På mandag kveld, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg kjøpte nytt 30 dagers-kort.
(Eller, jeg ladet reisekortet med et nytt 30 dagers-kort.
Heter det kanskje).
På Bekkestua stasjon.
Og da ble det ekkelt, å stå der.
Først så var det gateteater, (kunne det ihvertfall virke som), fra ei dame med en puddel, (som snakka høyt med puddelen), utafor Extra-butikken.
(Dette var i 22-tida).
Og så stod en nordmann og røyka, (og lagde propp), sånn at jeg måtte gå en liten omvei.
(Mellom Extra-butikken og t-bane-stasjonen).
Og så var det sånn, at mens jeg kjøpte månedskort, (fra en automat).
Så var det en pakkis-gjeng der, (som delvis hang, like ved der jeg stod og kjøpte billett), som snakka høyt arabisk, (eller noe lignende).
Og seinere så var nesten hele den første vogna, på t-banen, fra Stortinget mot Karlsrud/Bergkrystallen, fylt med pakistanske gjengmedlemmer.
Og det var også sånn, at fire pakkiser, (var det vel), gikk inn på Rema Lambertseter, da jeg gikk ut derfra.
Så det er mulig, at det var siste dag, i Ramadan, på mandag.
Det kunne ihvertfall virke sånn, (siden at det var mange høyrøstede/brautende/påtrengende/utagerende/truende pakistanere overalt).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
På Kiwi St. Olavs Plass så var det sånn, at ei norsk dame, stod og lagde propp, ved julebrusen.
Og jeg vcnta en stund, men dama ville ikke flytte seg.
(Man kunne kanskje tenke seg, at vedkommende, kunne ha plassert seg, inntil noen varer eller en disk.
Sånn at det ikke ble klamt, å gå forbi.
For det er noe som heter intimgrenser, er det vel.
Mener jeg at vi lærte om, på ungdomsskolen.
For å si det sånn).
Men dama manglet visst sosial intelligens.
For hu ble bare stående og lage propp, (må jeg si).
Og jeg er vokst opp, med en farmor, som var med, i et slags nettverk, av sladrekjærringer.
Så å oppføre seg klamt/nærgående, det har jeg ikke for vane, (må jeg si).
Så jeg fikk meg ikke til å gå forbi hu ‘basket case-dama’.
Og de hadde fylt opp så mye, med julevarer der.
At jeg måtte gå en omvei, gjennom halve butikken, for å komme meg fram, til flaskeautomaten.
(For å si det sånn).
Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi, fra 1998 til 2002.
Så hadde Rimi faste aktivitetsplasser, som vi hadde aktiviteter på.
Men Kiwi fyller visst bare opp, sånn at kundene får hjerteattakk til slutt, fordi at det blir for trangt, i butikkene.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Denne butikken, var også utsolgt, for Mr. Parker barberblader.
Eller utsolgt.
Denne varen hadde ikke engang plass i hylla, (så det ut som).
Det er noe som heter Kiwi XL.
Men dette er muligens Kiwi XS.
Siden at de ikke har alle varene, som Kiwi-butikkene pleier å ha.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg gikk så til Stortinget t-banestasjon, (via Akersgata).
Og noen hadde skrudd av rulletrappa, (for å si det sånn).
Det var _to_ rulletrapper som gikk oppover.
(Av en eller annen grunn).
Og _en_ som gikk nedover.
Og den var slått av.
Og jeg måtte derfor gå ned, den lange rulletrappa.
Og mens jeg gikk ned rulletrappa, (og tok noen bilder osv).
Så kom det to folk, som skulle rekke Amerika-båten, liksom.
Og de lagde ikke en lyd, (vil jeg si).
Og jeg skvatt skikkelig.
For plutselig så kjente jeg en hånd, på ryggen min.
Og det var en som hørte på walkman, som ville forbi meg.
Og han trippet ned rulletrappa, som om det var noe han pleide å gjøre, på Sats, (eller noe lignende).
Og t-banene i Oslo, går hvert kvarter.
(Og dette var om kvelden, (i 23-tida).
Og ikke på morgenkvisten.
Når folk skal rekke jobben, osv.).
Så dette to-spannet.
(Det var en som hørte på musikk, med en rosa/lilla frakk/kåpe.
Og en med hvitt hår, som også skulle rekke Titanic, liksom).
De kjøpte jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Og jeg prøvde å ta et bilde, for å dokumentere disse ‘gangland-folka’.
Men på en eller annen måte, så har min kinesiske smart-telefon, (fra Elkjøp Slependen), fått nytt ‘skin’, på hovedmenyen, osv.
Så jeg fant ikke riktig ikon, (for kamera), i farta.
Og den Huawei-mobilen har også et litt tregt operativsystem, (muligens på grunn av litt lite RAM-minne).
Så jeg rakk ikke å ta bilde, av disse ‘Sats-folka’.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Her kan man se, hvordan ‘skin’, som smart-telefonen min hadde, da jeg kjøpte den, (sommeren/høsten 2015):
PS 9.
Og så plutselig, (etter nesten tre og et halvt år), så har smart-telefonen min, fått nytt skin:
PS 10.
Jeg fant ut av det nå, forresten.
Jeg måtte gå på ‘Innstillinger’, og så på ‘Startsidestil’.
Og så endre der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Når det gjelder, å ta folk, på ryggen.
Så har jeg lest et sted.
(Dette er vel noe jeg har lest i et av ukebladene til min farmor Ågot, på 80-tallet.
Noe sånt).
At hvis man _må_ berøre noen fremmede, så kan man berøre de, på skulderen.
For det er visst, det _minst_ intime stedet, på kroppen.
(Noe sånt).
Men å ta folk på ryggen sånn, (med hele håndflaten).
Det blir veldig ekkelt, (må jeg si).
Det var nok noe gateteater.
Men den nye bagen min, (som jeg kjøpte, i den ‘russiske’ G-sport-butikken, for noen dager/uker siden).
Den har en litt rar reim.
Som fører til, at jeg ikke kan ha den bagen, over skulderen.
For den reima, er så tjukk, på midten.
At den ikke gnager noe liksom, (over skulderen min), når jeg har på meg, en vinterjakke.
(Så bagen faller av, hele tida, liksom.
For å si det sånn).
Så jeg må muligens bruke reima, til sandesokningen sin bag.
(Den Nike-bagen som jeg fant, utafor et massasjeinstitutt, i København.
Våren 2015).
For den reima passer, (på den nye bagen), kunne det se ut som.
Men reima til Pro Touch-bagen min, (som jeg kjøpte, i 2015/2016), den kan ikke brukes, på en annen type bag.
For den bagen, er litt ‘russisk’, når det gjelder reim-festet, da.
(Må man vel si).
Så er spørsmålet, om han nevnte sandesokningen, blir sur, hvis jeg nå begynner å bruke reima, til bagen hans, igjen.
Hm.
Han sandesokningen har ikke svart meg, på Facebook.
Når jeg har spurt, om han vil ha tilbake, sin sportsbag.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Da jeg skulle gå, bortover plattformen.
(For å ta t-banen, til Rema Lambertseter).
Så var det en kar, som stod, på ‘elge/homse-plassen’, liksom.
Midt mellom benkene og skinna.
Så det ble jo som noe klamt/ekkelt, (igjen!), å ta t-banen, (må jeg si).
(For vedkommende stod der, som om han var limt fast.
Og vurderte ikke engang å plassere seg, på en ‘normal’ måte.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
På Rema Lambertseter, så var det, et mareritt, å handle.
De vaska der, (med en gulvvask-maskin).
Og de satt også opp varer.
Og det var sånn, at jeg gikk inn i en annen midtgang, for å slippe å være i samme midtgang som han ‘nye landsmannen’ med gulvvask-maskinen.
Og så hang det, en tynn Rema-ansatt, i den neste midtgangen, (i ‘krysset’ mellom midtgangene liksom).
Så jeg gikk tilbake igjen til den første midtgangen.
Og så venta jeg litt.
Og så gikk jeg tilbake igjen, til den andre midtgangen.
Og da var han ‘Rema-spjælingen’ der enda vel.
(Noe sånt).
Så det minnet meg etterhvert mest om Pac Man, å handle der.
Og at han med gulvvask-maskinen, var et sånt spøkelse, (som er med i Pac Man), da.
(Og at han tynne/unge Rema’n med varene også var det).
Og fler spøkelser.
Det var et ‘FN-par’ der, (en norsk dame og en farget mann).
Og disse gikk rundt, og bar varer, i lanken.
Og de spredde seg.
Og de glodde også, (virka det som).
(De stakk hue inn i en midtgang, og glodde.
Og så stakk de igjen.
Noe sånt).
Så dette var kanskje vektere, som spilte kunder.
(Noe sånt).
Men tilsammen, så ble det, så mange ‘spøkelser’, at det ble som, et mareritt, å handle.
(Vil jeg si).
Og jeg har jo blogget om det, X antall ganger tidligere.
At å vaske gulvet, mens det er kunder i butikken.
Det var synd og skam, på den tida, som jeg jobba i butikk.
(Blant annet så husker jeg, at det var sånn, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
At vaskerne fikk skjenn, (av Eivind Thorstad vel), hvis de begynte å vaske, før gitteret var nede.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Enda mer om dette:
PS 17.
Da jeg gikk til kassa.
Så hadde kassa-mannen plassert seg, i ‘Pac Man-gangen’.
Så jeg kunne jo ikke gå til kassa, likevel.
Men en neger dukka opp.
Og da flytta kassa-mannen seg tilbake til kassa.
Og så gikk jeg til kassa, da negeren, var ferdig, (noe som man såvidt kunne se i et speil der).
Og kassa-mannen stod i kassa, og hadde ikke navnskilt.
Han minna litt om Frederick fra Rimi Bjørndal og Bygger’n Bjørndal, (må man vel si).
Og han sa: ‘Hei-hei’.
Og så sa jeg: ‘Jeg skal ha fire poser’.
Og akkurat da, så gikk det, et par ‘Ramadan-folk’, inn i butikken.
Og de snakka høyt, på arabisk.
Så kassa-mannen måtte spørre meg igjen, angående hvor mange poser jeg skulle ha.
(For å si det sånn).
Og da jeg hadde betalt.
Så sa kassa-mannen: ‘Du får ha en forsatt fin dag’.
Og så sa han: ‘Eller kveld’.
Og så rettet han det, og sa: ‘Du får ha en fortsatt fin kveld’.
Så det var som at kassamannen, (som var cirka 30 muligens), aldri hadde sitti/stått i kassa før.
Siden at han hadde, et så dårlig ‘script’, liksom.
(For dette er noe, som en kassamedarbeider sier, flere hundre ganger, hver dag/uke, liksom.
Så at kassamedarbeidere roter, (og er usikre), når de kommer med sine konformiteter.
Da kan man begynne å lure.
Vil jeg si).
Og ikke visste når på døgnet det var.
Og dette brautende/nedlatende ‘hei-hei’.
Det er vel heller ikke noe, som man lærer å si, på Varehandelens Høyskole, (hvis jeg skulle tippe).
Og ekstragloser til ungkarer, (om kvelden/natta).
Det har jeg blogget om X antall ganger tidligere.
At da burde kanskje Rema sine kassa-menn, holde seg, til det mest nødvendige, (som å si ‘takk’ og ‘værsågod’, når de tar imot penger og gir tilbake veksel).
Istedet for å komme, med masse ‘ekstra-gloser’, som Tove på Matland, ikke lærte meg å si, da jeg fikk opplæring, som kasamedarbeider der, høsten 1990.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
