![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
To the Minister of Justice/Fwd: Our ref: TO08/2153
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Sep 20, 2008 at 9:57 AM | |
|
To: "general. queries" <general.queries@justice.gsi.gov.uk> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
To the Minister of Justice/Fwd: Our ref: TO08/2153
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Sep 20, 2008 at 9:57 AM | |
|
To: "general. queries" <general.queries@justice.gsi.gov.uk> | ||
| ||
Nå har jeg prata en del med fattern de siste dagene, som jeg har skrevet om på blogg tidligere i dag osv.
Vanligvis, så er det fattern som ringer.
Men jeg ringte her om dagen, bare for å si fra, at det var noe trygdesvindel, virka det som, fra Ribsskog-familien, eller noe sånn.
Kunne det virke som, fra skatteetaten.
Så da tenkte jeg, at jeg vet jo at fatter prater med fru Ribsskog osv., som han kaller henne, mormoren min, Ingeborg, fra Danmark.
Hun med alle de kjente forfedrene, Anders Gjedde Nyholm osv., som hadde så masse medaljer.
Det er morfaren hennes.
Skal vi se om vi finner han:
Her er CV-en hans:
Generalløjtnant Anders Gjedde Nyholm (1861-1939)
1914 – 1918: Commanding Officer Engineer Regiment
1918 – 1926: Commandant of Copenhagen
1921 – 1922: General Officer Commanding 2nd Division
1923 – 1926: Inspector-General of Engineers
1926 – 1931: Commanding General of the General Command
1931: Retired
23/09/1914: Oberst
06/11/1918: Generalmajor
20/10/1926: Generalløjtnant
Han var altså kommanderende general for generalkommandoen i Danmark.
Det vil si, at han hadde samtlige våpengrener, under sin kommando.
Hæren, flyvåpenet, marinen, osv, osv.
Så det var ikke så rart at jeg ble menig fotsoldat i infanteriet da.
Men sånn er det, alle kan ikke få disse miliære genene i en familie.
Selv om mormoren min sier, at det var mange generaler, i hennes familie, på morssiden, Nyholm-familien.
Men men.
På morssiden så er hun også i slekt med Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar, i India, for Danmark-Norge, og som er fra en fin skånsk adel, eller dansk, som mormoren min sier, som hun sier var fra før den tyske adelen dukket opp her i Norden, sier jeg, selv om jeg er i England, jeg føler meg litt hjemme her.
Men men.
Jeg har forresten et sølv ølkrus, som bestemor ga meg på 34-års dagen min, som har vært i et slott som Gjedde-familien hadde, på Mors, på Jylland, fra 1700-tallet.
Med en løve på toppen osv, med krone.
Men hvor den løven kommer fra, det vet ikke jeg, men det var kanskje sånn de satt oppå sånne ølkrus på 1700-tallet.
Hva vet jeg.
Hvis det ikke er noe med Skåne, men det tror jeg nesten ikke.
For jeg har lest at Roskilde-freden var litt problematisk, i og med, at Skåne ble lovet å få fortsatt være skånsk, eller danskt.
Men Sverige brøt visst det løfte, og forsvensket Skåne.
Hva nå det vil si.
Så Danmark har egentlig et krav på Skåne, ettersom jeg har forstått.
Men det er ingen som fremmer det, for det er jo 500 år siden, eller noe, dette med Roskilde-freden osv.
Men men.
Det er ingen som har fortalt meg noe om det her.
Men nå drakk jeg litt sånn vodka kick, som jeg hadde her.
Og muttern, hun hang en gang, rundt 1976, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Det var rundt den tida, eller like etter, at den svenske kongen gifta seg.
Så da hang muttern en plakat av han, over senga mi, husker jeg.
Han der ‘knugen’.
Det var vel fra et ukeblad sikkert.
Men da ble stefaren min da, Arne Thormod Thomassen.
Han blåste litt av muttern da, og lurte på hva disse skøyerstrekene hennes skyldtes.
Men det kan bare ha vært, at muttern ville si at jeg var homo med mitt gule hår, eller noe sånt.
Hva vet jeg.
Muttern var skikkelig utspekulert og rimelig ondskapsfull, eller visste ikke hvor grensene for å oppføre seg bra var.
Så hun kunne være litt slem.
Så det kan ha vært noe tull her.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Nå skrev jeg meg litt bort.
Jeg fant de medaljene som han Gjedde Nyholm hadde og:
Here is some information about Anders Gjedde Nyholm:
(this info is from the list of biographies “Danmarks Hær” (“The Danish army”) published in 1934)
List of awards:
Denmark, Order of Dannebrog (Grand Cross)
Denmark, Order of Dannebrog, Silver Merit Cross
Anhalt, Albrecht der Bär (Knight 1. class)
Belgium, Order of the Crown (Grand Cross)
Finland, Order of the White Rose (Commander 1. class)
Finland, “Skyddskårernas Fortjenstkors”
France, Legion d’Honneur (Knight)
Italy, Order of the Crown (Commander)
Mecklenburg-Schwerin, Greifen Orden (Knight?)
Netherland, Oranje-Nassau Order (Commander)
Oldenburg, House Order (Knight)
Russia, Order of St, Anne (3. class)
Sweden, Order of the Sword (Knight 1. class)
Sweden, Order of Vasa (Commander)
I’ll add to your list of ranks:
30. July 1881: Sekondløjtnant
1. Oct. 1883: Premiereløjtnant
28. Jan. 1897: Kaptajn
1. Nov. 1909: Oberstløjtnant
http://gmic.co.uk/index.php?showtopic=17652&st=0
Men grunnen til at jeg sa fra til fattern og Haldis, det var i tilfelle de prata med noen i Ribsskog-familien på telefon eller noe.
Siden fattern eller bestemor nevnte, at de hadde prata på telefon.
Så i tilfelle noen sa noe tull om meg, for å dekke over trygdesvindelen, eller hva det var.
Så ringte jeg fattern og bestemor Ingeborg, for å si fra at det var noe trygdesvindel, eller lignende, på gang.
Og da ble fattern ivrig, og skulle ta telefoner.
Men jeg, jeg hadde jo kontrollen, og var i kontakt med skatteetaten, og alt mulig.
Så jeg prøvde å le litt, og bremse fattern litt.
For hvis to folk, skal begynne å ringe om det samme, så blir det jo bare tull.
Men jeg husker at farmora mi, begynte å bli litt senil, når hun begynte å nærme seg 70 år osv., var det kanskje.
Så jeg tenkte kanskje først, at fattern begynte å bli litt gammel og senil, og synes sånt med å ta telefoner var artig.
Det var jo mulig.
Så jeg prøvde å fortelle han, at jeg skulle ringe selv da, men jeg kunne heller oppdatere han seinere.
Men han var visst litt for ivrig, etter å ta telefoner osv., så når han ringte i dag, så hadde han vært på ligningskontoret, og henta skjema for å melde flytting til utlandet osv.
Så det var bra at han bare dro på ligningskontoret i Drammen da.
Og ikke tok noen røre-telefoner, til Nav eller skatteetaten, eller noe.
Så jeg tror jeg får heller vente til ting er ferdig ordna, neste gang.
I tilfelle fattern skal byne å ta telefoner.
Men sånn er det.
Han sa at han ikke hadde internett hjemme, men likevel hadde han lest på bloggen min.
Men er kanskje på bibloteket hver dag da.
Jeg var på bibloteket, i Sunderland, et par ganger.
Der var det to biblioteker, det var to campus, et på hver side av elven.
Der kunne man finne mye rart der, som man ikke finner i bokhandler alltid.
Så bibliotek, det synes jeg er en fornuftig ting.
Det første året jeg studerte i Oslo, så var jeg også mye på hoved-Deichmanske, og leste mye artige science-fiction bøker osv., fra Huxley osv., som jeg synes var artig da.
Og fra andre forfattere.
Søstra mi lånte meg en bok, om at under 2. verdenskrig, så bomba de Dresden i fillebiter, enda det ikke var noen militære mål der.
Det hørtes kanskje litt rart ut, at de gjorde det da.
Og så leste jeg bøker som Fahrenheit noe, tempraturen når papir brenner.
Og 1984, av Orwell da.
Så det gikk ikke bare i data, på NHI.
For det synes jeg var litt kjedelig.
Så jeg leste mye litteratur, på den tida, og ble kjent i Oslo osv.
For jeg bodde på Abildsø, etter råd fra fattern.
Og da måtte jeg ned til sentrum, for å gå forbi Oslo City, eller hvor det var, for å ta 18 bussen, til Frysja.
Så jeg havna nede ved jernbanetorget, to ganger hver dag.
Og da gikk jeg ofte å så i platebutikker, kule klesbutikker, på Deichmanske, på Wendy, Maliks, den bak Oslo City, og den i Karl Johan.
For tremenningen min, hadde hypet Maliks, siden Maliks ble kåret til beste burger, i VG.
En annen gang, så overhørte jeg i Karl Johan, at Maliks-kjeden, var bygget opp på heroin-penger.
Men det var bare noen jeg ikke kjente, som sa, da dem gikk forbi på gata.
Det var litt kjedelig, bare å sitte foran pc-ene på NHI.
Og jeg kunne mye data fra før, fra videregående, hvor jeg gikk datalinja, og fra at jeg hadde programmering som hobby, de første årene av tenårene.
Og jeg fikk ikke lov av hun kone i huset, i Enebakkveien, å lage mat der, pga. at hun tålte ikke matlukt.
Så da jeg tok bussen til jernbanetorget, for å bytte buss, til 18-bussen.
Så gikk jeg ofte på Oslo City, på Wendy, og kjøpte en burger, for jeg var så sulten.
Og da var det ofte jeg skulka, og fant andre ting som var artigere, og heller hang nede i sentrum, et par timer.
Jeg var jo fortsatt tenåring, det året, så det var jo spennende, å flytte til en ny by som Oslo, og bli kjent der.
Så det første året i Oslo, det synes jeg var kult, så jeg skal ikke bare skrive negativt om Oslo.
Da lå jeg oppe hele natta og så på MTV og leste kule bøker fra hoved-Deichmanske, og gikk på byen hver torsdag og lørdag, og kjente folka på Abildsø osv, og noen fra Svelvik på Grønland osv.
Så det året var ikke så værst.
Men jeg får komme til poenget her.
En jul, som jeg var bedt til Haldis.
Kanskje 1994 eller 1995.
Så tok plutselig Christell, altså Christell Humblen, da Haldis var på do, eller noe.
Så la hun armene oppå skulderne til fattern, og kjærtegnet han litt da.
Da stussa jeg litt.
For hva det skulle symbolisere, når det gjaldt forholdet mellom fattern og dattra til dama til fattern, altså Christell.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Og det stusser jeg på enda.
Jeg bare kom på det nå, pga. denne økte kontakten med fattern, at her var det vel kanskje noe mer, enn datter til samboer forhold, mellom disse.
Uten at jeg vet nøyaktig hva, eller hva Haldis mente om det her.
Kanksje Christell mente at hun var datteren til fattern.
Det er mulig.
Men Christell er sånn, ovenfor brødrene sine, at hun prater om sex og sånn, også når jeg er der, på noen julaftner.
Og tema er hvor mye hår hun har på musa.
Eller hvordan hun liker å bli knulla.
(Hun liker at mannen skal drite i dama, og bare tenke på seg selv).
Eller hvordan hun er, om hun liker å bli behandlet pent av en mann, eller som dritt, for at det siste skal tenne henne.
Så jeg synes hun er rimelig nærme de her da, Jan og Viggo og fattern.
Og hun er ikke sjenert ovenfor meg heller.
En gang, på julaften hos Solveig, telegrafisten på Holger Danske og Scandinavian Star, på Holmen i Oslo.
Vi var der julen 1998, eller noe.
Kanskje fordi fattern ble Dr. Jekyll og Mr. Hyde, julen 1997, og begynte å true meg og Pia og Christell.
Det er mulig.
Han trua med at han visste ting om alle oss.
Så det må jeg høre med han, hva han mente.
Jula 1989, så dro Haldis og fattern oss med, til Gol.
På Highland hotell.
Der var det to unge, pene søstre.
To frøkner fra et industristed på fire bokstaver, på Vestlandet.
Det er alt jeg husker.
Så jeg pleide å gå ut i dress da.
For Magne Winnem, fra skolen i Drammen, rådet meg å kjøpe det, for å gå på byen i Oslo, under jappetida, for å komme inn på stedene med høy aldersgrense.
Så jeg dro på Bardøla, eller hva det stedet heter.
Men Pia, Christell, og to pene frøkner fra Vestlandet.
Så det var ikke dårlig, selv om to av de var søstrene mine da.
Så dansa jeg med hun yngste frøkna, til en sang som het New York, New York.
Og da mente hun skjønnheten, at da var det sangen våres.
Hva nå hun mente med det.
Hun var vel ikke mer enn 17-18 år, så man burde vel ikke ta det for alvorlig.
Men da var jeg på byen hver helg.
Og var skikkelig danseløve, så jeg dansa med masse damer på Radio 1 club osv.
Så da hadde jeg sjekketriksene inne.
Det skal jeg ikke påstå at jeg har fortsatt med.
Men jeg hadde studielån, og tok studiene rolig, for jeg kunne mye data fra før.
Så jeg hadde sånn ungdomstid, kan man si, det første året i Oslo.
Så det var ikke dårlig, synes jeg nå, at jeg fikk med meg et år ungdomstid også i livet.
Det var kjekt å få med seg.
Også de siste årene på Bergeråsen, var ganske fine.
Så jeg har hatt noen bra år.
Så jeg skal ikke klage for mye.
Men jula hos hun Solveig, da gikk jeg til sengs tidlig.
Jeg likte ikke hun Solveig så bra, og jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være der, for å være ærlig.
Men da hadde Christell, som alltid fikk dobbelt så mye gaver.
Hun hadde da fått en neglisje, eller hva det heter.
En sånn gjennomsiktet, mønstret, body.
Sånn undertøy for damer.
Så hun gikk i nettoen, og en sånn tynn body, med noen mønsterede hull i osv.
Så tok hun en parade, inne på soverommet mitt.
Og spurte hva jeg synes.
Det her var jula 1988, må det vel ha vært.
Så jeg var atten og et halvt.
Og Christell hadde nettopp fyllt seksten, og hadde former som om hun var 21, kan man kanskje si.
Så jeg fikk en sånn blond sexbombe inn på rommet, når jeg lå og skulle sove, i 2. etg. hos Solveig, telegrafisten på Scandiavian Star der.
Men sånn pleide Christell å gjøre.
For eksempel da hun klippet seg noe som het ‘pasje-klipp’, eller noe.
Kanskje et år før det her.
Da dukket hun opp i leiligheten min, og paraderte seg selv, og spurte hva jeg syntes.
Så hvordan forholdet mitt var til Christell.
Om jeg var broren, eller hva jeg var.
Ja, det vet ikke jeg.
Det må folk spørre Christell om.
For jeg tror jeg må gi meg på det.
Det skjønner egentlig ikke jeg.
Men mellom meg og Christell, så var det jo søstra mi, mora hennes Haldis, fattern, brødrene hennes Viggo og Jan.
Og hun hadde også masse slekt på Vestlandet.
Så her måtte det trås forsiktig.
Så jeg kom aldri lenger enn til at vi gikk på byen et par ganger, på pub og diskotek i Drammen, da hun var 16 vel.
Og jeg var 18 da.
Det samme året som vi feiret jul hos solveig, eller skoleåret 88/89.
Men det kan ha vært noe set-up, tenker jeg nå.
Så Christell, er nok under kontroll av fattern, vil jeg si.
At fattern og Christell, har nok et nærmere forhold, enn jeg og Christell hadde.
Så Christell er nok fatterns jente ja.
Så hva all den paraderinga til Christell, av seg selv, og sex-praten hennes var i forbindelse med.
Det vet jeg ikke.
Men man kan ikke vite alt.
Men hvis fattern er noe Dr. Jekyl og Mr. Hyde type.
Og han har kontroll på Christell.
Ja da er nok ikke Christell best å ha med å gjøre heller.
Så her må det trås varsomt.
Så jeg skjønner at det er mye her, som har foregått milevis unna det jeg har fått vite.
Så her tror jeg at jeg skal være litt forsiktig.
Og også med søstra mi, hun er nok også egentlig fatterns jente, vil jeg tro, etter å ha bodd nede hos han og Haldis, fra hun var 12 ca. til hun var 17.
Og hun har jeg jo kutta ut allerede, for hun ville ikke være venn med meg, på Facebook engang.
Og hun og Christell, har jugi om noe misbruk, fra fattern, av Pia.
Og Christell vil også ha det til at jeg har misbrukt Pia.
Men Pia er jo bare et og et halvt år yngre enn meg.
Så om vi leika doktor, når vi var snørriser, så mener ikke jeg at det er noe sånn der misbruk-greier.
Det mener jeg er sånn som barn gjør, noen ganger, uten at det er akkurat misbruk.
Så det synes jeg var dumt sagt av Christell.
Og Christell kom også inn i leiligheten min, på Bergeråsen, og jagde vekk Lisbeth, og ei annen jente, våren 1988, var det kanskje.
I forbindelse med 16. mai,. i Svelvik osv.
Uten å banke på, og hu bare gikk igjen, uten å forklare.
Og Christell ville heller ikke prate om gamle dager.
Så hun Christell, må jeg nok ta boikott på.
Vi har jo boikott av hverandre fra før av.
Så hun og Pia, søstra mi, de kan jeg nok ikke ha mer med å gjøre.
For de er helt upålitelige, så det kan være risikabelt å ha noe med de å gjøre.
For de er ikke mine søstre, først og fremst.
De er nok mer mine fiender, enn mine søstre, vil jeg si.
Utifra hvordan de oppfører seg.
Fattern, han har jo de her Dr. Jekyl og Mr. Hyde-tendensene sine.
Så jeg lurer på om det nok ikke er det samme med han.
Så det beste er nok å kutte ut han og etterhvert.
I hvertfall må jeg høre, om hva han mente med det her, jula 87, da han sa, at han visste ting om meg og Pia og Christell.
Da han sa det i en truende tone.
Det er så mye som har skjedd oppigjennom åra.
Og ofte, så har jo jeg jobba mye i Rimi osv.
Så når søstra mi, har spurt meg, om jeg ikke skal være med i bryllupet til Jan og Hege, sommeren 2000, var det vel.
Eller i bryllupet til fettern min Tommy, et par år seinere.
Da har ikke jeg hatt alt det som har skjedd på Bergeråsen og i Drammen osv., så langt framme i bevisstheten.
Så da har jeg ikke klart å komme på noen grunn, for ikke å bli med.
Så da har det ofte blitt sånn.
At jeg har tenkt, at jeg kan jo kjøre søstra mi osv.
Siden jeg jo hadde kontakt med henne.
Men nå, nå får jeg prøve å ha alt det her, som har skjedd, framme i bevisstheten.
For mye av det her, er jo rimelige vage ting.
Det er jo ikke sånn, at de her folka, er så direkte av seg.
Neida, de er litt utspekulerte, og legger planer og sånn, virker det for meg.
Sånn som en gang, det siste året jeg bodde på Berger.
Det vil si, i 1988 eller 89, kan jeg tenke meg.
Da kommer Christell opp til meg, en fredag, etter at jeg har jobba på CC kanskje.
Så skal hun ha meg med på fest på lokale, i nabobygda.
Fest på Fremad, i Selvik.
Så dukker jeg opp der.
De ville ta en buss før meg, eller noe.
Så får jeg se, at de har tatt med kusina mi, Lene, som er døv, og ikke kan høre, men bare skjønner tegnspråk og sånn.
Dattra til Håkon og Tone, og storesøstra til Tommy.
Så sier søstra mi, at jeg må ta med henne hjem.
Jaja, jeg kan ikke si nei til det.
Lene bodde hos meg, i Hellinga, en gang, da foreldra hennes, var i Syden.
Og fattern bodde hos Haldis vel.
Og hun bodde jo på Bergeråsen.
Og jeg gikk jo på døvekurs, et år, på begynnelsen av 80-tallet.
Så hu kjente jeg jo bra.
En gang jeg var hos Håkon og dem.
På rommet til Tommy.
Jeg var kanskje 12-13 år.
Lene 12 år da.
Og Tommy 8-9 år kanskje.
Noe sånt.
Så dro Tommy av alle klærna, av Lene, så hun lå der naken på gulvet, på rommet hans, etterhvert.
Men sånn gjorde ikke jeg, da Lene bodde hos meg en uke, en sommer, da foreldra hennes var i Syden.
Jeg prøvde å oppføre meg litt da, og hadde slutta med sånne doktor-leker osv.
Så det gjorde jeg ikke.
Da var jeg vel kanskje 10-11 år, eller noe.
Noe sånt.
Det blir litt privat det her, men det er en del tull, som har foregått, så det får heller bli det.
Men jeg skulle da ta Lene med hjem, med siste bussen.
Så missa jeg siste bussen, for den gikk 10 minutter før halv, og de andre gikk halv.
Så alle folka gikk hjem klokka 24, eller noe.
Så spurte jeg noen lokale jenter om råd.
For jeg ville ikke ta med Lene hjem, i en rånebil, som jeg pleide å haike med vanligvis sjæl.
Jeg pleide å haike med Rune Bingen og dem, eller noe.
For han hadde gått i klassen på ungdomsskolen, og sa vanligvis, at det var greit.
Men jeg ville ikke dra Lene inn i en sånn bil.
Og et par ganger, i hvertfall en gang.
Så gikk jeg bare hjem til Berger.
Det var kanskje en mil, eller noe, fra Selvik.
Eller 7-8 km kanskje.
Og da gikk jeg nesten helt til Berger, kanskje 5 km., før jeg fikk haik.
Og det gikk greit, selv i fylla.
Og da var jeg 18 år, så da klarte jeg å jobbe på CC dagen etter.
Så det har sine fordeler å være 18 år og.
Det er ikke så vanskelig å jobbe, selv om man er fyllesyk.
Det går greit.
Men, hun Lene da.
Jeg fikk råd, av de lokale jentene, om å bestille taxi.
Så det gjorde jeg.
Og gikk ned til Håkon og Tone.
Og da satt fattern der, og en kar jeg ikke kjente.
Men jeg tror det kan ha vært noe mafia-møte.
De hadde trekt for gardina, og det lukta røyk og adrenalin, må man vel si.
Jeg måtte ha penger til drosjen, for jeg hadde ikke beregna å måtte skysse kusina mi hjem.
Det var en nyhet for meg, som jeg hørte da jeg var på Fremad, fra søstra mi og Christell.
Så hun kusina mi, Lene, hun har jeg alltid behandla ordentlig og bra, og aldri tulla med, sånn som fettern min gjorde, selv om hun var døv.
Ja det stemmer det, en gang så tulla jeg vel med alle fetterne og kusinene mine, og fikk dem til å hoppe nakne rundt i senga til fattern i Hellinga.
Det var kanskje litt pervo gjort ja.
Jeg lurer på om det var før jeg flytta dit, eller noe.
Jeg tror ikke jeg var eldre enn ni år, i hvertfall.
Og jeg fikk søstra mi til å leike strip-show, en gang, da jeg også var ni år, tror jeg.
Men etter den episoden, hvor søstra mi begynte å forklare, om hva venninnene hennes i Larvik, hadde fortalt henne, om diverse greier.
Etter det, så synes jeg det her gikk litt vel langt.
Så da tenkte jeg, at det her får jeg slutte med.
Hva hvis bestemor Ågot, får høre om noe sånt som det for eksempel.
Så etter det, så slutta jeg med sånne doktor greier, og sånne strippe-leker osv.
Og da var jeg kanskje ni år, maks ti år.
Så da var jeg fortsatt barn, mener jeg.
Så ble jeg kanskje voksen, da jeg bestemte meg for å slutte med sånt.
Så da kusina mi bodde der, i Hellinga, den uka foreldra hennes var i Syden.
Da hadde jeg slutta med sånn tull, som strippe-leker osv., så da gjorde ikke jeg noe tull, i det hele tatt.
Selv om hun var døv.
Det ville jeg ikke gjort uansett med hu.
For det var en ting og leke sånn med søstra mi, som hørte.
Men å leke sånn med kusina mi, som var døv.
Det syntes jeg ville ha vært litt vel drøyt.
Så da har jeg forklart om det her og.
I tilfelle noen skal ha det til at jeg er pervo, eller noe, pga. av noen sånne strippe-leker osv., som jeg lekte med søstra mi, og fetterne og kusinene mine, da jeg var sånn 8-9 år.
Men da fant jeg altså ut, at nok er nok, så det greiene der, det slutta jeg med.
Alikevel, så får jeg høre av Christell, 17. mai, i Oslo, i år 2000, var det kanskje.
Eller muligens 1999.
Da får jeg høre av Christell.
Da jeg og Pia og Christell, satt på tre brødre der, i Karl Johan.
Og venta på at han Mathias, typen til Christell, skulle dukke opp på toget, fra Stockholm, eller Gøteborg, eller noe.
Stockholm vel.
Da fikk jeg høre av Christell.
Hun spurte, at er det ikke på tide, at jeg tok opp kontakten med fattern, etter å ha boikotta han, siden 1989, da Christell og Pia sa, at fattern hadde misbrukt Pia, da hun var barn.
Da svarte jeg, at det syntes jeg ikke, når han gjør sånt, så gidder ikke jeg ha noe med han å gjøre.
Men da sa Christell, at jeg også hadde misbrukt Pia.
Men da gikk jeg inn i sjokk.
For noe sånt, trodde jeg aldri at jeg ville få høre.
Så da fikk jeg ikke sagt noen ting.
Så hva Christell og Pia holder på med, det veit ikke jeg.
Men jeg vil kanskje advare folk, om å være litt forsiktige med de, og også med fattern, og Jan, har jeg også fått advarsel om, fra en av eks-damene hans, ei fra Åmot, eller noe, uten at jeg husker navnet hennes.
Hu eks-dama skulle ta med meg og Pia og Christell, på Tootsie, på ikke Saga, men en annen kino, i Drammen, rundt 1984, eller noe.
Da synes jeg det ble for mange jenter, og for flaut å se en film, om en mann som kledde seg som en dame.
Så da tok jeg pengene for kinoen vel, og stakk på burger-sjappa og spilte space invaders, eller noe sånt.
Noe sånt.
Vi får se.
Men en liten lurings, på hva de folka driver med, for det tror jeg ikke er mye sunt.
Så en liten advarsel om de folka.
Altså fattern og Pia og Christell og Jan.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Han forfaren min, Anders Gjedde Nyholm, han har visst fått noe ridderorden, eller noe, fra Oldenburg-huset.
Og det er visst derfra, som familien til Kongen i Norge nå, blant annet, stammer fra.
Harald V, heter vel han.
Så jeg vet ikke om han visste det, da han så så stygt på meg, da jeg stod ‘il de parade’, altså vakt da, under førstegangstjenesten i infanteriet, under åpninga av stortinget, i 1992.
Men det er mulig at han ikke hadde brydd seg om det.
Fordi det er jo så lenge siden uansett.
Så sånt teller vel antagelig ikke mer enn folks rettigheter osv., dvs. ingenting, i dagens moderne verden.
Det er mulig.
Jeg var med de her Siri og Caroline, og stod litt utafor, den her Alarm-konserten, før bandet kom, i Oslo, rundt påske 1990, tror jeg det var.
Jeg hadde sett Sugarcubes, på Rockefeller, noen måneder før.
De sang bare på islandsk, så jeg ble litt skuffa.
For de sangene som jeg og søstra mi, og Cecilie, hadde digga, på Super Channel, var det vel, året før, på Bergeråsen.
Det var ‘Birthday’ osv.
Da sang de på engelsk.
Men på konserten på Rockefeller, så sang de på islandsk.
De sang ikke birthday engang.
Folk spurte om de kunne synge på engelsk, men da sa Bjørk, at vi måtte bli flinkere å lære gammalnorsk.
Men men.
Det var en ganske kul kar fra NHI der og husker jeg, og veldig pen lyshåret dame, som han var sammen med.
Seinere møtte jeg han på Last Train, et par år seinere, da jeg var der med søstra mi, og ei pen venninne hu hadde, som het Siri hu og, tror jeg.
Men jeg måtte på jobb, på OBS Triaden, så jeg tok toget hjem, eller noe.
Kanskje jeg bodde på Furuset da.
Noe sånt.
Det var kanskje før jeg dro i militæret i 92 ja.
Men men.
Jeg var ikke så the Alarm-fan, og hadde brukt opp studielånet mitt omtrent da, ved påsketider.
Så jeg gikk og kjøpte batterier til kassettspilleren til de vennene deres fra Oslo osv.
Hun Caroline hadde en venn, fra Oslo.
Og hun var nok singel.
Så hun hadde nok lyst på litt artigheter i høyet osv.
Men han vennen hennes, han sa kameratene om, at hadde dame, så hun fikk ikke napp hos han, men måtte være tredje hjul på vogna omtrent, hjemme hos meg.
Så sånn var det.
Så begge de jentene dukka opp i taxi hjemme hos meg, om kvelden.
Men da hadde jeg tatt kvelden tidlig, for jeg synes det virka litt dumt å sitte oppe å vente på dem.
Men da, dro altså ikke jeg på konserten, for det hadde jeg ikke råd til.
Men jeg var der, da bandet kom.
Og da prata hun Caroline, med han vokalisten i the Alarm.
Og ga han noe greier hun hadde sydd selv.
Noe herming etter noe album-cover, eller noe.
Og hun sa til vokalisten, at den siste videoen deres så ut som en 7-up reklame.
Så den videoen var hun ikke så fornøyd med.
Også tok jeg bilde av de Oslo-folka, kule med mørkt hår, frikete.
Sammen med en gitarist, som de likte.
Noe sånt.
Så dro jeg og traff Magne Winnem, for vi skulle ta en øl, eller noe.
Og da dro vi opp til toppen av Oslo Plaza, for det hotellet var nytt da, og Oslos høyeste bygning.
Så vi synes det var morsomt å ta heisen, og se på baren øverst, fordi vi hadde ikke tatt heisen, i en bygning som var så høy før.
Det var mange etasjer da.
Det var artig, for det var ikke internett og sånn på den her tida, så man måtte liksom finne på ting alltid.
Jeg hadde jo tatt heisen i Eifeltårnet da, fem år tidligere, så det var mest bare for å se ut hvordan det så ut på Plaza osv., som var nytt i 1990.
Så dro vi til noen jenter jeg kjente fra Svelvik.
Det var Pia og Lill og noen andre.
Ei jeg fikk låne ex-phil bok av, et år seinere ca., som bodde på Ebbestad, eller noe sånn, i Svelvik.
Som jeg ikke husker hva heter.
Men samme det.
Og der var det rekeparty, av alt mulig rart.
Så fikk vi mat av de.
Så det var litt sleipt kanskje, å spise opp all maten dems.
Men det var snillt gjort av dem da.
Jeg sa til Pia og Lill en gang.
Altså ikke søstra mi da, men en annen Pia, som var adoptert fra Korean, og var Svelvik eller Sande, eller noe.
At hvis jeg ble rik, da skulle de få igjen for det, da skulle jeg sponse mye på de.
Det har jeg dessverre ikke blitt enda, men jeg må vel holde ord, hvis det skulle hende at jeg ble rik en gang.
Vi får se.
Så på den tida, så var det ikke sånn at jeg alltid satt hjemme.
Jeg var ute på byen med Magne, og sjekka damer osv.
Men han dro i militæret i 1990, men før det, så var vi på byen omtrent hver helg.
Så da var jeg ganske utadvendt.
Det var bare det, at jeg kjente ikke så mange folk i Oslo.
Som jeg gikk bra sammen med liksom.
Jeg var litt ute på byen med bruttern, men jeg fant liksom ikke noen jeg gikk så veldig bra sammen med.
Og da jeg jobba på Rimi, så ble jeg ikke kjent med damer fra skole osv., heller.
Det var mest noen rølpete damer fra Rimi, i hvertfall de fleste.
Så jeg burde kanskje ha funnet på noe annet, tidligere, enn å jobbe på Rimi.
Det er nok ikke umulig at hadde vært smart.
Men men, sånn er det.
Man kan vel ikke være like smart alltid heller.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Cecilie og Pia digga birthday.
Pia sa også senere, at motorcrash var kul.
De var Pia og Cecilie som hypa det her, jeg tror de hadde tatt det opp på videoen min og.
Noe sånt.
Her er noen Alarm-sanger jeg synes var kule på 80-tallet:
The Alarm var et kristent band, sa hun Caroline, men de fokuserte ikke på det i imaget sitt osv.
Og hun Caroline, eller hva hun het, mente at den her sangen var den mest undervurderte the Cure sangen, var det vel hu sa:
Året før, så hadde jeg og Pia og Cecilie, og mange venner av dem fra Drammen, vært på the Cure-konsert, i Drammenshallen.
Jeg bare hang i Drammen, etter skole eller jobb, eller noe, jeg hadde ikke planlagt å gå dit, for jeg var ikke så inne i the Cure.
Men jeg var med dem, og hang utafor.
Da kom det frike-damer fra andre byer, og spurte om jeg hadde noe dop osv.
Noe jeg som vanlig handel og kontor student selvfølgelig ikke hadde.
Jeg bare kjente ikke så mange i Drammen, så jeg hang sammen med søstra mi og Cecilie da, som pleide å bo oppe hos meg da.
Men jeg lurte meg inn på konserten.
Jeg så at mange, som dukka opp litt seint, bare ga vaktene noen sedler, som var bretta sammen.
Men jeg synes det var litt dumt å gå dit, uten å se konserten.
Så jeg klarte å snike meg inn.
Jeg var ganske full, og var ikke helt hjemme der, sammen med alle frikene.
Så søstra mi spurte om hu skulle ta sånn øye-sminke på meg, sånn at jeg skulle se ut som de andre frikene.
Da sa jeg det var greit, for jeg synes det var ganske artig der, med alle frikene, så jeg tenkte at da kanskje jeg ble litt kulere jeg og.
Så sneik jeg meg inn på konserten, Disintegration-tour.
Og det var skikkelig fine sanger, og kult scene-show, med masse røyk og masse lys osv.
Så det var artig.
Jeg sa jeg skulle låne telefonkiosken og ringe.
Men så gikk jeg inn i salen, og ikke ut.
Så det var litt sleipt.
Så gikk jeg på en bensinstasjone, og vaska bort det her øyensminken som søstra mi hadde tatt på meg.
Så dro jeg opp til Jan og dem vel, for jeg skulle vel jobbe på CC dagen etter, eller noe.
Og dagen etter, så så Christell det, at jeg hadde brukt sånn eye-liner.
Jeg skyldte på søstra mi.
Og at det var the Cure-konsert.
Og jeg hadde solbriller da, sånne svarte plastsolbriller, som var moderne da.
Det ble kanskje ikke det kule imaget, som jeg tenkte at det ville bli.
Det er mulig.
Søstra mi, og ei som het Heidi, eller noe, dro meg med i en innvandrerbutikk, i Drammen, for å kjøpe røyk.
De gikk litt bort fra kassa, så da rappa jeg noe røyk i fylla.
Eller det kanskje var øl vi kjøpte.
Det er mulig.
Så rappa jeg et par ti-pakninger med røyk.
Jeg var litt sånn kleptoman-aktig, da jeg var ungdom.
Men etter jeg flytta til Oslo, i 1989, så bestemte jeg meg for, at nå fikk jeg være ordentlig, så da gadd jeg ikke drive med sånne kleptoman-ting lengre.
Så sånn var det.
Skal jeg se om jeg finner noe disintegration-tour greier.
Jeg synes mer og mer tyder på, som om det er en systematisk krig, mot norske/blonde/norrøne, i Norge, i hvertfall på Østlandet, der jeg har vokst opp.
Og også i Trondheim.
Fordi, jeg må ta med noe personlig nå, for dette virker litt alvorlig.
Da jeg bodde på Abildsø, i 1990, første året jeg studerte i Oslo.
Da fikk jeg besøk, av en jente fra Trondheim, som jeg traff på englandsbåten, Braemar, fra Oslo til Harwich, sommeren 1989.
Hun og ei lyshåra venninne, som hadde skifta fornavn nylig, de var på besøk hos meg, på Abildsø, for venninna var formann i alarm fancluben, og the Alarm, hadde konsert, på Chatau Neuf, eller hva det heter, studenthuset på blindern der.
Og da bodde de hos meg, en helg, på Abildsø.
Og siste kvelden, natt til søndag, mener jeg det var, så la hu Siri Rognli Olsen seg, oppi vannsenga, sammen med meg.
Så gikk jeg for å børste tenna, eller noe.
Og da, så kom jeg tilbake, så lå hu lederen i alarm-fancluben, Caroline, eller noe, på gulvet, på noe liggeunderlag vel, og flasha den rosa trusa si, når jeg gikk forbi henne, på vei tilbake til senga mi.
Og hun var ganske lekker, så det regarte jeg vel på.
Så jeg lå på ryggen, og halvsov.
Det som skjedde da, var at hun Siri, må ha skjønt at jeg hadde bendern.
Så hun reiv til side underbuksa mi, og satt seg oppå meg, og rei meg, uten at jeg rakk å si hverken ja eller nei, og jeg ble så paff, at jeg klarte ikke å si noe.
Og det var i vannsenga, og da tror det der er sånn med vannsenger, at man blir ikke helt ordentlig tilfredsstilt, siden vannsenga gir etter såpass mye.
Så man blir bare veldig kåt, og blir ikke tilfreds, eller noe sånt.
Jeg tror det må ha vært noe sånt som skjedde.
Så gikk jeg på dass igjen, og vaska pikken, for jeg tenkte at hun kanskje hadde noen kjønnssykdommer osv., husker jeg.
Så hvis jeg skulle hatt sex med henne, som røyka og var litt frikete.
Så var jeg såpass streight, at da ville jeg ha brukt kondom.
Så jeg vil si at den raske riinga hennes, var en slags voldtekt.
Jeg lurer på om jeg ikke skal anmelde det og, det hadde kanskje vært en god ide, det skal jeg søren meg gjøre.
Jeg får vente til jeg får levert den første anmeldelsen, men jeg skal ha det her i bakhodet.
Og hun Siri Rognli Olsen.
Hun må ha vært noe Illuminati-greier, vil jeg si.
For hun hadde hun Caroline, som slave, virka det som.
Og, hun Siri, foreslo for meg, det må vel ha vært den helgen i 1990, på Abildsø.
At jeg burde bli noe au-pair, for en dame, i USA.
Det trodde hun var noe for meg.
Rike damer i USA, ville gjerne ha en ung mann, boende i leiligheten deres, sa hun.
Det hørtes ikke noe aktuellt ut for meg.
Jeg ville ikke gjøre noe sånn ydmykende greier.
Jeg ville ha karriære og bli rik osv. jeg.
Og få meg hus og bil og dame osv.
Så det fallt ikke helt i min smak.
Så det bare avviste jeg, den ideen hennes der, som hun prøvde å påvirke meg med.
Men jeg merker et mønster, at norske/nordiske/blonde folk, blir manipulert, til å havne i ydmykende slave aktige roller, og jentene de blir manipulert til å barbere musa, og la seg bruke som horer, av gjenger osv, som jeg forstår det.
Grunnen til at jeg begynner å se et mønster her, er jo at søstra mi, Pia, som jeg ikke har så mye kontakt med nå.
Hun fortalte meg, rundt år 2000, eller noe, at Viggo, var som en gigolo, for en dame i USA.
Og da ser jeg et mønster.
For det var dette, som hun Siri Rognli Olsen, prøvde å påvirke meg til å bli, å få meg til å ende som en slags gigolo i USA.
Så her begynner jeg å se et mønster.
At norske/norrøne/blonde folk, blir manipulert og tullet med, på en systematisk og organisert måte, gjennom hele livet.
Se på england, hvor jeg leste en avisartikkel, om at blonde engelske damer, tjener 40.000 norske mindre i året, enn engelske brunetter.
Jeg har studert statestikk, på HiO Ingeniørhøyskolen, i Oslo, og jeg tror ikke at en så stor forskjell i lønn, kan være tilfeldig.
Så her er det nok en organisert krig mot lyshårede, vil jeg si.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Nå ringte jeg Viggo, på 001 954 968 1930.
På gymet han jobber, i USA.
Det var han som svarte på telefonen når jeg ringte gymet.
Men han svarte med amerikansk aksent, at han ‘har ikke tid til å prate med deg’.
Det synes jeg var litt uhøflig.
Men dem har jo mye å gjøre i USA, folk jobber så mye der, så dem har mye å gjøre på jobben.
Så da skjønner man jo det, at dem ikke har tid å skravle i telefonen hele dagen.
Det skjønner man.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Fattern er en jovial kar, som ikke går av veien, for å hjelpe å ringe, eller for å dra på ligningskontoret, for å hente noe skjema for å melde flytting til utlandet osv., og sende det.
Men når han drikker noen ganger, da hender det at han blir litt amper.
Jeg husker en julaften på Bergeråsen.
Det kan vel kanskje ha vært 1986 eller 87, eller noe.
Da var det et eller annet som hadde skjedd.
Og da unngikk vi fattern litt, for det hadde vel vært noe kontroverser av noe slag da.
Det var like før julemiddagen, mener jeg å husker, i huset til Haldis, og det var jeg og fattern og søstra mi, og Christell og Haldis, som var der.
Det kan ha vært etter middagen og, for fattern var full.
Men jeg huska det først som at det var før middagen.
Noe sånt.
Og da hadde vi vært litt lunkne eller avvisende til fattern da kanskje, og ikke vært så hyggelige mot han da.
Det var kanskje noe som hadde skjedd i månedene før jul.
Det husker jeg ikke helt sikkert.
Men i hvertfall så smallt det fra fattern da, i fylla.
Da ble han plutselig som Mr. Hyde, eller Dr. Jekyll, eller hva man skal kalle det.
Og da sa han, at vi burde ikke oppføre vårs sånn som vi gjorde, for han visste ting om alle oss han.
Så han begynte å true oss litt, på julaften.
Så det kan jo være, at han blir litt som Dr. Jekyll og Mr. Hyde, når han drikker, noen ganger.
Men nå var han edru når han ringte om skjema i dag da.
Så det er jo bra, at han ikke drikker når han er på ligningskontoret osv.
Så da har han vel kontroll i hvertfall.
Det får man regne med.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå var det sånn, at hun Cecilie Hyde, fra Svelvik.
Hun begynte å ende opp en del i leiligheten min, sammen med søstra mi, i 88 og 89.
Om det kan ha hatt noen rar sammenheng med Dr. Jekyll og Mr. Hyde aktivitetene til fattern.
Hun frøken Hyde, hun bodde jo omtrent i leiligheten min, i noen måneder, mellom jul og 17. mai, i 89.
Så det var kanskje litt snodig.
Men det er mye rart.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
To the Minister of Justice/Fwd: Our ref: TO08/2153
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Sep 19, 2008 at 10:42 AM | |
|
To: public.enquiries@homeoffice.gsi.gov.uk | ||
| ||
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen