-
Gmail – Welcome to The Gym – Liverpool
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Welcome to The Gym – Liverpool
The Gym Group
<signup@thegymgroup.com>
Fri, Jun 18, 2010 at 5:57 PM
To:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Dear Mr Ribsskog,
Your unique security pin number is 07704245 (the first 4 digits are your birth month and year) which will only be activated and valid on 18/06/2010. Please keep your pin number safe as it is your only means of access into The Gym – Liverpool and is unique to yourself. Misuse of your pin number will result in it being terminated.
For information regarding your account, changing your daily membership date, repeating your daily membership and other features, please have a look at the members area of our website by logging your pin number in the top right hand corner of our home page under 'Member Login'.
We look forward to seeing you on the 18th June and know that you will enjoy using our facilities.
Yours sincerely
The Gym Group
© The Gym Group 2010 All Rights Reserved
Follow us on twitter 
Join our facebook group
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Det som er bra med The Gym, er at det er billig, og de har åpent 24 timer i døgnet.
Det andre treningsstudioet, (Spindels), det koster kanskje 5-8 pund mer i måneden.
Men der har de også svømmebasseng og sauna.
Selv om det hotellet, og det treningsstudioet, er litt nedslitt.
Så merker jeg at jeg slapper mer av, etter å ha svømt og tatt sauna.
Iforhold til å bare løpe på tredemølle.
Jeg er jo under mye press, iom. at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.
Og bare blir tulla med av myndighetene.
Så jeg tror jeg holder meg til det treningsstudioet som heter Spindels.
Selv om de stenger tidligere.
Det er liksom artig å trene der, på den måten, at der er det svømmebasseng, basket-hall, sauna og boblebad, osv.
Så det er liksom sånn at man både våkner opp og slapper av nesten.
Så jeg tror jeg beholder det medlemsskapet der.
Vi får se.
Det The Gym var også veldig upersonlig, må jeg si.
De hadde ikke bemanning der vel, (annet enn vaskepersonell), og man måtte trykke den koden overalt da.
Og jeg var jo selvfølgelig seint ute.
Og da virka ikke den koden min, etter midnatt, så jeg måtte jo få hjelp av vaskepersonalet, for å komme meg ut derfra.
For jeg fant ikke noen vanlig betjening der.
Så det er vel derfor det er så billig å trene der.
Det er mulig.
Men man kunne se, at de stengte faktisk garderobene, mellom klokken 24 og klokken 4.
Og det var nok for at da kan de vaske der, uten at folk dusjer samtidig.
Så der har nok Lifestyles Gym, (som jeg klaget på, til the Council og the Local Goverment Ombudsman), noe å lære av The Gym, vil jeg si.
(For Lifestyles Gym, hadde vaskedamer i herregarderoben, før treningsstudioet var stengt.
Sånn at man dusja og gikk naken i garderoben, mens vaskedamene stelte med vasking da.
Det er vel kanskje litt usømmelig, vil jeg si, (som vel morfaren min ville ha sagt det).
Så da steila jeg, når jeg så det, og bare gikk hjem, og dusja hjemme istedet, må jeg innrømme.).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
PS.
Så jeg fikk skylda for at båten til Haldis, ble ødelagt i denne høststormen, som vel også ble kalt orkan, så jeg.
Men, det å ta båten til Haldis på land, hver høst, det var jo faren min sin jobb.
Burde ikke faren min ha tatt opp båten på land, innen 16. oktober?
Eller roter jeg nå.
Jeg synes ihvertfall at det var urettferdig, at jeg skulle få skylda, for den orkanen.
Jeg fortøyde båten, på vanlig måte, mener jeg.
Jeg kunne jo ikke vite, at det skulle komme en orkan.
Jeg var jo bare 17 år jeg da.
Faren min burde ha fulgt med på værvarslinga, mener jeg.
Det var visst også en høststorm, i 1985, som gjorde mye skade i Horten osv., så jeg, i Aftenpostens tekstarkiv.
Så det var vel ikke et ukjent fenomen, for faren min, dette med høststormer.
Burde ikke faren min ha fulgt med på dette?
Jeg hadde jo bodd flere år i Larvik, (hos mora mi), og hadde bare lært å kjøre båt, et par tidligere, så jeg var ikke så ekspert på det med båtlivet, dessverre.
Men faren min hadde jo bodd på Berger hele livet, og hatt båt på fjorden, siden han var tenåring.
Og hadde til og med bygget flere båter selv.
Så han burde vel ha hatt vett til å ta båten på land, før orkanen/høststormen kom?
Han skjønte vel det, at jeg ikke var verdensmester i halvstikk enda?
Hvis jeg hadde vært en gammel sjøulk, så hadde jeg skjønt det, hvis jeg hadde fått kjeft for dårlig fortøyning.
Men jeg var jo en gutt fra Larvik, og til å være en gutt fra Larvik, som ikke var noe spesielt sjøulk, så vil jeg si at jeg gjorde en grei, eller vanlig, fortøyning.
Likevel så fikk jeg skylda for dette.
Så det syntes jeg var litt urettferdig, må jeg innrømme.
Men jeg var jo liksom litt som Askeladden, en kar som måtte bo for seg selv, i det ‘dårligste’ huset.
Mens Humblen-familien, med faren og søstra mi, bodde i det fineste huset.
Så jeg var vel en som lett ble til syndebukk da, må jeg si.
Så den oppveksten der, var ikke helt best må jeg si.
Så det syntes jeg var urettferdig, husker jeg.
Hvis jeg hadde tenkt på at det kom en høststorm, så hadde jeg vel fortøyd båten bedre.
Men, han faren til Øystein Andersen, Kai, og faren hans, eller noe, var der.
For det var litt bølger, siste gangen jeg brukte båten.
Så da fikk jeg ikke kjørt inn til brygga.
Men måtte slå av motoren, og ta av meg olabuksa, og gå med tauet til båten, inn til brygga.
(For det var vel et stykke ut i september det her, kanskje.
Så jeg var kanskje litt seint ute på fjorden).
Og da hang han Kai Andersen og en eldre kar, rundt meg, hele tida.
Uten at de sa hvorfor de var der.
(De ville vel kanskje ha det til at de var urolige da?).
Og da gikk jeg der i bare underbuksa.
Og da følte jeg meg ukomfertabel da.
For det ble så dårlig plass på bygga liksom.
For Kai Andersen og han eldre karen, de skulle liksom klenge rundt meg da.
Så jeg ble litt sånn stressa og ukonsentrert.
Der jeg gikk rundt i underbuksa, på brygga.
Hvis ikke dem hadde vært der, så hadde jeg fått litt mer roen på meg.
Og kunne tatt på meg buksa i fred og ro, og dobbeltsjekka knuten.
Som jeg vel vanligvis gjorde.
Men, de skulle liksom ikke gå derfra, før jeg gikk derfra.
Så det ble sånn kjempedumt.
Dem patroniserte meg da.
Så det var egentlig Kai Andersen, som fortøyde den båten sist, sånn som det ble.
For Haldis leide båtplass av han, for han, (som var adoptivfaren til tremenningen min), Øystein Andersen.
Han eide brygga.
Siden den hørte til huset dems, som lå nede ved Drammensfjorden.
Så den fortøyinga, som jeg fikk kjeft for.
Den skjedde under overoppsyn, vil jeg si, av bryggesjefen, Kai Andersen.
(Ufrivillig fra min side, men likevel).
Og han klagde ikke noe, på den fortøyinga.
Han sa vel ikke et kvekk.
Han forklarte ikke hvorfor dem var der heller.
Kanskje det var for å se meg i underbuksa?
For han har jeg sett, i det huset, med en ung neger, (som snakka engelsk), en gang.
Så han Kai Andersen, liker nok unge gutter.
Men jeg regna med dem var der, siden det hadde blåst opp litt.
Men det var ikke den høststormen, men det var kanskje et forvarsel da, som kom noen uker før.
Men da gikk jo ikke jeg ned dit igjen, for det var så flaut, at jeg måtte gå rundt i underbuksa, for å få fortøyd båten til Haldis.
Fordi Kai Andersen, og en eldre kar, stod og så på.
Så det var en ikke så artig opplevelse, husker jeg.
Så det var vel det mest flaue, og nedverdigende, som skjedde, under min båtfører-karriære, vil jeg tippe på.
Det var en flau og døv opplevelse, vil jeg si.
Så jeg var ikke så fokusert og konsentrert.
For det irriterte meg, at de to ‘gubbene’ var der.
For jeg hadde fint klart meg aleine.
Så da førte kanskje det til, at det halvstikket, (eller hva det heter), ikke ble så bra.
For det var nesten utført under en storm.
Eller ihvertfall kuling, eller noe sånt.
Så da skjønner jeg det, at den båten sleit seg, under en storm, som var nesten som en orkan, (se bildene ovenfor), som kom noen uker seinere.
Men det syntes jeg var leit, for jeg var glad i å kjøre med den båten.
Det kan jo være at de bare tulla, og ødela båten, under stormen, og skyldte på meg?
Hvem vet.
At faren min er i noe ‘mafian’, mener jeg.
Jeg ville ikke sett helt bort fra det.
For jeg tok et vanlig halvstikk, vil jeg si.
Ingen av de ‘gubbene’, hvorav en vel var ‘sjøulk’, klagde noe ihvertfall.
Men men.
Og seinere, så fikk jeg låne båten til Kai Andersen og dem.
For tremenningen min, Øystein Andersen, han klarte ikke å kjøre båt.
Men jeg fikk ikke låne båten når jeg ville.
Men jeg fikk lov å kjøre, når Øystein var med.
Så sommeren 1988, så kunne man se meg og Øystein, ute på Drammensfjorden, for å kjøpe burgere, på marinaen, nesten ved Holmsbu der.
Og den båten hadde vindskjerm, og større motor, enn båten til Haldis.
Men det gikk helt greit å kjøre den, syntes jeg.
Det skjedde vel ikke noen uhell akkurat, da jeg kjørte den.
Men men.
Selv om nok de i klassen min, som hadde bodd på Berger, hele livet, de var nok flinkere og mer båtvant enn meg.
Men jeg var ikke helt umulig selv heller.
Selv om jeg ikke var av de værste ‘sjøulkene’ på Berger.
Så jeg syntes det var litt urettferdig, at jeg fikk skylda for det at båten til Haldis ble ødelagt.
Den skylda burde blitt delt på faren min og, (og muligens bryggeieren Kai Andersen, siden han blanda seg), mener jeg da.
Da hadde det vel kanskje blitt litt mer rettferdig.
Men men.
Faren min er jo sånn, at han drikker for mye, (som Christian Grønli sa, på G-mail chat, her om dagen).
Så da er det kanskje ikke så lett, å få det riktig alltid.
Det er nok mulig.
Og det var også veldig mange andre båter, som sleit seg, den høsten.
En seilbåt vel, ble skylt opp på land, til like ved der skolebussen tok av, inn til Sande videregående, husker jeg.
Så det var ikke bare båten til Haldis som ble ødelagt, i den stormen.
Selv om det selvfølgelig var leit.
Og burde ikke faren min ha tatt opp båten på land?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg mener.
Dette var jo den største stormen der, i manns minne.
Jeg visste ikke at stormene der, kunne bli så kraftige.
Jeg var jo bare 17 år.
Og jeg tror ikke at faren min hadde sagt fra til meg om det.
At om høsten, så kunne det noen ganger, kommer stormer med opp til orkan styrke.
Det kan jeg ikke akkurat huske.
Da burde jeg vel kanskje ha lært meg helstikk, og ikke bare halvstikk.
Eller hva alle de knutene heter.
Det er mulig.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Her kan man se at det at båten til Haldis ble ødelagt, nok var faren min sin feil:
Pkt 3. Forsikringen gjelder ved fritidsbåtbruk i sommersesongen regnet fra 1.april til 30. september og i opplag fra 1.oktober til 31.mars…ved forhøyet premie kan forsikringen gjelde hele året.
Siden faren min ikke hadde tatt opp båten, midt i oktober.
For da er sommersesongen ferdig.
Og faren min hadde jo sagt til meg, at jeg skulle bruke halvstikk.
Men halvstikk er kanskje bra nok om sommeren.
Men kanskje ikke om høsten?
Kanskje det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS 3.
Det var kanskje dobbelt halvstikk, som det var snakk om?
Det knutegreiene husker jeg dessverre ikke nå.
Det er over 20 år siden vel, at jeg var ute på fjorden så.
Men men.
Kanskje jeg vinner arbeidssaken min mot Bertelsmann/Microsoft, og kan kjøpe meg en hytte ved fjorden, en gang?
Da kan jeg heller ta kurs i knuter da, eller noe.
Vi får se hva som skjer.
Det hadde vært digg ihverfall.
Å kjøre med båt på fjorden, (hvis det ikke er regatta, eller noe da).
Det er nesten som meditasjon for sjelen det, vil jeg si.
Så det savner jeg, noen ganger, når jeg tenker på det, må jeg innrømme.
Og man kan også kjøre til en strand eller et svaberg, og ligge og sole seg og ta en øl eller spise mat.
Eller kjøre til Holmsbu, og se på brygga, og kjøpe seg et rekesmørbrød eller karbonadesmørbrød, og kanskje en halvliter, i kafeteriaen på Holmsbu Bad.
(Ihvertfall kunne man det for 25 år siden).
Eller kjøpe seg en burger, på marinaen, (som tremenningen min Øystein syntes var artig).
For han var fra Lørenskog.
Og han var mer en burger-spiser, enn meg.
Jeg var mer en pizza-spiser, på den tiden.
Så det var liksom Øystein som bestemte mest over båt-kjøringa, enda jeg var to år eldre.
Siden det var deres båt, og brygge.
Og siden Øystein var fra Lørenskog, og kjente kjempemange folk der, og i Oslo og i Drammen osv.
Så vi var nesten som to likeverdige kamerater, enda jeg var et par år eldre enn Øystein.
Siden Øystein kjente så mange folk og alltid hadde mye penger osv., som han fikk fra faren sin da.
Jeg kjente Øystein gjennom min kamerat Kjetil Holshagen, som er et år eldre enn Øystein, og et år yngre enn meg.
Og som jeg ble kamerat med, da min klassekamerat, Tom Ivar Myrberg, introduserte meg for han, som var deres nye nabo, fra Drammen og Konnerud, var det vel.
Noe sånt.
Men men.
Ihvertfall så har jeg savna fjordlivet, en gang i blant, opp gjennom årene i Oslo også.
Man kan også prøve å fiske, og kjøpe agnsild, på Holmsbu, for eksempel.
Så det er trivelig med båtlivet, vil jeg si.
En gang tenkte jeg på å kjøpe hytte på Krok.
Når jeg fikk litt penger.
Krok er like ved Sand og Bergeråsen.
Og da spurte jeg søstra mi, og broren min Axel, om de var klare for å spleise på en sånn hytte.
For hytter er ganske billige på Krok.
Det kan kanskje ha noe med, at noen ganger, så blir alle rutene, på bilene til hytte-eierne der, smadret.
Av noen folk som jeg ikke er sikker på hvem var.
Men noen jenter fra Drammen, som gikk i klassen til Eva Olsen fra Svelvik, da hu var russ, husker jeg, for jeg dro på Danmarks-tur med de, med Stena Saga, da jeg møtte hu fra Svelvik og typen hennes, på Oslo City, våren 1990 vel.
De stod ved de knuste bilene da, husker jeg, de jentene fra Drammen.
Som lot meg sove på gulvet i lugaren dems, for jeg sneik meg med danskebåten, for moro skyld.
For det var artig å treffe noen folk som jeg kjente igjen, syntes jeg, da jeg møtte de fra Svelvik osv., i Oslo.
Men men.
Søstra mi og halvbroren min, de svarte ikke noe klart på det her, (da de var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, en gang).
Om de hadde lyst til å bli med å spleise på hytte på Krok, etterhvert.
Så hva de tenkte da, det veit jeg ikke.
Men det er det kanskje like greit å ikke vite.
Det er mulig.
En gang, som jeg var med å besøkte grandonkelene mine på Holmsbu, eller var med en båt Runar hadde kanskje, til marinaen, på Holmsbu.
Så hadde Ole Paus, konsert i Holmsbu, på marinaen vel.
På slutten av 80-tallet eller begynnelsen av 90-tallet vel.
Og da ville Runar dra tilbake med båt, til marinaen, sammen med faren min, og se på Ole Paus, seinere den kvelden.
En fredag i sommerferien, var det vel.
Så Runar var kanskje i Johanitterordenen, han også?
For Paus-familien, de var en av, adelig i Johanitterordenen, mener jeg.
Jeg skal se om jeg finner mer om dette.
Så kanskje dette var Runars måte å gjøre narr av meg på.
For den ordenen den er nok ganske mektig, hvis jeg skulle gjette.
Så de liker kanskje å tulle med meg, siden jeg er i slekta etter Cort Adeler, (og muligens Noah).
Vi får se om jeg klarer å finne mer om det.
Vi får se.
PS 4.
Her er mer om dette:
Paus (de Paus) – norsk slekt, et medlem ble opphøyet i grevelig stand av paven, har hvertfall historisk pretendert norsk uradelskap, blant annet av nevnte greve (se I)
http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_adelsslekter
PS 5.
Så jeg tenker nå sånn.
At grunnen til at Haldis kom inn i min fars liv.
Kan ha vært for at hun var i Johanitterordenen.
Og at de ville tulle med meg.
Siden jeg er adelig, (baron), etter Cort Adeler.
I Norge, siden de var i Danmark, da adelen ble avskaffet i Norge.
Samtidig er de en norsk adelsslekt, siden de var fra Brevik, og ble adelige, da Danmark og Norge var et rike.
Så hvis jeg blir baron.
Så får jeg Johanitterordenens Paus, som ble adlet av paven, til å muligens se dum ut da.
Så vil kanskje Johanitterordenen forhindre dette.
Pga. noe æresgreier.
Siden Paus og norske myndigheter, vel delvis kranglet om Paus var en norsk adelig, eller ikke.
(Eller kanskje fordi at Johanitterordenen skryter av, at den siste norske adelige, var greve hos dem.
Noe sånt?).
Her har vi et motiv, fra Johanitterordenen, for å tulle med meg, (synes jeg det kan virke som).
Så sånn er nok antagelig dette, tenker jeg nå.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Nå fikk jeg flashback, til da jeg var i militæret, i Geværkompaniet, på Terningmoen, i 1992/93.
Dette skjedde våren 1993.
Etter at den gamle troppsjefen vår, (i tropp 1), Frøshaug, hadde blitt adm. off, eller noe sånt.
Og vi hadde fått en ny troppsjef, som en fra laget vårt, fra Elverum, som het Ragnhildsløkken, sa at ble kalt ‘Kalesj-Bjørn’, for han hadde stjålet en kalesje fra en bil, en gang, visstnok, (ifølge Ragnhildsløkken).
Så sånn var det.
Frøshaug fikk så plutselig kommandoen over troppen igjen, for vi skulle på noen konkurranser, eller oppgaver, i adm. off.’s regi da.
Og da var det en oppgave som var helt sinnsyk, vil jeg si.
Dette var lag 2, som jeg var på da, (jeg var noen måneder reserve og, før jeg havnet på lag 2, for jeg var ganske tynn og pinglete, så infanteriet, som Willassen fra skolen i Drammen, sa var det tøffeste, det ble litt i hardeste laget for meg, egentlig.
Men jeg sleit meg gjennom det, ihvertfall).
Lag 2, hadde Marvin Bricen som lagfører.
Det er broren til hun Silvanny Bricen, som er kjent som programleder på TVN og fra musikkbransjen osv.
Så vi var kanskje det eneste laget i Terningmoens historie, som hadde en mulatt som lagfører?
Hvem vet.
Bricen slapp unna påtale, (i mange måneder vel, siste halvår av Førstegangstjenesten vel), for å ikke ha Oppland Regiment sitt merke, Birkebeineren, på perm-uniformen, ihvertfall.
Og da jeg skulle få ny perm-uniform, (siden jeg hadde vokst ut av den gamle uniformen, fordi jeg hadde fått mer muskler vel, de første 10-11 månedene i militæret).
Så sa jeg, på rommet, at jeg droppa den syinga, før vi skulle stå parade, i Karl Johan, før lukkingen av Stortinget, våren 1993.
(Vi hadde også stått parade i Karl Johan, under åpningen av Stortinget, høsten 1992).
Og da sa Schellum, fra Vågå, at det var fordi at ‘Bricen var neger’, at han slapp unna, med å ikke ha birkerbeiner-merket, på perm-uniformen sin.
Så jeg måtte ikke regne med å kunne klare å slippe unna med det samme, mente vel de på rommet.
Det ble til at jeg ikke fikk tid til det, for jeg sleit sånn med å stryke den nye perm-uniform buksa.
Å stryke klær, det var det aldri noen som hadde lært meg, for å si det sånn.
Det er ikke noe man lærer på skolen, akkurat.
Men men.
Og i militæret, så lærte vi vel ikke akkurat det så grundig.
Så jeg fikk aldri festa på det Birkebeiner-merket, på den nye uniformen, så jeg var litt nervøs, før stengingen av Stortinget, våren 1993.
Og det la sersjant Dybvig merke til, så jeg slapp å bli med, for han så tvers igjennom meg, at jeg var litt ukomfertabel, med å være med på det, (pga. den nye unifomen, som jeg ikke hadde fått helt fin, og jeg var heller ikke blant de beste i slutta orden, som er marsjering og å hive geværet opp på skulderen i takt, osv).
Så da fikk jeg bli med på Forsvarets Dag, i Elverum, istedet, (med noen på lag 1), og skyte med miles, (lasersystem på AG3-en), i en konkurranse mot tilskuerne som var på Forsvarets Dag, ved en gammel festning, eller noe, i Elverum sentrum, et stykke unna Terningmoen, var det vel.
Garde-musikken osv. var der også, forresten).
Men men.
Tilbake til den dagen på Terningmoen.
Da ble jeg sendt først, opp i et kanskje fem meter høyt klatrestativ.
Frøshaug hadde først sagt at alle måtte ta med seg vindvotter, enda det var mai eller juni, og varmt.
Senere gikk ryktene, om at en soldat i en annen tropp, hadde havnet på sykehuset, for huden og kjøttet, i hånda hans, hadde blitt slitt bort, i en konkurranse/oppgave, sånn at man kunne se inn til beinet.
Og det fant jeg fort ut hvilken oppgave dette hadde skjedd i.
Det var det 5-10 meter høye klatrestativet.
Vi hadde med oss strids-sekk, og sikkert AG-3.
Strids-sekken, den var mye mindre, enn pakning, som er en tur-sekk.
Så det var ikke så vanskelig for meg, å klatre opp det stativet, for jeg var i god form, etter mange måneders blodslit, i infanteriet, til fots, ved lav åling, på truger og på ski, og det som var, i de foregående månedene.
Og en ‘tjukkas’ på laget, Sundheim fra Valdres, var andremann, som ble sendt opp, av lagfører Bricen.
Og da måtte jeg hjelpe Sundheim, for han sleit litt.
Så jeg måtte ta tak i sekken hans, og nærmest hive han over kanten, på toppen av stativet, hvor jeg stod på et platå, omtrent som øverst på en borg, eller noe.
Hvis ikke Sundheim ‘faket’ da.
At han egentlig hadde kontrollen, men gjorde seg til, for at jeg skulle føle meg ovenpå?
Så var det nedturen.
Og da skjønte jeg at nå var jeg lurt i en felle.
For da måtte vi fire oss ned et ti meter høyt tau.
Noe sånt.
Og det hadde jeg aldri lært, i gymmen, eller noe sånt.
Selv om jeg pleide å være med i alle gymtimene.
Men vi dreiv mest med fotball osv., vel, ute i Østre Halsen, Larvik, Berger, Svelvik, Sande og Drammen, (som var de stedene jeg gikk på skole, og hadde gym, på barneskolen, ungdomsskolen og videregående).
Ihvertfall lærte vi aldri om å fire oss ned et tau.
(Selv om jeg husker at Petter og Christian Grønli, snakket om, da jeg kjente de, som 11-åring vel, at de pleide å gjøre det, fire seg ned i tau, ned et fjell, like ved der hvor Per Furuheim og de bodde vel.
Så kanskje Bricen kjente Grønli-brødrene, og visste at firing ned et tau, ikke var min styrke?).
Og i militæret, så lærte vi heller ikke å fire oss ned et tau.
Men plutselig, så var jeg kommandert opp, på et ti meter høyt stativ.
Og den eneste måten å komme seg ned på, var ved å fire seg ned, et ti meter langt tau, (som det hang flere av ned fra stativet, og mot bakken da).
På Berger, hvor jeg var fra, så var tau til å fortøye båter med, stort sett, vil jeg si.
(Selv om jeg fikk skylda for at båten til Haldis ble ødelagt i høststormen, på Østlandet, i 1986, eller noe.
Pga. dårlig halvstikk, eller noe.
Men de skulle kanskje tatt opp båten, før stormen?
Det var isåfall faren min sin jobb.
Mange båter ble jo tatt av den stormen, så å skylde det på meg, det var kanskje litt urettferdig?).
Og da visste jeg Søren ikke hvordan jeg skulle komme meg ned.
Men det ble til at jeg tok på meg vindvottene.
Og presset hendene mot tauet.
Samtidig som at jeg presset sålene på militærstøvlene, mot tauet.
Sånn at det lukta svidd fra vottene, når jeg slapp meg ned, vel.
Kanskje det var kjøttet fra hånda til han som havna på sykehuset, som lukta?
At det hang igjen i det ene tauet enda.
Og at det var det tauet jeg kom meg ned?
Hvem vet.
Så, da jeg var ganske langt nede, så gikk det litt vel fort, og da bare måtte jeg slippe tauet, og hoppe ned den siste meteren, eller noe.
Noe sånt.
Så knea mine, fikk nok en litt tøff belastning, på den øvelsen/konkurransen.
Men jeg fikk ingen skade, som jeg kunne merke, ihverfall.
Selv om kneet røk et par år senere, (korsbåndet i venstre kne), da jeg spilte fotball.
Frøshaug sa også at vi skulle trampe hardt, på oppstillingsplassen, når vi gikk i hvil.
Så jeg fikk litt trampe-muskler, i det venstre beinet, og brukte den ‘trampe-muskelen’, under fotballsparking, i Frognerparken, en gang, sommeren 1995 vel.
Og da røyk korsbåndet gitt.
Og det har jeg slitt med i alle år etterpå.
For legene har ikke fiksa kneet ordentlig, så det har aldri blitt helt bra og stabilt.
Og det er visst også noe slitasje-skader i den kneet nå, sa en lege, i Oslo, i 2002, var det vel, hvis jeg husker riktig, etter å ha tatt MR-røntgen, eller hva det heter.
Så sånn var det.
Jeg sa at jeg ville fikse kneet på nytt.
Og da sa han legen, ved Bentsebrugata legesenter, at ‘har du ikke fått nok nå da’.
Så det var tydelig at det var noe mafia.
For nok av å bli friskere?
Hvem har liksom fått nok av helsevesenet.
Er helsevesenet plutselig noe dårlig nå da.
Var det fordi jeg var norsk/langskalle/nordisk?
Hvem vet.
Vi får se.
Men det var ihvertfall helt gale-Mathias, det greiene på Terningmoen, vil jeg si.
Å klatre opp et nett, og komme seg over en kant.
Så man kunne ikke klatre det nettet ned igjen.
Men man måtte fire seg ned et tau, på ti meter.
Enda dem vel ikke sjekka først, at man visste hvordan man firte seg ned et tau.
Det er vel en ferdighet?
Det er nesten som å tvinge noen opp i et fly.
Også sier dem, ‘nå må du lande flyet’.
Også driter dem i, om du har lært å lande fly, eller ikke, fra før.
Så det var helt gale-Mathias, vil jeg si.
Ko-ko!
Så hva dem dreiv med på Terningmoen, det veit ikke jeg.
Men helt sunne i hue, det var dem nok ikke.
Dette her var nesten som et plott, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og jeg hadde noen kamerater, fra Skedsmo, som het Øystein Andersen, (tremenningen min), og Glenn Hesler, (opprinnelig en kamerat av Øystein, fra Skedsmo VGS. vel).
Og de pleide alltid å si, at jeg var ‘hvit neger’.
Og det skjønte jeg ikke hvorfor de sa.
Men jeg slang noe dritt tilbake da.
Men nå tror jeg det var, fordi at jeg var norsk/langskalle/nordisk.
Og at disse var i noe undergrunn, som tulla med nordiske.
Noe sånt.
Og det ble jo litt ‘tricky’, med det Birkerbeiner-merket.
Bricen hadde det ikke på uniformen.
Og han var min lagfører, dvs. min sjef, 24 timer i døgnet, under tjenestetiden.
Og vi sov på 8-manns rom, hvor også Bricen bodde, og nestlagfører Frydenlund.
Så du hadde nesten aldri frihet, under førstegangstjenesten.
Du hadde alltid en sjef, av noe slag, som kunne finne på å kommandere deg, i nærheten.
Så du fikk liksom aldri roen på deg, som man kunne få i sitt eget hjem.
Så det var nesten sånn at du måtte være på tå hev, i et helt år.
Så for meg som har vokst opp alene, i min egen leilighet, siden jeg var ni år, så var jo denne stadig tilstedeværelsen av befal, som et herk og et hat da.
Så jeg slappa aldri av, i militæret.
Så det ble veldig spesielt, må jeg si, å være der.
Selv om det også hendte artige ting.
Og det var såpass spesielt, det året, syntes jeg, (som aldri har vært i speider’n, eller noe sånt), så jeg husker mye av det som skjedde enda.
Så sånn var det.
Men jeg ville jo da satt lagfører Bricen, i et forfærdelig dårlig lys, hvis jeg hadde sydd på Birkebeiner-merket, på den nye uniformen min.
Siden han dreit i det.
Og hadde driti i det, i mange måneder.
Så det var litt spesielt.
Og jeg ble beordra, av noen på depotet, som inspiserte oss, før stengingen av Stortinget, i 1993, å bytte både perm-uniform skjorta og buksa.
Men de fleste slapp å bytte noe som helst.
Så jeg fikk jo da en oppgave, som de andre ikke fikk.
Så de andre lå bare å daffa på rommet.
Mens jeg stressa med strykning av ny perm-bukse osv. da, før stengingen av Stortinget.
Så det var litt rart, hvorfor måtte jeg bytte både skjorta og buksa?
Det var kanskje noe mobbing, av meg, fra depot-folka?
Jeg fikk ikke noen ordentlig forkaring, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg fikk jo da kanskje noen negative kommentarer da, fra folk som daffa på rommet, siden jeg stressa med perm-uniform osv.
Så det var noe herk, å gjøre noe blant de surmulna folka på rommet osv.
(Døler osv).
Så det gikk trått gitt, med den oppgaven, å få den nye perm-uniformen fin.
Det var ikke akkurat så artig å drive med stryking og sying, på rommet, som en husmor, mens de andre bare lå og daffa, på senga si, og leste tegneserier og sånn, og kanskje slang meldinger da.
Det ble nesten som noe mobbing hele greiene, synes jeg.
Så det var noe av det døveste, og, (mer eller mindre), nedverdigende, vil jeg si, som jeg husker, fra Førstegangstjenesten.
Så da jeg havna i HV, så fikk jeg avsmak mot å sy på det nye Haralds-merket, på feltlua, over det gamle Olavs-merket.
Så jeg fikk vel aldri ordna det.
Men men, jeg var travel på den tida og, på slutten av 90-tallet.
Med mye jobbing som butikksjef i Rimi, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
PS.
Kan den oljesøl-ulykken, som skjedde, i Mexico-gulfen, ha vært sabotasje, (omtrent som noen sier at 11. september var), for å sverte BP og britene?
Det har jeg også lurt på.
Siden Obama og andre i Amerika, (som han japaneren i den YouTube-videoen), virker så aggressive.
Jeg mener at de burde kanskje ha venta til katastrofen var over, før de krangla så busta føyk.
Men de krangler om penger osv. nå, før lekkasjen er stoppet.
Det virker som feil fokus for meg, mener jeg.
Dem burde vel heller samarbeide, om å få stoppa lekkasjen, først.
Og så krangle om penger etterpå, mener jeg.
Men men.
Men nå er det jo et hav mellom meg og Amerika da, så jeg bør vel ikke si det her for sikkert.
Vi får se hva som skjer.
Hvem vet.
Men det er vel lov å lure, ihvertfall, får man håpe på.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den teorien min, i overskriften til denne bloggposten.
Den kan jo stemme med Pearl Harbour.
Hvor amerikanerne oppdaget japanske fly, men ingen varslet og gjorde jobben sin.
Var det ikke sånn det skjedde da?
Jeg mener jeg har sett det i TV-programmer osv.
Så at det var taoist-spioner da, i USA, (dvs. de mørkhårede).
Som var på Japan sin side, mot de mørkhåredes fiende, ifølge taoismen, dvs. de lyshårede.
Blir det sånn eller?
Tao betyr jo to.
De ser vel alt i svart hvitt.
Godt / Dårlig.
Dag / Natt.
Osv.
Ser det på det som en krig mellom mørkhåret og lyshåret og?
Eller noe slikt?
Hvem vet.
Jeg synes det kanskje kan nesten virke sånn.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
-
Gmail – Klage på visepolitimester Sponheim, Oslo politidistrikt
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Klage på visepolitimester Sponheim, Oslo politidistrikt
Erna Gjesvold
<erna.gjesvold@politiet.no>
Thu, Jun 17, 2010 at 12:24 PM
To:
eribsskog@gmail.com
201001443_D1_H.pdf
104K
PS.
Her er e-brevet:
-
Gmail – re: Complaint about dish-washer/Fwd: Customer Enquiry, Our Ref: ARG4220053X, Our Ref: ARG5361709X
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
re: Complaint about dish-washer/Fwd: Customer Enquiry, Our Ref: ARG4220053X, Our Ref: ARG5361709X
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Jun 17, 2010 at 11:17 AM
To:
Argos Direct E-Commerce <Order.Enquiries@argos.co.uk>
Hi,that sounds very fine.The dish-washer uses a lot of electricity now, when it runs for hours on the same programme.And I try to save on the electricity.So that would be very fine, if you could please arrange that I got a replacement product.That's very good custommer-service from Argos I think, if that's right.I'm home every day next week, except from Wednesday, so Monday, Tuesday, Thursday or Friday would be fine.Thank you very much again for your e-mail!Best Regards,Erik RibsskogOn Thu, Jun 17, 2010 at 10:56 AM, Argos Direct E-Commerce <Order.Enquiries@argos.co.uk> wrote:Dear Mr Ribsskog,
Subject: Order Number 83558210
Thank you for your e-mail regarding a fault with your Cookworks WP5F White Tabletop Dishwasher.
I am so sorry your dishwasher is not working properly. However, we do not have a repair agent for the dishwasher you currently have, so would have to arrange a replacement for you.
We cannot offer you an exact replacement dishwasher as this product has now been discontinued. Although, we do currently have Catalogue Number 478/3550 – Bush DW5F White Compact Tabletop Dishwasher, £129.89 available. If you choose to go ahead with this alternative appliance, we would be happy to waive the price difference of £12.50.
Please reply by return confirming whether you would like us to arrange this for you.
Should you require any further assistance please do not hesitate to contact us at order.enquiries@argos.co.uk or call us on 0845 640 2020.
Regards,
Stacey Warder
Argos Direct E-Commerce Customer Service Team.
For your reference the above reply is in reference to your earlier email ARG5361709X:
—– Original Message —–
From: "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>
Date: 14 June 2010
Subject: Complaint about dish-washer/Fwd: Customer Enquiry, Our Ref: ARG4220053X
Hi,
the dish-washer I bought from you, in July of last year, is beginning to not
work properly.
The timer now stops, at least once, for each programme, so the dish-washer
washes for hours, without finishing the programme.
As far as I remember, there is a one year warranty, for foults like this.
So I was wondering how I should go forward, to get the dish-washer fixed?
Best Regards,
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Argos Direct E-Commerce <Order.Enquiries@argos.co.uk>
Date: Thu, Jul 9, 2009 at 6:42 PM
Subject: re: Customer Enquiry, Our Ref: ARG4220053X
Dear Mr Ribsskog,
Subject: Order number 83558210.
Thank you for your e-mail regarding confirmation of your order.
I am sorry you did not receive an email confirmation for the above order,
unfortunately we had a system error.
Having checked the system I am pleased to confirm your order has been
processed and will be delivered on Monday 13th July 2009 between 12pm and
6pm.
Should you require any further assistance please do not hesitate to contact
us at order.enquiries@argos.co.uk or call us on 0845 640 2020.
Regards,
Jerome Vernon
Argos Direct E-Commerce Customer Service Team.
For your reference the above reply is in reference to your earlier email
ARG4220053X:
—– Original Message —–
From: "eribsskog@gmail.com" <eribsskog@gmail.com>
Date: 09 July 2009
Subject: Customer Enquiry
Reason for enquiry (header) – Feedback
Reason for enquiry (specific) – Feedback on the website
Comments – I didn't recieve a confirmation e-mail, for the order I placed
yesterday, for a dish-washer ++.
The order-numbers, (that I got when I called your customer-support, today),
are:
– 83558210
– AD 048963911
How can you not send a confirmation e-mail/invoice?
Regards,
Erik Ribsskog
Title – Mr
First name – Erik
Surname – Ribsskog
Email address – eribsskog@gmail.com
Confirm email address – eribsskog@gmail.com
House name/number –
Street/Road –
Address 3 –
Town –
County –
Country – United Kingdom
Postcode –
Daytime phone number –
Evening phone number –
The information contained in this message or any of its attachments is
confidential and may be privileged.
Unauthorised disclosure, copying or dissemination of the contents is
strictly prohibited.
The views expressed may not be official policy, but the personal views of
the originator.
If you are not the intended recipient or have received this message in
error, please delete this e-mail and advise the sender by using the reply
facility in your e-mail software.
All messages sent and received by Argos are monitored for viruses, high-risk
file extensions, and inappropriate content.
The registered office address of Argos Limited (registered in London, number
1081551) is Avebury, 489-499 Avebury Boulevard, Milton Keynes MK9 2NW.Please visit our website at http://www.argos.co.uk for further information
about Argos.
______________________________
______________________________ __________ This email has been scanned by the MessageLabs Email Security System.
For more information please visit http://www.messagelabs.com/
email ______________________________
______________________________ __________ ______________________________
______________________________ __________ This email has been scanned by the MessageLabs Email Security System.
For more information please visit http://www.messagelabs.com/
email ______________________________
______________________________ __________ The information contained in this message or any of its attachments is confidential and may be privileged.
Unauthorised disclosure, copying or dissemination of the contents is strictly prohibited.
The views expressed may not be official policy, but the personal views of the originator.
If you are not the intended recipient or have received this message in error, please delete this e-mail and advise the sender by using the reply facility in your e-mail software.
All messages sent and received by Argos are monitored for viruses, high-risk file extensions, and inappropriate content.
The registered office address of Argos Limited (registered in England and Wales, number 1081551) is Avebury, 489-499 Avebury Boulevard, Milton Keynes MK9 2NW.
Please visit our website at http://www.argos.co.uk for further information about Argos.
______________________________
______________________________ __________ This email has been scanned by the MessageLabs Email Security System.
For more information please visit http://www.messagelabs.com/
email ______________________________
______________________________ __________
-
Nå sier hatbloggen igjen at jeg lyver om sølvkruset til min mormor.
Men jeg gjør ikke det.
For hatbloggen linker til brev fra min mormor, fra 2005 og 2006, (som jeg fikk da jeg bodde i Walton).
Men de skjønner ikke det, at jeg snakket med min mormor, på telefon, i 2008, ca. et år før hun døde.
Og da forklarte jeg om alt om det sølvkruset.
At jeg ikke ville ha mer med søstra mi å gjøre.
At jeg ble forsøkt drept, på gården til sønnen hennes Martin.
Og at det kruset lå sammen med tingene min fra Heimevernet, dvs. AG3 og uniform og utstyr osv., og andre private brev og premier fra militæret og NHI, og ting etter min morfar og farfar, og andre ting jeg hadde, (mest ting av sentimental verdi, heter det vel).
Som jeg ikke ville at noen skulle rote i.
For en reservenøkkel til denne boden, lå i kofferten min, (sammen med leiekontrakten fra City Self Storage), som jeg måtte legge igjen på min onkel, Martin Ribsskog, sin gård, (da det dukket opp et slags jaktlag som prøvde å drepe meg der).
Så jeg fryktet at han hadde henta tinga mine i Oslo, bak min rygg.
Og at de brukte dette med sølvkruset som en slags unnskyldning, for å prøve å dekke over dette.
Så derfor ville jeg ikke gi noen tilgang til boden min i Oslo, med den nøkkelen jeg hadde med til England.
Altså av flere grunner.
Så hatbloggen bommer nok igjen.
De har ikke gjort leksa si, når de først skal drive å kveme sånn, hvem det nå er.
Er det det ekle og innsurna norske politiet som tuller?
Hvem vet.
For å dekke over noe dritt de har gjort mot meg.
Helt sikkert noe sånt.
De burde bare ta kvelden, mener jeg, de er helt på bærtur.
Jeg har sendt en del klager på copyright-lovbrudd, når det gjelder den bloggen.
Og har selvfølgelig anmeldt den bloggen, men selvfølgelig til ingen nytte, så korrupte ‘polisen’ er i våre dager.
Så det er kvalmende å tenke på hvordan politiet er i våre dager, mener jeg.
Som en milits, synes jeg det virker som.
Eller en mafia.
De er ikke siviliserte for fem øre, virker det som for meg.
Forkvaklede religionsfantikere, og det som værre er, er det nok politiet består av i dag, mistenker jeg.
Så sånn er nok det, dessverre.
Så jeg får se om jeg får sendt noen fler klager til YouTube osv., angående ting som er på den bloggen.
Jeg har prøvd å sende til Blogger, men de svarer ikke engang.
Så Amen til politiet og Haleluja og Sharia.
Kjære Politiet du som er som Gud i himmelen, hevet over alle våre lover, i all evighet.
Amen.
Noe sånt må det bli nå for tiden, mistenker jeg.
Så kondolerer til Norge og de landene som er.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Men den siste gangen jeg ringte og pratet med min mormor.
Det var vel på slutten av 2008 en gang kanskje.
Eller helt på begynnelsen av 2009.
Noe sånt.
Og da sa min mormor, at det var så mye trist og leit i Norge, så hun orket ikke å høre på fler dårlige eller triste ting fra meg.
Så hun ble brutt ned i Norge.
Og da ble jeg sur, for jeg prøvde å skjønne hva som hadde foregått i familien osv.
Det var derfor jeg ringte henne sånn en gang i måneden, eller noe.
Men tante Ellen begynte plutselig å svare på telefonen til bestemor Ingeborg.
Så det var som om hun prøvde å sensurere henne.
Noe sånt.
Og jeg sa til min mormor, (den siste gangen jeg prata med henne, som ikke tante Ellen var der).
At hun bare tenkte på seg selv.
Og da sa bestemor at ‘det tror du vel’.
Noe sånt.
Så hun tenkte kanskje ikke bare på seg selv da.
Men jeg ble litt irritert, siden hun ikke ville prate om familien sin og hva som foregikk osv.
Så ringte jeg noen måneder seinere.
Og da svarte igjen tante Ellen, hos bestemor Ingeborg.
Og da sa hun at ‘bestemor er veldig syk’.
Og da sa jeg at du får ønske god bedring da.
For jeg hadde prata med tante Ellen, på hennes telefonnummer.
Men hun ville ikke hjelpe meg, med å få sendt meg kofferten min, som lå hos onkel Martin.
Så derfor kutta jeg ut tante Ellen.
Men når hun svarte på bestemors telefon, så ba jeg henne ønske god bedring da.
Og da hørte jeg ikke mer, før jeg fikk en rar e-post, hvor det stod at hun var død.
Og det var vel etter begravelsen, hvis jeg ikke tar helt feil.
Det var ingen som ringte og sa fra, på en ordentlig måte.
Så hvorfor bestemor Ingeborg, ble brutt ned, i månedene før hun døde.
Da må man nok lete i Norge, etter synderen, mistenker jeg.
Uten at jeg vet om det kan være tante Ellen, onkel Martin, min far Arne Mogan Olsen, eller min søster Pia Ribsskog, eller min bror Axel Thomassen, eller noen andre.
Det vet jeg ikke dessverre.
Men det er det kanskje noen andre som vet.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
