Som da tilhørte onkel Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen).
At tante Ellen var på besøk der, en ettermiddag.
(Var det vel).
Og da hu fikk se, at jeg hadde fått meg helskjegg.
Så sa hu: ‘Da er det ikke bare Martin som det er noe vilt ved, da’.
(Noe sånt).
Så det peker kanskje litt, mot onkel Martin (eller bestefar Johannes) som Joakim sin far.
Martin fortalte, under ‘Min Bok 8-tida’ (våren/sommeren 2005) at bestefar Johannes en gang hadde truet med å skyte seg, hvis Martin fikk noen ungjenter på Hurum-landet (hvor de bodde fra midten av 60-tallet til midten av 70-tallet) på tjukka.
(Noe sånt).
Så min morfar må ha vært under mye press.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og onkel Martin klagde også over (til meg) på at min morfar Johannes (hans far) hadde sagt dette.
(Husker jeg).
Martin hadde en slags ‘man-cave’ på gården, hvor han dro meg med, en eller to ganger.
jeg viser til Deres tekstmeldinger fra (blant annet) 11/8, 14/8 og 17/8.
Dere ber meg logge inn på deres nettsted, og sjekka fakturaen.
(Se vedlegg).
Jeg vedlegger også min PC-lån-søknad fra juni.
For jeg har siden 2023 betalt pluss/minus 200 i måneden, for en vaskemaskin.
Og nå er det bare noen få hundrelapper igjen, som ikke er betalt.
Og jeg har betalt hver eneste måned, på dette lånet.
(Unntatt muligens ikke den første måneden (vinteren 2023).
For jeg lurte på om jeg kunne få en betalings-dato som passet.
For jeg bodde i England fra 2004 til 2014.
Og der var det vanlig at firmaene (som BT) spurte hvilken dato, som det passet, å betale på.
Men en hos dere sa, at en av deres ‘greier’ var at alle betalingsfrister skulle være den tjuende (hver måned).
Noe som virker litt sært.
Må man vel si).
Og likevel (selv om jeg har betalt hver måned, i over tre år).
Så fikk jeg avslag, når jeg søkte, på et lignende lån (for å kjøpe meg en ny PC, siden at Windows 10 er på vei ut, og min gamle 2017-PC ikke kan ha Windows 11, og den har også begynt å fuske, med oppdateringene).
Og jeg måtte derfor bruke det meste av bostøtten (i juni) på å kjøpe meg en ny laptop.
Og disse pengene skulle jeg egentlig brukt på nye sko/klær, osv.
(Jeg har noen vonde fotvorter.
Og jeg bruker derfor sånne Dr. Martens sko med luftsåle.
Og de koster et par tusen.
Og de jeg har, er nå cirka tre år gamle (jeg kjøpte de fra Boozt, på avbetaling).
Så de må jeg nesten bytte ut, før isen kommer.
For ellers så ligger jeg plutselig der.
Og den nevnte vaskemaskinen deres (eller deres samarbeidspartner Komplett sin).
Den ‘spiser’ liksom klær (og håndklær og sengetøy).
Så jeg trenger mer klær (og også håndklær og sengetøy).
Så dette (at jeg har ‘skulket’ de siste betalingene).
Det er fordi at jeg venter på et svar, på min klage (til dere) fra 24. juni.
(Se vedlegg).
Jeg synes at det blir som noe slags mobbing, at dere nekter meg lån, når jeg har et slags perfekt kundeforhold.
Dere skylder kanskje på betalingsanmerkninger.
Men det er fra noen gammel gjeld, som jeg hadde, på 90-tallet (pluss at Nav har ‘skulket’ å betale en strømregning, noe de er forpliktet til gjennom et/flere vedtak).
Og Lowell (som gir meg disse betalingsanmerkningene) het tidligere Intrum Justitia.
Og han som var sjef der (Rune Viermyr) det er en sønn av stor-nazisten Jørgen Viermyr, som min morfar (Johannes Ribsskog) var påtalefullmektig mot, under landssviker-oppgjøret.
Så jeg lurer på om han Rune Viermyr har noen kontakter der enda (hos Lowell) og tuller med meg, på grunn av de fortsatt er nazister (og hater min morfar).
Noe sånt.
Og jeg kjenner også flere innen inkasso-bransjen.
Min tidligere klasse-kamerat Ove Reiersrud (fra grunnkurs-året og økonomi-året, på handel og kontor, på Sande videregående) har vært sjef for et inkasso-byrå (IKAS) i Hokksund.
Og min tidligere Larvik-bestekamerat (mine foreldre var skilt, og min mor flytta til Larvik, med min lillesøster og meg på lasset, i 1973) Frode Kølner.
Han er en grunder, innen regnskaps-bransjen, og har også drevet med inkasso, i Hønefoss (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og det andre året jeg bodde i England (fra sommeren 2005) så bodde jeg i samme bofelleskap (anbefalt av min Arvato-kollega Marianne Høksaas, som er venninne av Nicoline Havnaa, fortalte hu) i Walton.
Og der bodde Melissa M’Betsa også.
Og hu jobba i et inkasso-byrå øverst i Matthew Street (vissnok som mellom-leder).
Så jeg kjenner masse inkasso-folk, både i Norge og i utlandet.
Så jeg lurer på om noen av de tuller.
(Siden at jeg får så mange betalings-anmerkninger hele tida.
Selv om jeg betaler gjeld på en regelmessig måte (hver måned) som når det gjelder den nevnte ‘monster-vaskemaskinen’ (fra Bosch) som var det eneste slaget vaskemaskin, som Komplett hadde (selv om jeg fint hadde klart meg med en vanlig vaskemaskin, på 30-40 kilo, istedet for denne ‘monster-vaskemaskinen’ på bortimot 60 kilo, er det vel).
Så dette må jeg klage på.
Jeg betaler gjeld, på en plettfri måte.
(Hver måned).
Uten å be om utsettelse (eller noe lignende).
(Selv om jeg ikke bruker avtale-giro.
Eller noe lignende).
Og likevel (etter tre år med dette) så blir jeg nektet et lignende lån (i samme størrelse-orden) på nytt.
Det synes jeg at er bånn i bøtta.
Da blir jeg litt oppgitt.
Dere har sikkert noen vage/dårlige unnskyldninger.
Men dere begynner med sånne lojalitets/fordels-programmer osv. (som om dere var en nettbutikk).
Så jeg jeg lurer på om dere har mista litt fokus (på sjølve bank-virksomheten).
Burde man ikke kunne regne med bedre kundeservice (og mer vettughet) fra en bank, som deres.
Dette må jeg klage på.
Jeg ønsker svar fra daglig leder (administrerende direktør) om dette.
(Det står at dette er Øyvind Oanes, på deres nettsted.
Jeg har vært en trofast kunde, hos dere (og deres forgjenger Komplett Bank) i flere år nå.
I noe sånt som 3-4 år, så har jeg betalt cirka 200 hver måned, for en vaskemaskin (av merket Bosch) som jeg kjøpte på avbetaling (fra Komplett) under/rett etter pandemien.
(Dette var en slags ‘monster-vaskemaskin’, som egentlig er for stor-familier og denslags vel.
Men Komplett hadde bare sånne ‘monster-vaskemaskiner’ (som veier rundt 50-60 kilo).
Og ikke noe av den billige/vanlige typen vaskemaskiner (som jeg hadde da jeg flytta inn her i 2018) som veier 30-40 kilo, og som vel er grei for nok for ungkarer ihvertfall, må man vel si).
Og nå har jeg 300-400 kroner igjen å betale, på denne vaskemaskinen.
(Etter å ikke ha misset et eneste avdrag.
Gjennom alle disse årene).
Og så er det sånn, at jeg har bodd mange år i England.
Og i 2017, så kjøpte jeg en alt-i-ett-PC på Argos Birkenhead (på the Wirral).
Og den har en ganske treg CPU (jeg så også på en lignende/raskere PC på Currys i Liverpool sentrum, men det var litt spesielle ansatte der).
Så den PC-en (som jeg skriver fra nå) er ikke godkjent for Windows 11.
Og Windows Update har begynt å streike.
(Så jeg får ikke alle sikkerhets-oppdateringene, osv.).
Så jeg trenger en ny PC, har jeg funnet ut.
Og jeg tenkte, at nye alt-i-ett-PC-er (og stasjonære) er veldig dyre, så jeg satser på en laptop.
Og så tenkte jeg, at jeg kanskje jeg kunne få et likt lån igjen fra Morrow.
(Nemlig cirka 5.000 i lån.
Siden at det har gått uten problemer (jeg har betalt alle avdragene i tide) med det forrige lånet (på vaskemaskinen).
Så har jeg nok stjerne i boka hos Morrow.
Tenkte jeg).
Men så skjedde det, at jeg ikke fikk lån (etter å ha kontaktet deres kundeservice).
(Se vedlegg og mail-historie).
Og det ønsker jeg å klage på.
Hva er vitsen med å være en trofast/pliktoppfyllende kunde, når man uansett blir behandlet dårlig.
Dette henger ikke på greip, må jeg si.
Dette må jeg klage på.
Dette er mobbing fra Morrow (virker det som).
Jeg så litt av en Steven Spielberg-film, som gikk på TV, for noen dager/uker siden.
Og da var det en i det universet (Ready Player One-universet) som het Morrow (hvis jeg ikke tar helt feil).
Er dere styrt fra Hollywood.
Dette må jeg også klage på.
(At dere plutselig har fått et rart/spesielt navn.
Som ikke gir så mye mening.
Må man vel si).
Jeg ønsker svar fra daglig leder (administrerende direktør) på denne klagen.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det er sånn, at Elkjøp har en ganske bra Samsung Galaxy-laptop på tilbud til cirka 5.000.
Men jeg hadde bare råd til å bestille en laptop til drøye 3.000, fra NetOnNet.
Men den laptopen har mindre skjerm, og er treigere.
Så aller helst vil jeg ha den Samsung-laptopen.
Men den er bare på tilbud ut uka.
Men hvis dere kan (som konsekvens av denne klagen) låne meg 5.000 til den laptopen.
(For Google sin AI mener at jeg har fjorten dager angre-rett, når det gjelder den andre laptopen (fra NetOnNet) som nå er på vei til meg, fra Sverige).
Og så kan dere plusse på de cirka 400 kronene, som er igjen, på vaskemaskin-lånet.
Og hvis dere da runder lånet opp til 6.000 (i tilfelle jeg må betale noe frakt (eller lignende) til Elkjøp).
Så hadde det vært bra.
Men for at jeg da skal få kjøpt den nevnte laptopen (under tilbuds-perioden) så må jeg få de pengene inn på konto, før helgen.
I kapittelet overfor, så står det noe om en Knut og en Nils.
Og det er jo veldig norske navn.
(Må man vel si).
Men jeg har aldri hørt noe om noen av de.
(For å si det sånn).
Dette kapittelet er vel fra da Rahel var i atten års-alderen.
(Kan det virke som).
Og hu er født i 1978.
(Mener jeg å huske).
Så dette må ha vært rundt 1996.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Tante Ellen hadde forresten mange venner, i Steiner-miljøet, i Moss.
Så det kan være, at Knut og/eller Nils, er sønnene til noen av de.
Hm.
Eller om det kan være to dansker.
(Tante Ellen var jo halvt dansk.
Og vi har mye slekt osv., i Danmark
For å si det sånn).
For Knut og Nils er vel også vanlige navn, i Danmark.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Google sin AI sier.
At i Danmark, så går det mest i ‘Knud’ og ‘Niels’.
Så Knut og Nils er nok norske.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var visst i 1997, at Rahel flytta til Berlin (som nitten-åring):
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Jeg synes at Rahel er litt dårlig til å forklare om negeren Dieter.
Da Pia og jeg besøkte Ellen og Rahel, i Sveits, sommeren 1987.
Så jobbet Ellen som serveringsdame, på en tennis-klubb, som lå en kilometer eller to unna der de bodde.
Og Pia og jeg var der, i cirka to uker.
(Kan det vel ha vært).
Og det var sånn, at Joakim kun var der, den andre dagen.
(Sånn som jeg husker det).
Joakim bodde egentlig, på et hjem for hjerneskadde (et eller annet sted).
Tørr jeg å påstå.
Så først bodde Reto, Ellen og Rahel der.
(I Industri-Strasse i Aesch).
Og så bodde Ellen, Rahel og negeren Dieter der (blant annet sommeren 1987).
(Husker jeg).
Men hvor lenge negeren Dieter (som fortalte at han hadde vært strand-boms, eller noe lignende) bodde der.
Det veit jeg ikke.
For jeg har bare vært i Sveits en gang (nemlig sommeren 1987).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Mer fra boken til Rahel:
PS 13.
Enda mer om dette:
PS 14.
Og enda mer om dette:
PS 15.
Og enda enda mer om dette:
PS 16.
Nytt kapittel (Hospiz (Hospits)):
PS 17.
Her er et bilde av Ellen og Rahel i 1978 (eller om det egentlig er Ellen og Joakim, snaue ti år tidligere):
PS 18.
Det var nemlig sånn (da jeg bodde hos min mor i Larvik).
At tante Ellen kom og besøkte oss, i Jegersborggate (i Larvik).
(Jeg lurer på om det kan ha vært sommeren 1978.
Noe sånt).
Og da hadde hu med Rahel (som da bare var noen måneder gammel) husker jeg.
Og hu lå i en baby-bag, på soverommet, til min mor og stefar.
Og der pleide jeg å høre på radio.
(Var det vel).
Så mens Ellen og min mor, var ute i hagen.
Så gikk jeg inn på soverommet til min mor (og stefar).
Og da la jeg merke til, at Rahel (eller Rakel som min mormor sa i førsten) lå i en bag der, og pludra.
(Noe sånt).
Og Rahel var da ganske søt.
(Sånn som jeg husker det).
Søtere enn han/hun på bildet.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
PS 20.
Fra PS-et overfor.
Så kan det virke som at Rahel sin eksmann (Andres Castoldi fra Argentina).
Har fått en datter (i Berlin/Tyskland) med en ny dame.
Og denne datteren (Rahel sin sønn Evo sin halvsøster) er visst oppkalt etter min kusine Rahel.
(Eller om Ellen trodde dette.
Der hu lå døende).
Og tante Ellen fikk visst lov å dulle, med denne nyfødte jenta (mens hu lå på et slags hospits (lindrende avdeling) som muligens var for buddhister).
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Enda mer om dette:
PS 23.
Google sin AI mener visst, at de (Caritas) som drev hospitset (den lindrende avdelingen) hvor Ellen døde, er en katolsk organisasjon.
Så det med buddhismen var visst bare et slags ‘mellomspill’.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Mer fra Rahel sin bok:
PS 25.
Det er kanskje interessant, at Rahel mener, at verden aldri kommer til å bli den samme igjen, etter pandemien.
Det er mulig, at det har skjedd en slags degenerering.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Mer fra Rahel sin bok:
PS 27.
Enda mer fra Rahel sin bok:
PS 28.
Greia er vel, at den døendes familie, skal sitte rundt den døende, når personen slutter å puste.
(Noe sånt).
Men her skulle Rahel (som er alenemor) hjem og lage mat, osv.
(For å si det sånn).
For den døende høres visst, hva som blir sagt.
(Selv om han/hun ikke klarer å åpne øynene).
Så her gikk noe feil.
(Må man vel si).
Selv om jeg synea, at Rahel (som jeg hadde mest med å gjøre, sommeren 1987, da hu var ni år gammel (selv om hu da hang mest sammen med min lillesøster Pia)) muligens fremstår som litt sjelløs (eller overfladisk).
(Noe sånt).
Så det var kanskje like greit, at hu ikke satt der, og sa noe rart.
Eller om man skal klandre corona-pandemien.
Det hadde kanskje blir en litt mer hyggelig/sosial død, for tante Ellen, hvis det ikke hadde vært for alle corona-restriksjonene.
(Som visst varierte fra dag til dag.
Men likevel).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Dette (at tante Ellen ville ha hytte i Finnmark, istedet for i Lofoten/Vesterålen (hvor hu/de vokste opp)) sutret onkel Martin om, under ‘Min Bok 8-tida’:
PS 30.
Her er mer om dette:
PS 31.
Av de folka som var med Ellen og Rahel til Finnmark (sommeren 2006, da jeg flytta fra et lugubert bofellskap i Walton, til en leilighet i Liverpool sentrum).
Så lurer jeg på om Bente er moren til Rahels danske venninne Sophia Legind.
(Sommeren 2001 (mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus).
Så var jeg (og mine yngre søsken) i tante Ellen sin 50 års-dag-feiring (hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn).
(Selv om min lillesøster Pia løy.
Hu sa at det var min mormor Ingeborg som hadde bursdag-selskap.
For å si det sånn).
Og da ville foreldrene til Sophia, at min yngre halvbror Axel og jeg, skulle dra til Danmark, i ferien.
Og hjelpe de, med å pusse opp, et sommerhus.
(Noe sånt).
Men jeg hadde vel bare tre uker ferie.
(Og det var ofte sånn, at jeg måtte jobbe enkelte vakter, i ferien.
For det var alltid like lett, å få tak i folk.
Så jeg måtte liksom passe på butikken litt.
Selv om jeg hadde ferie).
Og butikkarbeid er jo fysisk arbeid.
Så å drive med fysisk arbeid også i ferien.
Det blir vel litt dumt (for man får jo ikke noe avkobling).
Og man må kanskje kalle dette noe slags utnyttelse (at Axel og jeg liksom skulle jobbe gratis, som bygningsarbeidere).
De ville kanskje også, at vi skulle bli der, til alt var ferdig.
Og glemme å dra tilbake, til våre arbeidsplasser.
For å si det sånn.
Og dette må man vel også kalle en slags shanghaiing.
For ‘alle’ kommer vel da til å begynne å synse og moralisere rundt dette (i evig tid).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Mer om onkel Martin sin ‘Finnmark-hytte-sutring’ (i 2005):
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Mystisk trykke-plate Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 21. august 2026 kl. 12:13 Til: isaingebrigtsen@kw.com Kopi: Lene Amalie Aadahl <lene.aadahl@museumstavanger.no>, Felles Post <post@museumstavanger.no>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, "postmottak@sivilombudet.no" <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, "report@phishing.gov.uk" <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, "post@unio.no" <post@unio.no>, "post@hk.no" <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, "postmottak@dfd.dep.no" <postmottak@dfd.dep.no>, "mail@retshjaelpen.dk" <mail@retshjaelpen.dk>, "h.bleken@haavind.no" <h.bleken@haavind.no>, "goa@gjeld.org" <goa@gjeld.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, "post@rettferdnorge.no" <post@rettferdnorge.no>, "newsdesk@independent.co.uk" <newsdesk@independent.co.uk>, "samediggi@samediggi.no" <samediggi@samediggi.no>, lie@elden.no, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, atelier@atelierjolie.com, orders@gspawn.com, terjedorumsgaard44@gmail.com, rahelsavoldelli@gmail.com Hei Isa,
jeg fant din jobb-mail på nettet.
(Jeg har også fått med meg (på sosiale media) at du har hatt keisersnitt-fødsel osv., borte i New York.
Noe sånt).
For cirka ti år siden, så var det noen som sendte meg en mystisk metall-trykke-plate (se vedlegg).
Jeg skjønte ikke hva det var, på den tida.
(Jeg dreiv og redesignet mitt nettsted, og jeg dreiv også med en arve-sak etter noen døde ungkars-brødre av min farfar, som min far ikke ville arve, av en eller annen grunn.
Og også en arvesak på morssiden (etter min danskfødte mormor Ingeborg, som du var med å besøke en gang (rundt 2002) husker jeg (sammen med dine søsken og Axel).
For jeg har ikke fått noe arv etter Ingeborg (selv om hu var i slekt med Adeler og Gjedde og eide mye fint, og min mor døde i 1999 (og min morfar døde i 1985) så jeg burde ha fått en tredel av min mors arv, men jeg har ikke fått noe).
Men jeg driver med et sånt rydde-prosjekt i boden nå.
Og da fant jeg igjen den metall-platen/mynten.
(Se vedlegg).
Og jeg spurte Google sin AI.
Og den fikk meg til å 'invertere' fargene osv., i Photopea.
Og da viste det seg, at det ikke var ei blondine på platen, men ei brunette.
Og så sa Google AI at det var Angelina Jolie.
Men Google sin AI (Gemini) dikter noen ganger.
Så jeg lurer på om det er feil.
(Jeg har ikke sett noen Angelina Jolie-filmer, må jeg innrømme.
Selv om jeg husker at Lara Croft (Tomb Raider) var veldig populær, for en del år tilbake (du husker kanskje ikke dette, for du hadde kanskje ikke begynt å gå på kino, på den her tida)).
Men jeg lurer på, kan det være Andrea, som det er bilde av på metall-platen.
Eller min kusine Rahel (din (tidligere) stefar Martin sin halvt sveitsiske niese)?
Klarer du å se det?
(Det stod at det var Magne Winnem (min tidligere klassekamerat) som sendte metall-platen.
Men hans post-adresse var helt feil (han bor i Røyken/Spikkestad (med familie) siden slutten av 90-tallet, men det stod '0275 Oslo', på brevet).
Kan dette ha vært noe som Andrea (eller Grethe) har sendt (siden at det var engelske mynter der, og dette lå i en zip-pose, som vel er kjent for å brukes til dop osv., hvis jeg ikke tar helt feil).
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har forresten skrevet en bok, om den tida (i 2005) som jeg bodde på samme gård (Løvås i Kvelde/Farrisdalen) som deg/dere:
Under hennes ‘rydde-seanse’ (i Drøbak) høsten 1999.
Selv om det står i PS 5, at min mor fikk sølvtøy, som forskudd på arv (fra min mormor).
(For å si det sånn).
Hvis ikke det var sånn, at min mor solgte sine smykker og sølvtøy (på et tidspunt) uten at noen sa fra til meg.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det at Pia fant min mors ‘tart-card-trykke-plate’ (eller hva det er) noen dager før min mors begravelse.
Det kan stemme med.
Noe som skjedde, da vi skulle, i min mors begravelse (i Moss).
Pia sa (på forhånd) at onkel Martin hadde forklart henne veien.
Og jeg (som ikke er kjent i Moss) kjørte.
(For jeg er den eneste av min mors avkom, som har lappen.
For å si det sånn).
Og plutselig så slutta bare Pia å forklare veien.
(Husker jeg).
Så Pia tulla/saboterte.
(Må man vel si).
Og det kan stemme med, at Pia var i dårlig humør (på grunn av noe hu hadde funnet, i min mors heim, for eksempel).
(For å si det sånn).
Og det endte med, at vi kjørte rundt i Moss (og omegn) i en halvtime/time, uten å finne veien (til Moss krematorium).
Og jeg måtte ta en ‘triks’, som min far en gang brukte, i Stavanger en gang (når vi skulle finne veien, til tante ‘Lete’ og onkel Per (som bodde i Fossabrautene) i min yngre stesøster Christell sin slekt) på begynnelsen av 80-tallet.
Nemlig å la en drosje, kjøre foran, til bestemmelses-stedet.
Og da vi kom fram.
Så var det sånn (mer eller mindre) at de andre ventet på oss (utafor krematoriet).
(Husker jeg).
For det var sånn (kunne det virke som) at jeg (som min mors eldste barn) skulle gå inn først.
(Noe sånt).
Og min halvt sveitsiske/italienske kusine Rahel var der.
Joakim sin sykdom skyldtes visst oksygenmangel ved fødselen (og ikke at onkel Martin var faren, som jeg har mistenkt litt):
PS 3.
Hvis Joakim døde sommeren 1991 (som jeg har fått opplyst tidligere) så fylte han jo 22 den sommeren (og ikke 21, som Rahel skriver overfor).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det var dette tante Ellen prøvde å få til (med Rahel) og som min farfar mente at var uetisk (sånn som jeg husker det):
PS 5.
Google sin AI er litt enig med min farfar Øivind (som døde i 1984) og mener at Rahel muligens kan ha litt mangel på egenverdi:
PS 6.
Her er forordet til Rahel:
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Enda et bilde av tante Ellen (fra 1985, rett før hu ble skilt fra Reto Savoldelli):
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Rahel sin bok er visst for folk som synes at det er vanskelig, at moren ens dør:
PS 11.
Det første ‘vanlige’ kapittelet:
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Da min lillesøster Pia og jeg, ble sendt (av vår far) for å besøke Ellen og Rahel (og Joakim og negeren Dieter) i Sveits (Aesch) sommeren 1987.
Så var Ellen veldig motstander av TV.
(Husker jeg).
Hu var en slags raddis/hippie (hu røkte indiske sigaretter, fra en eller annen butikk i Basel) og mente at TV var for kapitalistisk (eller amerikansk).
(Noe sånt).
Og jeg var så vant med å ha TV (min far tvang meg til å bo aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år).
At jeg (i desperasjon) rappa en liten lomme-TV, i en el-butikk, i Basel.
(Husker jeg).
Men den TV-en funka ikke så bra.
Jeg fikk sett slutt-vignetten for TV-serien Magnum (etter at Pia og Rahel hadde lagt seg en kveld) husker jeg.
Men det var det.
Antenna var vel for dårlig.
(Og det var nok snakk om en utstillings-modell.
For lyden kunne man ikke høre (selv om jeg hadde med walkman-høretelefoner, sånn som jeg husker det).
Man kunne bare se bildet.
Og hvis man ville høre lyden, så måtte man stille litt, på et hjul på TV-en.
Og da så man ikke bildet lenger.
For å si det sånn).
Men Ellen endret seg visst, med årenes løp.
Og begynte visst å se på TV (hu og).
(For å si det sånn).
Det er mulig at de bare hadde dårlig råd (sommeren 1987) i Sveits.
(Og at Reto tok med seg TV-en.
Da han flytta fra Ellen og Rahel.
I 1985 deromkring).
Og at Ellen bare brukte det som en unnskyldning, at hu ikke syntes at TV var noe særlig.
(For å skjule, at de ikke hadde råd til TV.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det neste kapittelet (‘Pflegedienst’):
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Neste kapitell (Aus einer Zeit als alles noch hell war (Fra en tid da alt ennå var lyst)):
PS 17.
I kapittelet overfor, så nevnes hunden Moses, som også er med i ‘Min Bok’.
Det var sånn i Sveits (sommeren 1987).
Og Pia og Rahel hang sammen (på dagtid).
Og så hang jeg mest sammen med (gikk tur med) hunden Moses (på en landevei, som gikk langs en elv der, blant annet).
Og det var også sånn, at jeg fikk låne en sykkel der nede (av tante Ellen).
Og jeg husker at jeg syklet, mens jeg hadde hunden i bånd.
(Den løp ved siden av sykkelen.
For å si det sånn).
Og da lurte ei i nabo-kantonen (var det vel muligens) på hvorfor jeg ikke lot hunden gå fritt.
(Den samtalen foregikk på engelsk.
For jeg kan ikke så mye tysk).
Men på Bergeråsen så hadde jeg katter (og ikke hunder) husker jeg.
(Den siste katten (Kitty) pleide å sitte på skulderen min (noen ganger) når jeg sykla bort til min farmor på Sand (en sommer på midten av 80-tallet).
Husker jeg).
Så jeg var ikke så vant til å ha hund (selv om min mor (og stefar) hadde to hunder (Cora og Rex) på 70-tallet).
Selv om jeg gikk greit sammen med hunden Moses.
(Må jeg si).
Det var en veldig snill hund.
(Sånn som jeg husker det).
Og hvis jeg skulle shoppe noe (jeg kjøpte noen film-magasiner blant annet, i en kiosk) i Basel.
Så bandt jeg hunden et sted.
(I en bakgård.
Til en ganske stor/moderne bygård).
Og så la jeg jakka mi, ved siden av hunden.
Og så sa jeg at hunden skulle passe på jakka.
Da skjønte hunden at jeg ikke forlot den (selv om den måtte være alene en stund).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette:
PS 19.
I PS-et overfor, så sier Rahel, at tante Ellen hadde lyseblondt hår.
Men som jeg har blogget om tidligere, så var det muligens litt juks.
For jeg har sett et bilde av tante Ellen, fra du var med i Speidern.
(Dette var i Nord-Norge (Stokmarknes).
Hvor min morfar var rådmann, fra midten av 50-tallet til midten av 60-tallet).
Og da hadde hu mørkt hår.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Det er mulig, at det var sånn, at sola bleika håret, til tante Ellen.
Sånn at hu hadde mørkt hår i mørketida.
Og lyst hår om sommeren.
(Oppe i Nord-Norge).
Hm.
Og Rahel skriver også, at tante Ellen stod naken foran speilet, mens hu prøvde å bestemme seg for, hvilken kjole hun skulle velge.
Så det er mulig at tante Ellen ikke brukte truse.
Det var kanskje en ‘hippie-greie’.
(Eller om dette kan ha vært, for å spare penger.
Eller noe lignende).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Og det trollet, fra tante Ellen og bestefar Johannes (min morfar) sin blåbærtur.
Det kan ha vært min morfar som tulla.
(Hvis jeg skulle tippe).
Min morfar var veldig flink ute i naturen.
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, på en hyttetur til Telemark, påsken 1978 (eller når det kan ha vært).
At min morfar visste nøyaktig hvor min mor ville falle (på sine nye glassfiber-ski, som min morfar hadde forært henne).
Og så dro min morfar med meg.
Og så stod vi en stund, nederst i ski-bakken (ved en sving, på et jorde).
Og så falt min mor (og ble liggende i en ‘haug’) når hu kom kjørende, etter noen sekunder/minutter.
(Så min morfar må ha hørt, at min mor var klar til å begynne, på sin skitur.
Noe sånt).
Så det kan ha vært noe lignende, når tante Ellen så det trollet (enten i Nord-Norge, eller om det var på Hurum-landet, hvor min morfar jobbet som kontorsjef, fra midten av 60-tallet).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her kan man se Rahel og hennes danske venninne Sophia Legind (da de var små og søte):