johncons

  • Det her er Monica Nebell, fra Svelvik, og Gjerdes VGS., i Drammen, som jeg også kjenner gjennom søstrene mine, tror jeg

    monica nebel

    PS.

    Ole Skistad, i klassen i Drammen, han pleide å være litt sånn ‘mobbete’, ovenfor meg.

    Men han var så imponert over det, at jeg kjente hu her.

    Vi pleide noen ganger å røyke sammen, i friminuttene, i Drammen.

    Og hu pleide å klage på engelsklærerinna, ei gammel kone, i 60-åra vel, som pleide å gå med gjennomsiktig bluse.

    Hu Monica Nebell var ganske sprek og pen, så hu var ganske lett å si seg enig med, når hu klagde på engelsklærerinna.

    Hu her var sammen med Eirik Thorhaldsson, som jobba for faren min, og blant annet var med å bygde huset til onkel Runar i Son.

    Hu var også en gang i Sandvika, (en strand på Berger), da jeg og søstra mi og fetteren min Ove og kusina vår Heidi var der.

    (Og Ove fikk meg med å dukke, (dette var etter at jeg hadde flytta til Oslo).

    Og da fikk jeg noe slim i trynet, fra dykkinga, eller hoppinga, tenker jeg vi sier, for jeg er noe flink til å dukke, akkurat, (fra å ha fått saltvann inn i nesa, eller noe).

    Og Ove var veldig grei, og venta til etter at Monica Nebell, hadde kommet bort til oss, for å si hei, og gått tilbake igjen, for å sole seg med venninnene sine, før han sa fra at jeg hadde noe slim i trynet.

    Veldig grei fetter.

    Hu her fikk også underlivsbetennelse, muligens fra å være sammen med Eirik Thorhaldsson, og måtte sitte på en pute, på Cafe Risto, i Drammen.

    For jeg og Fred Bing, vi pleide å gå å kjøpe noe mat og sånn, i storefri i Drammen, på de kafeteriaene, i gågata i Drammen, siden det ikke var kantine på skolen vår, for den lå midt i sentrum.

    Og Eirik Thorhaldsson, fra Berger, han måtte også gå til legen, i Drammen, husker jeg, fra da jeg satt på med faren min en gang, for han hadde fått noe vridning i pungen, eller noe, visstnok.

    Så her må det nok ha skjedd et eller annet, mellom Monica Nebell og Eirik Thorhaldsson, vil jeg si, for de var sammen på den her tida da, ettersom jeg skjønte.

    Så her var det nok noe greier som foregikk.

    Så sånn var nok det.

    Så det er mye rart, det er helt.

    Så sånn er det.

    Så vi får se om det dukker opp noe svar.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En gang, like etter at søstra mi hadde flytta inn til meg, i leiligheten min, på Bergeråsen.

    Så var hu her med søstra mi på besøk hos meg, etter skolen en dag, av en eller annen grunn.

    Og hu sa at jeg hadde samme stereoanlegg som dem.

    (Et jeg hadde kjøpt i Oslo, samme året, eller året før vel).

    Men at dem hadde radioen underst og ikke øverst, eller noe sånt.

    Så gikk hu og søstra mi ned for å besøke Christell vel.

    Så hva hu gjorde hos meg, det veit jeg ikke.

    Men det veit kanskje hu eller søstra mi.

    Det er mulig.

    Så sånn er vel det.

    Hu skal visst også ha hatt noe skjønnhetskonkurranse, eller noe slags konkurranse, ihvertfall, (som en eller annen jente sa var ‘sinnsykt’ mener jeg å huske), med stesøstra mi Christell, det her skoleåret, 1989/90, mener jeg at jeg hørte at noen sa.

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Så det var egentlig sånn, at jeg kjente så mange pene jenter, gjennom søstra mi og stesøstra mi osv.

    Så da jeg flytta til Oslo, i 1989, så var det litt sånn, at jeg lurte på hvor alle de pene og hyggelige jentene hadde blitt av.

    Det er synd å si det.

    Men hvis jeg skal være helt ærlig, så må jeg vel si, at det var vel nesten litt sånn.

    Så sånn var vel det.

    Men men.

  • En gang var jeg nesten som en Tønsberg-kar

    tønsberg

    PS.

    Det siste året jeg bodde på Bergeråsen, så jobba jeg jo og gikk på skole, i Drammen, (skoleåret 1988/89).

    Og da var søstra mi sammen med en fra Åssida vel, i Drammen.

    (En som het noe med Per, eller noe, tror jeg).

    Så søstra mi var nesten like mye i Drammen som meg, enda hu gikk på skole i Sande.

    Og da, så hendte det at jeg var med søstra mi og festa med den gjengen hu kjente i Drammen.

    For jeg lurte på hvordan folk det her var.

    (Og de vennene til Pia, skulle absolutt ha meg med å bade, i innebadet i Drammen, på Bragernes der og, en gang, av eller annen merkelig grunn).

    En gang, så tok dem tannpasta under nesa mi, da jeg hadde sovna på en fest.

    Det var typen til søstra mi og noen kamerater av han da.

    (Og søstra mi var også der).

    Og da var det også en kar der, som het Kenneth Ek vel, som hjalp meg til leiligheten til Jan Snoghøj, på Gulskogen.

    Jeg satt på med moped, mens søstra mi gikk.

    (Jeg var helt lost, av alkohol og tannpasta under nesa).

    Så lå vi alle tre, i en dobbeltseng hos Jan Snoghøj, i Rødgata i Drammen, med klærna på da.

    Og Kenneth Ek lå i midten, tror jeg.

    Men men.

    Nei, søstra mi var det nok, antagelig, som lå i midten.

    Noe sånt.

    Jeg dansa også med søstra til Kenneth Ek, på en fest dem hadde, bare for moro skyld.

    Mens jeg hadde støvla sånn halvveis på, for jeg skulle vel enten gå eller så hadde jeg nettopp kommet.

    (Faren min kjørte meg dit, tror jeg, etter jobb på CC Storkjøp en lørdag vel.

    Og søstra mi hadde vel invitert meg.

    Det var jo det året jeg var russ, så jeg gikk på alle fester som jeg var invitert på, omtrent.

    Det var jo litt merkelig for meg, og feste sammen med søstra mi, og typen hennes fra Drammen, så det var sikkert derfor at jeg prøvde å sjekke opp noen jenter og, men det var vel ikke så mange på den festen.

    Også hadde lillesøstra til Kenneth Ek, også fest samtidig, tror jeg, i første etasje, og de slapp meg vel inn da.

    Så det var sånn det endte med, at jeg dansa med henne.

    Men det var bare for tull da, jeg dansa mens jeg subba rundt i noen vinterstøvler osv., så det var jo bare for tull da.

    Men jeg måtte vel si takk for at dem slapp meg inn, eller noe.

    Men jeg skjønner det hvis folk syntes at det var litt rart, at jeg dansa med lillesøstra til Kenneth Ek, men det var bare for tull.

    Det var vel sikkert fordi jeg syntes det var litt rart, å være på fest, med søstra mi og typen hennes, og ikke ha dame selv der.

    Det var sikkert derfor jeg begynte å oppføre meg sånn.

    Jeg skjønner ikke hvorfor de folka ville ha meg med å feste med dem uansett.

    Det må ha vært bare for å tulle med meg.

    Så sånn var nok det).

    Noe sånt.

    Men hu hadde visst tatt selvmord på 90-tallet, hu lillesøstra til Kenneth Ek, husker jeg at søstra mi sa en gang.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, Kenneth Ek og dem flytta til Tønsberg, sa vel Cecilie Hyde, siden faren hadde fått jobb som sjef for sentralsykehuset i Vestfold.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Mora mi bodde jo på Nøtterøy.

    Og da jeg gikk det første året på NHI, i Oslo.

    Så var jeg jo på Geilo i jula, med faren min og Haldis og dem.

    Men NHI begynte ikke før rundt 10. eller 15. januar vel.

    Så jeg dro og besøkte mora mi, på Nøtterøy.

    Og da var det litt kjedelig hos mora mi, så da pleide jeg å dra inn til Tønsberg sentrum, noen ganger, med bussen da.

    Og da møtte jeg faktisk han Kenneth Ek der, en eller to ganger.

    Så da ble jeg med han og vennene hans, på noen sånne ungdoms-cafeer, eller noe, i Tønsberg sentrum da.

    Men jeg skulle liksom være kul Oslo-kar jeg da, så jeg prøvde å være litt overlegen.

    Men det var noen hyggelige jenter og sånn der, husker jeg, som han kjente.

    Og som lurte på hvor NHI lå.

    Og hvor Kjelsås var osv.

    Men, jeg likte meg ikke så mye hos mora mi.

    Og jeg hadde vel møtt ei dame, på Radio 1 Club, i Oslo, på nyttårsaften, like før.

    Så jeg var ikke så på sjekkern i Tønsberg akkurat.

    Og jeg gikk med en sånn litt døv boblejakke og bukse osv., for jeg prøvde ikke akkurat å imponere mora mi, og bruke de kuleste klærna mine.

    Så sånn var det.

    Så jeg dro ikke til Tønsberg for å late som at jeg var kul, egentlig.

    Jeg tror jeg kjøpte noe greier på Vinmonopolet, for noen folk i Tønsberg, siden jeg var 19, og Kenneth Ek var kanskje ikke fylt 18 enda, det er mulig.

    (Eller om det var sånn, at jeg ikke gadd å kjøpe det, likevel.

    Jeg husker ikke helt).

    Men jeg ble mye mobba av de som gikk i klassen min, og var seint i puberteten, så det er mulig at jeg kjente nok mer folk som var 1-2 år yngre, enn som var på min egen alder, gjennom søstra mi og Christell osv.

    Det bare ble sånn, av en eller annen grunn.

    For Christell og Pia, de mobba meg ikke, på samme måte som de i klassen osv.

    Kanskje fordi at Christell og Pia kjente meg bedre, enn mange av folka i klassen.

    Og Christell og Pia skjønte vel bedre grunnen, til at jeg ikke hadde så kule klær og sånn, under oppveksten, siden jeg bodde aleine, og ikke hadde noen mor eller storesøster, som hjalp meg med sånne ting da.

    Så sånn var det.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så her har vi faktisk et ‘mysteriums’.

    Hvordan ble søstra mi, som da bodde på Bergeråsen, og gikk på skole i Sande.

    (Bergeråsen ligger 3-4 mil unna Drammen, og Sande ligger vel drøye to mil unna Drammen).

    Hvordan ble søstra mi sammen med en kar fra Åssida, i Drammen, som til og med er på den sida, av Drammen, som er lengst fra Berger.

    For Berger ligger på samme sida, som Strømsø.

    Mens Åssida ligger på Bragernes-sida.

    Som riktignok er på samme sida, som Stenseth Terrasse, der søstra mi bodde, da hu var sånn 9-10 år vel.

    Noe sånt.

    Så enten så var det, at søstra mi ble sammen med han fra Åssida, det var enten noe som hang igjen fra Stenseth Terrasse, kanskje.

    (Men søstra mi hadde jo bodd to steder i Larvik, i mellomtida, pluss på Berger da, etter at hu bodde på Stenseth Terrasse).

    Ellers så var det noe greier gjennom Cecilie Hyde, (ei venninne av søstra mi, fra Svelvik), som kjente masse folk i Drammen.

    Men Cecilie Hyde kjente vel mest friker.

    Og han gutten som Pia var sammen med, han var mye mer soss enn frik, vil jeg si.

    Han gikk med O’Neil-klær tror jeg.

    Sånne sossete merkeklær da.

    Og hadde litt utstående ører, mener jeg å huske.

    Og var på søstra mi sin alder da.

    Og med i en gjeng, eller noe, vil jeg si.

    Dette var visst søstra mi sin første kjæreste, tror jeg.

    (Selv om sex-dagboka, som jeg fant på rommet til søstra mi, da jeg tok en razzia der, (av gammel vane, så pleide jeg å raide huset til Haldis, når dem ikke var hjemme, siden jeg var irritert, siden jeg måtte bo alene).

    Den tyda på at søstra mi var sammen med en i Svelvik, som hu hadde ‘hoppe av i svingen’-sex med.

    Men hu hadde også en lapp, som Christell hadde skrevet, hvor hun spurte om de skulle røyke, drikke og knulle gutter, på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988.

    Så det er mulig at den sexdagboka, som søstra mi hadde, på rommet sitt, sommeren eller høsten 1988.

    Det er mulig at det kanskje var f.eks. Gry Stenberg sin sex-dagbok.

    Og at søstra mi tok vare på hemmelige lapper og sex-dagbøker, fra venninnene sine, for å bruke til utpressing, som om hu var noe ‘mafian’?

    Det er mulig.

    At den gjengen som søstra mi kjente, og hadde en kjæreste i, fra Åssida, at de var noe ‘mafian’, og at søstra mi også var medlem der?

    Det er mulig.

    Så er spørsmålet om søstra mi ble kjent med den her gjengen gjennom Cecilie Hyde, eller om hun ble kjent med de, siden hu bodde på Stenseth Terrasse, ved Krokstadelva vel, på begynnelsen av 80-tallet.

    Hvem vet.

    Dette er ihvertfall som et slags mysterium, mener jeg.

    Så det kan man lure på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Over 1000 besøk fra faste lesere forrige uke. Det er bra tall, synes jeg. Takk til alle de som leser, og på den måten hjelper meg å få litt kontroll!

    over 1000 besøk

  • Gatesangerne er ganske flinke i England, synes jeg. Dette er vel en cover av Johnny Cash, som covrer Nine Inch Nails. Noe sånt

    PS.

    Her er originalen, eller sorry, cover-versjonen, til Johnny Cash, av Nine Inch Nails sin sang ‘hurt’:

    PS 2.

    Onkel Martin og Grethe, som hadde den gården jeg jobba på, i 2005, Løvås gård, i Kvelde, de pleide å spille den sangen her, hele tida, så det er derfor jeg begynte å filme, for da kjente jeg igjen den sangen da.

    Så sånn var det.

    Så det er mye rart, det sikkert.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg måtte nesten også finne Nine Inch Nails sin versjon, sånn at folk ikke tror jeg tuller, når jeg skriver at Johnny Cash sin versjon, er en coverversjon, (selv om jeg ikke skal påstå at jeg har hørt Nine Inch Nails sin versjon så mange ganger før, akkurat):

    PS 4.

    Den enesten sangen jeg har hørt noe særlig på av Nine Inch Nails, er ‘Head like a hole’, som pleide å gå på MTV, den første tiden jeg bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse.

    De andre folka som bodde der, (Anne Lise, Per, Wenche og Jan-Arild (typen til Wenche), osv), de syntes ikke at jeg var noe tøff, siden jeg ikke digga heavy.

    Men da vi satt i stua og jeg sa at jeg syntes den sangen var litt kul, så sa hu Wenche at jeg var den råeste av alle som bodde i Skansen Terrasse, på Ungbo der.

    (Selv om jeg vel var den yngste av de som bodde på Ungbo da, og ihvertfall den tynneste, (jeg veide vel rundt 62 kilo, på den tida her, rundt skoleåret 1991/92, siden jeg bodde alene siden jeg var ni år, så klarte jeg aldri å bli noe kraftig, på Bergeråsen. Og jeg var vel 1.85 høy. Nå veier jeg vel rundt 100 kg, etter mange års jobbing i Rimi, med mye løfting, infanteriet og trening på helsestudio, etter at kneet mitt ble skada, da jeg spilte fotball, i 1995).

    Her er den sangen, (selv om jeg ikke klarte å finne videoen, bare sangen):

  • Var lillebroren min Axel som en muslim, da han ‘markerte revir’ i Oslo?

    vårt område

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3456633.ece

    PS.

    Jeg leste i Aftenposten.no, her om dagen, at muslimer på Grønland, de markerer revir, og sier at ‘dette er vårt område’.

    Og da kom jeg på en ting, og det var at lillebroren min Axel, han pleide å markere revir, på samme måte, når vi var ute på byen.

    Jeg husker at en gang vi var ute på et sted i Torggata, som het Valentinos, rundt 1996 vel, og jeg såvidt snakka med en ung frøken der, så sa broren min, at ‘dette er mitt område’, og begynte å avbryte meg og dytte borti meg med beina og true meg på den måten, mens vi satt ved et bord der da.

    Jeg flytta jo fra Berger, i 1989, til Oslo, for å komme bort fra familie som behandla meg dårlig, og mobbing fra klassekamerater der osv.

    Og jeg var jo en god del ute på byen i Oslo, skoleåret 1989/90, mens Axel fortsatt var en guttunge.

    Men jeg tok jo opp kontakten med halvbroren min, (som jeg nesten ikke kjente), da jeg flytta til Oslo.

    Jeg var litt i opposisjon, til faren min, så jeg ville ikke gå på BI, som faren min sa, så jeg gikk heller på NHI, en datahøgskole.

    Men det var en privat høgskole, så jeg måtte ta et hvileår, for å jobbe, for å få råd til å studere der.

    Og en gang jeg var på besøk hos Axel og dem, (Axel bodde hos min tidligere stefar, fra Larvik, Arne Thomassen og hans nye samboer Mette Holter, fra Oslo vel), så fortalte jeg at jeg måtte spare penger et år.

    Og da tilbydde Arne og Mette meg, å leie et rom hos dem, for tusen kroner måneden, hvis jeg passa litt på Axel.

    Det sa jeg var greit, for det var lav husleie, så da kunne jeg eventuelt spare mer.

    Axel er jo født i 1978, så han var da, i 1989, bare 11 år vel.

    Og da hadde jeg såvidt hatt noe med Axel å gjøre, for han var bare et år, da jeg flytta til faren min på Berger, i 1979.

    Men jeg syntes jeg burde kontakte broren min, når jeg hadde en bror i Oslo da, hvor jeg studerte.

    Noe annet ville vært litt rart, syntes jeg.

    Axel hadde jo vært på besøk hos meg på Bergeråsen, noen år før det her, så det var ikke sånn at jeg ikke hadde hatt noe kontakt med Axel, men jeg kjente han knapt da.

    Axel fortalte meg det, da han var sånn 11-12 år, at han var så imponert av utlendingene, i Oslo, som han syntes var mye tøffere enn de norske da.

    Og seinere, etter at jeg hadde vært i militæret osv., og jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 1996 eller 1997 vel.

    Da var altså Axel 18-19 år.

    (Jeg mista litt kontakt med Axel, da jeg var i militæret, og det at jeg skulle passe på Axel, da jeg bodde hos Arne og Mette, på Furuset, det gikk litt dårlig.

    For Axel var en villstyring, vil jeg si, som hadde gått på spesialskole, i mange år.

    Og jeg var ikke så vant til barnepass.

    Så Axel dreiv hele tida og heiv appelsiner i huet, og sånn.

    Så det var vanskelig for meg å holde kontrollen på han.

    For Axel var også hyperaktiv eller hadde MBD, eller noe sånt.

    Han var full av energi, ihvertfall.

    Så tilslutt så måtte jeg bare hive han ut, når han ble visstyrlig, for å beholde kontrollen.

    For sofaen til Arne og Mette ble ødelagt, av leikeslåssing, som jeg ikke kom meg unna.

    Og en ramme til et dyrt maleri i stua dems, ble ødelagt av noe kasting, som jeg ikke kom meg unna.

    For Axel var veldig sånn engasjert og fant alltid på nye sprell.

    Litt som en hyperaktig versjon av Emil i Lønneberga.

    Bare i drabantbyen Furuset i Oslo.

    Noe sånt.

    Og jeg var redd for at Arne og Mette, skulle begynne å kreve penger av meg, for sofaen og bildet og alt som ble ødelagt.

    Så jeg måtte bare si en dag, at jeg ikke klarte å kontrollerte Axel, for jeg hadde ikke noe penger, til å betalte for ødelagte sofaer, osv.

    Så sånn var det).

    Men, etter militæret, så pleide jeg å dra med Axel på trening.

    Da han var i tenårene.

    Fotball og tennis, med Glenn Hesler, og svømming i Tøyenbadet osv., for Arne Thomassen, faren til Axel, mente av svømming var så bra da.

    Men jeg skada kneet mitt, da jeg spilte fotball, sommeren 1995.

    Så etter det, så mista jeg litt mer kontakt med Axel da.

    Vi gikk på kino noen ganger, men det var ikke så ofte.

    Men så begynte Axel å få seg damer, Heidi fra Nesodden og Heidi fra Son, osv.

    Og da ville Axel møte meg på byen.

    Så en gang så dro jeg fra jobb, på Rimi Bjørndal, til utestedet Snorre, i Rosenkrantsgate vel, eller parallellgata.

    Så møtte jeg han og Heidi fra Son der.

    Og begge så så fine ut, så de ble kalt ‘Barbie og Ken’ av omgangskretsen sin, fortalte Axel meg.

    Så sånn var det.

    Så da tenkte jeg det sånn, at Axel hadde blitt så kul, så han ville bare møtes på byen.

    Og da hadde jo jeg flytta til St. Hanshaugen, som var et mer ‘kult’ sted vel, midt i byen, i forhold til der jeg bodde på Ungbo, nemlig Ellingsrudåsen.

    Så da pleide jeg og Axel å gå på pub til pub-runder på Majorstua og sånn.

    Siden jeg hadde leilighet i byen da, så festa vi til utestedene stengte, og så dro vi hjem til meg, siden jeg bodde midt i byen da.

    For jeg hadde jo ødelagt kne osv., så det var ikke så mye annet jeg klarte å finne på.

    Vi spilte biljard en gang, tror jeg.

    Og vi pleide å dra å besøke onkel Martin, i Larvik, eller bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, etter at mora vår døde i 1999, og vi fikk mer kontakt med de.

    Så det ble nesten som de eneste faste anledningene, som vi søsknene traff hverandre, etterhvert, det var hvis vi skulle på familiebesøk, nede i Vestfold.

    Så sånn var det.

    Fordi Axel dro et år til Spania, i år 2000, uten å si fra at han dro, og uten å kontakte meg eller søstra mi, vel, det året han var der nede.

    Så Axel var nok ikke så hypp på å ha så mye med meg og søstra mi å gjøre.

    Ihvertfall ikke meg.

    Og Axel var også sånn, at hvis man ringte han på mobilen, så svarte han ikke, og ringte ikke tilbake.

    Så Axel var litt som en superstjerne, i Oslo, og syntes kanskje ikke det var så kult, å ha en bror som var litt fra landet.

    Hva vet jeg.

    Men jeg, jeg var jo vant til å gå ut på byen, i Oslo, fra da Axel var 11 år kanskje.

    Så jeg fikk meg jo litt ‘karasjokk’, da Axel, da han ble 18 år osv., begynte å markere revir i Oslo, når vi var ute på byen.

    Han trua meg, og sa at ‘det her er mitt område’, osv., enda jeg hadde jo sjekka mange damer i Oslo jeg, på slutten av 80, og begynnelsen av 90-tallet.

    Men plutselig var visst Oslo Axels revir, og han tulla hver gang vi var ute, og jeg prøvde å sjekke opp en dame, da saboterte Axel, og prata dritt om meg, til damene jeg prata til først da.

    Så jeg fikk meg aldri noe dame, de gangene jeg var på byen.

    (Og jeg hadde jobba som leder, i forskjellige Rimi-butikker, i Oslo, så jeg turte nesten ikke å gå aleine på byen, for det var så flaut, hvis jeg traff kollegaer eller ‘undersåtter’, da.

    Og jeg tjente ikke så mye som butikkleder i Rimi at jeg kunne dra til byer i utlandet og sjekke damer, støtt og stadig heller.

    Samtidig som jeg ikke var fra Oslo, og ikke hadde så mange kamerater fra Oslo.

    Og jeg hadde ikke noe ønske om å være i noe sånn gjeng, eller noe, heller, så jeg ville ikke være for nærme David Hjort, for eksempel, og kameratene hans, så jeg ville ikke være som hans ‘undersått’ i noe gjeng f.eks., som jeg syntes det virka som at han var i.

    Jeg hadde jo bodd aleine siden jeg var ni år, så jeg likte å være uavhengig og selvstendig da).

    Så det begynte å tære litt på meg egentlig og, for jeg var vant til det, fra de første årene, da jeg var student i Oslo.

    I 1989 og 1990 spesielt.

    At jeg ganske ofte klarte å sjekke opp damer, eller at jeg ‘pulled’, altså at jeg sjarmerte de da.

    Så jeg var ganske vant til å en gang iblant, havne enten hjemme hos en dame, eller å få med en dame hjem.

    Men Oslo var kanskje norskere da, i 1989, det er mulig.

    Da var det sånn, at man kunne be opp damene på Radio 1 Club, (seinere Hit House mm.), i Storgata, til å danse den siste dansen osv.

    Og da ville de ofte si ja.

    Så dansa man sånn ‘cheek to cheek’ da.

    Men jeg ble jo fattig student etterhvert og gikk sjeldnere ut, etter at jeg flytta til Furuset og Ellingsrudåsen.

    Og jeg var i militæret, og jeg var arbeidsledig etter militæret.

    Og hadde bare utslitte klær da, i 1993, fra studietiden, og ingen penger.

    Så da, så var det jo sånn, at jeg følte meg litt dum, siden jeg ikke hadde råd til å kjøpe noen kule klær, så jeg gikk ikke så ofte på byen.

    Jeg hadde ikke noe ordentlig dress f.eks., som jeg kjøpte i 1989, for den dressen var utslitt, etter nesten utallige byturer, i skoleåret 1989/90 og 1990/91.

    Men jeg fikk jo da skikkelig sjokk, da Axel begynte å oppføre seg som han gjorde, i 1996, var det kanskje, da vi var på Valentinos, for å ta en øl vel.

    Det var vel Axel som ville det kanskje, jeg pleide ikke å gå på Valentinos, den tida jeg var student, for Valentinos gikk da for å være et rimelig ‘harry’ sted, som jeg husker at jeg og Magne Winnem skydde, når vi skulle ut på byen, i Oslo.

    Men men.

    Men så begynte Axel altså å markere revir, sånn som det står i den Aftenposten-artikkelen ovenfor, og sa, at ‘dette er mitt område’.

    Enda jeg hadde jo sjekka damer, på Radio 1 Club, nyttårsaften 1989/90, et sted som lå bare hundre eller to hundre meter unna kanskje.

    Og det var vel da altså seks år tidligere, da Axel var 11-12 år.

    Og jeg hadde jo vært på Cats og Circus og Rockefeller og masse sånne steder i Oslo, som Drammensruss, våren 1989.

    Og jeg var jo ute med Magne Winnem, i Møllergata, i Oslo, på La Vita, allerede i 1988, husker jeg.

    Da Winnem fikk innbrudd i bilen på Youngstorget osv.

    (Men jeg hadde hatt så mye plikter, med tunge datastudier, slitsom jobbing i kassa, på det store hypermarkedet OBS Triaden, i Lørenskog, og militæret, dvs. infanteriet, slet mye på meg, for jeg var en gutt som var vant til å bo alene, fra jeg var ni år, og måtte virkelig strebe, for å passe inn i militæret, og komme meg gjennom det ganske tøffe slitet der, som infanteriet var, på begynnelsen av 90-tallet i Norge).

    Så sånn var det.

    Så jeg ble veldig paff, og trodde nesten ikke hva jeg hørte, da Axel sa det her, at Oslo eller Valentinos, var ‘hans område’.

    Jeg syntes jo at jeg hadde like mye rett til å prate til damer i Oslo, eller på Valentinos, som han.

    (Jeg hadde jo vært i infanteriet, under førstegangstjenesten, som en Oslo-kar, og var jo til og med i Heimevernet, som Oslo-kar, fra 1996 vel, så det var vel egentlig heller sånn, at Oslo var/er _mitt_ område, og ikke Axels).

    Vi dro jo på Valentinos, sånn at Axel skulle komme inn.

    Men, jeg var jo ikke der for å kjede meg og bare prate med Axel hele kvelden, når jeg først hadde kommet inn.

    Vi var jo der som to brødre, tenkte jeg på det som, ihvertfall, og ikke som en far og en sønn.

    Så det her var litt merkelig, husker jeg.

    Jeg sa ikke noe, for ei jente der roa oss ned, husker jeg.

    Men når jeg tenker tilbake, så husker jeg det, at fra alle de gangene jeg og Axel var ute på byen, på slutten av 90-tallet, så pleide han å prate med alle damene jeg prata til, og fikk de til å unngå meg.

    Noe som tilslutt gikk inn på selvtilliten min, husker jeg.

    Men jeg skjønte ikke alltid hva som foregikk.

    Men nå har jeg hatt et par rolige år som selvstending næringsdrivende og arbeidsledig i England, så nå har jeg fått litt tid, til å tenke tilbake på sånne her ting.

    Axel hadde en elektrikker-kamerat fra Helsfyr og senere Grunerløkka, og han husker jeg, at sa at han ville at jeg skulle være med ut på byen, for jeg var så flink til å ta kontakt med damer.

    Noe de ikke var da, tydeligvis.

    Så da brukte de meg, på den måten, at jeg tok kontakt med ei fin svensk dame, i baren på Studenten, (som hadde noen og 20-grense, så det var ikke noe sånn 18 års sted det, det var liksom damer i 20-åra der og, som jeg syntes jeg kunne prøve meg på, som fortsatt var i 20-åra da selv).

    Så sånn var det.

    Så vet jeg ikke om Axel og elektrikker-kameraten hans, trua hu svenske dama, som jeg chatta opp i baren der?

    Eller hva som foregikk.

    (Når jeg tenker tilbake på det her).

    Men så ble plutselig hu svenske dama, som jeg hadde chatta opp på Stuendten, sammen med han kameraten til Axel da, og ble samboer med han, i flere år vel, på Grunerløkka da.

    Så de visste at jeg hadde en ferdighet, å ta kontakt med damer, også brukte de den ferdigheten, i et planlagt scenario, vil jeg nesten tippe på.

    Mens jeg, fikk aldri tak i damer.

    Muligens fordi at damer, de er nå sånn, at de kun vil ha gutter og menn, som er noe ‘mafian’, eller som muslimer, eller lignende.

    At de må være ‘mob’ da.

    Så jeg lurer på om Axel er som en muslim, eller om han er i noe slags ‘mob’/’mafian’.

    Noe er det nok ihvertfall, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Christell hadde dobbeltmoral, vil jeg si

    Nå husker jeg at Christell bare likte en the Cure-sang, eller om det var en Nirvana-sang.

    Det var visst ikke bra å like sånn musikk.

    Det var vel da vi var på ferie på Geilo, jula 1989, vel, at jeg husker at hu sa det til søstra mi.

    Men, sommeren 1988, så var jeg og tremenningen min Øystein Andersen, på språkreise i Brighton.

    Og Christell og Pia, de var på språkreise i Bournemouth, samme sommeren.

    Og da syntes jeg at house-musikk var artig, så jeg kjøpte en kassett(!), som var et samlealbum med house-musikk.

    Og da sa søstra mi, (da vi alle fire var tilbake i Norge), at jeg måtte ikke si til Christell at jeg hørte på house-musikk, for Christell hadde blitt så forelska i en norsk gutt i Bournemouth, som hørte på house-musikk.

    Så Christell var ikke sånn at hun bare syntes at mainstream-musikk var fint.

    Neida, house-musikk var også fint.

    Men ikke annen alternativ musikk, som the Cure, eller Nirvana.

    Neida, bare house-musikk og mainstream-musikk og en Nirvana eller the Cure-sang, var fint.

    Så jeg skjønner ikke helt det her, med at house-musikk var ok, men the Cure eller Nirvana, det var styggdom.

    Men Christell har vel aldri vært kjent for å være så veldig smart heller.

    Det er mulig.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så av musikk jeg har hørt på, så hørte jeg på 70-tallet mye på faren min sin musikk, som var Beatles og Elvis og også noe 70-talls Bee Gees og Grease og alt sånt.

    Og også Beach Boys.

    Beatles og Beach Boys og The Kids og sånn, hørte jeg mye på rundt begynnelsen av 80-tallet.

    Og da LP-plater mest.

    Og så hørte jeg på Ti i skuddet-musikk og Radio 1-musikk, og Radio Luxembourg-musikk, (det siste noen ganger om natta).

    Da pleide jeg å ta opp artige, eller ‘artige’ kasetter, som jeg hørte på, på walkman eller noen ganger i bilen til faren min, f.eks. da vi dro til Fredrikshavn og Skagen, jeg og Christell og Pia, og faren min, rundt 1984 kanskje, i faren min sin ganske nye, blå Mercedes, kjøpt ny i Tyskland, av faren min sjøl.

    Så sånn var det.

    Så hørte jeg på Hip-hop, dvs. Rock Steady Crew.

    For Viggo Snoghøj/Snowhill, hadde tatt opp en hel 3 timers VHS-kassett, med musikkvideoer, fra MTV, i Køge i Danmark.

    Og Christell og dem hadde ikke video.

    Så Christell og Pia kom opp til meg, så så vi på tre timer med kule MTV-musikk videoer da.

    I 1983 kanskje.

    Noe sånt.

    Og da var det en sang jeg syntes var kul, som het ‘Hey you the Rock Steady Crew’, som var hip-hop da, som var nytt da.

    Skal jeg se om jeg finner den:

    Og sommeren etter dette, som vel var sommeren 1984 da.

    Så måtte jeg og søstra mi dra ned til Larvik, og bli med mora vår på camping-tur, sa faren vår.

    For mora vår hadde truffet en italiener(!), som hadde en ‘campingbil’, dvs. en folkevognbuss.

    Det var rundt bursdagen min, 25. juli 1984, kan jeg tenkte meg, og da fikk jeg Rock Steady Crew-kassetten, i gave av mora mi.

    Den første natta, så lå vi alle fire, i folkevognbussen til han italieneren, i 40-åra vel.

    (Han kjørte til et sted rundt Tønsberg vel, hvor man ikke kunne gjøre særlig annet enn å beskue danskebåten som kjørte til eller fra Oslo.

    En fotograf tok bilder, mener jeg å huske).

    Og mora mi ville ikke ligge ved siden av han italieneren, i folkevognbussen, om natta.

    Så jeg måtte ligge ved siden av han.

    (Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke likte mora mi).

    Så det endte med at han italieneren, begynte å ta meg på rompa der jeg lå i underbuksa, mellom han og søstra mi, (for å beskytte søstra mi. Mora mi lå lengst unna).

    (Jeg gjorde ikke noe, for jeg tenkte at da beskytta jeg ihvertfall søstra mi, som bare var 12 år da.

    Men mora mi var som ‘Quisling’.

    Hu hadde bedt oss med på campingtur med en italiener, og så lot hu han italieneren misbruke ungene sine, og lot ungene sine ligge i mellom henne selv, en 35 år gammel dame, og en ganske feit og nok sikkert kåt italiener, som var godt oppi 40-åra vel.

    Fy faen for en mor).

    Også spurte han italieneren, om jeg spilte fotball, (for jeg var anspent og irritert på mora mi, så jeg spente muskla mine).

    (Eller han sa at han kunne merke at jeg spilte fotball).

    (Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg hadde aldri opplevd noe sånn her beføling før.

    Og mora mi hadde jo svikta oss.

    Så jeg prøvde å tenke på hva jeg skulle gjøre.

    Men han slutta etter noen sekunder, så det var ikke så alvorlig.

    Men det var kvalmende, og jeg likte ikke mora mi eller han italieneren, eller den her ferien.

    Men jeg tenkte mest på å ikke la søstra mi ligge ved siden av han, for hu var ikke i puberteten enda engang da, sånn som jeg kan huske det.

    Hun var fortsatt en liten jente da, sånn som jeg kan huske det.

    Hun var mindre enn meg da liksom, eller hvordan jeg skal forklare det.

    Lavere og litt tynnere og spedere vel.

    Enda jeg var ganske tynn og spe selv, etter å ha bodd for meg selv, siden jeg var ni år.

    Og han italieneren var en kraftig og fullvoksen mann da.

    Og jeg veide kanskje 35-40 kilo, eller noe.

    Så det var ikke så mye jeg kunne gjøre av motstand akkurat.

    Jeg var litt redd for han her italieneren og, siden han var så svær og sikkert sterk da.

    Så sånn var det).

    Dette var nok avtalt med faren min, for han insisterte på at jeg skulle dra på den her turen.

    Så sa jeg ikke noe, så slutta han italieneren å beføle rompa og låra mine.

    Dagen etter, så kjørte vi til Lekeland, tror jeg det heter, i Skien vel.

    Og vi kjørte altså innom en platebutikk, øverst til venstre, ved Torget i Larvik, hvor jeg spurte om de hadde Rock Steady Crew-kassetten, og det hadde de.

    Så skulle vi absolutt til Lekeland.

    Og jeg var 14 år, og søstra mi 12 og et halvt år.

    Og vi var da vant til å være i Liseberg og Jugoslavia, og Tivoli i København og Legoland, og alt mulig sånt, mange år før.

    Så det var jo helt idiotisk.

    Jeg hadde jo bodd for meg selv, siden jeg var ni år.

    Men jeg fikk ikke lov å gå for meg selv, i Lekeland.

    Neida.

    Jeg ville se på datamaskinene, alene.

    Men da kom han italieneren, og dro meg med seg.

    Så jeg og søstra og mora vår, måtte gå i en flokk da, pent ved siden av han italieneren.

    Enda det var noe jeg og Christell osv., vel aldri gjorde, når det gjaldt foreldra våre.

    Så det her var helt merkelig.

    Så man kan lure på om foreldra mine var i noe italiensk mafia(?)

    Jeg og søstra mi, vi så også han italieneren, en gang seinere, etter at mora vår ikke var sammen med han.

    (Vi hata han italieneren).

    Da så vi han, på en kafeteria, i Larvik, ved Torget, ovenfor en Narvesen kiosk der.

    Vi bare spilte kronespillet vel.

    Så spurte han om noe, men vi svarte vel knapt.

    Vi fikk nesten litt hevn da, for vi var ikke noe hyggelige vel.

    Det er mulig at jeg og søstra mi satt og spiste eller drakk brus der, også så vi han italieneren, at han satt ved et annet bord, en god del meter unna.

    Så bare gikk vi ut da, og da han snakka til oss, da vi gikk ut, så spurte han om mora vår.

    Men vi svarte vel ikke noe, vi bare gikk ut.

    Vi bare dreit i han, må man vel si.

    Så da fikk jeg vel kanskje litt hevn for den her rompe-befølinga hans, for jeg tror muligens at de andre voksne i kafeterian der, merka det.

    Det er mulig.

    Vi kryp ihvertfall ikke for han italieneren da, for da var han ikke sammen med mora vår lengre.

    Så da var vi ikke noe høflig mot han, for vi likte han ikke da han var sammen med mora vår engang.

    Så vi svarte vel ikke noe om hvordan det gikk med mora vår, vi bare gikk ut vel, uten å snakke med han italieneren som reiste seg fra bordet sitt og hasta bort til oss da, for å prate.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Når vi var i Larvik, hvor vi hadde bodd i mange år, så følte vi oss mer hjemme da, enn i en trang folkevognbuss, om natta, imellom Tønsberg og Sandefjord et sted vel.

    Så det var nok ikke sånn at han turte å beordre oss, som var fra Berger, og på besøk i vår gamle hjemby Larvik.

    Han satt ved et kafeteria-bord, og skravla med en annen mann vel.

    Den gangen vi møtte han italieneren igjen, kanskje et år etter at vi så han den første gangen da.

    Vi så han bare to ganger.

    Ihvertfall så jeg han bare to ganger.

    Og før vi dro på Lekeland, (den gangen vi var på campingtur, eller ‘campingtur’), så skulle han på do, eller på ‘do’, og ble borte ihvertfall en halv time, vil jeg si, som jeg og mora mi og søstra mi, måtte stå å vente, før vi skulle inn på Lekeland.

    Så han italieneren var nok på en eller annen do for å ta ‘en stille Anders’, vil jeg tippe på.

    Så sånn var nok det.

    Så etter det så har jeg aldri egentlig likt Italia eller italienere så mye.

    Men men.

    Så sånn er nok det.

    Så derfor holdt jeg heller med Tyskland, da det var VM-finale mellom Tyskland og Italia, en gang, husker jeg.

    Enda den finalen var kjedelig, så jeg og Christian Grønli, som var på besøk vel, vi spilte heller fotball ute i hagen, i Leirfaret 4B.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    PS 2.

    ‘Italiensk campingbil’ med soveplass til to voksne og to barn i bredden, (barna har soveplass i midten, mellom de voksne som ligger på hver sin side):

    DSC_0011-red (1)

    PS 3.

    Den Rock Steady Crew-kassetten var ikke så lang, tror jeg.

    Så vi hørte på den mange ganger, i bilen, fra Larvik til Lekeland i Skien, og tilbake vel.

    Jeg hadde sagt til søstra mi, at jeg likte ikke den her sangen, for jeg syntes den var døv, siden de sang om ‘baby brother’, osv., altså som i baby.

    Og søstra mi virka enig.

    Men da den sangen ble spilt i folkevognbussen, (eller ‘campingbilen’), for tredje gang vel, så proklamerte han italieneren, at han likte den her sangen best vel.

    Og da vi kom hjem til Bergeråsen, så hørte jeg og søstra mi på kassetten igjen, hjemme hos meg, i Leirfaret, og så kom Christell opp, akkurat når den her sangen var på, som jeg ikke likte og som italieneren likte, og hun likte også den her sangen, sa hu da.

    Så da så jeg vel bare litt rart på søstra mi, tror jeg.

    Her er mer om dette, for den her sangen hadde jeg og søstra mi blitt enig at var den dårligste/treigeste sangen på Rock Steady Crew-kassetten:

  • Her kan man se det, at ste-barna til faren min, de er skogfinske

    Det kan man se på hva de kaller barna sine.

    Christell har jo en datter som heter Ronja, og Jan (Snoghøj) har jo en datter som heter Tiril.

    Og det er skog-finske navn, vil jeg si.

    Her kan vi se at navnet Ronja har samisk/Astrid Lindgren/røver-bakgrunn:

    Invented by Astrid Lindgren for the heroine of the children’s book Ronja rövardotter (1981) by taking the middle letters of Juronjaure, the Sami name of a lake in north Sweden, said to mean “lake by a hill”.

    http://en.wiktionary.org/wiki/Ronja

    Og samer, de ble jo kalt finner, i Norge, i gamle dager, (se for eksmpel i Finnmark).

    Så Ronja det er skog-finsk, vil jeg si.

    Så her kan vi se at min fars stebarn, faktisk er mer hans barn, enn hans ekte barn.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en sånn museums-epost til Berger Museum gjennom Nord-Jarlsberg Museene, om de viste noe om farfaren min, som jobba på Berger Fabrikker







    Google Mail – Informasjon om Øivind Olsen, som jobba på Berger fabrikker







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Informasjon om Øivind Olsen, som jobba på Berger fabrikker




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Jan 10, 2010 at 1:03 AM





    To:

    post@n-jm.org



    Hei,

    jeg fant ikke noe e-post adresse, for kontaktpersonene til Berger museum, så jeg sender det her til Nord-Jarlsberg museum, siden jeg så at Berger Museum fikk midler gjennom dere.

    Min farfar, Øivind Olsen, jobba som snekker ved Berger fabrikkene, fra før krigens dager vel, og i en del år etter krigen, med å snekre noen slags stamper, for å rengjøre tekstiler i, eller noe.

    Så startet han eget snekkerverksted i nabobygda Sand, på 50 eller 60-tallet, Strømm Trevareindustri, seinere Strømm Trevare A/S, da faren min tok over mer og mer.
    Men jeg har ikke noe kontakt med familien min lengre, etter at min søster Pia Ribsskog og min stesøster Christell Humblen, fortalte meg at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde mistbrukt søstra mi som lita jente, da vi var i bryllup i slekta til Haldis, i Kr. Sand, i 1989, og Jan Snoghøj, Haldis' sønn, var også der.

    Faren min og Haldis lot meg bo alene i Hellinga 7B og Leirfaret 4B fra jeg var ni år.
    Så da jeg flyttet til Oslo for å studere, i 1989, så brydde jeg meg ikke så mye om at faren min solgte barndomshjemmet mitt, og at jeg ikke hadde noen penger eller eide noe, jeg var bare glad for å komme meg vekk fra familien min og folka i klassen, fra Berger, som pleide å mobbe meg mye, spesielt på ungdomsskolen.

    Men i 2003 og 2004, så overhørte jeg i Oslo, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke skjønner hva egentlig er, eller hvorfor jeg er forfulgt av.
    Så jeg har flytta/flykta til England.

    Og nå prøver jeg å finne ut mer om familien min, for å prøve å skjønne om det her med 'mafian' har noe med familien min å gjøre.
    Øivind gifta seg jo med Ågot Mogan, på slutten av krigen, tror jeg.

    Mora mi bodde i Larvik, så Ågot var nesten som mora mi, siden hu bodde på Sand, så jeg var der hver dag de første årene jeg bodde på Bergeråsen, for å spise middag osv., i huset til Ågot og Øivind, som var bygget i forbindelse med Strømm Trevare.

    Så jeg brydde meg ikke så mye om skolen og det som skjedde der, for jeg syntes det var så artig, at vi hadde egen familiebedrift, hvor farfaren min blant annet leverte elementer til Jensen Møbler, og de lagde køyesenger, og de begynte med vannsenger, på 80-tallet.

    Men jeg var vant til fra Larvik, å være best i klassen, så jeg prøvde å fortsette å være det på Berger og, selv om jeg nesten så på skolen som noe heft.
    Men men.

    Men faren min gikk jo konkurs, etter et mislykket byggeprosjekt i Sandsveien, i 1989 vel.
    Familien Sand klagde på at faren min ville bygge for mange hus, og det kan ha vært i sammenheng med at jeg og søstra mi møtte Turid Sand, på Rødtangen, sommeren 1988, og da fortalte hun oss, at hun hadde latt en kar fra Oslo fingre henne, og hun oppfordra søstra mi til også å ha det litt gøy.

    Jeg var en litt stille gutt, etter å ha bodd alene i alle disse årene, så jeg fortalte ikke om dette til noen.
    Søstra mi, som bodde nede hos Haldis, ba meg også om å holde kjeft.

    Men det er vel litt drøyt av henne, å si at jeg ikke kan fortelle videre hva jeg hører, og hun har jeg også brutt kontakten med da.

    Så sånn er det.
    Noen av brødrene til Øivind har bodd på Holmsbu, på Støa, eller Bergstø, som det heter.

    Jeg tror at han ene var kunstmaler, men jeg er ikke helt sikker.
    Eller muligens fisker.
    Noe sånt.
    Dem hadde visst masse malerier av Kittelsen.

    Men faren min vil ikke arve de grandonklene sine på Holmsbu, så jeg og søstra mi, vi arver noe sånt som 1/9 hver.
    Av en eller annen grunn.
    Jeg lurer på om grunnen er at faren min er Jebsen-sønn.

    For, Ågot fortalte meg, at under krigen, så bestilte fabrikkeier Jebsen ei flaske sprit i Ågot sitt navn, antagelig siden Ågot var tjenestepike, på Berger Gård.
    Så hadde postmann fortalt Ågot om det her da, og mobba henne og spurt hvorfor hu hadde kjøpt sprit i posten fra polet i Drammen.

    Så hadde Ågot blitt sinna, siden fabrikkeieren hadde brukt rasjoneringskortet hennes, til å kjøpe sprit på.
    Så hu hadde tatt med flaska ned til 'n Ola, mener jeg det var hu sa.
    Så om det har blitt noe afære mellom Ågot og Jebsen av det her, og at faren min, som er født høsten 1944 vel, egentlig er sønn til Jebsen, har jeg lurt på, siden han ikke vil ha arven etter brødrene til Øivind osv.

    Så det er mye rart.
    Jeg veit at mormora mi, Ingeborg Ribsskog, er fra Danmark og hadde en morfar som var øverstkommanderede mellomkrigsgeneral i Danmark, Anders Gjedde Nyholm, enten adelig gjennom Ove Gjedde antagelig, eller Charlotte von Geldern av kurlandsk adel, har jeg lest.

    Min mormor sa gammel dansk adel, men det må vel enten bli skånsk eller kurlandsk da.
    Hvem vet.
    Min mormor arvet baron-paret Adeler, siden de døde barnløse, og baronessen var henne tante vel, Magna Heegaard.

    Så jeg lurer på om mora mi ble baronesse, siden hun var den første i en norsk gren.
    Og mora mi var Ingeborgs beste barn.
    Og de pengene ble satt i et hus i Jegersborggate, på vegne av mora mi som ble sett på som å være sinnsyk da.

    Og de solgte huset i 1982 vel, og tok 50.000 under bordet, sa de nye eierne.
    Kanskje det var mora til morfaren min Johannes Ribsskog, som hadde gjort mora mi sinnsyk som barn.

    Ingeborg fortalte meg ihvertfall at hun som er fra Dørumsgård-slekten i Skedsmo, skulle passe mora mi, da mormor mi skulle ha tante Ellen, og da hadde visst ikke hun Rælingen-lærerinna Ribsskog født. Dørumsgaard, vaska grytene hu hadde brukt, så kjøkkenet så visst ikke ut, og hu var visst plaga av tungsinn, eller noe, tror jeg.

    Hvem vet.
    Ågot var jo fra Rollag i Numedal, selv om mange av søsknene hennes også flytta til Berger og Svelvik.
    Søstrene hennes Margit og Anne hadde systue på Sand og seinere Strømsø.

    Faren til Ågot var Nils 'i Dalen' Mogan, som jeg tror var skogfinne.
    Enten han eller mora Birgit Mogan, som arva gården Mogan i Rollag, selv om hu var adoptert.
    Så det at faren min lot meg bo alene på Bergeråsen, det kan ha vært noe sånn skogfinne-greier, siden mormora mi var langt ute i slekta, fra noe kurlandsk adel, eventuelt.

    Og Haldis, mora til Christell, er fra Tysnes, som er like ved baroniet Rosendal, så de kan ha tulla med meg, siden de kanskje visste om det at mora mi var baronesse da, (etter Cort Adeler), og at de kanskje ikke ville ha utfordrere til baroni Rosendal, for da ble ikke de så unike og fine, da kanskje.

    Noe sånt.
    Øivind hadde ikke lappen og bil, og satt mest i sofaen og løste kryssord, og var ukonsentrert, og skjærte seg i fingra nede på verkstedet.
    Han likte ikke å gå til legen.

    Han sa at Johannes, morfaren min, ikke var noe flink politiker i Sætre, for han kunne foreslå en ting, og så stemme mot sitt eget forslag.
    Så sånn var det.
    Øivind døde ganske tidlig på 80-tallet vel, og ville ikke begraves i Berger kirke, skjønte jeg.

    I begravelsen i Svelvik kirke, så kalte presten han for 'Eivind', den største kransen var fra Jensen Møbler A/S, og jeg tror at onkel Runar og tante Inger fra Sande, fikk kusina mi Heidi til å begynne å grine.

    Hu grein ihvertfall høyt.
    Det hørtes falsk ut for meg ihvertfall.
    Etter at Øivind døde, så ba Ågot meg om å sove på Sand en natt vel, i det ytterste rommet, av en eller annen grunn.

    Hu ga meg også en femmer fra frigjøringen, med jord på, og sa at den fant Øivind en gang, og han hadde nok ønsket at jeg fikk den mynten, sa Ågot.
    Det må vel ha vært omtrent det eneste Øivind eide, vil jeg tro.

    Som han ikke eide sammen med Ågot, av veggklokker og sånn da.
    Men men.
    Ågot sa at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne, og jeg fortalte det til sønnen hennes Håkon, som ikke gjorde noe for å trøste Ågot.

    Da Øivind døde på Horten sykehus, så spurte faren min om jeg skulle bli med dem og se på liket.
    Men så sa tante Tone, at jeg ikke burde det, så jeg hørte på henne.
    Mens hennes egen sønn, Tommy, som er yngre enn meg, ble med Håkon og faren min, og så på liket.

    Så der ble jeg litt finta ut, må jeg si, og Håkon fikk et hardt utrykk i øya, da han hørte at jeg ikke skulle være med å se på liket, husker jeg.
    Så det er mye rart her.
    Så hvis dere har noe opplysning om hvor Øivind var fra, så hadde det vært artig å vite.

    De brødrene hans i Holmsbu, de tror jeg henter Sandersen og sånn, og det får jeg ikke egentlig til å passe, siden Øivind het Olsen.
    Men kanskje det er noen andre som skjønner det.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så jeg håper dere kan sende dette til riktig person ved Berger museum, (men kanskje ikke Jurg Jebsen, som jeg så at stod som en av de ansvarlige der, siden farmora mi rappa den spritflaska av faren hans under krigen, så kanskje han ikke vil svare på grunn av det).

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Noen skriver på kommentar, at Finnskogen ikke har noe med Finland eller skogfinner å gjøre, siden det bare er to mil fra Oslo, men det er ikke riktig

    Finnskogene eller Finnskogen er navnet på et stort, spredt befolket skogområde som strekker seg langs begge sider av riksgrensen mellom Norge og Sverige. Finnskogene er et sammenhengende område. Vinger Finnskog, Brandval Finnskog, Grue Finnskog, Hof Finnskog, Åsnes Finnskog, og Våler Finnskog finnes brukt på deler av området, i henhold til tidligere kommunegrenser.

    Området ligger i kommunene Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler i Norge og Värmland i Sverige. Det kan grovt sett avgrenses av Glomma i vest og Klarälven i øst. Til Eidskog eller Eidskogen i sør og Trysilvegen (Rv 25) i nord. Kjerneområdet for den norske finnekulturen ligger i Grue og Åsnes kommuner.

    Det finnes også tilsvarende finnskoger eller finnemarker andre steder på Østlandet, både i Akershus og ved Drammen.

    Områdene har navn etter de finske innvandrerne, såkalte skogfinner, som bosatte seg der på 1500-tallet og 1600-tallet. Disse kom i overveiende grad fra området Savolaks i Finland.

    Skogfinner er i dag anerkjent som en nasjonal minoritet. Den årlige festivalen Finnskogdagene feirer proklameringen av Republikken Finnskogen.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Finnskogene

    PS.

    Det hører med til historien, at da faren min, på begynnelsen av 80-tallet, dro meg med på en ferietur, til Karlstad, i Sverige, av alle steder, med en overnatting på Stadshotellet der.

    Så gjorde faren min et poeng av at her ligger Grue, og her er Klara-elv, og jeg lurer på om han gjorde poeng av at sola alltid skinte i Karlstad og, det husker jeg ikke.

    Han kjøpte ihvertfall brun skinnjakke til meg, og et flagg.

    I en ‘amerikansk’ butikk.

    Først ville han kjøpe sørstatsflagget til meg, og spurte om jeg ville ha det.

    Men jeg hadde lest om det, at det var noe med rasisme, eller noe, i Vi Menn, eller noe.

    Så jeg sa jeg ville ha ‘Stars and Stripes’, istedet, og da fikk jeg det.

    Men da faren min solgte Leirfaret 4B, så flytta han, uten å si fra ordentlig til meg, (enda jeg hadde bodd der i åtte år, så jeg hadde mye ting der, og faren min hadde bodd nede hos Haldis, i alle de åtte årene, så han hadde ikke så mange ting i leiligheten, selv om han eide den), så hvor det amerikanske flagget mitt ble av, det vet jeg ikke.

    Men det vet sikkert faren min.

    Så det er mye rart.

    Vi gikk i butikken på søndagen, sånn som jeg husker det, så det var kanskje litt rart at den var åpen.

    Jeg fikk noen penger av faren min og vant på noe lodd der.

    Men det var ikke så mye å gjøre på søndagen, men faren min bare ba meg å gå rundt i Karlstad noen timer.

    Mens han skulle et eller annet.

    Så sånn var det.

    Så det her var nok noe skogfinne-greier, fra faren min, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Ferieturen til Karlstad, det var ihvertfall ikke seinere enn høsten 1982, husker jeg.

    For da mista jeg den brune skinnjakka.

    Jeg spilte fotball på Berger skole.

    På grusbanen der.

    Og da tror jeg Roger Edvartsen muligens rappa den jakka.

    Og våren etter, (vi satt i klasserommet som var musikkrommet, for 6. klasse hadde det klasserommet av vane, av en eller annen grunn. Kanskje for at rektor Borgen skulle få ha seg med dem. Det siste skal jeg ikke si sikkert men. Spørr Annika Horten.

    Men men).

    Så kom Espen Melheim, med en voksen dame vel, og spurte om noen hadde mista en jakke.

    Så tok jeg den med til faren min, så ble han sur, eller skuffa, tror jeg.

    For da var den gravd opp og med hull i.

    Så det kan ha vært en annen jakke.

    Hvem vet.

    Hm.

    PS 3.

    Hvis noen tror at jeg finne på det her, mens jeg skriver, så kan de se det, at jeg skreiv om den her Karlstad-turen, allerede i 2008, her på johncons-blogg:

    https://johncons-blogg.net/2008/11/dagens-statcounter-ii-noen-i-basel-sker.html

  • Jeg sendte en e-post til Rælingen Bygdetun, angående om de har noen kjennskap til min morfar Johannes Ribsskog, og hans foreldre, som var lærere







    Google Mail – Morfar Johannes Ribsskog







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Morfar Johannes Ribsskog




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sat, Jan 9, 2010 at 7:46 PM





    To:

    post.ralingen@akersmus.no



    Hei,

    jeg har overhørt i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', så jeg har flyttet til England.
    Jeg kan ikke skjønne hva jeg har gjort, siden jeg blir forfulgt, og vet ikke hvem den her 'mafian' dem har i Oslo ihvertfall er.

    Så jeg prøver å finne ut om det kan være noe med familien min.
    Min morfar Johannes Ribsskog, var fra Rælingen, og hans mor het Dørumsgaard, fortalte min mormor, Ingeborg Ribsskog født Heegaard i Danmark, meg, før hun døde i sommer.

    Min mor, Karen Ribsskog, døde i 1999, så jeg skulle egentlig fått arv, etter bestemor Ingeborg, men det har jeg ikke fått, så det er mulig at den her 'mafian' er i familien min og.

    Jeg har hørt at begge foreldrene til Johannes var lærere, og at de møttes på lærerhøgskolen.
    Faren til Johannes var fra Trøndelag, Flatanger vel, og mora til Johannes skal visst ha skrevet et dikt om at han hele tiden lengtet hjem.

    Noe sånt.
    Min mormor klagde over at da hun fikk sin nest eldste datter, Ellen, så skulle moren til Johannes passe mora mi, da de bodde i Nittedal, og da var det visst mange uvaskede gryter i kjøkkenet, etter fru Dørumsgaard, sa min mormor, for noen år siden, i Nevlunghavn.

    Min mormor var barnebarn av den danske, øverskommanderende mellomkrigsgeneralen Anders Gjedde Nyholm, som skal være fra Ove Gjedde, eller ihverfall fin dansk adel, sa min mormor.
    (Det er muligens fra Charlotte von Geidern, fra kurlandsk adel, og ikke Ove Gjedde, som adelskapet kommer fra, hvis det finnes noe).

    Men men.
    Dessuten var hennes tante baronesse Adeler, og Adelers døde barnløse, så Ingeborg og Johannes arvet baron-paret, og mora mi ble vel da baronesse, og muligens jeg baron, siden jeg er min mors eldste barn.

    Kanskje det er derfor jeg blir tullet med?
    Min stefar fra 70-tallet, Arne Thormod Thomassen, kjente en eldre kar fra Romerike, husker jeg, for jeg leide et rom av han og Mette Holter, under studietida mi i Oslo, på Furuset, og da ble jeg fortalt at Johannes pleide å gå på ski, inn til jusstudier ved UIO, fra Rælingen.

    Jeg var jo ofte på besøk hos Johannes og Ingeborg, først i Hurum, (hvor de flyttet etter at Johannes hadde jobba som rådmann i Hadsel), og siden i Nevlunghavn.
    De kjøpte også et hus for mora mi, Jegersborggate 16, i Larvik, siden mora mi var på institusjon og hadde skilt seg fra faren min, og Arne Thomassen gikk konkurs i Larvik vel.

    Men da de solgte huset, så fikk de visst 50.000 under bordet, fortalte de meg, som bor i Jegersborggate 16 idag.
    Så hvis dere har noe opplysninger om familien til morfaren min tilfeldigvis.

    Det skal visst ha vært kjente diktere og komponister i slekta til mora hans, Dørumsgård, sa min mormor, husker jeg, og det har jeg jo også lest om på Wikipedia osv.
    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen