En gang, i tiden før jeg dro i militæret vel.

Så var Magne Winnem, Andre Willassen og jeg, ute på byen, i Oslo.

Vi dro på Radio 1 Club, (hvis ikke de hadde skiftet navn til Hit House, på den her tiden da).

(Hit House ble etterhvert kalt ‘Shit House’, forresten, (som slang), og fikk dårlig rykte, husker jeg.

Noe jeg syntes var synd, for jeg hadde jo sjekka opp min del av damer, på Radio 1 Club, for å si det sånn.

For eksempel Laila Johansen og Ragnhild fra Stovner, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).

Jeg husker det, at jeg kom bort fra Willassen og Winnem, inne på Radio 1 Club der.

Og jeg husker at jeg var veldig full.

Tre karer dro meg med på å spille biljard, oppe i andre etasjen der.

(Jeg tror ikke at Radio 1 Club hadde biljardbord.

Så det het kanskje Hit House, på den her tiden).

En annen kar, og jeg, spilte på lag.

Mens to kamerater spilte på det andre laget da.

Og jeg husker det, at jeg kom borti ei kule, i fylla.

Og etter kampen, så begynte han ene på motstanderlaget, (en med ganske kort, mørkt hår vel, med gele i, tror jeg), å skulle banke meg opp.

Og han slo meg mange ganger i trynet, husker jeg.

Men han slo så løst, at jeg merka det nesten ikke da.

Men det ble en skikkelig scene da.

(Må man vel si).

Og jeg var jo stup full, så jeg hadde nok problemer nesten, med å holde meg på beina da.

Så jeg sleit skikkelig da, når disse her bråkmakerne begynte å tulle med meg da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og som om ikke det var nok.

Så var det sånn, når Willassen, Winnem og jeg, hadde gått ut fra diskoteket, om natta, like før stengetid vel.

For å komme oss hjem vel.

Siden Willassen vel var like full som meg vel, minst.

For det var sånn, at Willassen, han hadde glemt igjen dressjakka si, (var det vel), oppe ved biljardbordet der da, på Radio 1 Club/Hit House.

Der hvor jeg like før hadde vært i slåsskamp da.

Og jeg var liksom den av oss tre, som bodde i Oslo da.

Og den av oss som hadde vært mest på Radio 1 Club vel, (må man vel si).

Jeg dro jo dit noen ganger aleine, allerede da jeg bodde på Abildsø vel, på noen lørdagskvelder.

Og Magne Winnem hadde jo, (som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2, en lei tendens, til å plutselig bare forsvinne, når han var på Radio 1 Club da.

Selv om han hadde for eksempel hadde lovt å låne meg penger, sånn som han gjorde, nyttårsaften 1989).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fant jakka til Willassen, oppe ved biljardbordet der da, på Radio 1 Club/Hit House.

Og da jeg skulle gå ut, fra diskoteket igjen.

Så gikk jeg trappa ned til første etasje der da.

(Av en eller annen grunn).

Og da satt faktisk de to bråkmakerne, som han ene av hadde begynt å slåss mot meg, i trappeoppgangen der, ned til første etasje på Radio 1 Club/Hit House der da, husker jeg.

Men da gjorde de ikke noe fysisk, når jeg møtte dem igjen da.

De bare satt der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første gangen, som jeg var på Ungbo der.

Nemlig i det introduksjonsmøtet, som hu unge, slanke, lyshåra dama, fra Vestlandet og jeg var på, før vi flytta inn, på Ungbo der, i Skansen Terrasse 23 da, (sommeren 1991).

Så husker jeg at overhørte det, like etter at dette møtet var ferdig vel.

(I stua/gangen på Ungbo der).

At Inger Lise sa til Per, at ‘han var nesten like kjekk som deg han’, (om meg da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det siste året, som jeg gikk på NHI, så hadde jeg et fag, som het organisasjon, samarbeid og ledelse vel.

Hvor vi fikk i oppgave, å skrive om organisasjonen, til et firma.

Var det linjeorganisasjon, for eksempel.

Og vi skulle også legge ved organisasjonskart, mener jeg å huske.

Jeg hadde jo vært på jobbintervju, på Rimi Rosenkrantzgate, noen få måneder, før det her.

Og min bestekamerat, (må man vel kalle han), fra den her tiden, nemlig Magne Winnem, jobba jo som assisterende butikksjef/butikksjef, i Rimi da.

Så jeg tenkte at jeg kunne velge Rimi da.

(Eller Hagen-gruppen, som firmaet/konsernet vel ble kalt, på den her tiden).

Siden vi hadde fått en innleveringsoppgave, som gikk på å skrive om et stort, norsk firma da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg ringte Rimi, i Sinsenveien, flere ganger, da.

Men de sendte meg ikke noe organisasjonskart, eller noen ting, i det hele tatt.

Så jeg måtte ringe igjen og igjen da, til Rimi/Hagen-gruppen, og ble forsinket med oppgaven da.

Til slutt, så var det en leder/medarbeider, på hovedkontoret til Rimi der, som forklarte meg det, at Hagen-gruppen ikke var et børsnotert selskap.

Og som fortsatte med å forklare meg det, at jeg nok heller burde prøve å kontakte et børsnotert selskap, for å få hjelp til den her oppgaven, fra de da.

For de var visst ikke helt sikre, i Rimi/Hagen-gruppen, på hvor mye informasjon, som de ville gi meg, (en NHI-student), om sin organisasjon da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så da kontaktet jeg istedet UNI Storebrand, husker jeg.

(Som vi hadde vært på bedriftbesøk hos, det første eller andre året, på Sande Videregående, husker jeg.

Den dagen som Larvik-bandet Drama ble oppløst, husker jeg, at jeg leste, på forsiden av en avis, på kafeteriaen, på Drammen Jernbanestasjon, den dagen, (var det vel).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

UNI Storebrand, de sendte et ganske forseggjort skriv, (var det vel), med organisasjonskart, og det hele, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og de hadde vel linjeorganisasjon, mener jeg å huske.

Eller linjeorganisasjon med stab, var det kanskje.

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men jeg ble jo forsinka, på grunn av det her tullet, fra Rimi/Hagen-gruppen da.

Det var vel sånn at de lovte å sende meg organisasjonskart, mener jeg å huske.

Men så ombestemte de seg vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Eller, man må vel nesten si, at Rimi/Hagen-gruppen, brøt et løfte, som de hadde gitt meg, om å sende meg organisasjonskart og annen informasjon, til den oppgaven jeg hadde, i det organisasjon/ledelse-faget, på NHI da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nå har jeg drevet mye med webdesign osv., i dag, så dette kapittelet, som jeg skriver på idag, det blir nok ikke så utrolig langt, dessverre.

Men jeg har fortsatt en del notater her, om ting som skjedde, i tiden før jeg dro i militæret, sommeren 1992.

Så vi får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.