(Hvor jeg spilte, på aldersbestemte lag, fra 1980 til 1986, var det vel).
Vi spilte, noe slags ‘kort-pasnings-fotball’.
Vi skulle sentre, til en bedre plassert spiller.
Og den sentringen, skulle helst, være perfekt.
Hvis ikke, så fikk man gjerne klage, (fra sine lagkamerater), da.
(Noe sånt).
Og vi hadde liksom, hver vår sone, på banen.
Vi spilte soneforsvar, (og vel også ‘sone-midtbane’ og ‘sone-angrep’), må man vel si.
Det er muligens det, som ble kalt: ‘Total-fotball’, (på 70/80-tallet).
(Noe sånt).
Nemlig at alle, skulle klare alt, (på banen), da.
(Noe sånt).
Men jeg lurer på, om Mette Tjernet, muligens spilte, såkalt ‘gampe-fotball’.
(Eller ‘kick and run’, som de vel sier, i England, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Noe sånt).
Altså at man satser mye, på langpasninger.
Eller om man skal si: ‘Løpe-baller’.
(Jeg mener å huske, at det bedriftsfotball-laget, som jeg grunnla, rundt årtusenskiftet, nemlig Rimi Langhus, også spilte, noe slags ‘langpasnings/løpe-baller/gampe-fotball’.
Noe sånt).
Og da, så ble muligens jeg, (siden at jeg spilte, en mer teknisk type fotball, må man vel si), løpende litt imellom.
(Når hu Mette Tjernet, hadde ballen.
Når vi spilte fotball, i gym-timene, det nevnte skoleåret. (1986/87)).
Uten at jeg husker dette, helt nøyaktig nå.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er mulig, at det jeg beskriver ovenfor, er sone-fotball/pasnings-fotball, (som vi spilte, på Berger IL), men jeg mener også å huske, at det var sånn, at hvis en forsvarsspiller, gikk opp i angrep, så skulle en annen spiller, liksom passe på plassen hans, så det er mulig, at vi egentlig spilte totalfotball, (eller om det bare var noe, som min lagkamerat Per Furuheim, prøvde å få til, for eksempel):
Så vi på Berger IL, vi spilte vel da pasningsfotball, annenhvert år.
Og så spilte vi total-fotball, annenhvert år, (når Per Furuheim var med).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Vi på Berger IL, vi gikk ikke, på løp, (som angrepsspillere), ut mot corner-flagget, liksom.
(Som kanskje andre lag gjorde).
Men vi prøvde å plassere oss.
Sånn at vi stod, langt unna motstanderlaget sine forsvarsspillere.
Men angrepsspillerne gikk ikke, på løp, i bakrom, (som det vel heter), må man vel si.
Så hverken angrepsspillerne eller forsvarsspillerne våre, var vant, med den taktikken, (som muligens er et kjennetegn, på ‘gampe-fotball/kick and run’), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg spilte mye, på venstre midtbane.
Og hvis det var sånn, at en annen spiller, var i nærheten.
Så måtte man sentre.
Hvis ikke, så var man: ‘Ego’.
Så det var ikke som, i den Karpe Diem-sangen, (Gunerius), om Holmenkollen.
For der het det seg visst, at: ‘Får du ballen, må du holde på den’.
Men sånn var det ikke, på Berger.
Der var det helt motsatt, (vil jeg si).
At: ‘Får du ballen, så må du sentre’.
(Noe sånt).
Og dessuten, så var det vanligvis, så mange spillere, på midtbanen.
(Det var vel nesten, som noe slags ‘mølje-fotball’ ofte, må man vel si).
Så det var vanligvis ikke, noe ‘sjakk-trekk’, å holde på ballen, (vil jeg si).
(For da ville man nok, fått mange spillere, på seg.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Så det var vel sjelden, at laget, klarte å spille seg, til sjanser, gjennom midtbanen.
Vi gikk oss ofte fast, når vi drev, med kort-pasnings-spillet vårt, (sånn som jeg husker det).
(Selv om jeg kanskje svartmaler litt).
Og Berger er et lite sted, og vi hadde ganske få spillere.
Men vi kunne noen ganger, score på sjanser, etter dødballer, (for eksempel).
Og på kontringer.
Og noen ganger, så kunne vi også, dominere spillet, (og flytte laget opp, (i etablert angrep), liksom).
(Spesielt mot ‘andre dårlige lag’, som Selvik, for eksempel, (på hjemmebane)).
Eller hvis vi spilte cup-kamper, mot lag som ikke kjente oss, så bra, osv.
Vi slo for eksempel Sylling, en gang, (i en cup).
Og da fikk vi møte Manglerud Star, i den neste kampen, (som også var, på vår hjemmebane), husker jeg.
Og da snakka de om, at vi var, det beste laget, i Drammens-området.
(Noe sånt).
Men det må ha vært noe, som treneren deres sa, for å få spillerne, til å ikke undervurdere oss, (eller noe i den duren).
Så vi ble vel litt satt ut, av denne pratinga, (og at Manglerud Star hadde, ei jente, på laget).
Så vi tapte vel den kampen, ganske klart.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Så vi på Berger, (som var ganske få spillere, som ikke trente fotball, om vinteren, annet enn i noen gym/valgfag-timer).
Vi måtte vanligvis kjempe, (så bra vi klarte), for å få en corner, liksom.
(Noe sånt).
Så vi prøvde liksom, å kjempe, hele kampen, da.
(Må man vel si).
Noe sånt.
Selv om vi etterhvert vel, (etter 50-100 kamper kanskje), kanskje ble litt lei, av å aldri vinne noe.
(Annet enn enkelt-kamper, (som oftest mot Selvik, må man vel si)).
Så vi kunne noen ganger, liksom legge inn, et ekstra gir.
Og det var vel det som skjedde, da vi vant, Vinn Sande-cup, (noe vi vant, mens jeg gikk, på Svelvik ungdomsskole, hvor jeg gikk, fra høsten 1983 til våren 1986).
Men det var vel også, det eneste vi vant, (sånn som jeg husker det).
Dette var en slags ‘trenings-cup’, før sesongstart vel, en av de siste sesongene, som jeg spilte.
Og det var bare tre lag, som var med, i den cupen/turneringen.
Men vi vant, den første kampen, (mot Selvik, var det vel muligens).
Og da sa trener Skjelsbek, (sånn som jeg husker det), at vi ville vinne turneringa, hvis vi vant, den neste kampen, mot Vinn Sande.
(Noe sånt).
Og da kjempa ihvertfall jeg.
For dette var vel, den eneste sjansen, som laget vårt, noen gang fikk, til å vinne noe, (annet enn enkelt-kamper), vil jeg si.
Og i den kampen, så redda jeg, på streken, (ihvertfall en gang), husker jeg.
Og jeg redda også, et frispark, i slutt-minuttene, (husker jeg).
Selv om det vel ikke, var vanlig, at spillerne kjempa, så mye, (at de redda frispark), vil jeg si.
Klage/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Angående begjæring om tvangsoppløsing av sameie/Fwd: Påminnelse/Fwd: Advokatvakt/Fwd: Oppløsing av sameie/Fwd: Henvendelse
Erik Ribsskog
2. februar 2017 kl. 05:07
Til: Tilsynsutvalget , tilsynsutvalget@domstol.no
Kopi: “Austad, Christina Møller (DRAM)” , bibliotek@drmk.no, Post.Drammen.bibliotek@drmk.no, Monica Nyhus , “drammen.tingrett” , Postmottak@domstoladministrasjonen.no, Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , “HRET (postmottak)” , EK Kristiansand kundeservice , post
Hei,
nå søkte jeg litt på nettet, og fant ut, at min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som jeg også var forlover for, i 1993), sin kone Elin Winnem, er på samme valg-liste, for KRF, før valget i 2015, som tingrettsdommer Høisæther, (som har tulla, med min oppløsning av sameie-sak, siden 2011).
Det var sånn, at Christin Røisland, som jobbet, for Namsmannen i Røyken og Hurum/Drammen politikammer.
Hu rådet meg til å ringe Høisæther, i 2011.
(Da jeg ringte Namsmannen for Røyken og Hurum, fra England, (hvor jeg bodde, på den tida).
Etter å ha lest et sted, at det var Namsmannen man skulle kontakte om sånt.
Namsmannen delte e-post-adresse med Drammen politikammer, som jeg hadde mange Spesialenheten-klager mot.
Så det var vel derfor, at jeg valgte, å ringe, istedet for å sende e-post, (sånn som jeg husker det)).
Men hva skal dette bety, lurer jeg.
For jeg har funnet ut, når jeg søkte på nettet nå, (se vedlegg), at Høisæther var pensjonist, i 2009.
To år, før jeg ringte Røisland.
Hva er dette for noe slags korrupsjon og maktmisbruk, lurer jeg.
At myndighetene ‘kødder’ sånn med borgerne, legitimerer langt på vei, den ugjerningen som Breivik begikk, i 2012, (var det vel).
Så dette vil jeg ha meg frabedt, at myndighetene driver, med sånn ‘f*tting’ mot meg, må jeg kalle det.
nå har jeg vært på Vika postkontor, (i Oslo), og sendt fem eksemplarer, av den nevnte begjæringen om tvangsoppløsning, i posten, til Tingretten i Drammen, (v/Christina Møller Austad).
(Selv om billettmaskinen ikke virka, på det postkontoret, så det ble kaos i køen der, må jeg si.
Og trønder-dama i luka, ville heller ikke poste brevet for meg, jeg måtte hive det i en luke selv, noe som er dårlig kundeservice, (iforhold til hvordan det var i gamle dager), må man vel si).
Men jeg har nå sendt det brevet, ihvertfall.
Så det burde forhåpentligvis komme fram til dere, om ikke så mange dager.
Advokatvakten er tilgjengelig i bibliotekets 3. etasje hver torsdag. Det går ikke an å bestille tid på forhånd. Man må møte opp l 17.00 for å trekke kølapp. Advokatene betjener så mange som de rekker innen biblioteket stenger kl 19.30. Les mer på våre nettsider:
jeg har kontaktet min farmor Ågot Mogan Olsen og farfar Øivind Olsen sin tidligere nabo, (og datter av en Berger-lærer), Ingeliv Andreassen, på Facebook.
(For hu jobber/har jobba, på biblioteket, i Drammen).
Men jeg har ikke fått noe svar, så derfor tenkte jeg, at jeg kunne prøve, å sende, en e-post, til biblioteket.
Drammen tingrett rådet meg til, å kontakte deres advokatvakt, mens jeg bodde, i England, hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014, og jeg hadde britisk minstelønn og sånn, mye av tida, (etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt av noe mafian, i Oslo, så rømte jeg til England), så det var ikke så aktuelt, å ta fly fra England til Norge, hele tida, for å besøke biblioteket i Drammen.
Så det rådet må jeg nesten kalle mobbing.
Det er også sånn, at hu Austad, har kuppet denne saken, kan det virke som.
For ei Høysæther, hos tingretten, sa i 2011, at hu skulle ordne med å oppløse sameie.
Så det ser jeg på som en avtale, som tingretten har brutt.
Men nå har jeg venta så lenge, på at tingretten skal gjøre jobben sin, at det er jo latterlig.
Så derfor sender jeg nå om dette til biblitoket.
For det at min e-post liksom ikke en begjæring, (som Austad skriver), det blir som noe kveming, synes jeg.
Og noen uker/måneder, etter at jeg flytta tilbake fra England, i 2014.
Så tog jeg toget fra Billingstad til Drammen, og prata med Austad, (var det vel), som da bare babla noe om ‘seeiendom.no‘, når jeg visste henne papirene fra advokaten, (fra 2005), se vedlegg.
Dette ødelegger hele livet mitt, må jeg si, at denne saken drøyer ut, i så mange år.
Jeg blir rasende på grunn av dette Sovjetstat-greiene.
Dette må jeg klage på.
Jeg driver også slektsforskning, og har funnet ut, at min firemenning Caroline Knem Christie, (fra min hjemkommune Svelvik), var hu som giftet seg, med kronprinsens kamerat, i general-prøve-bryllupet, før kronsprinsbryllupet, i 2001, (var det vel).
Så det kan kanskje være noen maktmennesker, som trekker i tråder her, og tuller.
Jeg har også arbeidssak mot Rimi, (etter å ha jobba, som blant annet butikksjef der).
Og jeg er/har vært i Heimevernet, (etter å ha fullført førstegangstjenesten, så ble jeg valgt ut til å være med, i forløperen til Derby, (støtte-området), som del av verneplikten).
Så de potiensielle tullerne er mange.
Jeg har også mye slekt i Drammen, jeg er vokst opp på Berger, og er født i Drammen.
En time etter første november hadde passa bra, (for jeg har vært i Sverige, for å shoppe, denne måneden, og jeg går på sosialen, så jeg har ikke så mye penger, til tog-billetter til Drammen og sånn, før jeg får mer penger, fra sosialen, rundt månedskiftet).
Håper dette er i orden!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var også en nabo, av bestemor Ågot, (en ‘artig’ kar, som ble kalt ‘Vandreren’, på Sand), som jobba, på biblioteket.
Og det var enten en Nerdrum eller en Hendricks, tror jeg.
Noe sånt.
Han besøkte noen ganger, sin gamle mor, (var det vel), som bodde over Strømmsveien, for min farmor Ågot, på Roksvold.
Viser til din e-post med anmodning om hjelp til å sette opp begjæring om tvangsoppløsning av sameie.
Din e-post kan ikke behandles som en slik begjæring. Du bes derfor ta kontakt med Advokatvakten i Drammen, som holder til på biblioteket. Her kan du få inntil en ½ times gratis konsultasjon og hjelp til å sette opp en eventuell begjæring.
Advokatvakten
Drammen bibliotek
Papirbredden (3. etasje)
Grønland 40 b, 3045 Drammen
Torsdager kl 17.30-19.30 (ikke forhåndsbestilling av time)
Med vennlig hilsen
Drammen tingrett (postmottak)
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] Sendt: 26. november 2013 13:56 Til: John Ivar Johansen Kopi: Drammen tingrett (postmottak) Emne: Re: Oppløsing av sameie/Fwd: Henvendelse
Hei,
takk for svar!
Jeg sender en kopi av denne e-posten til Drammen Tingrett.
(Som en begjæring om at sameiet skal oppløses).
Så regner jeg med at jeg får et skriftlig svar fra dem.
Etter varsel med rimeleg frist har kvar av sameigarane rett til å få sameiga oppløyst.
Kan tingen ikkje delast utan skade, skal han seljast gjennom namsmyndighetene etter reglane i tvangsfullbyrdelseslova så langt dei høver. Under elles like vilkår har ein sameigar førerett til å få sitt bod godteke. Gjev to eller fleire sameigarar like bod, og ingen av dei byd høgare, gjeld § 11 andre stykket tilsvarande dersom dei vil halda fram som sameigarar. Vil dei ikkje halde fram som sameigarar, skal det bodet som fyrst vart gjeve, godtakast. Svarar dei like boda til den høgste prisen tingen kan overtakast for, skal likevel tingretten ved lutkast eller på annan måte avgjere kva for bod som skal godtakast.
Krav om tvangssal kan fullførast utan at det ligg føre dom eller anna tvangsgrunnlag for oppløysing, når det ikkje er gjort motmæle mot kravet eller motmælet klårt er grunnlaust. Avgjerda høyrer under tingretten og skal takast i orskurd som kan ankast.
Kongen kan gjeva nærare føresegner om oppløysing og fullføring av krav om oppløysing.
Paragrafen her gjeld ikkje grunn som ligg i sameige mellom bruk.
I dette tilfellet hvor du ønsker å oppløse sameie er det ikke sikkert de andre sameierene ønsker det samme og da må dette gjennomføres som et tvangssalg. Som du ser i tredje ledd siste punktum ligger denne “avgjerda under tingretten”. Du må derfor sende en begjæring til tingretten i Drammen.
Mvh
John Ivar Johansen
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] Sendt: 25. november 2013 18:49 Til: John Ivar Johansen Kopi: Reidar Foss; Postmottak.Rådmann / Hurum kommune Emne: Oppløsing av sameie/Fwd: Henvendelse
Hei,
det smarteste er kanskje å begynne på nytt igjen.
Jeg ønsker å oppløse sameie i Støaveien i Holmsbu.
(Der min grandonkel Idar Sandersen bor.
Jeg eier 10-15 prosent av dette sameiet.
Og ønsker ikke å eie sammen med mine slektninger, av den grunn at det er ondt blod i slekta, må jeg si.
Og jeg får høre at jeg er ‘person non gratia’, osv.
Og måtte bo alene, fra jeg var ni år gammel, på Bergeråsen.
Og Idar Sandersen vil ikke sende kopi av slektsforskinga, (til faren hans, var det vel)).
Hvem kontakter jeg da?
(Jeg ønsker å ta det skriftlig denne gangen.
Siden det ble tull forrige gang, da jeg ble anbefalt å ringe).
Rådmann i Drammen påstår at jeg farer med alvorlige beskyldninger uten noe dokumentasjon. Jeg viser til vedlegg! SkyDrive fordi filene er alt for store til å sendes i normal forstand. Fylkesrådmannen hos Buskerud fylkeskommune har fått mine henvendelser. Videre er det en Erik Ribsskog som har hatt en del problemer med Drammen kommune og Tingrett. I og med at jeg har hatt langt verre og større problemer med Drammen kommune oppfordrer jeg flere til å føre sak i form av en Folkedomstol. Ribsskog er et flott eksempel, og i og med at han har publisert sin historie og sin klage opp mot EFTA domstolen og klage inn mot Domstolsadministrasjonen på Drammen Tingrett er det verdt å oversende dette. Kristin Brataas og advokat Marius Reikerås ved Foreningen NORM har flere ganger klaget til domstolsadministrasjonen i forhold til ugyldige eller ulovlige dommerforsikringer hos Drammen Tingrett. Jeg støtter kampen til Ribsskog.
Jeg farer aldri med udokumenterte påstander. Dette til orientering.
Det vises til ditt brev datert 15.11.2013. Drammen kommune registrerer at det fremsettes alvorlige beskyldninger i brevet, uten noen som helst form for dokumentasjon. På bakgrunn av brevets form og innhold ser ikke kommunen noe grunnlag for å undersøke påstandene som fremsettes nærmere.
Kopi av dettes svares sendes til Søndre Buskerud politidistrikt.
Rådmannen
Hege Baastad Andersen fungerende HR-direktør
Mobil: 41 56 31 53 Epost: hege.baastad.andersen@drmk.no Postadresse og besøksadresse: Engene 1, 3008 Drammen PTenk på miljøet – ikke print meg!
Her står det, at Høisæther, var en 70 år gammel pensjonist, i 2009, (to år før Christin Røisland, hos Namsmannen for Røyken og Hurum/Drammen politikammer, ba meg ringe Høisæther, om en oppløsning av sameie-sak):