Hei,
nå har jeg også kontaktet Jussbuss, om den omsorgssviktsaken, mot min far.
Jussbuss anbefalte meg å kontakte dere hos Rettferd for Taperne.
Jeg opplyste om at jeg allerede var medlem hos dere, og ikke har fått noe svar, og vi ble enige om at jeg skulle sende en purring.
Jeg ser dere holder til på Dokka.
Jeg ble kjent ei fra Dokka og Skøyen i Oslo, Laila Johansen, på nyttårsaften 1989, (når det ble 1990 liksom), på Radio 1 Club, hvor jeg og Magne Winnem, fra russe-klassen i Drammen skoleåret før, dro for å feste da.
Vi hadde jo ganske nettopp vært russ, og den første tida mi i Oslo, som student var nesten som en fortsettelse av russefeiringa.
Jeg venta på studielånet mitt, siden jeg hadde brukt opp det jeg fikk før jul, og skulle få låne penger av Winnem, som plutselig forsvant, fra Radio 1 Club.
Så jeg måtte bli med hu Laila Johansen, og venninna, som jeg og Winnem møtte der, hjem til henne på Skøyen da.
Vi tok privatdrosje, det var lange køer, siden det var nyttårsaften og ei dame i køen hjalp hu Laila å finne en pirattaxi, som hu kalte 'privat-drosje', da jeg sa pirat-drosje, så hu var kanskje litt snobbete.
De damene prata for det meste om Dokka.
At det er lite sted, hvor de hadde hytte, eller noe, hvor alle kjenner alle.
Er det hu Laila Johansen som tuller, sånn at dere ikke svarer, lurer jeg.
Hvem jeg.
Etterhvert så dro de damene meg med på byen, (jeg var fortsatt tenåring), på Manhattan, eller noe, og forventa seg at jeg skulle sitte ved siden av dem, mens dem sjekka andre gutter/menn.
Det gadd ikke jeg, så da fikk jeg nok, og bare dro tilbake til hybelen min på Abildsø.
Og da satt de og babla om Dokka da, til de her menna da, på Manhattan, i kjelleren der.
Så hva de dreiv med, det veit jeg ikke, men jeg fikk ihvertfall nok.
Jeg så de damene på Egertorget, en del år seinere, og da sa hu venninna til hu Laila, at hu ikke skulle si hei til meg, eller noe.
Så det var kanskje venninna som var værst.
Hu var også i England, av en eller annen grunn, hu Laila, som vel var arbeidsledig, etter ungdomsskolen, tror jeg, hvor hu hadde møtt en håndtverker, som ungdomsskolejente, og gått tilbake til Majorstua skole, på tur med en hund, og hatt et eventyr med han maleren, fortalte hu meg, av en eller annen grunn.
(Uten at jeg vet hvorfor hu fortalte det).
Så noe rart var det nok.
Dere får finne ut av det.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2011/1/16
Subject: Problemer med myndighetene i Norge
To: post@taperne.no
Hei,
jeg ble utsatt for omsorgssvikt, fra min far, Arne Mogan Olsen.
Han lot meg bo alene fra jeg var ni år, til jeg ble voksen, så jeg fikk ikke noen vanlig oppdagelse, og har derfor hatt et stort handikap ovenfor mine jevnaldrende.
Jeg bli likevel butikksjef og har fått en grad i data fra HiO IU, etter å ha stått på hardt i mange år.
I 2003, så overhørte jeg i Oslo, at jeg er forfulgt av 'mafian', men politiet i Norge, vil ikke engang fortelle meg hvem denne 'mafian' er.
De vil heller ikke etterforske mordforsøk mot meg, på min onkel Martin Ribsskog, sin samboer sin gård, i Larvik, i 2005.
Jeg får ikke Fri Rettshjelp, fra fylkesmannen i Oslo og Akershus, til advokat, til noen av sakene mine.
Jeg får heller ikke arven min, fra min mormor, danskefødte Ingeborg Ribsskog, som var adelig/kongelig.
Min onkel, Martin Ribsskog, brukte meg som slave, og fikk meg til å jobbe gratis, i 2005, på gården til hans samboer, da jeg var nedtrykt, etter å ha hørt at jeg var forfulgt.
Så han utnyttet meg, vil jeg si.
Jeg har også arbeidssaker mot Rimi og Bertelsmann Arvato sin skandinaviske Microsoft produkt-aktivering.
Jeg har måttet flykte til England, og lever som arbeidsledig her.
Engelske myndigheter vil ikke godta at jeg er flyktning, så jeg må ta kampen for å få mine rettigheter, på fritiden, ved siden av jobbsøking.
Jeg har ingen penger, annet en britisk arbeidsledighetstrygd, som er såvidt nok til mat, og jeg skylder strømfirma penger og også husverten, siden jeg ikke har råd å betale regningene fult ut, som arbeidsledig.
Jeg har derfor ikke råd til å betale hun advokaten som står nevnt, Unni Byrø.
Så jeg vet ikke om jeg kommer noen vei.
Har hun forresten noen e-post adresse ettersom jeg publiserer alt jeg finner ut om på blogg, sånn at hvem som helst kan hjelpe egentlig, å stå opp mot uretten:
Men ikke så mange gjør så mye dessverre.
Det er vel kanskje et kjennetegn på dagens Norge?
Hadde vært fint hvis dere kunne hjelpe/svare.
Mvh.
Erik Ribsskog
for 4 timer siden
for noen sekunder siden
