-
PS.
Annette Valen er visst datter av min mors tremenning Terje Dørumsgaard, (som jeg har chattet med på Facebook, (noe jeg har blogget om)), og hun er barnebarn av den kjente komponisten/platesamleren Arne Dørumsgaard, (min morfars fetter), som var mannen bak Norsk Lydinstitutt, og som også har oversatt mange tradisjonelle japanske bøker/diktsamlinger:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1501253-info
PS 2.
Nationen skriver ikke at de som Anette Valen f. Dørumsgaard og ektemannen solgte sauemelka til, var hennes far Terje Dørumsgaard, (som blant annet produserte en nokså kjent blåmuggost, som het: ‘Blå fra Bø’, på sitt ysteri):
https://www.nationen.no/article/nyfrelst-pa-sauemelk/
PS 3.
Arne Dørumsgaard, (min morfars fetter), har visst vært vert for Dalei Lama, (som min eks Laila Johansen, (fra Skøyen), en gang dreit seg ut ovenfor, (fortalte hu), da hu skulle be om autografen hans, (i forbindelse med en fredspris-utdeling vel), for hu hadde gått bort til feil ‘lama’/munk liksom, for å si det sånn):
-
-
Erik Ribsskog
Ny Klage/Fwd: Klage/Fwd: Deres brev av 10. juli/Fwd: Klage/Fwd: Deres brev av 23. mai/Fwd: Deres brev av 9. mai/Fwd: Klage/Fwd: Deres brev av 12. april/Fwd: Deres brev av 11. april/Fwd: KlageFwd: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
Erik Ribsskog 22. september 2019 kl. 01:19 Til: fmovpost@fylkesmannen.no
Kopi: post, “post@sivilombudsmannen.no” , Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs” , post , LbF Leieboerforeningen
3 vedlegg IMG_20190920_0001 paint.jpg
643KIMG_20190920_0002.jpg
633KIMG_20190920_0003.jpg
483KPS.
Her er vedleggene:
-
PS.
Nå sier Venstre, at man ikke lenger skal bruke ordet: ‘Snikislamisering’, (sånn som jeg har forstått det).
Men da tror jeg at Venstre er på ville veier.
Etter 22. juli, så ble det sagt, (av Jens Stoltenberg vel), at vi skulle ha mer ytringsfrihet, og ikke mindre.
(Noe sånt).
Men dette er visst nå glemt.
Og man mener visst, (først og fremst i Venstre), at ytringsfriheten nå er skadelig.
Og Jens Stoltenberg jobber nå, nede på kontinentet, for Nato.
Så han har andre ting å drive med, enn å ‘rettlede’ Venstre/Norge.
Men at dette skal forandre seg så mye, på grunn av at han Manshaus angrep en moske, her i Bærum.
Det synes jeg at høres rart ut.
Man kan kanskje lure på om han Manshaus, egentlig jobbet for muslimene.
Når man ser på hva som har skjedd, etter dette terrorangrepet, (at Venstre har begynt å bli motstander av ytringsfriheten osv.).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
PS.
Da jeg lagde blogg-designen ovenfor.
(For 10-12 år siden).
Så var det ikke, i mine tanker, å lage en design, for næringslivs-nettsteder.
(For å si det sånn).
Men da jeg studerte ved HiO IU, (hvor jeg studerte fra høsten 2002 til våren 2004).
Så var det arbeidsdeling, (mellom studentene).
Og jeg drev mest med programmering, (i Java og Perl osv).
Og en medstudent, ved navn Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth, (kjent for å være vokalist i bandet Autopulver osv.).
Han spurte meg, hva jeg hadde tenkt å gjøre, hvis jeg måtte lage web-design seinere.
For jeg lærte meg ikke like mye web-design, som programmering.
(Jeg fikk i oppgave å lage innhold, (om Midi-filer), på gruppe-oppgaven, i faget web-design, husker jeg.
Jeg fikk denne arbeidsoppgaven av gruppelederen, som var nettopp Rougseth).
Og da sa jeg, (for å ha noe å si liksom), at jeg skulle printe ut et kompendium, (som lå på HiO sitt nettsted vel), om web-design, og ta vare på det.
(Sammen med mine andre bøker, fra NHI (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi) og HiO IU).
Sånn at jeg bare kunne slå opp der, hvis det var noe jeg trengte å finne ut.
(Dette snakket vi om, foran en mer eller mindre full datasal, (på HiO IU).
Sånn som jeg husker det).
Selvfølgelig kunne jeg bare ha søkt på nettet, om HTML/CSS-kodene.
Men jeg husker fra datalinja, (på Gjerdes videregående i Drammen, skoleåret 1988/89).
At det var lettere å finne ‘bug-er’ osv., i Pascal-programmerings-koden, hvis man printet ut programmet, på en printer, (vi hadde en egen matrise-printer, for datakode liksom, som hadde A4-ark med hull på sidene, (såkalt traktormating vel), sånn at arkene hang sammen, sånn at man fikk en god oversikt, over koden).
Så derfor ville jeg ha dette nevnte webdesign-kompendiet, i en perm, sammen med mine andre data-bøker, da.
(For å si det sånn).
Men nå hadde jeg jo ikke denne permen, når jeg drev med web-design, i England, (som da jeg lagde blogg-designen nevnt ovenfor).
For den nevnte permen, lå i min lagerbod, hos City Self-Storage, sammen med mine HV-ting, og mange andre personlige eiendeler, (som jeg av forskjellige grunner, ikke tok med med, da jeg skulle studere et år ved University of Sunderland, studieåret 2004/05).
Men da jeg ble arbeidsledig under finanskrisen, (var det vel).
(Dette var vel høsten 2008).
Så tenkte jeg, at nå kan jeg prøve å lære meg litt mer web-design, (siden at jeg ikke prioriterte det, på HiO IU, og også siden at jeg hadde mange rettighetssaker osv., og da passet det som hånd i hanske, (må man vel si), å drive med web-design og rettighetssak-publisering, for å si det sånn).
Og det første jeg da tenkte på.
(Når jeg skulle begynne å lære meg mer web-design.
På fritida.
I leiligheten min, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
Det var de annonsene, som fantes, på nettaviser osv., på den tida.
Da skulle man peke med musepilen, på en annonse, (eller et ‘banner’, som man vel også sier).
Og så morfet liksom den annonsen, (eller om man skal si at den blinket), og man fikk se et annet bilde, hvor for eksempel prisen på en vare stod.
(Noe sånt).
Og da søkte jeg litt på nettet, (muligens en natt, som det ikke var bråk fra diskotekene utafor Leather Lane).
Og så fant jeg ut hvordan man gjorde dette.
(Utifra et ‘public domain-eksempel’.
Var det vel).
Og så begynte jeg å bruke den teknologien, på bloggen min.
Og jeg hadde en egen ‘Liverpool-knapp’, med bilde av en Superlambanana, (en statue som ble veldig kjent da Liverpool var europeisk kulturhovedstad, noen måneder/år seinere).
(Liverpool var europeisk kulturhovedstad, i 2008, (sjekka jeg på nettet nå).
Så det kan ha vært i 2007, at jeg lærte om disse nevnte ‘morfe-annonsene’, og begynte å bruke den teknologien, i min blogg-design.
Noe sånt).
Og hvis man trykte på Superlambananaen, (som egentlig er et kunstverk, (laget av en japansk kunster-dame vel), som var plassert, et steinkast fra der jeg bodde, (og som jeg pleide å se, fra bussen, før jeg flytta til Leather Lane, (da jeg bodde i Mandeville Street, i Walton), på vei til og fra jobb, osv.)).
Så fikk man se blogg-postene om Liverpool.
Og jeg hadde også en musikk-knapp, (husker jeg).
Så det var vel sånn, at bloggen bare ble som den ble, da jeg skulle rydde opp litt, i blogg-designen.
(Etter at jeg hadde laget, egne logoer, for mine tre ‘interesse-blogger’.
Nemlig johncons-MUSIKK, johncons-REISE og johncons-FOTBALL).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men hvis man lager nettsteder, sånn som min blogg-design.
Så tar de kort tid å lage.
Men de blir selvfølgelig ikke like skreddersydde/fleksible/bra, som hvis man bruker ‘ordentlig’ web-design, (som jeg har brukt på johncons-web, blant annet).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er forresten noen utfordringer, med å lage Blogger-nettsteder, som jeg ikke tenkte på med en gang.
For eksempel så passer det ikke da, å ha dato, på sidene, (for de skal fremstå som web-sider).
Og noe arkiv, passer det da ikke å ha, (for kontakt-, om- og produkt-sidene osv., vil nok da dukke opp i arkivet).
Men sånt skal det være mulig, å stille, fra Blogger sitt kontrollpanel, (for å si det sånn).
Men for å få disse Blogger-nettstedene bra, så må man kanskje bruke litt tid, (og sammenligne med WordPress-nettsteder osv.).
(For å si det sånn).
Og om Blogger/Google liker tanken på, at kommersielle Blogger-nettsteder, bruker deres ‘gratis-sky-driver’ osv.
Det veit jeg ikke.
Men det er sikkert mange som har tenkt på dette før meg.
Og det er mulig at det finnes mange Blogger-nettsteder.
Bare at jeg ikke kommer på noen i farta.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Hvis man spoler tilbake til 2007.
(Da jeg skulle begynne å blogge om rettighetssaker/arbeidssaker).
Så var det nesten hipp som happ, om man fikk seg en Blogger-blogg eller en WordPress-blogg.
(For å si det sånn).
Men spol så fram til rundt 2013.
Da spurte the Jobcenter Aintree meg, om jeg kunne lage WordPress-nettsteder.
(Noe sånt).
Å spørre en webdesigner om å WordPress-nettsteder.
Det blir vel som å spørre John Carew om bedriftsfotball.
Hva synes han om de forskjellige hallene, og laglederne, osv.
(Noe sånt).
For webdesign er liksom premier league, (må man vel si).
Og så er WordPress-nettsteder som bedriftsfotball, da.
(Noe sånt).
WordPress-nettsteder er egentlig noe som har kommet, fra WordPress-bloggene.
Disse bloggene har liksom hatt en evolusjon, (som man kanskje kan ane fra min blogg-design, (som forklart ovenfor), bare at den er på Blogger).
Og så har bloggene blitt til nettsteder, på en mer eller mindre luguber, (eller ‘bastard-aktig’), måte.
(Må man vel si).
Man kan si, at i 2007, så var Blogger og WordPress, som Burger King og McDonalds.
Og så begynte McDonalds med tapas (les: WordPress begynte med nettsteder).
Men Burger King begynte ikke med tapas.
Og så begynte alle å forbinde McDonalds med tapas.
Men å spørre en spansk kokk om McDonalds-tapas, (les: Spørre en web-designer om WordPress-nettsteder).
Det er kanskje ikke det man da ville ha gjort, (uten å samtidig fornærme den spanske kokken).
Og det er også muligens litt rart, at Burger King ikke begynte med tapas de og, (siden at alle hypet McDonalds sin tapas).
(På samme måte som at det er rart, at Blogger ikke har begynt med nettsteder.
På samme måte som WordPress.
For å si det sånn).
Og så spør folk om man har smakt McDonalds-tapas-en, (for de har begynt å forbinde McDonalds med tapas).
Og så svarer man at man har spist burgere på McDonalds, (les: Har hatt en WordPress-blogg, når the Jobcenter spør om man kan lage WordPress-nettsteder).
Og så sier the Jobcenter at man er dum kanskje, fordi at man forbinder McDonalds med burgere, (les: Forbinder WordPress med blogger).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/
PS.
Og da jeg bodde i Oslo, (hvor jeg bodde fra 1989 til 2004), så pleide jeg å klippe håret en gang i måneden, husker jeg, for jeg hadde dette med hver femte uke i bakhue, og så klipte jeg meg litt oftere, siden at jeg bodde i en hovedstad, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg prøvde å søke hos Nasjonalbiblioteket, (i deres store samling av norske aviser osv.).
Men de har visst ikke digitalisert de ukebladene, som min farmor pleide å kjøpe, (Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad).
(Norsk Ukeblad slutta hu forresten å kjøpe etterhvert.
For hu fikk låne det av et eldre ektepar, som bodde et steinkast unna, og som hadde en ‘Labbetuss-bikkje’.).
Så det er mulig, at folk klipte seg oftere, på 50/60-tallet.
Og så slutta de å klippe seg, (mer eller mindre), på 70-tallet, (under ‘hippie-tida’).
Sånn at frisørene måtte sette inn annonser, i ukeblader osv., angående at folk burde begynne å klippe seg, litt oftere.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min tidligere klassekamerat Tim Jonassen, (fra Gjerdes videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89).
Han fikk forresten negative kommentarer, (husker jeg), fra jentene i klassen, (det kan muligens ha vært Giske og/eller Eli).
(Av en eller annen grunn.
Hm).
Om at han klipte seg så ofte, (i en sidegate til gågata i Drammen vel, den samme frisøren som gjorde om min frisyre, om til pigg-sveis, noen uker/måneder tidligere).
Så Tim klipte seg muligens så ofte som annenhver uke.
(Som Lene Andersen sin far.
Som døde, på andre halvdel av 80-tallet.
Og da sa forresten min yngre søster Pia, (som også har sagt mye rart, om blant annet onkel Håkon, (og sin svenske ‘svoger’ Mattias), noe jeg blogga om, for noen dager/uker siden).
At Lene Andersen ikke syntes at det gjorde noe, at hennes far døde, for hu brukte uansett så mye svarte klær.
Noe jeg ikke hadde lagt noe særlig merke til, forresten.
(Lene Andersen hadde vel mer, en ‘mainstream’ H&M/Cubus-stil.
Hvis jeg skulle tippe).
Så dette var muligens noe tull fra min lillesøster Pia.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Vanligvis så satt Lene Andersen litt bak meg, i klasserommet, (skoleåret 1988/89).
Men i markedsførings-timene.
Så ville vel alltid Jan Ivar Lindseth be meg, om å sette meg, ved siden av han, bakerst i klasserommet.
(Hvor han pleide å sitte, helt for seg selv, (for å si det sånn).
Med ledige plasser, både ved siden av seg, og foran seg, vel.
Hvis jeg ikke husker feil.
Vi var kanskje ikke fullt 30 elever i klassen, (som det muligens var pulter til), i felles-timene.
Det er mulig at vi bare var 27 elever, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og da, så ville jeg få Lene Andersen og Elin Johansen, (to feminine/deilige/pene/jålete ‘teen-babes’, (med masse/myke pupper og lår), må man vel si), litt foran meg, (og til siden).
Og så ble det ‘felles-timer’ igjen, (etter markedsføringstimene).
Og da ville jeg noen ganger, (muligens fordi at Lindseth ville det), sette meg rett foran Jan Ivar Lindseth, (istedet for helt fremst, hvor jeg vanligvis satt, i ‘felles-timene’, når klassen ikke var delt, i markedføring/regnskap).
Og da ville jeg ha Lene Andersen, på min venstre side, (på den andre siden av en midtgang, der hvor læreren gikk, når han/hun skulle sette seg, ved kateteret).
Og en gang jeg satt sånn, (skoleåret 1987/88), så skrøyt Lene Andersen, av min genser.
Og det var en svart strikkegenser, med diamanter, (formet som ruter-tegnet, i kortstokken), i alle regnbuens farger.
Som jeg hadde fått av min mor.
(Strikkegenserne jeg fikk av min mor, kunne vanligvis ikke nevnes.
For de så vanligvis veldig hjemmestrikkede/amatør-aktige ut.
Men denne genseren hadde min mor, nok enten kjøpt, i en butikk, eller på Husfliden.
Noe sånt.
Og jeg hadde ikke så mye klær, på den tida.
Jeg gikk som regel i min fars kortermede sommer-skjorter, på Sande videregående.
For de skjortene hadde av en eller annen grunn endt opp, oppe hos meg, i Leirfaret 4B.
For å si det sånn.
Og jeg pleide bare å gå i, de klærna, som jeg hadde for hånden, (eller hva man skal si).
Før jeg begynte å kjøpe noen Ball/H&M-gensere, (i Drammen), litt seinere dette skoleåret, (var det vel).
Noe sånt).
Så Lene Andersen likte svarte klær, (på andre), kunne det virke som.
Men den, (fra 80-tallet), som hadde en svart ‘plain’ bomullsgenser, (til 100 kroner kanskje), som sin favoritt-genser.
Det var min søsters Røyken-venninne Monica Lyngstad.
(Husker jeg at hu fortalte meg en gang, på en slags fest, (som min søster Pia dro meg med på), i Drammen.
Skoleåret 1988/89).
Og ikke Lene Andersen.
(For å si det sånn).
Lene Andersen likte nok mer feminine/jålete klær, (enn veldig enkle svarte plagg), hvis jeg skulle tippe.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Selv om Lene Andersen og Elin Johansen, var to deilige/pene teen-babes.
Så var det også mange andre pene damer, i den klassen.
(Søttenårs-alderen er nok en bra tid, for damer.
Ihvertfall når man er i den alderen selv).
Kristin Sola var litt som en valkyrie kanskje.
Med atletisk kropp, (hu drev visst med friidrett, har jeg funnet ut seinere), og blondt hår.
(Og hu hadde også, ei deilig ‘brunette-venninne’, som var et år yngre vel, (og som hu spleisa på å leie solseng sammen med), fra Sande/Kleiverhagan).
Og Line Nilsen var veldig ‘fit’.
Det var vanskelig å finne noe å sette fingeren på, når det gjaldt hennes utseende, (må jeg si).
Hu var ikke for høy og ikke for lav.
Pen med lyst hår.
Ikke noe fett, og ikke for kraftig og ikke for tynn.
(Hu spilte fotball, (for Svelvik IF), vel).
Og med faste/store/runde pupper vel, (vi dro på klassetur til Sandvika-stranda, våren/sommeren 1988, og hu solte seg toppløs).
Men det var muligens vanskelig, for tenårings-jentene, å måle seg, mot hu fra parfymeriet i Sande.
(Som var i midten av 20-åra, vel).
Hu sa selv en gang, (da jeg traff henne, med svampen, som vi tenåringene noen ganger kasta rundt).
At hu ikke var en ‘porselensdukke’.
Men hu ligna muligens litt på en porselensdukke.
(Selv om hu hadde vært i en bilulykke).
Med pent ‘fotomodell-ansikt’, pene tenner, lange/slanke bein, og svart/mørkt hår.
(Anette fra Selvik, (ei med en litt ‘fjortiss-aktig’ kropp), var misunnelig på håret til ‘Porselensdukka’, husker jeg at hu Anette sa en gang, (til Porselensdukka), mens jeg satt like ved, for jeg hadde pulten foran Porselensdukka, (til vanlig, når klassen ikke var delt).
For hu Anette hadde så istykker-stelt hår, (sa hu), mens hu Porselensdukka visst hadde perfekt hår, da.
Noe sånt.
Og hu Porselensdukka hadde vel også sexy kropp, over beina, (sånn som jeg husker det).
Så en porselensdukke, ville nok ha vært stolt, hvis den hadde sett ut, som hu ‘Porselensdukka’, (som visst jobba, på et parfymeri i Sande, (sa folk), og hu kjørte noen ganger inn til Drammen, etter skolen, og da satt ofte vår klassekamerat Ove Reiersrud på, (siden at han var fra Drammen), og jeg satt også på, en eller to ganger, sånn som jeg husker det)).
Så å gå i den klassen, (det andre året, på handel og kontor), var nesten som å være tilskuer, på en missekonkurranse, (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Så man ble kanskje litt bortskjemt, (når det gjaldt å ha pene/vakre damer rundt seg).
Og det var vel ikke sånn at jeg angra på, at jeg valgte å gå på handel og kontor, (når jeg gikk i klasse sammen med alle disse vakre damene), må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg lurer forresten på, om hu ‘Porselensdokka’, het Heidi.
(Noe sånt).
Men jeg tørr ikke å si det sikkert.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg lurer på om hu her, (som jeg fant på Lene Høydahl f. Andersen sin Facebook-side), kan være Porselensdokka:
