en gang (rundt 1987) sa (utenom sammenhengen liksom).

At jeg burde bli jagerflyver.

Og faren til Stig er jagerflyver.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Bjørg Jarvoll sin barneparkering, skulle det visst være (fra Fremtiden 30. mai 1973):

https://www.nb.no/items/6a13bfedc155270f6794b91a60d7a24d?page=17&searchText=%22barneparkering%20berger%C3%A5sen%22~5

PS 4.

Hvis Stig og jeg har blitt forbytta, så er muligens Arve min storebror:

https://www.linkedin.com/in/arve-melling-83764792/overlay/photo/

PS 5.

Mer om faren til Stig (og Arve):

https://www.facebook.com/photo/?fbid=2114442022228584&set=ecnf.100009884200158

PS 6.

Det var sånn, at faren til Stig kræsja med jagerflyet sitt (fra Sør-Trøndelag 25. september 1971):

https://www.nb.no/items/74d27c7b0a2eb35d06c8d3a3dae95c1c?page=1&searchText=%22atle%20melling%22~1

PS 7.

Gutten på bildet (Arve) er forresten faren til kjente skiløpersken Maria Hartz Melling.

(For å si det sånn).

Så hvis Stig og jeg ble forbytta (et drøyt år etter den nevnte flykræsjen) så er hu isåfall min niese.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Mer om faren til Stig sin flystyrt (fra Fremtiden 21. juli 1971):

https://www.nb.no/items/da00424a0dda47e6041cfa02a986412c?page=0&searchText=%22atle%20melling%22~1

PS 9.

Min far hadde forresten en kamerat som het Atle (en kar fra Oslo) på andre halvdel av 70-tallet.

Og han hadde visst rappa strøm av en bensinstasjon oppi Dalom en gang.

(Sa min far og de (i kor mer eller mindre) på Sand/Roksvold (i Strømm).

En gang på begynnelsen av 80-tallet.

Var det vel).

Og det kan kanskje ha vært noe ‘røver-språk’.

(Tenker jeg nå).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.