Det virket som at en på BT’s debattforum, skulle ha det til, at jeg ikke så forskjell på norsk og dansk:

Hei,

ja hvis du kaller dette norsk så:

‘Greitt!

‘Jeg’ finner deg latterlig, men jeg sér av innholdet av diverse innlegg att andre har samme mening holder dét?

Mette Marit/kong Harald, dine fine aner plus dine (innbildte?)etterstrebere er stadig uinteresante for debatten,hvilket svarene på dine inlegg tydeligt viser!

Det er kun deg selv der ikke har innsétt det!

Vær vennlig ikke at dumme deg mere ut enn du alt har gjort, det er pinlig!

mvh-pth’.

Så er det kanskje like greit å holde seg til dansk.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Hvor har du de apostroffene over e-ene fra?

De finnes hverken i norsk eller dansk såvidt meg bekjent.

Svar på dette indlæg
Citér dette indlæg Af: johncons d. 13/07/2008 Kl. 15:55

Tilføj til venne-listen
Send privat besked
Klag over dette indlæg

http://debat.bt.dk/index.php?id=1&view=single_thread&cat_uid=5&conf_uid=40&thread_uid=13122&page=9

At noen, har fått det for seg, at jeg er dansk eller noe?

Jeg skjønner jo det, at jeg ikke får hjelp av myndighetene i Norge.

Kanksje myndighetene i Norge, har misforstått, og tror at jeg er dansk, fordi bestemora mi, som har bodd i Norge siden krigen, er fra Danmark?

Ikke vet jeg.

Men jeg kan jo forklare hvordan det er, for sikkerhets skyld.

Jeg er født i Drammen, og bodde i Vestfold (Berger og Larvik), og Oslo (fra 1989), før jeg flyttet til Sunderland, for å studere, i 2004.

Så jeg har aldri bodd i Danmark.

Kun i Norge (i 34 år), og i Storbritannia (etter 2004).

Og av familien min, så prater/pratet de følgende språk:

– Far: norsk

– Mor: norsk

– Søster: norsk

– Bror: norsk

– Onkler og tanter: norsk

– Farfar: norsk

– Farmor: norsk

– Morfar: norsk

– Mormor: dansk (men har bodd i Norge, siden krigen).

– Alle fettere og kusiner: norsk

– Untatt datteren til tante Ellen, Rahel, som prater tysk, fordi tanta mi (min mors søster), flytta til Sveits, på 70-tallet.

Og alle de som prater norsk, de er også norske.

Det er ingen av de, som er fra noen andre land enn Norge.

Muttern, hadde jo en mor som var fra Danmark, men muttern er født og oppvokst i Norge, og pratet norsk, på samme måte som fattern.

Så begge foreldrene min er norske, jeg er født i Norge, og har bodd i Norge hele livet. (Bortsett fra siden 2004, i Storbritannia).

Så hvis noen skal ha det til, at jeg ikke er norsk, så skurrer det litt for meg, dessverre.

Jeg har lært noen språk da, kanskje det forrvirrer noen.

Men jeg har jo bodd på Østlandet hele livet, med to svenske tv-kanaler, som vi hadde på 70-tallet.

Alle i på Østlandet omtrent, hadde svenske-antenne, for da fikk vi inn to tv-kanaler til.

Det var bare en tv-kanal på 70-tallet i Norge, men hvis man hadde svenske-antenne, som nesten alle hadde, i Larvik og på Berger osv., så fikk man tre kanaler da.

Og da forstår man jo svensk, for å si det sånn, når man har sett svensk tv hele livet, når det var noe kjedelig på nrk.

Og jeg er jo vant til at mormora mi, snakker dansk, selv om hun har bodd mange år i Norge.

I over 60 år.

Så hvorfor hun ikke har lagt om til norsk, det vet ikke jeg.

Men da er jeg vant til å høre hun prate dansk da, fra søndagsbesøk og feriebesøk, hos besteforeldrene våre i Nevlunghavn, som barn osv.

Og hun bestemor Ingeborg, har alltid vært interessert, i historie, og bøker og alt mulig da.

Så jeg leste Snorres Kongesagaer, en sommer jeg var på besøk hos henne, da hun bodde i Stavern, noen år.

Og hun har også masse greier fra familien sin og mange bøker, som er på dansk da.

Og stefaren min, Arne Thormod, som er fra Nordland, som var sammen med muttern, på 70-tallet, han fikk jeg noen bøker av, på begynnelsen av 80-tallet, av en eller annen anledning.

Og de var om Napoleon.

Og de var på dansk da.

Og de sa fattern, (altså ikke stefaren min, men faren min).

Han sa at jeg burde lese de.

Så da leste jeg 2-3 bøker om Napoleon, på dansk.

Så etter det, så synes jeg det var ganske enkelt å skjønne dansk.

Dette var som tenåring.

Og jeg har også lest mye av Hamsun, etter at jeg fikk en Hamsun-bok, ‘Mysterier’, i julegave, av muttern, julen 1989, kan det vel ha vært.

Så jeg har lest kanksje halvparten av bøkene til Hamsun, eller noe sånt.

Noen flere ganger og, for hun dama til onkelen min, Martin, hadde de bøkene, da jeg bodde hos dem, og jobbet på gården dems, sommeren 2005.

Men det er ikke sånn, at jeg bare har lest Hamsun.

Jeg har vel lest de fleste kjente norske forfatterne.

Jeg hadde en god del bøker, da jeg bodde i Oslo.

Flere kasser med bøker, som jeg samla på da.

Noen av dem var etter muttern.

For jeg husker onkelen min i Son, Runar, han hadde bibliotek, i villaen sin.

Så jeg hadde lyst til å ha bibliotek en gang jeg og da.

Så da samla jeg på bøker.

Jeg hadde noen gamle bøker av Shakespiere osv., som jeg hadde fått av bestemuttern.

Så sånn var det.

Og, jeg har jo jobbet på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, i Liverpool, og svart danske og svenske samtaler der.

Og i den jobben jeg har nå, som ‘Company Researcher’, for et britisk firma, som har en sånn katalog-sak da (directory), for emballage-bransjen, så tar jeg telefoner til hele Skandinavia da, og Island.

Og jeg har ikke hatt tysk på skolen.

Men jeg har vært på ferie, i Sveits, på 80-tallet.

Og da mobba tanta mi meg, eller lurte på.

Om jeg skjønte hva hun og kusina mi, Rahel, sa, når de prata tysk.

En av de første dagene, som jeg og søstra mi, var på besøk hos dem, i Sveits.

Da måtte jeg innrømme at jeg ikke skjønte noe.

Jeg og fattern, og dama hans Haldis, og hennes datter Christell, vi var jo i Jugoslavia, sommeren 1980, og da kjørte vi gjennom Tyskland og Østerrike.

Og da lærte vi, eller i hvertfall jeg, å si ‘danke shön’, eller hvordan det skrives, og ‘bitte shön’.

Noe sånt.

Men det var omtrent alt jeg kunne.

Untatt, på et hotell, som vi bodde, på vei til Jugoslavia, omtrent midt i Tyskland vel.

Da hadde de en utgave av bladet Det Beste, som farmora mi, pleide å lese.

Og det het ‘Das Beste’, i Tyskland, husker jeg.

Så det hørtes kanskje litt rart ut, at det het Das Beste, men det het altså det.

Men bortsett fra det, så kunne jeg ikke noe tysk.

Men etter at tanta mi, mobba meg for det.

Så gikk det liksom litt sport i det, at jeg skulle prøve å skjønne noen av de orda, da vi var på ferie i Sveits da.

Ellen ville at vi skulle ta med geitost.

For det savna hun fra Norge.

Og det het käse.

Eller hvordan det skrives.

Og ‘tull’, det het ‘quarts’.

Eller noe slikt.

Og ‘brus’, det het ‘sprudel’.

Og en time, het ‘stunde’.

Jente, det het ‘Madchen’, eller noe sånt.

Vann, visste jeg hva het, for da vi dro med ferga til Putgarden, sommern 1980, var det vel, så hadde jeg kjøpt vannpistol i København, og da kom det en tysker, og sa ‘Wasser’, ‘Wasser’.

Og han hadde brannsår, på hele armen.

Og det var lang fergekø.

Så det såret gjorde vel vondt da.

Så da skjønte jeg, at han ville, at jeg skulle sprute vann, med vannpistolen, på armen hans da.

Jeg var litt halvveis sjokka.

For armen, så litt ‘gross’ ut.

Eller hvordan det skrives.

Men jeg spruta litt vann på armen hans da.

Så ble han fornøyd da, så stakk han.

Men det var litt rart.

Så det la kanskje litt demper på stemninga der, i fergekøen, over til Putgarden da.

Eller hva det het igjen.

Men det var så mye rart som skjedde på den ferien, så det glemte jeg vel raskt.

Men jeg var bare 9-10 år, så jeg var ikke vant til å se brannsår så mye.

Og ikke høre tysk heller.

Men sånn er det.

Og tremenningen min Øystein, han prata om, en gang, at en av kameratene hans, hadde en tysk far.

Og når Øystein ikke fortalte om, at kronprinsen rappa vin fra vinkjelleren til faren sin.

Da fortalte han om han tyske faren til kameraten sin da, som sa ‘Schnell, schnell, Sveinung’.

Han syns sånn var så artig.

Og han var fra Lørenskog.

Og vi bodde omtrent ute på landet, på et byggefelt, Bergeråsen, i Vestfold.

Så han var skikkelig kul da, og fikk tak i mye nye filmer og spill til data osv.

Så det var litt artig, for det var ikke alltid like mye som skjedde på Bergeråsen da.

Det var artig med masse gratis spill og filmer, i helgene osv. da.

Så vi var mye oppe i leiligheten min, hvor jeg bodde aleine, jeg og Øystein, og Kjetil Holshagen.

Så var vi der, omtrent hele helga, og spiste Grandiosa, og drakk cola,og så på de nyeste action-filmene, og spilte de nyeste kule spillene, til C64 osv., da.

Så det var artig avveksling fra skolen, for jeg ble mobba mye, i de årene der, første halvdel av 80-tallet, på skolen.

Så sånn var det.

Så sånn er det, at det har seg sånn, at jeg skjønner litt dansk og svensk og tysk, selv om jeg ikke har bodd i de landene, eller lært de fagene på skolen.

Siden det virket som, at noen på bt.dk., osv., trodde at jeg ikke så forskjell på norsk og dansk.

Men jeg har jo gått 16 år på skole i Norge, og bodd i Norge i 34 år, så det skulle vel bare mangle, om jeg ikke skulle klare å se forskjell på det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og i det innlegget, øverst i denne blogg-posten da, fra han nordmannen, som bor i Danmark, eller hvordan det var.

Så ser jeg jo, at han skriver ‘att’, og ikke ‘at’, osv.

Nå er det jo ikke sånn at dobbeltkonsonanter, er min sterkeste side.

For jeg husker fra barneskolen, at jeg skjønte ikke det så bra, om det var dobbeltkonsonant, eller enkeltkonsonant, det var vel fra Østre Halsen barneskole vel, i 1977 eller 78 da.

Men jeg synes det med dobbeltkonsonanter, var litt kjedelig, husker jeg, og jeg skjønte alt det andre.

Og det var vel ikke sånn, at jeg var dårlig i språkfagene heller.

Hun norsk-lærerinna, jeg hadde, på Gjerde VGS., i Drammen, i 88/89, Høstmælingen.

Hun skrøyt av språket mitt.

Og hun engelsklærerinna, hu i begynnelsen av 20-åra vel, som vi hadde i 8. og 9. klasse vel, hun skrøyt av engelsken min.

Det samme gjorde hu litt eldre engelsklærerinna, på Gjerde da.

Som gikk med gjennomsikitige bluser, enda hu var godt oppi 60-åra vel.

Og da begynte Monika Nebel, å klage på hu da, mens vi hadde røykepause, eller stod i skolegården, i noen friminutter da, på Gjerde.

Hun Monika Nebel, var nesten på gråten, pga. hu litt eldre engelsklærerinna der da.

Hun Monica Nebel, var sånn, at det var litt vanskelig, å være uenig med henne da.

Så da sa jeg meg enig i det da, at hun var ikke så flink, hun engelsklærerinna.

Og da hadde Monika Nebel tatt opp det her med hun engelsklærerinna, og sagt det jeg hadde sagt meg enig i da, at hun ikke var så flink.

Og da hadde hun engelsklærerinna, sagt det til hun Monika Nebel da, at jamen Erik var jo flink han.

Så sa Monika Nebel det til meg da, at hu engelsklærerinna hadde sagt at jeg var flink, og ikke hadde noe problemer da.

I et friminutt, noen uker seinere da.

Men da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare.

Så sånn var det.

Men i 3. klasse på handel og kontor, så jobba jeg så mye.

Og fagene kjente jeg mye fra før, øknonmi, språk og data, så skolen gikk mest på rutinen egentlig.

Så sånn var det.

Og jeg var også flink i matte.

Og da jeg hadde handelsfag, i valgfag, i 9. klasse, i Svelvik, så sa hun lærerinna der, at jeg hadde talent i det faget.

Men det var lett å bli mobba på den skolen, så jeg holdt nok litt igjen, i noen fag.

Men alikevel, så var det et par halvår, i hvertfall, som jeg fikk kanskje 3 eller 4, S-er da.

Hvis jeg husker riktig.

Selv om jeg ikke gjorde så mye lekser, og bodde aleine, og ble mye mobba.

Så det var ikke sånn, at jeg hadde tungt for noen fag.

Jeg kunne sikkert fått S i alle fag, hvis jeg virkelig hadde gått inn for det.

Men det kunne vel de fleste sikkert.

Jeg synes sløyd var kjedelig da.

For fattern hadde jo moderne snekkerverksted.

Så å stå i sløyden, å høvle, på noen sånne dårlige planker, fulle av kvist osv.

Eller plankene var vel greie.

Men de gamle høvlene, å skulle stille det høvelbladet, til å høvle riktig osv.

Det var litt kjedelig da.

Så det lærte jeg meg aldri å få skjønne ordentlig da.

Så til slutt, så bare tok jeg med det bordet, på verkstedet til fattern, så høvla han den planken, på høvelmaskinen der.

Og det var jo dyr maskin, til mange titusen kroner.

Så da måtte jeg nesten høvle litt på sløyden, for at det bordet ikke skulle se så proft høvla ut.

Og han sløydlæreren, som var fra Nevlunghavn, han ble skikkelig imponert da.

Så han skjønte vel ikke det, regner jeg det, at det var høvelmaskin på verkstedet til fattern.

Han trodde kanskje at verkstedet, var omtrent som i sløydrommet, på skolen.

Men det var kjedelig husker jeg, det faget.

I håndarbeid, strikking, så kunne man tulle litt, å strike blå lue, med grønn og orange dusk i hvertfall.

Sånn at håndarbeidlærerinna, ble litt arg i hvertfall.

Det var samme lærerinna, som i engelsk, tror jeg.

Så da fikk jeg trekk i karakter, fordi hu ikke likte fargene.

Så det var artig.

Men de timene med sløyd, det var kjedelig, for vi hadde jo det på barneskolen også.

Og håndarbeid, det visste jo alle at bare var tull, så det var jo nesten som fritimer det, så da gikk det ann å tulle litt, så det var morsomt.

Men sløyd var litt alvorligere da, så det var et kjedelig fag, synes jeg da, som synes data og sånn var artigere, og fotball og ballspill og sånn da.

Men sånn er det.

Så det var vel ikke sånn, at det var noen fag jeg hadde tungt for på skolen.

Jeg pleide å få S i matte, i karakterboka, eller M da.

Enda jeg ikke gjorde så mye arbeid hjemme osv.

Og på videregående, så fikk jeg 6-er i matter, første året, og 5-er andre året.

3. året, i Drammen, så fikk jeg bare 2-er.

Men det var i matte valgfag, i et annet klasserom, og med en lærer som var litt merkelig, for oss som ikke hadde hatt han de forrige årene.

Han la opp undervisninga, for de som hadde gått på Gjerde, og hatt matte i 2. året, virka det som for meg.

Sånne regnskapsklasser, osv.

Så når vi kom fra dataklassen, så skjønte ikke vi så mye, for han var litt spesiell.

Og Magne Winnem, hadde bil, så det hendte i matte valgfag timene, at han sa, skal vi dra på Gullskogen-senteret, og se om det er noe artig der.

Så dro vi dit da, og skulka mattetimene.

Men jeg hadde jo det samme matte-pensumet, på HiO, i Diskret Mattematik, og da fikk jeg bra karaktier, en B tror jeg.

Så det var ikke sånn, at det var umulig for meg å skjønne 3. klasse matte valgfag pensumet på Gjerde.

For jeg skjønte jo det samme pensumet, på HiO, i 2002/03.

Det var vel bare at jeg jobba mye, og tok liksom skolen på rutinen, og ikke var helt obs på at det var nytt pensum i matte, siden jeg kunne så mye programmering osv., fra før, og økonomi og språk, hadde jeg lett for, så jeg trengte nesten ikke å fordype meg i fagene, jeg bare crusa gjennom skoleåret, og festa mye, som russ og ellers, og jobba mye, og hadde kjøretimer, osv.

Så det var ikke fordi at det var umulig for meg å skjønne 3. klasse valgfag pensumet, i matte, på handel og kontor, at jeg fikk dårlig karakter, men det var vel det da, at det var noe distraksjoner osv.

For jeg klarte jo Diskret Mattematik, på høyskole, og også Statestikk, på høyskole, og fikk S-er og 6-ere, i matte, på ungdomsskolen og videregående.

Så det var vel ikke typisk for meg, å få dårlig karakter i matte, vil jeg si, i tilfelle noen myndigheter vil ha det til det, siden det virker som at det foregår noe rart i Norge.

Hva vet jeg.

Jeg husker ei dame fra Sande, som jobba i parfymeri, eller noe, og som hadde vært i en bilulykke, og som var i 20-åra, og som gikk i vår klasse, på videregående, fordi hun skulle omskolere seg da.

Ei pen dame, med mørkt krøllete hår, fra Sande, som hadde vært i ulykke, ved Rølleshaugen, tror jeg det var.

Da hadde hun kjørt mot Sande, tror jeg.

Så kom det en bil, med noen ungdommer, som var dopa, eller fulle.

Veldig raskt da.

Og kjørte så fort, over en bakketopp, på E18, mellom Sande og Drammen, at de tok av, og hoppa, over bakketoppen, og landa oppå bilen, som hun dama fra Sande, i Markedsførings-klassen, satt i da.

Og et par ganger, så satt jeg på, med henne, og Ove Reiersrud, inn til Drammen, etter skolen.

For jeg skulle vel besøke fattern, i vannsengbutikken, eller noe.

Og fortalte hu dama fra Sande da, at her var det, at dem gutta, hadde kommet i bilen sin, og landa oppå bilen hennes da.

Og hun dama, hun var veldig ordenlig osv.

Hun satt rett bak meg.

Og vi hadde det morsomt, at vi gjemte jukselapper, mest for moro skyld, for det var ganske enkelt pensum, på handel og kontor.

Vi satt ved vindene, til høyre, i klasserommet, og da kunne vi gjemme jukselappene i vinduskarmene da.

Det var litt dumt, men det var ikke så mye juksing, men det var morsomt å finne på tull, for ellers ble det kjedelig, på den skolen, ute i skogen.

Og hun satt rett bak meg da.

Og hun overhørte jeg sa, en gang, til de jentene i klassen fra Svelvik, Line Nilsen, og de vel.

At hun var så imponert over meg da, at jeg var så flink, og kunne bli hva jeg ville da, siden jeg tok alt så lett, og var så flink til å svare i timen osv.

Og den klasse var veldig fin klasse, og da ble jeg ikke mobba, på handel og kontor.

Det var kanskje litt å gjøre med, at det satt hun pene dama, fra Sande, rett bak meg.

Og så satt det fire pene damer, fra Svelvik og Berger, til venstre for meg da.

Jeg satt foran og til høyre, i klasserommet.

Så jeg var omringa av bare pene damer, må man vel si.

Så det var fint.

Det var noe annet, enn ungdomsskolen, må man vel si.

Det var Line Nilsen, Lene Andersen, Kristin Sola satt litt lenger bak vel, og venninna til Lene Andersen, som het Elin noe.

Og ei annen dame fra Svelvik, som satt ved siden av Line, som også var hyggelig, og som jeg dansa med på klassefesten, i Svelvik, men jeg husker ikke hva hu heter.

Da hadde jeg ikke noe ordentlig sko, så jeg måtte bruke noen sko fattern hadde, fra 70-tallet, som var brune og svart-mønstrede skinn lakk-sko.

Så de så litt rare ut.

Men men.

Så husker jeg ikke hvem Kristin Sola satt ved siden av.

Mulig hun Heidi Ugglum, eller hva hun het, fra Svelvik.

Det er mulig jeg husker feil.

Jeg gikk stort sett bra overens, med de folka på handel og kontor, begge åra.

Både folka fra Sande, Svelvik og Berger.

Untatt ei som het Anette, fra Selvik, hun gikk jeg kanskje ikke så bra overens med, uten at jeg prata så mye med hu.

Og Linda Moen da, fra Berger, hun tre- eller fire-menningen min, men hun hadde jeg aldri gått bra overens med, hverken på barneskolen, eller ungdomsskolen, så det var vel ikke noe annet å forvente.

Og to gutter fra Tønsberg, som var skikkelig sossete, de gikk jeg ikke så bra overens med.

Dem var sånn, at dem trente mye, og var sossete.

Dem spraya, for moro skyld, en deo med lagerfelt-deo, i garderoben, etter gymen.

Så sånn skjønte jeg, at det fantes deo, som kosta 200 osv.

Så kanskje det var meg dem skulle tulle med, for jeg blåste i å dusje, etter gymen, i første klasse på handel og kontor, for jeg var flau over at jeg vel var den eneste som ikke hadde kommet i puberteten i klassen da, da jeg var 16-17 år.

Så det var veldig morsomt.

Men jeg dusja etter gymen på ungdomsskolen.

Men da ble jeg så mye mobba.

Og det er mulig, at det hadde med, at jeg var så treig med å komme i puberteten osv.

For jeg var liksom den som var best i alt, omtrent, i hvertfall ville jeg være det.

Så når jeg var dårligst, eller sist i noe da, som å komme i puberteten, da synes jeg det var veldig flaut da.

Så det er vel ikke så morsomt å skrive om sånt, men man må vel forklare, siden man ikke får noe hjelp av myndighetene i Norge, av noen kryptiske årsaker da.

Men i 2. klasse handel og kontor, da hadde jeg endelig kommet i puberteten jeg og.

Så da begynte jeg å dusje igjen da.

Så sånn var det.

Så jeg var vel 17 år, før jeg kom i puberteten.

Det var vel den sommeren, som jeg og søstra mi var i Sveits.

Sommeren 1987.

At man fikk litt kjønnshår osv., så jeg var veldig treigt utvikla.

Så det er mulig, at det var noe, med at jeg bodde aleine, og at det ikke var noen andre enn meg som bodde i leiligheten på Bergeråsen, og at jeg var mye alene der da.

Det er mulig.

Men nå veit i hvertfall mange om når jeg kom i puberteten osv.

Men man får vel ofre litt av verdigheten da, når det er noe tull med myndighetene, sånn som det er nå.

Og man av noen kryptiske årsaker blir nektet rettighetene sine.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog