Hvorfor sitter alle på ræva si og ser på det her.

Jeg blir pint, håret mitt begynner å bli grått.

Hva driver dere med.

Jævla fitter.

Erik Ribsskog

PS.

Grunnen til at jeg blir tulla med, det kan være fordi at jeg er/har vært i noe elite-avdeling innen Heimevernet.

Også sier f.eks. Amnesty, til politiet at Erik må få rettighetene sine.

Så sier politiet, at, nei, han er militær, så han får ikke det.

Men, Heimevernet, det er ment å være som en kameratgjeng det, hvor alle er like mye verdt og alle er like fine.

Det er ikke ment å være menneskeofring og tortur, på den her måten.

Alle skal vite hva som foregår, og alle skal behandles like bra.

Dette er en skam for landet Norge, hvis den her tullinga med meg har noe med Heimevernet å gjøre.

Dessuten har jeg også meldt meg ut av HV, men har ikke fått noe svar.

Så HV tulla med meg, når jeg ringte HV Oslo, og svarte ikke på telefon, og en på et depot fikk meg til å ringe en innen etterettning, på et telefonnummer jeg ringte, siden sentralbordet ikke svarte.

Og hu på sentralbordet fortalte løgner om hvordan hun fant navnet mitt og, vil jeg si.

Så her er det helt for jævlig mye tull i HV, hvis det er sånn jeg mistenker.

Vi får se.

PS 2.

Og noen tror kanskje at siden jeg er i HV, så er jeg en army-frik.

Nei, dette er ikke noe jeg har søkt meg til.

Dette er noe myndighetene har pålagt meg, som en plikt, uten at jeg har kunnet si ja eller nei.

Først 12 måneder, i en av verdens tøffeste førsteganstjenester, i infanteriet, i snø og slaps og alt slags vær, før infanteriet i Norge, fikk biler til å kjøre seg, så vi måtte gå overalt, på ski, truger og beina, i et år, hvis ikke vi måtte løpe da eller åle vårs i gjørma og sånne ting.

Og så på rep i mob-hæren.

Og så får jeg et avrevet korsbånd i kneet.

Men likevel, så havner jeg i en elite-HV styrke, og må på rep-øvelse, en uke, omtrent hvert år.

Enda jeg har et skadet kne, (som ikke legene har fiksa ordentlig), og enda jeg hadde en travel jobb, som butikksjef i Rimi, og det hendte jeg måtte kjøre fram og tilbake, til Hurdal var det, i 1999.

For butikken klarte seg vanskelig uten meg, for ofte var de andre som jobbet der, da jeg var butikksjef, de var litt ‘grønnskollinger’ i butikk, og de ville blitt for slitne, hvis de måtte ha jobbet 14 timer hver dag i en uke, og i 1999, så var assistenten min ny, og klarte ikke alle bestillingene osv.

Men likevel fikk jeg ikke fri fra HV rep-øvelse.

Neida, jeg måtte kjøre til Hurdal, grytidlig tirsdag morgen.

Så tilbake til Oslo, tirsdag kveld.

Så jobbe på Rimi, på onsdagen.

Så opp til Hurdal, grytidlig torsdag morgen.

Så tilbake til Oslo, torsdag kveld.

Så det var helt galematias, vil jeg si, fra HV, som ikke ville la meg passe jobben min i Rimi, men måtte dra meg opp til Hurdal for å øve, jeg som var en gammel infanterist, fra seks år tidligere, som hadde masse skytemerker og andre merker, og infanteri-utdannelsen min, var så tøff, at HV ble som barnemat i forhold.

Likevel så dro de meg opp til Hurdal, for å subbe der i to dager.

Og de dro meg til HV, enda jeg hadde et ødelagt kne.

Da jeg fikk AG-en og resten av HV-utstyret, så stod jeg på venteliste for kneoperasjon, på Aker sykehus, noen måneder senere.

Så her er det noe galt i HV, vil jeg advare for, når de kaller inn folk som nesten er invalide, på innkallingstidspunktet, grunnet manglende operasjon, til å tjenestegjøre i nye, mystiske elite-deler, hvor befalet og soldatene, ikke kjenner hverandre fra før, og jeg må si at det var dårlig miljø.

Så her kan jeg bli tulla med av offiserene i HV, mistenker jeg.

For han sjefen min i HV, Erik Andersen, som jobba i Andersen Consulting.

Han ringte meg en gang jeg kjørte, fra butikksjefjobb, på Rimi Langhus, om kvelden, og det hølja så mye ned, at vindusviskerne var på maks.

(Jeg måtte ha telefonen klar, i tilfelle det var noe galt i butikken, så derfor hadde jeg den på i bilen.

Jeg hadde ikke hands-free, dette var rundt år 2002 vel).

Og da ringte han, før det ble snø, for å invitere meg på julebordet til HV.

Så hadde jeg ikke lyst, for jeg syntes han var litt sånn usympatisk, egentlig, der han gikk rundt med en sånn svær lommelykt, på øvelser, som vektere har.

Så halte jeg litt på det, og sa, ‘ja kanskje jeg skal komme på julebordet’.

Og da hørte jeg at han ble fortvila, og liksom sa sånn ‘neeeei’.

Så han ville absolutt ikke ha meg med på julebordet.

Det var bare mafia-folka sikkert det, og ikke noen som var typisk norske.

(Han har svart hår, han her Erik Andersen).

Og jeg lurer på om noen mafia-folk på Rimi Langhus, har ringt han, og sagt at jeg kjørte i uværet.

Og så fått han til å ringe meg, for å få meg til å kjøre av veien i det fæle uværet.

For det var rart at han skulle ringe akkurat da, syntes jeg, ganske seint.

Og han ringte bare det året, og inviterte meg til julebordet, han har ikke ringt et eneste av de andre årene, mellom 1996 og 2004, som jeg var i den avdelingen.

Så han var det nok noe ‘mafian’ med, vil jeg si.

Illuminati, antagelig.

Så dette er det motsatte av hva HV egentlig er ment å være vil jeg si.

HV har blitt kuppet av Illuminati, e.l., vil jeg advare om.

Så sånn er nok det.

PS 3.

Anderson Consulting, hvor jeg husker at han troppsjefen min, (Erik Andersen, ikke ‘lommemannen’ men en med samme navn), i HV jobba, heter nå Accenture, så jeg på Wikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Accenture

PS 4.

I 2008, så leste en som jobbet i Accenture, i Texas, USA, veldig mye på denne bloggen:

https://johncons-blogg.net/2008/10/dagens-statcounter-til-og-med-firma-i.html

Har troppsjefen min i HV, Erik Andersen, gjort amerikaner av seg?

Hm.

PS 5.

Jeg lurer på om det kan være han her, (det var jo også i Frognerparken at jeg fikk ødelagt kneet mitt, (avrevet korsbånd), sommeren 1995, var det vel, da jeg spurte noen folk om jeg fikk være med å spille):

PS 6.

Det var også tydelig at han troppsjefen var fra et miljø, som nesten var som en gjeng.

For når noe var artig, så sa han at det var ‘konge-kult’.

Og det hadde aldri noen av oss andre hørt før, at noen brukte det utrykket.

Så han var nok en sånn kar, som satt kameratgjengen foran HV og sånn, vil jeg tippe.

Han skulle liksom først og fremst være kul.

Og så skulle han være HV-troppsjef og Anderson Consutling-medarbeider, vil jeg si.

Så sånn var nok det, hvis jeg skulle gjette.

Så sånn var nok det.

PS 7.

Nå var jeg og trente.

Og da tenkte jeg på det, at hvis det her er noe med Bærum.

Så kan det være sånn, eller, den eneste jeg kjenner i Bærum vel, det er han idretts-assistenten, fra militæret.

Første uka, i militæret, så var det jeg og han Pettersen fra Fredrikstad, og han som senere ble idrettsassistent fra Bærum og en som ble troppens beltevognsjåfør, fra Brummundal.

Det var vel en eller to til og, som var på samme rom som oss, men hvem det var, det husker jeg ikke helt.

Jo, en fra Oslo, som jeg tror rappa feltlua mi, etter å ha stikki tilbake til Oslo, for så å komme tilbake igjen, en dag, den samme dagen som feltlua mi forsvant.

Så sånn var nok det.

Mer da.

Jo, vi prata om damer, på rommet.

Og da tenkte jeg, hvem damer jeg kjenner, kan jeg nevne.

Jeg ville ikke nevne Cecilie Hyde og sånn, og venninnene til søstra mi, fra Svelvik, for de ble ikke sett på, som å være så fine.

Og jeg ville ikke nevne stesøstra mi Christell, for det ville de andre nok misforstått, siden vi aldri bodde i samme hus, så var vi egentlig ikke stesøsken, men det var vanskelig å forklare.

Og da nevnte jeg ikke Gry Stenberg og Nina Monsen heller, de to og Christell, var jo mer eller mindre jentene mine, da vi vokste opp på Bergeråsen, ihvertfall i årene før jeg kom i puberteten, for da ble jeg så nedslått over at jeg var seint i puberteten, så da kutta jeg ut damer i noen år, for det her med at jeg var seint i puberteten gjorde meg flau.

Så sånn var det.

Men da hadde jeg begynt å prate om damer, så da måtte jeg nesten nevne noen.

Så nevnte jeg Kristin Sola og venninna hennes, fra Sande.

Kristin Sola hadde gått i klassen min på Sande Videregående, og hu hadde ei venninne som gikk i klassen under oss.

Og så kjente han som var fra Bærum, og ble idrettsassistent, han kjente også de her jentene, (enda han var fra Bærum, som var langt unna Sande), og kunne fortelle meg at hu venninna til Kristin Sola, nå var gravid, (sommeren 1992).

Så sånn var det.

Så om han har lagt meg for hat, pga. noe med de her jentene fra Sande?

Jeg har jo sett, som jeg har skrevet om på bloggen, at noen fra Kid interiør, i Sandvika, har søkt på ‘Kristin Sola’, på Google.

Dette har jeg sett med StatCounter.

Så om det kan være en link her.

Jeg får jo ikke tak i Kristin Sola, og hu andre venninna hennes, som gikk i samme klasse som oss, Monika som jobber som assistent, på Rema i Sande, hu svarer ikke når jeg ringer.

Så sånn er det.

Så jeg lurer på om det har vært noe ‘lurings’ her.

Hvet vet.

Vi får se.