En oppdatering fra 70-tallet.

Skrevet av cons 11.07.2008 kl. 17:29

Nå kom jeg forresten på noe mer her.

Og det er at bestefaren min, i Nevlunghavn, Johannes, da han fortsatt levde, på 70-tallet, da pleide han, hvis jeg tulla og sa noe som var tull da.

Da kunne det hende at bestefar, sa, ‘du din tater’, eller, ‘du din røver’.

Så de hadde vitser i Norge og, i gamle dager, som gikk på sånne ting.

Han sa vel ikke din Hottentott, men muttern mener jeg å huske, prata om Hottentotter, på 70-tallet.

Og bestefaren min, Johannes, han jobbet jo som rådman osv., så det var vel ikke sånn, at han var uhøflig, og sa ting som var stygge å si da, tror jeg.

Jeg husker f.eks., at jeg hadde en kamerat, da vi bodde i Larvik, og han het Frode, og bodde i Trygves gate.

Noen ganger, så lekte vi hos han, for faren hans, var ganske morsom, og kalte søstra mi, for ‘Pipa’, enda hun het ‘Pia’, hehe.

‘Der er Pipa jo’, sa han.

For jeg pleide alltid å dra med søstra mi overalt, før hu fikk ei venninne, som het Sølvi (som gikk i klassen min), og da pleide hu å dra dit i steden.

Han, faren til Frode, jobba i e-verket, i Larvik.

Og Frode, kameraten min, han pleide å klage på at faren hans var barnslig.

Eller i hvertfall når jeg var på besøk der, seinere på 80-tallet.

Men på 70-tallet, så synes jeg han faren til Frode, var artig, for han fikk meg til å begynne å samle frimerker, sånn som Frode gjorde, mener jeg å huske.

Så fikk jeg bli med dem på frimerkeauksjon, i Larvik Frimerkeklubb, het det vel, i DnC-huset.

Tror jeg det het.

Vi lekte butikk da, noen ganger, hos Frode, i 2. etg. der.

Muttern, som er død nå, sa om Frode, etter at jeg fikk et fotokamea, som 9-10 åring, og jeg vel hadde flytta til fattern.

Så tok jeg et bilde av Frode da.

Og da sa mamma, at Frode så ut som en stor baby.

Mamma, var ikke så flink til å oppføre seg, hun var litt umulig, så det var nesten meg og Pia, som måtte passe på mamma.

Noe sånt.

Det bildet av Frode, var det eneste på filmen, som ble fremkalt, mener jeg å huske.

Det var i hagen våres, i Jegersborggt. 16.

Det var en veldig flott hage, som hørte til et hus, som bestefaren min da, Johannes, hadde kjøpt til muttern.

Og den hagen, var veldig fin for oss barna, for det var morelltre der.

Et som var slått ned av lynet, men forsatte å leve, og som må ha vært 100 år kanskje.

Og det er de beste morellene, eller frukt i det hele tatt vel, som jeg kan huske å ha smakt.

Og man kunne spille fotball, eller klatre opp i det her morelltreet, og bygge hytte der f.eks., så kunne man emigrere dit, hvis muttern ble for slitsom.

Untatt en gang, når jeg fikk sånn flott da, eller skaugmann, eller hva det var, det var kanskje ikke like artig.

Men sånn er det.

En gang, så ble vi lei av å leke butikk, og å spille fotball.

Selv om jeg vet at det høres rart, det kan ha vært om vinteren.

Kanskje vinteren 1978/79.

Noe sånt.

Og da, lagde jeg og Frode, en slags avis da.

For vi var lei av å leke butikk, og bytte frimerker.

Og da skrev Frode, en annonse, til avisen.

Og det var noe sånn her.

‘Hvite underbukser, med fartstriper, mistet, kontakt den og den’.

Så viste jeg dette her til bestefaren min da, senere, da jeg besøkte besteforeldrene mine da, en helg sikkert.

Og da bestefar, at det likte han ikke, det med fartstripene osv.

Det var usømmelig, mener jeg han sa.

Så det burde vi ikke skrive om, rådet han.

Han tenkte nøye gjennom det, og jeg måtte liksom lure ordene ut av han, da jeg ba han forklare da.

Og han forklarte ordentlig, han ble ikke sur.

Jeg mente kanskje, at han var litt gammeldags.

Det var jo sånn, at de gangene jeg besøkte fattern, på Bergeråsen, så fløyt det jo Aktuell Rapport, og Vi Menn osv., eller de lå vel i reolen men.

Og de vitsene der, de var da verre enn det med de fartstripene, synes jeg da.

Men det var altså ikke sånn, at bestefar Johannes, var på noen måte, uhølig, vil jeg si, selv om han sa ord som tater og røver.

Det var for morro skyld det.

Det var lov å si det.

Og det var også lov å si Hottentott, som jeg husker muttern var så glad i.

Og det var også en sang, som het ‘tre små kinesere, på Høybro-plass’, så det var også lov å si kineser, på den tiden.

Så sånn er det.

Bare for å forklare litt, om hvordan ting var på 70-tallet, i tilfelle det var noen som ikke visste om det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

http://www.kjendis.no/2008/07/04/540021.html#comments#comments

PS.

Nå har jeg kommet på noe mer fra 70-tallet, i mellomtiden.

Og det var, at muttern, hun likte å si, du store kineser.

Det var hvis, noen sa noe, som hørtes litt rart ut.

Da kunne man si, du store kineser.

Det var vel ironisk, veldig ofte, vil jeg tro.

Så muttern var veldig rar, og ikke som moren til Frode f.eks., som var veldig ordentlig, og liksom mer en husmor da, fra Sørlandet, vil jeg si.

Muttern var veldig spesiell, og var ikke så flink til å lage mat.

Men synes ting som å sitte på cafe, var artig, og spise Napoleons-kake, som var populær da.

Og dra på ferie, det synes hun var artig.

Da vi bodde på Østre Halsen, så hadde hun en hel haug med seddler, som hun viste vårs, og det var til ferieturen til Mallorca, som de hadde spart opp.

Men det var da muttern og Arne Thormod, som dro dit, så ble jeg og søstra mi, plassert, en hver, hos de forskjellige besteforeldrene.

Mer da.

Jo, jeg lærte også å spille piano, hjemme hos Frode og dem.

Først så lærte jeg Lisa gikk til skolen, for den var enkel å lære.

Så lærte jeg gubba Noa.

Og til slutt, så lærte jeg ‘Ja vi elsker’.

Og den måtte jeg spille en god del ganger, for da var det et par noter, som man måtte huske.

Så de fikk vel litt vondt i hue der, kan jeg tenke meg.

Jeg var hos Frode og dem, en 17. mai, etter at jeg hadde flytta til Larvik.

Og det var fordi, at jeg synes det var så artig, å være i Larvik på 17. mai.

For jeg husker da jeg gikk i 1. klasse, på Østre Halsen skole.

Da gikk vi, i tre kilometer kanskje, inn til Larvik.

Så gikk vi gjennom hele Larvik, og opp til Bøkeskogen.

Enda, vi var jo bare 7 år.

Så gikk vi kanskje en halv mil da, eller noe.

Med flagg osv. da.

Vi gikk gjennom Jegersborggate, blant annet.

Og da stod muttern, og Arne Thormod, og søstra mi, og så på toget.

Jeg hadde fått sånt flagg, som det var fløyte i.

Så man kunne spille sånn lyd på da.

Det var egentlig ikke lov, å ha de i 17. mai toget.

Men ingen klagde.

De visste vel, at vi hadde flytta til Larvik.

De siste ukene, på Østre Halsen, så måtte jeg ta bussen, fra buss-stasjonen, i Larvik, og inn til Østre Halsen.

Så i Jegersborggate, så bytta muttern flagget, så jeg fikk et vanlig flagg, og ikke sånn flagg, med fløyte.

Så ved Bøkeskogen der da, så møtte jeg muttern og Arne Thormod, og Pia da.

Og da var det en stor kiosk der, eller kafeteria, så kunne man kjøpe masse is og brus da.

Så var det en scene, hvor de spillte musikk, tror jeg.

Og masse leker for barna.

Og veldig mange mennesker.

Så da jeg kom bort fra muttern og de, så tok det nok et par timer, å finne de igjen.

Konfransieren, på scenen, ropte opp meg.

Men jeg skjønte ikke hvor jeg skulle gå, jeg var bare 7 år.

Så jeg bare gikk rundt der.

De var litt nedfor da, muttern og de, da de fant meg.

Men jeg synes de overdrivde, for jeg var vel såpass kjent i Larvik allerede, at jeg visste jo hvor vi bodde og sånn, så det var vel ingen krise.

Men men.

Mens på Bergeråsen, så var det også artig da, med leker på skolen osv.

Men jeg savna litt det, at det var så mye liv og røre i Larvik.

Det var ganske artig, å suse rundt, i Bøkeskogen der, den 17. mai dagen, uten muttern osv., og så var det bråk og mennesker, og leker og alt mulig, over alt.

Det var liksom dobbelt så langt 17. mai program, i Larvik, som på Berger.

Og jeg mener å huske, at Frode også synes det var artig med 17. mai, i Larvik, og at vi så på 17. mai programmet osv., det er mulig.

Så 17. mai 1980, da var jeg på Bergeråsen.

Men da synes jeg det var litt kjedelig, jeg så på musikken, som spillte osv., på Øvre, men det var mest kjedelig.

Så 17. mai 1981, så dro jeg til Larvik da.

Og da dro jeg på 15. mai, tror jeg.

Så 16. mai, så dro jeg på Torstrand skole, og var en dag, med den gamle klassen min der.

Så det var litt artig.

Det ble mest tull da.

Jeg var ikke så sjenert da, eller stille da, som jeg hadde pleid å vært.

Det var en i klassen, som het noe med Kai, tror jeg.

Og han synes visst det var artig, at jeg dukka opp en dag, på den gamle skolen igjen.

Men frøkna på Torstrand, var strengere, enn hu vi hadde på Berger, mora til Erland, osv.

Så da jeg skreiv noe tull, om han Kai da, siden han tulla, og var morsom da.

Så skulle jeg være morsom og, så skreiv jeg at noe jeg tegna på tavla, at det var Kai da.

Jeg pleide vanligvis ikke å tulle sånn, men det var litt morsomt å være tilbake på Torstrand skole, i en dag da.

Men det ble jo ikke så alvorlig da, siden jeg jo gikk på skole på Berger, så det ble mest tull kanskje.

Det var ikke sånn, at prøvde å imponere frøken, for eksempel.

Jeg hadde vel tatt 17. mai alt, vil jeg si, så jeg var kanskje litt rabagast, og fikk kjeft av frøken da, fordi jeg var teit og skreiv at den tegninga var han Kai, eller hva han het, for det var ikke lov hos dem.

Så sånn var det.

Men det var litt morsomt, å være i klassen en dag igjen da, da var det vel et og halvt år, omtrent, siden jeg hadde flytta til Berger, så det var artig.

Jeg var litt ragagast.

Frode, synes 17. mai, var artig.

Så han fortalte meg, at det gikk ann å kjøpe ballonger, og fylle de her med vann da.

Og jeg skulle selvfølgelig hive en sånn etter en russ da.

Så ble jo jagd gjennom Larvik sentrum av en rødruss, husker jeg.

Men jeg var vant til å ta toget selv, til Larvik, og sånne ting da, så jeg var ganske selvstendig.

Så var vant til å gjøre hva jeg ville.

Muttern og dem, hadde vel flytta til Drammen, det året her.

De bodde på Stenseth Terrasse, et år eller to, vel.

Men der synes jeg ikke det var så artig.

Det var artigere, da de bodde i Larvik, for der hadde jeg noen venner, og var kjent, og Larvik, var jo en by, men det var bare et byggefelt omtrent, der de bodde, på Stenseth Terrasse.

Så sånn var det.

Men muttern flytta tilbake til Tagtvedt, i Larvik, etter et par år, vel, så da dro jeg og søstra mi dit, husker jeg.

Søstra mi, bodde også der et år eller to, før hun flytta til fattern.

Så sånn var det.

Jeg heiv også noen ballonger, ut av vindu, fra 2. etasje, til huset, til Frode og dem, for jeg hadde vel rom der.

Og jeg heiv dem etter noen unger, som skøyt med erter, med sånn rør.

Jeg husker ikke hva det heter, spytterør, sikkert.

Man tok en sånn kleshenger, som hadde en sånt rundt plastrør, f.eks., og da kunne man kjøpe tørre erter da, og spytte de overalt.

Man måtte passe på, å ikke kjøpe kokte erter, de satt seg fast osv.

Så sånn var det.

Så heiv jeg noen ballonger etter dem da, med vann.

Og da ble det litt kjeft igjen da.

Så de fant vel ut, at jeg hadde blitt mer umulig, etter at jeg flytta til fattern.

Men det var kanskje det, at jeg synes det var artig å være i Larvik på 17. mai da.

Jeg gleda meg til å dra til Larvik da, den 17.mai dagen.

Jeg sparte opp penger osv.

Til å kjøpe ballonger, osv., for da.

Og på skolen, så skulle vi selge mai blomster.

Så da lurte jeg onkelen min, Håkon, til å betale 7.50, for en mai-blomst, som egentlig kosta 5 kroner.

For jeg gleda meg til å dra til Larvik da, så jeg ville ha noen ekstra penger da, siden det var 17. mai.

Så jeg var vel litt dum ja.

Da fattern kjørte å henta meg, i Larvik.

Jeg skulle ikke ta toget da, av en eller annen anledning.

Så fortalte han meg det da, at dem hadde funnet ut det da, at de maiblomstene, bare kosta 5 kroner.

Og da trua fattern, med at han skulle si fra på skolen, at jeg hadde lurt dem.

Og da fikk jeg sjokk, det ville jeg ikke.

Og det virka det som, at fattern synes var artig, han likte det, virka det som, at jeg, ikke ville at han skulle si det til læreren, osv.

Så sånn var det.

Det var litt flaut ja.

Da holdt jeg litt kjeft i bilen.

Og onkelen min, var også ganske sur, da han ga meg den femkroningen, på etterskudd, etter at jeg kom tilbake, fra Larvik.

Så sånn var det.

Så jeg og onkelen min, ble kanskje aldri helt kamerater igjen, etter det.

Det er mulig.

Det var litt dumt av meg det, jeg gleda meg så fælt, til å dra til Larvik, på 17. mai, så jeg ville ha ekstra penger da.

Jeg synes det var kjedelig, å selge maiblomster, uten å tjene penger på det.

Det var vel Allum, som sa vi skulle gjøre det.

Eller spurte, om noen ville.

Men jeg likte ikke han lærereren så bra.

Så jeg tenkte på det her da, at jeg kunne prøve å selge de blomstene dyrere.

Men, det var jo veldig dumt da, for jeg burde jo skjønne at det kunne bli oppdaget, og det var jo ikke verdt, å bli uvenn, med onkel Håkon osv., pga. 2.50, så det var nok ikke så veldig smart nei.

Det er nok mulig.