PS.
Her er mer om dette:
-
https://krisssy.blogg.no/kristineullebo-com.html
PS.
Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
-
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Her er vedlegget:
-
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
-
-
PS.Jeg har to kamerater, Magne Winnem og Frode Kølner, som har vært aktive, i Unge Høyre/Høyre.
Men jeg fant ikke noen av dem, i denne boka, (om elitekurset).
Så de nådde visst ikke helt opp, i Unge Høyre/Høyre.
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
PS.
På begynnelsen av 80-tallet.
Så var Christell og jeg, en slags blanding, av søsken og naboer.
(Noe sånt).
Og en sommer, (var det vel), som hu kom tilbake, fra sin far, på Vestlandet.
Så fortalte hu meg, at hu hadde sitti, på en restaurant, over Ålesund, (var det vel).
Og så hadde hu kjegla, med noen gutter, som ikke trodde, at hu turte, å ‘splashe’ mat, fra gaffelen sin, på vinduet.
Men det gjorde hu da.
(Fortalte Christell).
Og det kan muligens ha vært på Fjellstua, (fra artikkelen ovenfor), tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 3.
Og enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Det er kanskje ikke så lett å lese artikkelen om min grandonkel, fra fotografiene ovenfor, så jeg skal prøve å skrive artikkelen, (fra Svelviksposten), med litt mer leselig skrift:
‘“Jeg slutter aldri med å male – går helt inn for det . .”
Sier Støas egen maler, som fikk S i tegning til avgangseksamen ved Holmsbu folkeskole
Det er neppe noen som har opplevet Støa – dette koselige lille stedet mellom Holmsbu og Rødtangen – en sommerdag med sol fra en nesten klar himmel, bare med noen hvite skydotter over Bergeråsen i syd, som kan fortenke kunstmalerne i at de ‘trekker’ til stedet. Her er det motiver i fleng, gammel, koselig bebyggelse nede ved sjøen og fjellrabber på oversiden av veien, som bukter seg frem. Denne veien som er temmelig sterkt trafikert på sommertiden, men som nok gir adskillig tilbake å ønske når det gjelder veibredde, selv her i Norge. Her kan man hente motiver fra skog og sjø, fiskerne i arbeide, eller et parti med veien og bebyggelsen langs denne som motiv. For ikke å glemme fjorden med Kroksfjellet og Bergerkollen som bakgrunn. Disse fjellpartier som har vært festet til lerretet mer enn én gang. Ja, det er vel nær sagt ikke en av kunstmalerne i Støa som ikke har malt nettopp dette partiet.
Dette med motiver bekrefter Støas lokale kunstmaler Gunnar O. Bergstø da vi forleden dag – forresten en av de få herlige solskinnsdager vi har hatt i sommer – får en prat med han i hans atelier. – Det er massevis av motiver her omkring, sier han. Og jo mer jeg vandrer omkring her, jo mer og mer glad blir jeg i naturen. – Et motiv utenom det som vi allerede har nevnt, er låven som ligger like ved veien. Den har også Bergstø malt, likesom alle andre malere i Støa. Men den store eika derimot, som står ikke langt fra låven, er det liksom Henrik Sørensen som har monopol på, så den har Bergstø og andre holdt seg vekk fra å male.For å begynne med begynnelsen. – Når var det De begynte å interessere Dem for kunstmaling, Bergstø?
– Det var i 1947 at jeg begynte litt. Jeg drev tidligere med fiske og arbeide ved Canningen, men en sykdom gjorde at jeg måtte slå inn på noe annet, sier denne forholdsvis unge kunstmaler, hvis enestående gode smil, ikke akkurat vitner om at han har blitt ‘slått ut’ av sykdom. – Jeg er nå 34 år gammel, sier han videre, og forsåvidt kan en jo si at jeg er ung som maler fordi jeg begynte så sent.
– Hvem ga Dem den idéen å slå inn på kunstnerbanen?
– Det var nok Sven Sørensen, som er sønn av Henrik Sørensen. Vi har vært kamerater helt fra vi var smågutter. Ellers har jeg tegnet en del før om årene og alltid hatt interesse for tegning. Ved avgangseksamen ved folkeskolen i Holmsbu fikk jeg således S i dette fag. Og i årene etter 1947 har jeg hatt privatundervisning av flere. Rosati har således vært en god støtte for meg. Og ellers har jeg drevet med privatstudier. Henrik Sørensen var forresten en av de første som hjalp meg.
– Deres første maleri, hvilket motiv har det?
– Det er fra veien ved Støa med Krok i bakgrunnen. Det maleriet har jeg på veggen på soverommet mitt.
– Og det maleriet er De vel glad i?
– Ja, det kan henge der, sier han uten å direkte svare på vårt spørsmål.
– Og hvilket motiv synes De er penest her ute?
Bergstø tenker seg om et lite øyeblikk, så kommer det helt kontant:
– Det må bli fjellene ovenfor Støa. Men også nede i Støa, legger han til, liksom for ikke å støte de som bor her nede og som selvfølgelig synes at nettopp stedet der de bor, er det peneste.
– Hvordan er det med portretter, har De vært noe borti denne genre?
– Ja, jeg har drevet en del med det, og jeg synes det nesten er morsommere å male mennesker, men man må jo male begge deler. Forresten har jeg en masse tegninger av personer. Det å tegne er forresten ikke så helt liketil, det er å tegne om og om igjen skal man lære det ordentlig.
– Men det er vel heller ikke gjort i en bråvenning å male et maleri?
– Å nei, det er ikke alltid like fort gjort å male et bilde. Det er mye arbeide på enkelte av dem, og jeg synes for min del at farver og form er like vanskelig. Det hender ofte at jeg maler langt utover kvelden for å bli ferdig med et bilde.
– Og de maler hver dag?
– Nei, ikke hver dag. Det er forresten bare siste året det har gått for fullt.
– Er det ikke vanskelig å drive selvstudium når det gjelder kunstmaling?
– Å jo, det går ihvertfall senere når man er henvist til å lære på denne måten, enn om man får daglig veiledning.
– Og de synes det går rette veien med fremgangen?
– Det sier ihvertfall alle de andre malerne her i Støa, sier han beskjedent. Henrik Sørensen uttrykte seg ihvertfall slik sist han var her, at han var meget godt fornøyd både med malingen og tegningen. Det er forresten meningen at jeg skal inn til Oslo for å studere.
– De har ikke stilt ut noen bilder ennå?
– Nei, jeg føler meg ikke sikker nok ennå, men om et par år kanskje…. Men i alle tilfelle har jeg tenkt å fortsette på den bane jeg nå har slått inn på. Slutte med det gjør jeg aldri, sier han med overbevisning. Jeg går nå helt inn for det.
Vi sitter og småprater i dette koselige atelieret til Bergstø, som en bror av han satte opp for han i 1952, og som han nå har planer om å kle innvendig for å gjøre det tjenlig også for vinterbruk. Langs veggene står det hel- og halvferdige malerier i forskjellige formater. På et bord borte ved vinduet ligger det en del påbegynte malerier sammen med penaler og annet ‘verktøy’, som disse kunstnere er avhengig av. Og foran bordet står en gammel koselig stol med armlener og med sirlige utskjæringer. Vi tenker tilbake på den gang vi for vår del ‘oppdaget’ Bergstø, det var i forbindelse med utsmykningen av Holmsbu kirke, og vi spør ham hvordan han er fornøyd med de bildene han malte til kirken.
– Jo, jeg må si at jeg er godt fornøyd med dem, svarer han.
– og Bergstø kjenner så godt som alle kunstnerne fra Støa. Han nevner navn som Henrik Sørensen, som er nærmest som en far for malerne der ute. Midelfart, Storstein, Hermod Knutsen, Anita Greve, Carl Høgberg, Lowén, som er Stockholmer, kjenner han også. Det var forresten han som dekorerte klokkerstolen i Holmsbu kirke.
– Ja, Henrik Sørensen er en snill mann, sier Bergstø der han sitter i atelierets eneste stol og drømmer. Dessuten har han et humør som få, og jeg har hatt mye hygge ut av ham. Han kommer ikke her ut til Støa før han kommer heropp. Men, sier Bergstø med ettertrykk, de er greie alle sammen. De kvinnelige kunstnere innbefattet. Det er ingen forskjell på det!
– Sørensen har holdt til i Støa i mange år?
– Jeg har sett et bilde herfra som er signert 1915 såvidt jeg husker. Og i 30-årene kjøpte han eget hus i Støa og holder til her av og til både sommer, høst og vinter.
– – – –
En sølvstrime strekker seg tvers over fjorden fra Bergerkollen til Støa. En skute passerer akkurat gjennom sølvstrimen, og gir oss et utmerket motiv for vår fotolinse, mens Bergstø sikkert sitter og tenker på det motiv han holdt på å feste på platen borte på åsen ovenfor Støa da vi kom og forstyrret ham. Han gleder seg til å ta fatt der han slapp og da vi fulgte med ham bort til stedet, var han ikke sen om å få stafeliet fram fra buskene og fortsette der han slapp. Vi knipser et bilde av ham mens han er ivrig opptatt av sitt arbeide, som vi ønsker han fortsatt lykke til med, og rusler stien oppover mot storveien, en sti som i seg selv er noe av et motiv der den slynger seg frem gjennom krattskogen……
Og mens vi slik rusler avsted, faller tankene tilbake på den mann som vi nettopp forlot. En mann som i sin beste alder ble ‘slått ut’ av sykdommen, men som til overmål har bevist at han hadde viljekraft og styrke til å ta opp kampen og fortsette livet, riktignok på et annet plan enn fra først av bestemt. Han har slått inn på kunstens tornefulle vei, men med de forutsetninger han har, greier han ganske sikkert å gå veien helt frem.
Det gjør godt å treffe slike mennesker som, tross sykdom og motgang, smiler til hele verden og som ikke lar seg affisere av livets grå hverdag….
E. M. E.‘.
-
På tirsdag, så dro jeg, til Nav i Sandvika, for å levere en husleie-faktura.
(Siden at jeg får livsopphold og husleie dekket, av sosialen/Nav, for tida).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Utafor Løkketangen senter, så var det ei gammel dame, (med blå lue), som stod sånn, at hu brukte hele fortauet, (da jeg skulle gå forbi henne), må jeg si.
Og hu flytta seg ikke, når jeg gikk mot henne.
Så det var antagelig noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Frelsesarmeen driver og roter fælt, på Løkketangen senter, (kan det virke som):
PS 4.
Toget, (tilbake til Oslo), hadde på varmen for mye, (vil jeg si).
Det var fire varmegrader _ute_, (stod det på en skjem).
Men de ‘fyrte’ som at det var fire varmegrader _inne_.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Jeg dro til Deichman Majorstua, (for jeg hadde sett på ‘Bokhylla’ at Nasjonalbiblioteket hadde digitalisert noen nye avis-artikler om min mor osv.).
Men der hadde de stengt, i en måned, (på grunn av oppussing).
Så det ble jo den bomturen.
Sånn var det i Sandvika i sommer og, (at de stengte biblioteket).
Og også i Liverpool sentrum, (da jeg bodde i Keith Court, (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014)).
Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).
Så gjorde vi unna sånne ombyggingsprosjekt på søndager, (mener jeg å huske).
Så jeg lurer litt, når bibliotekene tuller sånn, (må jeg innrømme).
Hva med å heller gjøre brorparten av arbeidet på en søndag, (kanskje folk fra nabo-bibliotekene har lyst til å tjene en ekstra slant og).
Sånn hadde man vel gjort det, i næringslivet, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Jeg dro istedet til Nasjonalbiblioteket, (hvor jeg ikke har vært på et halvt år, grunnet en frekk afrikansk vekter, som hetset meg der, i sommer, (noe jeg vel blogget om)).
For det var ikke noe fristende å dra til Hoved-Deichman.
(Hvor de, (ihvertfall tidligere), har hatt problemer med lommetyv-bander bestående av nye landsmenn, osv.
For å si det sånn).
Og så dro jeg til Kiwi Hoffsveien.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
På Kiwi Hoffsveien, så er det sånn, når man går inn i butikken.
At det er to veier å gå, liksom.
Og man har, (som kunde), lite innsyn, (når man går inn i butikken).
Så man kan fort bli lurt, til å havne, i fruktavdelingen, (som er en slags blindvei).
Og tro at det er den vanlige veien, som kundestrømmen går.
Dette er muligens på grunn av, at de har hyller, ved den innerste kassa, som går forbi kjøpepunktet/kassa.
(Noe jeg blogget om for noen dager siden).
Så det blir nesten som et slags ‘synsbedrag’, når man går inn, i denne butikken, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Noe som vel er dårlig kundeservice.
(For å si det sånn).
En inngangsport, (som Rimi pleide å ha), hadde kanskje vært en ide.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
På Rema Hoffsveien, så var det ‘propp-bonanza’.
Det var to-tre kunder som stod og sjekka mobilen, i området foran handlevognene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Utafor butikken.
Så var det forresten sånn.
At de hadde, et brostein-fortau, som var litt vel bratt, (må man vel si).
Så det kan være skummelt, når man skal gå bort/ned, til denne butikken, (fra Hoffsveien).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Da ‘propp-bonanza-folka’ endelig var ferdige.
Så kom det en kunde, ut fra butikken, med _tre_ handlevogner.
Da lurte jeg, (må jeg innrømme).
Og da jeg hadde fått tatt en handlevogn.
Så var det sånn, at jeg nesten ikke kom inn i butikken.
For det stod 4-5 kunder i kø, foran post-i-butikk-skranken.
Jeg vet at butikken på Sand, (i Svelvik/Strømm), hadde post-i-butikk, på 60-tallet.
(For det har min farmor Ågot fortalt meg.
På 70/80-tallet en gang.
Hu viste meg et brev, som var poststemplet Sandbu).
Men butikken på Sand, var et landhandleri, (må man vel si).
Og landhandleri i hovedstaden.
Det er jo den nye trenden, (å ha post-i-butikk), må man vel si.
Men hva med å heller ha egne postkontor.
Det må vel være bedre.
I matbutikker, så må man ofte, bare ansette, de som lurer på om man har ledig jobb.
(For matbutikk-jobber har kanskje ikke så høy status.
For å si det sånn).
Og det er jo noe som heter spesialisering.
Så hva er Rema Hoffsveien spesialister på, liksom.
Er det post.
Eller er det mat.
Det kan man kanskje lure på.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
Som i forrige uke, så var denne butikken utsolgt, for billig håndsåpe, (av merket Prima):
PS 18.
Denne butikken, har så mye rot på gulvet, (de sprer varene istedet for å sette de rett i hylla).
Og en vogn, med kun tørrvarer, (så det ut som), stod ved ‘rotet’.
Og noen ganger, så selger jo butikken varer, fra en handlevogn, (som de bruker, som display).
(Jeg husker at min forgjenger-butikksjef Elisabeth Falkenberg på Rimi Nylænde, gjorde dette, med nedpriset julemarsipan, osv.
Og det gjorde vel muligens også Prima, (på Sand).
Mener jeg å huske).
Men ‘plutselig’ så dukka det opp, en kunde, (som var nærgående), som brukte handlevogna.
Men den handlevogna kjøpte ikke jeg.
(Og jeg har jobba en mannsalder i butikk).
For det var liksom bare pent danderte tørrvarer øverst.
(Men det kan kanskje ha vært en som kjøpte inn varer til et skolekjøkken, for eksempel.
Noe sånt).
Og jeg lurte på denne oppførselen/nærgåenheten.
(For det virka som noe gateteater).
Og jeg la seinere merke til, at det lå noen grønnsaker, under laget av tørrvarer.
(I den nevnte handlevogna).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
PS 20.
Da jeg kom fram til kassene.
Så satt det to pakistanske menn, i 30-åra, i hver sin kasse.
(Noe sånt).
Og disse hadde på seg svarte ‘jøde-hansker’, (som jeg har kalt det tidligere).
Og den ene pakistaneren, kjørte varene mine ned, sammen med varene, til ei kundedame.
Så jeg måtte bare hive varene oppi vogna.
Så dette virka veldig spesielt, (for å si det sånn).
Og jeg har skrytt mye, av Nordfjord sine varer, (på bloggen).
(Siden at de som regel har bra kvalitet og er billige).
Men denne butikken, hadde tulla med Nordfjord-pølsene, (som er på tilbud, til 20 kroner, per pakke).
(Tørr jeg å påstå).
For jeg kunne ikke spise de pølsene.
De var helt klart bedervede.
(De hadde veldig ekkel konsistens).
Og kjøkkenet lukta så vondt, at jeg måtte la vifta, (over komfyren), stå på, i en time.
(Etter å ha stekt de pølsene).
For å få bort lukta.
Det var kanskje derfor, at hu same-kassadama, (med piercingen), spurte om ketsjupen, (som jeg kjøpte der i forrige uke), var sterk.
For hu prøvde kanskje å drepe meg, med matforgiftning.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Da jeg skulle gå ut av butikken.
Så var det sånn, at det stod en ‘propp-kunde’ og sperret, den ene veien.
(Sånn som jeg husker det).
Mens ved den andre veien, (ved handlevognene), så hadde noen bundet, en hund.
Og den hunden, stod da for nærme, de som gikk forbi, (vil jeg si).
Det skal vel være sånn, at når man binder en hund sånn, så skal det være mulig, å gå forbi hunden, uten at den, skal ha mulighet, til å bite folk.
Men sånn var det ikke, i denne butikken.
Hunden kunne ha bitt noen.
For den var ikke bundet, på skikkelig vis, (vil jeg si).
Utenfor butikken/senteret, er kanskje et bedre sted, å plassere en hund.
(Noe sånt).
Hvis de er redd for, at hunden, skal bli stjålet.
Så burde de kanskje la den være igjen hjemme.
Og hunden virket stressa/kuet, (må jeg si).
Så den likte nok heller ikke, å bli plassert, så nærme der menneskene gikk, (ved handlevognene).
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
PS 24.
Da jeg gikk tilbake mot togstasjonen.
Så var det sånn, at akkurat etter at jeg passerte en bom.
Så begynte et rødt lys å blinke.
Og et lydsignal varslet.
Og hvis jeg da, hadde fortsatt, rett fram.
(For å prøve å komme under bommen).
Så ville jeg fått bommen i huet, (vil jeg si).
Og den bommen kom også, veldig raskt ned, (nesten som en giljotin).
(For å si det sånn).
Og jeg måtte gå rundt hele ‘bom-systemet’.
For å komme meg vekk fra trikkeskinnene.
Så dette virka rimelig skummelt.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Her er mer om dette:
PS 26.
På Skøyen stasjon.
Så hadde de noen skilter, hvor det stod: ‘Tog retning Oslo’, osv.
Mens på andre skilter, så stod det: ‘Spor 1-2’, osv.
Og da blir det to systemer.
(Må man vel si).
Og da blir det ‘russisk’/’Kafka-aktig’, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Her er mer om dette:
PS 28.
Enda mer om dette:
PS 29.
Disse lagde forresten propp, da jeg skulle ta t-banen, fra Majorstua til Nasjonalteateret:
PS 30.
Da jeg gikk fra Nasjonalteateret til Nasjonalbiblioteket, så var det, en svær/rund gubbe, som stod og venta lenge, i et kryss, til at jeg var like bak han, sånn at han kunne sperre for meg, på fortauet, (virka det som), ved å gå foran meg sånn og sånn, (så jeg gikk etterhvert heller en omvei):
PS 31.
Det var også sånn, at da jeg tok t-banen ned til sentrum, (fra Bekkestua).
Så satt jeg meg, på klappsetene, ved inngangsdørene.
(For det var ganske få seter ledig, på t-banen).
Og på en av de neste stasjonene.
Så gikk det på en, som så ut, som en yngre Knausgård.
Og han satt seg, kun et sete, fra meg.
Og han stinka dritt/møkk, osv.
Så jeg flytta meg etterhvert til en sete-gruppe, i en annen vogn.
(For jeg ble litt kvalm, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
