PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

PS.

Det står ovenfor, at min far er ‘styreformann’.

Men det var ikke en tittel han brukte til daglig.

De eneste aksjonærene var min far og min onkel Håkon.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Og det var nok antagelig bare de som var med i styret.

(Og muligens regnskapsfører Bredesen fra Olleveien.

Eller hva han het igjen).

Og min far kalte seg aldri styreformann.

Og de hadde aldri styre-møter, (vil jeg si).

Men han og Håkon, (og meg, Øivind og Ågot osv.).

Vi snakka om driften, (av Strømm Trevare), i pauser, osv.

Og min far gikk alltid i genser.

(Og ikke i dress).

På jobb.

Men min far var også administrerende direktør.

Eller sjef/bas.

På Strømm Trevare.

Men dress gikk han bare i, når det bryllup og begravelser, osv.

(Sånn som jeg husker det).

Og min far meldte adresseforandring til vannsengbutikken i Tordenskioldsgate, i Drammen, høsten 1988.

(Da jeg skulle begynne som utvekslingselev i Drammen).

Så at han ‘plutselig’ har adresse på Sand, (i/ved Svelvik), et par år seinere.

Da tuller muligens faren min litt, (vil jeg si).

Og han kalte seg også vanligvis ‘Arne Mogan Olsen’ eller ‘Arne M. Olsen’, på den tida.

Så når han bare kaller seg Arne Olsen, (i konkurs-meldingen ovenfor), så gjemmer han seg muligens litt, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Det er også sånn, at det er skrivefeil, i firmanavnet, (i konkurs-meldingen ovenfor).

For ‘Strømm’ skal være, med to ‘m’-er.

(Dette husker jeg til og med at min far gjorde et poeng av en gang.

Ei kunde-dame i Oslo hadde likt det så bra, at de var to ‘m’-er, på slutten av ordet/stedsnavnet Strømm.

Sa min far, en gang, (etter at han hadde levert senger i Oslo), rundt midten av 80-tallet.

Var det vel).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Her er mer om dette:

I dag var jeg blant annet på Nasjonalbiblioteket.

Og jeg fant ut, at hu nordnorske, som ble myrda, i Gamlebyen, våren 1993, (av en iraker med ‘disko-sveis’).

Det var muligens hu, som hadde Ungbo-rommet mitt, før meg, (på Ellingsrudåsen).

(Noe sånt).

Det kan stemme med, at alle de andre.

(Det vil si Per, Anne Lise og Wenche).

De flytta fra bofelleskapet, før jeg var ferdig med førstegangstjenesten.

(Noe jeg var sommeren 1993).

Så det var sånn, at jeg hadde hele Ungbo-leiligheten for meg selv, i noen uker.

(Var det vel).

Før min yngre søster Pia flytta inn hos ‘meg’, (siden at hu var hjemløs), i juni/juli 1993, (var det vel).

(Noe sånt).

Og hu Wenche, hadde også latt sin katt Sara bli boende der.

(Av en eller annen grunn).

Så jeg måtte ‘plutselig’ begynne å handle kattemat og kattesand også.

(Var det vel).

Og den kassa pissa også, på en ganske dyr (grå) skinnjakke.

Som jeg hadde kjøpt meg, (på KappAhl), et par år tidligere.

Sånn at det ikke gikk an å bruke den skinnjakka mer, (på grunn av lukta), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette, (fra VG 11. mars 1993):

PS 2.

Enda mer om dette, (fra samme avis-artikkel):

PS 3.

Og enda mer om dette, (også fra samme VG-artikkel):

PS 4.

Jeg fant også ut, at min tidligere klassekamerat Andre Willassen sin lillebror.

(Som Magne Winnem en gang sa om, (han fortalte noen ‘halvkvedede viser’, må man vel si), at det var noe ‘skummelt’ ved.

En gang, (i klasserommet vårt), på Gjerdes handelsskole, (hvor jeg var utvekslingselev), skoleåret 1988/89).

Han heter visst Stefan Willassen.

(Noe sånt).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette, (fra Røyken og Hurums Avis 28. mai 2009):

PS.

Annonsen ovenfor, hadde kanskje passa bedre, i Aftenposten, enn i Drammens Tidende og Buskerud Blad.

For DT/BB er jo en avis, for Drammensregionen.

Så hvor interessant er det, for Buskerud/Nordre Vestfold-folk, å lese om, hvor langt det er, mellom Larvik og Drammen?

Nei, ‘alle’ i Buskerud og Nordre Vestfold, veit hvor langt det er til Drammen, (vil jeg si).

Så det temaet ville kanskje ha passet bedre, (å bruke som reklame), i Aftenposten.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Man kan se, at CC Matsenter, også ble hadde navnet: ‘Favør Kjøp’.

Og Favor Kjøp var eiet av Staff-gruppen.

Og Staff-gruppen var en aktør/gruppering, i dagligvarebransjen, i Norge, fram til cirka på den tida, som jeg begynte, som Rimi-leder.

(Noe som var våren/sommeren 1994).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Mer om at Staff Gruppen eide CC Matsenter, (fra Aftenposten 21. mai 1984):

PS 4.

I PS 3, stå står det, at Staff-gruppen er kontroversiell, fordi den har gått inn i detaljhandelen, (i tillegg til å ha være grossist).

Og det samme kan sies om NorgesGruppen/Jo-Jo.

De er også en grossist som har gått inn i detaljhandelen.

Og unnskyldingen til Staff er, at de ikke er en sentralisert gruppe.

(Så her slipper kundeservicen liksom å lide.

Fordi at man undrer seg over hvordan fisketrålerne ens gjør det osv., (i styre-møtene og på hovedkontoret).

Som i våre dager, med kjedene sine egne merkevarer, (og fabrikker/trålere)).

Men ‘Jo-Jo-imperiet’ har kanskje den samme unnskyldningen, (at de ikke er sentralisert).

(Eller med ‘EMV-varene’, så må jo både produsent-ledd, grossist-ledd og detaljist-ledd være sentralisert, (ihvertfall i teorien).

Må man vel si).

Men når jeg går og handler på Kiwi.

Så ser jeg masse rar informasjon, som ikke er ment for kundene, (men for de ansatte).

(Det var noe informasjon på topphyllene, (på Kiwi St. Olavs Plass), om at det kun skulle være 20-30 kilo varer, på hver topphylle.

Noe sånt).

Så da blir det klart, at man handler, hos en grossist, som har blitt detaljist.

(Vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det nevnes også, i PS 3, at CC Matsenter noen ganger hadde mer enn en million, i dagsomsetning.

Og sånn var det også, på Matland/OBS Triaden, (i Lørenskog), hvor jeg jobbet, fra høsten 1990 til høsten 1992.

(6-7 år etter at artikkelen i PS 3 ble skrevet).

Og når omsetningen gikk over en million.

(Noe som oftest skjedde på lørdager, vel.

Sånn som jeg husker det).

Da var det ‘hæla i taket’, liksom.

Og alle kassamedarbeiderne fikk lov til å ta smågodt, for å ferie dette.

(Av kassaleder Helene).

Og da var det liksom litt sånn, at hvis man ikke feiret, (ved å ta en smågodt).

Så var man liksom en spion fra konkurrenten Maxi, (som lå noen hundre meter unna), eller noe lignende.

Og jeg som hadde vært på Rimi Strøket-fester og Rimi-leder-bowling osv., med Magne Winnem.

Jeg tok kanskje da mange sjokolader, for å liksom markere, at jeg var ‘Matland/OBS Triaden-patriot’.

(Og ikke holdt med Rimi, (eller min tidligere arbeidsgiver CC Storkjøp), liksom).

Men da var det feil og.

Så mye skulle man ikke feire, (at vi hadde mer enn en million, i omsetning).

Man skulle bare ta _en_ smågodt, når man feiret sånn, sa etterhvert, (etter X antall sånne feiringer), min kassaleder Helene, (som var fra Finland, og snakka svensk).

Så det ble litt spesielt, at når man liksom var lojal, og feiret at man klarte målet/prestasjonen, om en million, i dagsomsetning.

Så fikk man kjeft, fordi at man liksom ikke fulgte instruksen, for ‘smågodt-spise-feiring’.

Men den instruksen var ikke kjent.

(Den var ihvertfall ikke skriftlig).

Det var noe hu Helene hadde babla om, på sitt ‘finsk-svensk’.

(På slutten av dagen.

En gang vi fikk mer enn en million, i dagomsetning).

Så at jeg skulle få kjeft, for at jeg feiret for mye liksom, (når det gjaldt smågodt-spise-feiring).

Det var litt rart, (og nesten som noe illojalt), fra hu kassaleder Helene, (vil jeg si).

Og denne ‘feire-kjeftinga’ hennes ødela også arbeidsmiljøet/bedriftskulturen der, (til en viss grad), må man vel si.

Den ‘feire-kjeftinga’ tok liksom humøret vekk, fra de situasjonene, hvor ‘vi’ klarte mer enn en million, i dagsomsetning.

(Må man vel si).

Men dette var kanskje et tegn på, at kassaleder Helene, hadde gått lei, og ville bort fra OBS Triaden, (etter at hennes tidligere sjef Paulsen, (som var Matland-gründer vel), hadde slutta).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

CC Storkjøp skulle man liksom handle på, i _kombinasjon_ med CC Matsenter, (fra DT/BB 16. mars 1992):

PS 7.

Jeg handla ikke så mye, (annet enn lunsj-mat, de første ukene/månedene), på CC Matsenter, (husker jeg).

Men de hadde billig middagsmat på CC Storkjøp.

(Jeg måtte handle til min lillesøster Pia og.

Første halvår av 1989.

For hu hadde flytta opp til ‘meg’ i Leirfaret).

Og jeg kjøpte enten billige sodd-hermetikkbokser eller billig Grandiosa, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så da jeg flytta til Ila-komplekset, høsten 1989, (for å studere på NHI).

Så var jeg vant til å jobbe, på kanskje den billigste matbutikken, i Norge, (nemlig CC Storkjøp).

Og så var det bare sånne butikker/storkiosker, som Matcompagniet, osv.

På Ila/Kiellands-plass.

(Noe jeg nevnte, for Magne Winnem, (en gang han var innom der), husker jeg).

Så jeg fikk litt bakoversveis, av mangelen på billig-butikker, i Oslo.

(Selv om det nå kryr av billig-butikker, i det samme området).

Og jeg begynte etterhvert å handle, på Oluf Lorentzen, i kjelleren, på Oslo City.

Men det var vel mens jeg bodde på Abildsø, (i en hybel, i en sokkel-etasje), hvor jeg bodde, fra september 1989.

Men der fikk jeg ikke lov å lage middagsmat, (for kona i huset, tålte visstnok ikke matlukt).

Så jeg spiste mye på hamburger-restauranter, det studieåret.

Og jeg klarte ikke å handle like billig, på Oluf Lorentzen, som på CC Storkjøp.

Noe som vel ikke var så rart.

Siden at Oluf Lorentzen nok hadde høyere priser, og ikke de samme varene, som CC Storkjøp.

(Selv om Oluf Lortenzen hadde store flasker Pepsi, til 9.90, vel.

Noe som var nesten halv pris, av ‘vanlig’ cola, (sånn som jeg husker det).

Så derfor gikk det mye i Pepsi-cola, (istedet for Coca Cola), det studieåret.

For jeg prøvde å være økonomisk, da.

Selv om det var vanskelig, når man handlet, på Oluf Lorentzen, hvor de hadde fin ferskvaredisk, (med gode pålegg i), osv.).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg mener også å huske, fra da jeg jobba på CC Storkjøp.

At butikksjef Karin Hansen ‘okka seg over’, at de og de varene, var CC Storkjøp sine.

CC Storkjøp skulle liksom selge økonomi-pakninger.

Og så var det sånn, at CC Matsenter da, ikke skulle selge den varen.

Eller om det var sånn, at CC Matsenter ikke da, skulle ha tilbud, på den varen, (som CC Storkjøp hadde).

Så da nye butikker/kjeder som AKA og Maxi dukket opp/vokste.

Så ble kanskje CC Matsenter/CC Storkjøp litt ‘kronglete’.

For på Maxi og AKA, så kunne man finne alle varene.

Men CC Matsenter hadde muligens ikke alle økonomi-pakningene.

For da ble CC Storkjøp sin butikksjef Karin Hansen sur, og sa at det var CC Storkjøp sin vare.

(For de hadde møter der, (en eller flere ganger i uka), om tilbud, osv.

Og da måtte liksom CC Storkjøp og CC Matsenter sine butikksjefer samarbeide, da.

For å si det sånn).

Så CC Storkjøp ødela kanskje litt, for CC Matsenter.

For folk jobbet kanskje mer og mer.

Og hadde kanskje ikke tid til, å handle, i to butikker.

Og derfor ble kanskje CC Drammen sin løsning kronglete.

Med to unike butikker, som hadde et slags ‘kombinert’ konsept.

Det var vel ikke sånn fra begynnelsen av, (det så ikke sånn ut, fra reklamene, fra 60-tallet, (helt øverst i bloggposten), da var kun CC Matsenter nevnt).

Så det er mulig at CC Drammen dummet seg litt ut, da de begynte, med CC Storkjøp, (i sin tid).

Selv om både CC Matsenter og CC Storkjøp var morsomme butikker, (vil jeg si).

Sånn som jeg husker det, fra 80-tallet.

(Da jeg pleide å bli dratt med, av min fars samboer Haldis, til CC Drammen, på lørdager, (sammen med hennes datter Christell og diverse andre unger).

For Haldis jobba, på CC Elektro, (i etasjen over CC Matsenter og CC Storkjøp), da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.