Pia (søster): Er ‘saksedyr’. Dvs. kommer med ‘tantetrusler’.
Pia hadde også en veldig rar sommerferie, sommeren 1989, da hun dro til Spania, sammen med Cecilie Hyde.
Ettersom jeg forstod det på dem, før de dro og etter at de kom tilbake, (de bodde mer eller mindre hos meg i Leirfaret før de dro, og sammen med meg hos bestemor Ågot, på Sand, etter at de kom tilbake og faren min hadde solgt Leirfaret 4B).
Ettersom jeg skjønte det, så tok de istedet bussen til Amsterdam, (før de tok buss videre til Spania), og jobba som horer eller noe, i Amsterdam, (for Cecilie Hyde kjente noen som kunne skaffe de jobb der, som søstra mi var litt skeptisk til, husker jeg, men jeg tror hun må ha gitt etter).
For de skulle feste på et diskotek som het ‘Pacha’, i Spania, som var åpent til kl. 6, eller noe, hvor ihvertfall Cecilie hadde vært før.
De traff to kjekke, unge kavalerer, i Spania, som de prata mye om, da de kom tilbake.
Men de hadde visst også møtt to andre kavalerer, som ikke var så fine visstnok, og som kjente de to yngre kavalerene da.
(Jeg bodde jo på Sand, hos bestemor Ågot, sommeren 1989, så jeg fikk høre om de her spanske kavalerene dems, hele tida, når dem kom hjem.
De var så opptatt av dem, at jeg ikke fikk sneket inn i samtalen, at jeg hadde møtt ei pen finsk jente i Brighton, den samme sommeren.
Vi dro på ferie samme dag, men jeg var bare borte en uke, mens Cecilie og Pia var borte tre uker, eller noe).
Etter at jeg kom hjem fra Brighton, så hadde søstra mi ringt faren min, i Drammen.
Og jeg jobba på CC Storkjøp, mer eller mindre heltid, den sommeren, etter at jeg kom hjem fra Brighton.
Så dro jeg innom vannsengbutikken til faren min og Haldis, en dag etter jobb, på CC.
Og da sa faren min, at søstra mi hadde ringt, og bedt han om å sende penger.
Men jeg måtte gå på posthuset, på Strømsø og sende pengene, for han måtte passe butikken, (og var vel litt snobbete kanskje, og likte ikke gå på posthuset kanskje, det var kanskje ikke fint nok. Noe sånt).
Men faren min ønska ikke å sende søstra mi mer enn 300 kroner, av en eller annen grunn.
Så gikk jeg på posthuset, så var det lang kø, siden det var sommerferie.
Så jeg måtte stå der i tre kvarter, eller en time, eller noe, tilsammen, først kanskje 20-30 minutter i kø, og siden tok det også langt tid å få sendt søstra mi pengene, så de i køen bak meg var nok ikke så blide.
Det var noe fellesferie-greier, som gjorde at det var så mange folk på postkontoret.
Noe sånt.
Så viste det seg, at det kosta rundt 150 kroner, å sende 300 kroner til Spania.
Så da la jeg ut de cirka 150 kronene, som det kosta å sende de 300 kronene.
Men de 150 fikk jeg ikke tilbake hverken av faren min eller søstra mi.
Men det var ikke så farlig, for jeg jobba ganske mye på CC, så jeg tjente penger der.
Så sånn var det.
Da søstra mi kom tilbake fra Spania, så var hu drit sur på meg, fordi jeg ikke hadde sendt mer penger, enn 300.
Men det var jo faren min som sendte pengene.
Jeg var jo bare bud for faren min.
Og jeg betalte også gebyret, 150 kroner, for å sende pengene til Spania.
Men søstra mi kjefta på meg, og ikke på faren min.
Enda søstra mi og Christell, de hadde splitta opp meg og faren min, noen måneder tidligere, i Kristiansand.
Da fortalte Pia og Christell, (og Jan var også der), meg, på en restaurant i Kristiansand, hvor vi var på bryllup i slekta til Haldis, våren 1989, den helga Hillsborough-ulykken var.
Så sa Pia og Christell at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jente.
Og da sa jeg at jeg ikke ville ha noe mer med faren min å gjøre, bortsett fra kanskje økonomisk, (i en overgangsperiode, tenkte jeg, for det her kom veldig brått på, for meg).
Men da svarte ikke Pia og Christell og Jan, da jeg foreslo å kutte ut faren min.
Så det her virka på meg, som at de sa A, men ikke ville snakke om B.
Så det virker rimelig idiotisk for meg, det greiene de holdt på med da, i Kristiansand, Pia og Christell og Jan Snoghøy.
Men men.
Men så kom Pia hjem fra Spania, og kjefta på meg, et par måneder senere, for at faren min bare ville sende henne 300 kroner.
Det var som at hun trodde at jeg og faren min var den samme personen.
Som at hun ikke skjønte at jeg og faren min var to forskjellige personer.
Så søstra mi var vel 17 og et halvt år da, og var vel kanskje ikke moden nok til å dra til Syden, sammen med Cecilie Hyde, når hu ikke engang skjønte at jeg og faren min var to forskjellige personer.
Enten det, ellers så er søstra mi litt forrvirra.
Så faren min skulle kanskje ikke latt søstra mi dratt med Cecilie Hyde, til Spania, sommeren 1989.
Det var nok ikke helt bra, alt det som foregikk i forbindelse med den turen, vil jeg tippe.
Så søstra mi var altså enten umoden, sommeren 1989, da hu var 17 og et halvt år.
Ellers så er hun litt forrvirra, vil jeg si.
Så en av de.
Hvem vet.
Vi får se.
https://johncons-blogg.net/2010/01/jeg-har-jo-hatt-et-hektisk-liv-sa-jeg.html
