http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/searchresult/display/s/leirfaret%204%20b/datesort/desc

PS.

Og det var så hektisk på den tida her.

Og jeg bodde også hos Cecilie Hyde og dem, en del, i russetida.

Så da Magne Winnem dro med meg og en som het Stein, på Danmarkstur, var det vel.

I begynnelse av juni 1989 da.

Så kjørte dem meg hjem, til Bergeråsen da, (de kjørte om Svelvik til Drammen, for vi var med Petter Wessel, (dvs. Larvik – Fredrikshavn-ferja), til Danmark, for Magne Winnem og dem hadde noen aksjer i det firmaet, var det vel).

Så sa jeg i bilen, etter at vi tok av fra Sande vel.

At vi kan jo dra innom hjemme hos meg, og spise noe pizza og sånn.

Også fikk jeg dem til å stoppe, på butikken i Selvik vel, for å kjøpe en grandiosa, eller to, da.

Også kjørte dem meg hjem til Bergeråsen da

(Det var vel Winnem antagelig som kjørte, jeg hadde ikke bil og lappen på den tida).

Men så kom vi fram til Leirfaret 4B.

Så smeller det fra meg, ‘å faen, faren min har jo solgt leiligheten’.

Det hadde jeg glemt i all russe og eksamensstria gitt.

Så faren min fikk meg nesten til å miste litt ansikt der, må jeg si.

Også kjørte dem meg bort på Sand da, til Ågot.

Men hu var litt sånn ‘atal’, eller hva man skal kalle det.

At hu var litt slitsom da, og hadde vel kanskje ikke tålt det, at jeg dro innom henne, på vei hjem fra en russekro, for å låne 300 kroner, i russetida, på vei til Cecilie Hyde og dem da.

Hva vet jeg.

(Det var vel på vei hjem fra den russekroa i Hokksund/Vikersund, som Hyde var med meg på.

Det er mulig).

Så jeg turte ikke å ta med Winnem og Stein inn til Ågot, (og Pia vel).

For Ågot hadde kanskje blitt litt redd da.

For hu gikk vel bedre med unger enn med mannfolk, tror jeg.

Jeg vet ikke om jeg hadde klart å forklare hvem Winnem og Stein var.

Ågot hadde kanskje blitt litt engstelig, mener jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Og sånn var det jo nå og.

Farfaren min Øivind og farmora mi Ågot.

De diskuterte med sine tre sønner, Arne, Håkon og Runar.

Om hvordan de skulle gjøre det, med arv og forskudd på arv.

Det ble tidlig bestemt, (mens begge min fars foreldre var i live).

At faren min og Håkon, skulle arve verkstedet.

Og Runar skulle arve huset.

Men man kan se at min far og hans samboer Haldis.

(På tross av at min søster Pia, har fortalt meg, at vi alle ungene til faren min og Haldis skal arve likt, ifølge hva hu hadde blitt fortalt på 90-tallet, vel).

De bare tuller med meg.

For, (som man kunne se i den forrige bloggposten), så har de solgt eiendommen, i Rødgata 8, på Gulskogen, i Drammen, uten engang å si fra til meg.

Noe sånt kunne aldri Ågot og Øivind ha funnet på å gjøre.

Så det viser at jeg ikke er faren min og Haldis sin sønn, på samme måte som faren min var Ågot og Øivind sin sønn.

Så faren min og Haldis de bare kødder med meg, vil jeg si.

Og får meg til å miste ansikt, hele tida.

Andre ting min far har gjort:

– Kidnappet meg og søstera mi, fra mora vår, da vi var små.

– Lot meg bo alene fra jeg var ni år, (og var heller nede hos Haldis).

– Ville ikke være med i konfirmasjonen min, (hverken i kirka, eller på middagen).

– Solgte leiligheten jeg bodde i, midt i eksamenstida, i russeåret.

– Da jeg flytta til Oslo, så lurte han meg til å leie hybel i en del av Oslo som var kjempelangt unna Frysja, hvor høgskolen jeg gikk på, NHI, lå.

– Faren min skal visst også ha misbrukt søstera mi seksuelt, som barn, ifølge søstera mi og Christell.

– Faren min har også drevet med telefonterror mot meg, i de senere åra, (og har sendt mye uønskede e-poster).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog