johncons

  • Jeg sendte en e-post til Sivilombudsmannen

    Erik Ribsskog

    Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
    Erik Ribsskog Tue, Jun 28, 2016 at 6:03 AM

    To: “post@sivilombudsmannen.no”
    Cc:
    nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , Lars
    Aasen , post ,
    postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO , juridisk
    , fmoapostmottak@fylkesmannen.no,
    postmottak@fmoa.no

    Hei,

    jeg viser til et brev, (se vedlegg), som jeg har mottatt, fra Nav, tidligere denne uken.

    Og Nav skriver at jeg ikke hadde søkt om livsopphold lenger enn frem til juni.

    Men dette er tøv, mener jeg.

    Jeg skulle få til livsopphold frem til jeg fikk meg en jobb.

    (Eller at jeg fikk min pensjonsbeholdning, (på cirka en million).

    Som
    jeg har søkt om å få, (en gang på 00-tallet), for å drive
    næringsvirksomhet, i Storbritannia, hvor jeg også har
    pensjonsrettigheter).
    Så dette at disse månedlige utbetalingene til livsopphold, plutselig skulle ta slutt, på en bestemt dato.
    Det ser jeg på som tøys, må jeg innrømme.
    Så her tuller Nav, må jeg si.
    For jeg skulle få disse utbetalingene, fram til jeg fikk andre måter, å tjene til livets opphold på, da.
    Og jeg har også fortsatt å sende meldekort osv., (elektronisk, til Nav), som jeg har blitt bedt om.
    Så
    Nav vet at jeg ikke har fått meg ny jobb, for jeg har informert dem om
    dette, via elektroniske meldekort, som jeg sender inn, (over internett),
    annenhver uke.
    Så dette er noe slags kveming, fra Nav, må jeg si.
    Og
    den aktuelle dagen, som jeg gikk til Nav, (nemlig 2 juni), og fikk
    snakke, med hu Mary, (som snakker norsk, med engelsk aksent, hu uttalte
    fornavnet mitt: ‘Eric’, for eksempel).
    Da avtalte Mary
    og jeg, at jeg skulle dra, til Sandvika bibliotek, (som vanlig, når Nav
    tøyser med disse livsopphold-utbetalingene).
    Og så skulle Nav ringe meg, mens jeg satt og ventet der.
    Men Nav ringte ikke.
    Så de brøt avtalen, må jeg si.
    Og jeg gikk derfor ned, til Nav igjen, like før stengetiden deres, (klokken 15).
    For å høre om, hvorfor i alle dager, de ikke hadde ringt, (som avtalt).
    Men de sa da, at de skulle ringe, innen 48 timer.
    Men
    det var ikke avtalen, (og tidligere, når Nav har ‘tullet’, så har de
    heller aldri sagt noe, om 48 timer, det er i England det er sånn, sånn
    som jeg husker det).
    Og jeg ble heller ikke tilbudt, å få en rekvisisjon.
    For det fikk jeg, i fjor, da jeg flytta tilbake, fra Danmark, og ikke hadde mat, i noen dager.
    (Etter at Nav tulla med meg i Danmark, og nekta å sende meg livsopphold-penger/arbeidsledighetstrygd dit).
    Da gikk jeg, til Rema Sandvika, (som er det eneste stedet, hvor man kunne bruke rekvisisjoner fra Nav Sandvika, sa de).
    Og kjøpte noe mat, sånn at jeg hadde, til Nav liksom fikk orden, på saksbehandlingen sin, da.
    Men jeg ble ikke tilbudt noe rekvisisjon, på 2. juni.
    Etter at Mary hadde brutt avtalen, om å ringe meg, mens jeg satt på biblioteket.
    Jeg
    ble bare bryskt avvist, må jeg si, av Mary og en norsk kollega-dame av
    henne, mens en Securitas-vekter hadde posisjonert seg, rett bak baken
    min, (mens han observerte meg), på en litt ubehagelig måte, må man vel
    nesten si.
    Og jeg ble også nektet svar på, mitt spørsmål, om hvem som var sjef, for Nav Sandvika.
    For jeg ble arg, på grunn av denne uansvarlige måten, som jeg ble behandlet på da.
    For folk må jo ha mat og drikke, liksom.
    Og
    som jeg har skrevet tidligere, så synes jeg, at det er synd, at man må
    oppføre seg, som apekatten Julius, (da jeg knuste den Nav-ruta, i
    desperasjon og som en protest, i sommervarmen), for å bli hørt.
    Det er en skam, må jeg si.
    Så dette må jeg klage på.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Det med husleie-søknadene, det er, sånn som jeg husker det, på samme måte, som med livsopphold-søknadene.
    At jeg la inn de liksom, på samme tid, (ifjor sommer), og at disse skulle være løpende.
    Mener
    dere, at jeg må sende dere faktura, (for å få livsopphold), på samme
    måte, som at husvert-firmaet visst sender dere fakturaer?
    Det
    høres rart ut, vil jeg si, at Nav-klienter, faktisk må sende faktuaer,
    fordi at dere ikke klarer å holde dere, til avtaler, (må jeg si).
    Det har jeg aldri hørt om før, at Nav-klienter, må sende fakturaer, til Nav, for å få livsopphold-penger.
    Da har dere begynt å skvise folk, mistenker jeg, for sånn har det aldri vært før, (vil jeg si).
    En avtale er en avtale, mener jeg.
    Og det må Nav også forholde seg til, mener jeg.
    Husverten insisterte på, at de skulle få pengene direkte fra Nav, da jeg flytta inn her, ifjor sommer/høst.
    Så jeg har ikke helt oversikten, over de utbetalingene.
    Og
    jeg bodde bare, på et herberge, som egentlig var folkehøyskole, (ved
    Kveldsroveien, i Bærum), så det hastet liksom litt, å finne et nytt
    sted, å bo.
    Så derfor så sa jeg, at det var greit, at husvert-firmaet, fikk pengene, direkte fra Nav.
    Og om han da sender dere månedlige fakturaer.
    Det er mulig.
    Men at Nav-klienter skal sende månedlige fakturaer, det blir litt dumt, må man vel si.
    Men ellers, så skulle både husleia og livsopphold-utbetalingene, være løpende.
    Skulle jeg liksom leve, på ‘luft og kjærlighet’ i juni jeg, da?
    Som jeg spurte om, på 2. juni vel, etter det med den ruta.
    Det kan man ikke forlange, at godt voksne folk, (jeg er snart 46 år), skal klare seg, uten ordentlig mat osv., mener jeg.
    (Og det er ikke sånn at 5700 i måneden, er mye penger for meg.
    Jeg pleide å tjene mye mer, da jeg jobba, som Rimi-butikksjef, i sin tid, blant annet.
    Og som tidligere butikksjef, så må jeg vel liksom også, prøve å holde opp fasaden litt, liksom.
    Så det er slitsomt for meg, å klare meg, på disse 5850 kronene, i måneden, er det vel nå.
    Og når de da plutselig slutter å dukke opp, (av uforståelig grunn, må jeg si).
    For det er ikke første gangen, at dere bare stopper de pengene.
    Og da har dere skyldt, (ei Anita der), på noe vagt, om at: ‘Kjøringa går da og da’.
    Så dere klarer jo ikke å forholde dere til en utbetalingsdato heller.
    For pengene kommer konsekvent for sent.
    Selv om dere har skrevet i et brev, til meg, at utbetalingsdatoen er den siste, i måneden før støtten gjelder.
    Men da kommer kun pengene, hvis den første, er en helligdag.
    Hvis den første ikke er en helligdag, så kommer pengene, den første, (hvis jeg ikke tar helt feil).
    Og når pengene ikke kommer, innen den andre.
    Så må jeg dra til dere, på Nav Sandvika, og klage.
    (Noe som har skjedd, 3-4 ganger nå vel, siden ifjor høst.
    Noe sånt).
    Så jeg håper at Nav Sandvika ikke tuller noe mer nå.
    For nå har de skrevet brev til meg, om at jeg ikke får lov til, å gå dit, på tre måneder.
    Så
    hva jeg skal gjøre da, hvis de nå begynner, å stoppe disse
    livsopphold-pengene igjen, (av bare ‘kjøringa-grunner’ eller andre
    grunner).
    Det veit jeg ikke.
    Og forrige gang, når jeg gikk til Nav Sandvika, på en andre dag, i en måned.
    Så ga jeg mitt nye mobilnummer, til Bjørn eller Kjetil, (eller hva navnet var igjen).
    (For jeg blir utsatt, for mye nett/tele-mobbing.
    Så jeg må noen ganger bytte mobilnummer, osv.).
    Og da fikk jeg han, til å ‘test-ringe’, om at det var riktig nummer.
    (For
    jeg har også hatt internett på smart-telefon, etter at Nav-Franzen fra
    Nav Skullerud mobbet meg, for å ikke ha e-post, på smart-telefon, i
    2014, vel).
    Så Nav Sandvika har fått, det nye mobil-nummeret mitt.
    Men da jeg var der sist, (på 2. juni), så leste Mary opp, et av mine forrige mobil-numre.
    Så det er jo bare kaos, hos dem.
    Og da jeg kom tilbake igjen, til Nav Sandvika, like før de stengte, 2. juni.
    Så måtte jeg gi dem det nye mobilnummeret mitt på nytt, (sånn som jeg husker det).
    Så det var ikke bare meg, som det var varmt for, den dagen, (kunne det virke som).
    Det var kanskje sommervarmen, som gjorde, at det stokka seg fælt, for Nav Sandvika, denne dagen, da.
    Det er mulig.
    Og da jeg dukka opp der, cirka klokka 12.
    Så var det en Nav klient, (med sykkel), som var bråkete og skrikete, (husker jeg).
    (Sånn at jeg ikke turte, å gå inn, på Nav, med en gang.
    Før han ‘bråk-ern’ hadde kommet seg ut, med sykkelen sin.
    For han brølte kjempehøyt da, for å si det sånn.
    Og jeg ville ikke havne, i noe bråk, liksom).
    Så det er mulig, at hu Mary, var i sjokk, den dagen, og derfor ‘kåla’ fælt.
    Når
    det gjaldt, å ringe meg, (som avtalt, på biblioteket), og også når det
    gjaldt det, at jeg ikke ble tilbudt, å få en Rema-rekvisisjon, sånn at
    jeg kunne hatt noe mat, i disse 48 timene, som jeg liksom måtte vente.
    Men det er en uting, mener jeg.
    For når jeg går til Nav, så er det kutyme/sedvane/skikk, at jeg skal få prate med en saksbehandler, mener jeg.
    Men det fikk jeg ikke, denne dagen, (2. juni).
    Og hvis man må vente, i 48 timer, på å få, en telefon.
    Da kan man jo ikke gå ut døra.
    For hvis man går langs en trafikert vei, for eksempel.
    Så kan man jo ikke høre, hva som blir sagt.
    Og når på dagen skulle de da ringe, (mellom hvilke klokkesletter).
    Nei, det ble ikke informert om.
    Så dette var dårlig, må jeg si.
    Så dette må jeg klage på.
    Og hu norske bak skranken, (som Mary henvendte seg til, ved stengetid), hu virka kaldere og mer erfaren enn Mary.
    Men det var heller ikke en saksbehandler.
    Og disse ville ikke gi meg noe penger til mat og drikke.
    Og de ville ikke si navnet, på Nav Sandvika sin sjef.
    Så hva som egenltig foregikk der, det kan man lure på, mener jeg.
    Så dette må jeg klage på.
    PS 3.
    Det står heller ikke noe navn, på brevet, fra Nav.
    Og det er ikke ifølge sedvane/kutymer og høflighet, mener jeg.
    Så dette er enda et tegn, på at noe er galt, på Nav Sandvika, mener jeg.
    Så dette må jeg også klage på.
    PS 4.
    De sier også at de viser til mottatt e-post fra meg.
    Men de sier ikke hvilken dato, denne e-posten er fra.
    Så de bryter også god handel og kontor-skikk, når de ikke refererer skikkelig, til min korrespondanse, mener jeg.
    Så kanskje de skulle hatt, en kontorsjef, eller noe sånt, der.
    Som kunne rydda opp, i surret og rotet deres.
    Noe sånt.
    Dette må jeg klage på.
    For jeg har jobba, (gjennnom arbeidsformidlingen), i et firma, (Det norske hageselskap), som hadde kontorsjef.
    Og han kontorsjefen, ville nok ikke referet, til en e-post, (eller et brev), uten å nevne datoen.
    (Ikke hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-06-06 21:42 GMT+02:00
    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
    To: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>
    Cc: nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, post <post@spesialenheten.no>, postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO <lo@lo.no>

    Hei,

    jeg viser til et brev, (se vedlegg), som jeg fikk fra Nav Bærum i dag.

    For det første så må jeg si, at jeg også, synes det er trist, at en må oppføre seg, som apekatten Julius, for å bli hørt der.

    Det
    virker som, at de kvinnemenneskene som jobber der, ikke gidder å gjøre
    jobben sin, med mindre, en gjør dem ‘kaute’, (som dem sier).

    De prater om: ‘Kjøringa’, og nekter å gi en navnet, på lederen for Nav Bærum, osv.

    Og jeg må si, at jeg blir mobba der.

    Så dette ser jeg også alvorlig på, for å si det sånn.

    Det er for ille, at disse Nav-ansatte, ikke kan være siviliserte, men istedet legger lista, på steinalder-nivå, virker det som.

    Så dette må jeg klage på.

    For at en skal gå to dager, uten mat og vann, i denne varmen.

    Det er for ille, mener jeg.

    Jeg har også sagt beklager, for at jeg knuste ruta, til politiet, Securitas, Nav-sjef Bøhn, (og vel også gårdeieren).

    Så jeg synes at det er urettferdig, at jeg blir utesteng.
    Men nå er det ikke noe tap for meg, (må jeg si), om jeg ikke får lov til, å dra, til Nav Bærum.
    Jeg drar dit bare, når de tuller, med livsopphold-pengene mine.
    Med tuller, så mener jeg, at de ikke sender pengene, (på avtalt dato).
    De får liksom ‘mensen’ da, (hvis det er lov til, å være fritt-talende), og stopper bare plutselig, å sende pengene.
    (Dette har skjedd 3-4 ganger nå).
    Så det er som, at de synes det er morsomt, å leke seg, med folk, må jeg si.
    (Noe sånt).
    Brevet jeg fikk, var også en kopi, (ser det ut som), for Nav-logo-en, er ikke i rødt/hvitt, men i svart/hvitt.
    Så jeg har altså fått kopien, (som skulle til hun Bøhn muligens), kan det virke som.
    Det at man ikke kan klage, på vedtaket, synes jeg også, at høres rart ut.
    Hvem har definisjonsretten på det, liksom.
    Nei, dette må jeg klage på.
    Og hva skjer fremover, liksom?
    Nav har ikke gjort rede for, grunnen til, at jeg ikke fikk juni-pengene, før 3. juni, (etter å ha gått dit, 2. juni og 3. juni).
    (De pengene skulle jeg ha fått, 31. mai).
    Hva var grunnen, til at Nav fikk ‘mensen’ liksom, på 31. mai/1. juni.
    Nei, det er ikke forklart om, (fra Nav sin side).
    Og hva kan jeg da forvente, når juli-måned kommer?
    Har de tenkt å sende penger da?
    Hva sier de siste vedtakene?
    Nei, de har jeg ikke fått.
    Så jeg kan ikke vite, hva som skjer, i juli og august.
    Så
    her må Nav sende meg pensjonsbeholdningen min, (som jeg bestilte, da
    jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i
    Liverpool).
    I det minste, så må Nav, øyeblikkelig sende, pengene for juli og august.
    Sånn at jeg vet, at det ikke blir noe krøll, med de.
    For her er det uklart, hvilke vedtak, som liksom ‘ligger inne’.
    Så her leker Nav seg med meg.
    For en sånn uklarhet, blir kalt for, et ‘negativt rom’, har jeg lest, på en som heter Norulv Øvrebotten sitt nettsted:

    http://oevrebotten.com/

    Og i et sånt negativt rom, så elsker visst russisk/kommunist-mafia, å operere, (ifølge Øvrebotten).
    Så her er det Nav/kommunist-mafia, som leker seg litt med meg, mistenker jeg.
    Så dette må jeg klage på.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-06-04 0:00 GMT+02:00
    Subject: Klage/Fwd: Informasjon
    To: “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>
    Cc: nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, Lars Aasen <lbf@lbf.no>, post <post@spesialenheten.no>, postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO <lo@lo.no>

    Hei,

    jeg
    har gitt Nav Bærum mitt nye mobilnummer flere ganger, (seinest til ei
    Mary der på torsdag), men de later som at de ikke har fått det
    telefonnummeret, virker det som.

    Og de pleier å stoppe livsopphold-pengene, uten grunn.

    Da må jeg vanligvis gå dit.

    Og da begynte ei Anita der, å si noe med ‘kjøringa’, som for å mobbe meg, for at jeg ikke kjørte, (virker det som).

    Og jeg har hatt problemer med en røykvarsler som står over kjøkkenbenken, her jeg bor.

    Og
    har av den grunn ikke laget kjøttdeig-retter, på mange måneder, (jeg
    har jobbet som tømmerhogger blant annet, og trenger en del mat).

    Og da har jeg fått jernmangel, virker det som.

    Og forrige måned, kjøpte jeg jerntabletter, og ble da bedre igjen, (etter å ha vært dårlig, i påsken).

    Og jeg har også begynt å trene.

    Men jeg tror at jeg trenger ordentlig med mat osv., på grunn av det at jeg var dårlig, i påsken.

    Og når Nav da bare stopper pengene, uten grunn, og når jeg da går dit.

    Så må jeg få snakke med en saksbehandler.

    Jeg har gått handel og kontor.

    Og hvis man sender et brev, så skal man få svar per brev, osv.

    Og det må også gjelde, når jeg går til Nav.

    Da må jeg få snakke med en ansvarlig der.

    Men de begynner med noe telefon-surr.

    Og det var greit, når de ringte, innen stengetid, og ryddet det opp.

    Men på torsdag, så gjorde de ikke det.

    Og i den varmen.

    Så
    hvis jeg ikke hadde knust den ruta, (i et anfall av solstikk, må jeg
    si, for jeg måtte sitte i sola, mens jeg ventet på at de ikke ringte,
    (for å si det sånn), for på biblioteket, så står det noe om, at det er
    en times frist, (selv om jeg vanligvis går på Nasjonalbiblioteket, for
    jeg er egentlig ikke fra Bærum, men Nav Grunerløkka og Nav Skullerud
    sendte meg til Bærum da jeg flyttet tilbake fra England i 2014, og Nav
    Bislett det samme, da jeg flyttet tilbake fra Danmark, ifjor).

    Og på et brev jeg har, så står det, at de skal sende pengene, den siste dagen, i måneden.

    Men de sender aldri før neste måned, (untatt hvis den siste er en fridag).
    Så
    da jeg var på Nordea Sandvika i dag, for å høre om jeg hadde fått
    penger, så klagde ei nordlending-dame på at kontoen hadde vært
    overtrukket.
    Men det blir den hver måned, for Nav
    sender pengene til livsopphold etter at Nordea belaster gebyrene for
    kortbruk, på slutten av hver måned.
    Og jeg har jobbet i
    Rimi/Hakon-gruppen i tolv år, så jeg er vant med der, (for min kollega
    Irene Ottesen visste sånt, husker jeg), å vite, at pengene kommer inn på
    konto, den siste i måneden.
    Men sånn gjør ikke Nav det, for å si det sånn.
    Men denne måneden, så var ikke det problemet.
    For da tenker jeg bare sånn, at jeg får pengene den første.
    Men det fikk jeg ikke, denne måneden.
    Så jeg gikk til Nav, den andre.
    Men da ble jeg bare tulla med, må jeg si.
    Og jeg spurte om hva Nav Bærum-sjefen het, men hu Mary bare unnlot å svare.
    Så jeg blir ikke møtt med respekt, fra Nav.
    Jeg er et menneske, som trenger mat og drikke, som andre mennesker.
    Og dopapir, hadde jeg ikke mer igjen av nå.
    (Siden at jeg ikke hadde fått livsopphold-pengene, som jeg er avhengig av).
    Min
    stesøster Christell Humblen, fortalte en gang, (på 90-tallet), at hu
    hadde vært, på jorda rundt reise, og i ørkenen, så måtte hu bruke den
    venstre hånda, som ‘toalett-hånd’.
    Men jeg har ikke vært i ørkenen, så det har ikke jeg lyst til å gjøre, for å si det sånn.
    Så det må jeg klage på.
    Da jeg snakka med Mary, rett før klokken 15, (den andre gangen jeg snakka med henne), på torsdag.
    Så stod det en Securitas-vekter, (med grått og svart ‘OJ-skjegg’, må man vel si), rett bak meg.
    Så det blir svett og klamt der, mener jeg.
    Og han ropte også etter meg, etter at jeg på vei til Rema, (etter å ha knust ruta).
    Og han sa at jeg skulle sette meg ned.
    Og beklagde seinere at han hadde skreket til meg.
    Og Nav-sjef Bøhn, som dukka opp der, snakket om følelser, med en pakistansk Securitas-vekter.
    Som svarte at han ikke ‘klarte’ noen.
    Var det baksnakking av meg, lurte jeg.
    Jeg ble litt fremmedgjort der, må jeg si.
    Før han ene fra politiet, (ikke hu afrikanske, men han norske), lurte på, om jeg ville være med, på et eller annet vagt.
    Det ble som noe rart, må jeg si.
    Og hu afrikanske politidama, stod litt nærme.
    Så jeg ble tørr i munnen, og fikk nesten et illebefinnende.
    For jeg er snart 46 år, og har ikke trent så mye, de siste årene, (før jeg begynte igjen, når for en drøy måned siden).
    Så det er helt håpløst, må jeg si.
    Det er som at Nav, ikke vil mitt beste, eller at de liksom tester meg.
    Og at jeg liksom må ‘klikke’, for at de skal være brydd med, å ta meg, på alvor.
    Så dette må jeg klage på.
    Dette er helt uholdbart, mener jeg.
    Jeg forstår at det er feil, å knuse, en sånn rute.
    Og jeg er glad for, at ingen ble skadet.
    Men hva skal en stakkar gjøre, når en blir tullet med sånn.
    Som jeg sa til de to politifolka, de to vekterne, Bøhn og gårdeieren.
    Så er det for mye forlangt, mener jeg, at man skal gå, uten mat og drikke, i 48 timer, (spesielt i denne varmen).
    (For
    hvis jeg drikker sånn vanlig vann fra springen, (som hu afrikanske
    politidama sa, hu ville visst at jeg skulle leve på vann og brød, eller
    noe sånt), så får jeg mye luft i magen, (som fra før er litt tjukk),
    virker det som.
    Og det er ikke bra for helsen min, tror jeg.
    Og heller ikke det, å ikke spise ordentlig mat, er bra, tror jeg.
    Og
    ei Janniche Fjellhaug, fra Bergen, (som bor i Rykkinn vel), som jeg har
    chatta med, på nettet, på 90-tallet, har advart meg, mot å drikke
    vannet, i springen.
    Selv om hu ikke ville si hvorfor.
    Men jeg er ikke så ‘fanatisk’, når det gjelder det.
    Men å _bare_ drikke vann fra springen.
    Det er jeg ikke sikker på, om er så lurt, (ihvertfall ikke hvis man er litt tjukk, som meg).
    Så dette må jeg klage på.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Dessuten,
    så bestilte jeg, min pensjonsbeholding, (som nå er på cirka en
    million), da jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).
    Jeg har nemlig jobbet, i England, og har pensjonsrettigheter der.
    Hvis jeg hadde fått disse pengene, så hadde nok min virksomhet der gått bra, og jeg hadde nok kunnet leve av den etterhvert.
    Så disse pengene venter jeg fortsatt på.
    Og det leste jeg om, på et nettforum, for norske ‘ex-pat-folk’, at man kunne bestille, når man bodde, i utlandet.
    Men Nav begynte bare å ‘kveme’, når jeg ba, om disse pengene.
    PS 2.
    Dessuten,
    så var jeg arbeidstager, og hadde opp til 300.000 i inntekt, (det var
    vel i 2002), i årene før jeg flytta, til England, (i 2004).
    Og da måtte jeg flykte, fra England, for jeg ble tullet med, av britiske myndigheter.
    Og da fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd.
    Det
    lurer jeg på om jeg skulle hatt, for jeg flyktet til England, (i 2004),
    etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi
    Bjørndal, i 2003.
    Og da jeg bodde i Danmark, i fjor,
    så fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd der, (enda jeg hadde sagt til
    Ingrid Øyen, hos Nav, at jeg hadde blitt jobbsøker, etter å ha studert).
    Så jeg måtte pante tomflasker, før danskene fikk meg ‘transportert’ tilbake til Norge.
    Så Nav har bare tulla, i ‘alle år’, må jeg si.
    Så dette må jeg klage på.
    Her må jeg få min pensjonsbeholdning pluss en stor erstatning for ‘tort og svie’, mener jeg.
    ———- Forwarded message ———-
    From: (PK) NAV Bærum <nav.baerum@nav.no>
    Date: 2016-06-03 10:55 GMT+02:00
    Subject: Informasjon
    To: “eribsskog@gmail.com” <eribsskog@gmail.com>

    Vi har forsøkt å få tak i deg pr telefon på tlf.
    93667792. Vi har kommet til en telefonsvarer og vil derfor informere deg
    pr e-post.
    Med bakgrunn i hendelsen i går er du utestengt fra
    NAV Bærum i perioden 02.06.16 – 01.09.16. Du får beslutningen skriftlig
    pr post. Du kan henvende deg til NAV Bærum skriftlig.
    Det overføres livsopphold på kr 5850,- i dag.
    Med vennlig hilsen

    NAV Bærum


    img286.jpg
    187K

     
    PS.

    Her er vedlegget:

    img286

  • Jeg fikk et brev fra Nav

    img286

  • Mer fra Facebook

    • Samtale startet 2. januar 2008
    • Erik Ribsskog
      02.01.2008 11:44
      Erik Ribsskog

      Det var hyggelig å høre fra deg!
      Det er mye rart som foregår, se de norske bloggene osv.
      Jeg tror det er ganske viktige ting som har skjedd, så derfor forteller jeg om det ganske åpent, siden det er noe som er helt på tryne galt da.
      Så jeg skjønner hvis folk tror jeg er den pervoen, men jeg synes bare jeg må drive med det her åpent fordi det er et eller annet mafiagreier osv. som foregår i Norge osv.
      Så da synes jeg at jeg må fortelle det jeg vet da.
      Siden jeg tror det her nok ikke er så helt bra osv.
      Så jeg skjønner hvis folk tror jeg er helt pervo osv., vanligvis ville jeg ikke ha skrivd om sånne ting, og jeg kan forklare hvordan det henger sammen osv., så beklager det!
      Men det var hyggelig å høre fra deg igjen i hvertfall!
      Mvh.
      Erik
    • 2. januar 2008
    • Karianne Kynbråten
      02.01.2008 14:46
      Karianne Kynbråten

      Hei hei Erik, og godt nytt år.
      Er du fortsatt i Liverpool og jobber for Microsoft??
      Jeg jobber i Oslo nå, og bor i Lillestrøm. Alt bra her. Hender seg jeg tar meg noen turer til Liverpool da.
    • Erik Ribsskog
      02.01.2008 16:14
      Erik Ribsskog

      Hei,
      jada jeg er fortsatt i Liverpool.
      Jeg jobba på Arvato fram til desember i fjor vel, og så har jeg jobba som company researcher, innen emballage-bransjen, som selvstendig næringsdrivende osv.
      Kanskje ikke så spennende, men jeg slipper å ha en sjef i hvertfall.
      Jeg har hatt noe problemer med myndighetene og noe kriminelle nettverk virker det som, både i Norge og England.
      Og det ble også veldig mye strengere på Arvato, sommeren 06, altså det var vel et halvt års tid etter at du slutta da.
      Etter at Marianne slutta, og vi fikk nye team-leadere osv., så ble det mye værre ja.
      Jeg har skrevet om det i noen filer, jeg skal se om jeg finner linkene osv.
      Jeg er også bekymra for om en del av de jentene på Arvato kan ha havna i kløra på noen kriminelle nettverk osv.
      Det var veldig mye rart som skjedde de siste månende på Arvato, så til slutt så sendte jeg e-poster til forskjellige aviser osv., det var så mye rart som foregikk.
      Jeg skal se om jeg finner linkene osv:
      Her f.eks.:
      http://johncons.angelfire.com/blog/index.blog?start=1191472019
      Det er ganske mye som har foregått, men jeg får heller prøve å forklare mer senere anledning.
      Det er ingen som har oppdatert meg, så det er mulig at jeg ikke har forstått ting riktig osv.
      Men men.
      Jeg har ganske stor leilighet her nå, off Dale St. osv., så si fra hvis det er krise med innlosjering osv., så har jeg 2 roms leilighet osv., så hvis det er krise så er det ikke umulig at jeg kan låne bort et rom osv, selv om jeg antagelig trenger lang tid på å vaske da, iom. at jeg må bli flinkere til det osv.
      Men jeg er vel heller ganske håpløst tilfelle, så det spørs nok.
      Bare fleiper.
      Hva skulle jeg si.
      Det var noe mer og, men det får jeg heller skrive seinere anledning.
      Hyggelig å høre fra deg igjen i hvertfall, det var litt mangelvare på hyggelige kolleger osv. på Arvato etterhvert synes jeg.
      Ikke for å klage, men det var morsommere der i starten, men jeg var jo ikke så sosial selv på slutten der, det var mye som skjedde osv.
      Men men.
      Jeg skal se om jeg klarer å forklare mer etterhvert osv.
    • 17. februar 2008
    • Erik Ribsskog
      17.02.2008 10:43
      Erik Ribsskog

      Hei Karianne,
      det går vel ikke så bra med Liverpool om dagen men.
      Tenkte jeg skulle mobbe litt.
      Jeg så du ikke svarte på den forrige meldingen, men jeg bare driver å lurer på hva det var som egentlig foregikk på Arvato der.
      Jeg har hengt meg litt opp i det.
      Så jeg lurte på om det var greit at jeg spurte noen spørsmål osv.?
      Erik
    • 18. februar 2008
    • Karianne Kynbråten
      18.02.2008 20:05
      Karianne Kynbråten

      Hei Erik
      Jeg merket ikke at det var noe spesielt som skjedde på Arvato. Jeg jobbet jo ikke lenge på PA før jeg slutta. Vet bare at det var en kjempekjedelig jobb….
      Karianne
    • 19. februar 2008
    • Erik Ribsskog
      19.02.2008 00:36
      Erik Ribsskog

      Hei Karianne,
      takk for svar!
      Jeg har skrevet litt om hva som skjedde, i noen av de siste postene, på Angelfire-bloggen, som det er linket til fra facebook siden min osv.
      Det jeg lurte litt på, var om han der Michael, han svensken/iren, eller hva han var.
      Han gjorde et par rare ting synes jeg.
      Jeg husker første eller andre dagen som jeg jobba der, så la han bare en brosjyre fra Scaninavian Church, på skrivebordet foran meg, men han sa ikke noe.
      Og Jill spurte etterpå, hvem har du fått den brosjyren av.
      Så sa jeg han karen der (jeg viste jo ikke navnet hans), bare la brosjyren der.
      Så sa Jill, at man kunne bo på svenske kirken, og at hun hadde bodd der selv.
      Begge deler skjedde utenfor sammenhengen.
      Jeg synes det var litt rart.
      Og også ved et par andre anledninger, så synes jeg han oppførte seg litt truende etc.
      Jeg husker en gang vi satt og prata, når det var stille på jobben, så ble han helt rød i trynet og prata skikkelig høyt i telefonen osv.
      Du klagde på’n husker jeg.
      Til Marianne eller noe kanskje.
      Hva var det som skjedde me’n da?
      Var’n sur, eller reagerte han på en annen måte?
      Jeg så han dreiv og tok han andre Erik på skuldra, og delte ut godteri og kaker etc. til kampanjen hele tida.
      Så jeg trodde jo han var homo, pga. det og et par andre episoder.
      Men det er mulig jeg tok feil, og det var noe annet som foregikk da.
      Kjenner du han Michael noe særlig eller.
      Jeg hørte noen sa at han hadde høyere lønn enn de andre.
      Men hva kom det av da?
      Og noen ganger, så brukte de han som leder, men han hadde vel ikke noen offesiell leder-stilling der, hadde han det da?
      Jeg lurer litt på om det kan ha skjedd et eller annet på kampanjen.
      Han dreiv jo å lånte bort, jeg tror det var svenske, videofilmer, til alle folka på kampanjen.
      Og noen av de som jobba der, var jo borte fra jobb i månedsvis.
      Jeg lurer på om det kan ha vært noe kriminelt nettverk eller noe, som har utnyttet noen av skandinaviske damene der eventuelt.
      Uten at jeg skal si det 100% sikkert, men det virker som om det er noe som har foregått i hvertfall.
      Det er det jeg prøver å finne ut da.
      Til slutt så blei det så mye som foregikk der, Aiden løy i møter, jeg ble forfulgt hjem av en TL som heter Chris Baines, fra en annen kampanje, og han prøvde å starte bråk med meg på jobben. (Det står mer på bloggen).
      Og Sarah fra HR, sammen med Aidan, prøvde å dekke over hva Baines hadde gjort, i et møte.
      Jeg kontaktet politiet til slutt, de ble veldig mye, og de anbefalte meg å kontakte Managing Director.
      Det gjorde jeg, jeg ba om et møte.
      Men jeg viste ikke hvor høyt opp i firmaet problemene var, så jeg kontaktet Arvato i Tyskland også, og også noen aviser.
      Så sa Managing Director i møte, at han ikke kunne ta ansvaret for sikkerheten min på jobben.
      Så jeg ble sendt hjem med lønn.
      Så skulle Arvato ringe, men det gjorde de ikke.
      Og jeg skrev de referatene fra møter osv., som er på bloggen, og tok de med til politiet.
      Fordi det var veldig mye mobbing fra team-leaderne på slutten der, og jeg mener det var så mye at det var ulovlig.
      Og det ble også brukt ulovlige ledelsesmetoder der, fant jeg ut, i møter med T-L.
      Men politiet bare sendte meg til noe som heter Citizens Advice Bureau.
      Og de har bare surra, altså de sendte meg til noen dyre advokater, som de måtte ha skjønt at ikke kunne hjelpe meg, siden jeg jo ikke jobbet på Arvato lengre, men måtte finne meg ny jobb.
      Så da var det ikke så mye som skjedde angående det.
      Jeg har prøvd å få kontakt med Marianne også, siden hun jo var T-L der, og også hadde snøring på hva som foregikk der, angående de ulovlige ledelsesmetodene der osv.
      Men det har jeg ikke klart.
      Men sånn er det.
      Takk for svar i hvertfall.
      Sorry at jeg skriver masse meldinger hele tida.
      Det går jo ikke så bra med Liverpool, så det er kanksje dårlig gjort av meg, å gjøre deg enda mer deppa.
      Men sånn er det.
      Beklager det.
      Takk for svar i hvertfall, så det blir det spennende å se hvor mye Liverpool taper mot Inter Milan, eller AC Milan, eller hvem det var, seinere denne uka.
      Erik
    • I dag
    • Erik Ribsskog
      03:37
      Erik Ribsskog

      Hei Karianne,
      så på vennelista di at du kjenner en Ragnhildsløkken.
      Jeg var på samme lag som en Stig Ragnhildsløkken i militæret, (geværkompaniet, Terningmoen, i Elverum).
      Har også vært på flere rep-øvelser, på Terningmoen, (med mob-hæren og HV), så er litt kjent, i Elverum, (var der jo et år fra juli 1992).
      Vi hadde en troppsjef Sverre Frøshaug først og så en troppsjef Bjørn, som jeg har glemt etternavnet til, men han ble kalt ‘Kalesj-Bjørn’ i Elverum, sa Ragnhildsløkken.
      Jeg har også hatt en stefar ved navn Arne Thormod Thomassen som var forlovet med ei Anne Edvartsen, fra Vestre Gran, hvis det er noe kjent.
      Ble tulla med i masse arvesaker osv., mens jeg bodde i England, så bor nå i Bærum, og blir fortsatt tulla med, i arbeidssaker og arvesaker osv., osv.
      En Bekklund fra Hedmark viste meg en gang dattera til Mengele, (Dr. Elle), på diskoteket Alexis, mens jeg avtjente førstegangstjenesten, forresten.
      Skulle ikke du jobbe, for en kar, som arrangerte fotballreiser?
      Jeg husker at du viste meg ‘heimen’ din i Liverpool, den siste dagen din, på Arvato.
      Du bodde i retning av Warrington?
      Hva het den bydelen igjen?
      Det var en rolig bydel, vel.
      Var det Croxteth?
      Bare lurte.
      Den samme ferien, da du sluttet, på Arvato, så jobbet jeg mye ekstra, for alle Carphone Warehouse-folka tok også juleferie.
      Så til slutt så var det bare meg igjen.
      Men Jill hadde visst sletta nesten halvparten av timene mine, for den uka/ferien, sa Marianne Høksaas, på nyåret.
      Kan du sjekke med Jill, (som jeg så på vennelista di), om det stemmer?
      For lurte på om det var Jill eller Marianne som tuller.
      De engelske lederne, (som Chris Baines), begynte muligens å tulle med meg, etter denne ferien.
      For det ble noe surr, etter at Michael kom tilbake, på nyttårsaften.
      Jeg klarte ikke å avtale ordentlig med han, hvem som skulle jobbe tidlig, på første nyttårsdag, (for både Michael og meg var satt opp, til å jobbe seint, den dagen vel).
      Så ingen svarte telefonene, de to-tre første timene, på første nyttårsdag, i 2006, da.
      (Hvis ikke det var noen på Arvato Tyskland MSPA som svarte telefoner der, da).
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog

  • Sånn her så visst Karianne Kynbråten, (fra Arvato), ut, i 2001. Men da hu jobba, på Arvato, (i 2005), så hadde hu blondt hår, (sånn som jeg husker det)

    karianne kynbråten

    http://www.ostlendingen.no/arkiv/seks-hedmarkskvinner-om-oldrikking/s/2-2.2757-1.4412431

    PS.

    Her er Karianne Kynbråten sin Facebook-side:

    karianne kynbråten facebook

    https://www.facebook.com/karianne.kynbraten

  • Min Bok 10 – Kapittel 32

    Marianne Høksaas sa en gang til meg, (på Arvato), mens jeg satt, og aktiverte Windows, osv.

    At hu likte folk, som meg, som ikke var, som alle andre.

    (Noe sånt).

    For siden at jeg holdt, med Everton.

    Så var jeg ikke, som alle andre liksom, (mente hu visst).

    For det vanligste, (blant nordmenn og/eller Arvato MSPA-folk), var å holde, med Liverpool da, (sa Marianne Høksaas).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu sa det her, (‘utenom sammenhengen’ liksom), det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at like før Marianne Høksaas, (og samboer Kjell Ove Knutsen), flytta tilbake, til Norge.

    Så sa Marianne Høksaas til meg, (da jeg lurte på, om de skulle flytte, til Sørlandet eller Vestlandet, kan det vel kanskje ha vært).

    (Noe sånt).

    At de skulle flytte, til Oslo.

    Og så sa Marianne Høksaas, (til meg), at: ‘Er det ikke der du har bodd, da?’.

    (Noe sånt).

    Så det kunne nesten virke som, at det at Marianne Høksaas flytta, til Oslo-området.

    Hadde noe, med meg å gjøre, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var heller ikke sånn, at Marianne Høksaas, var en særlig populær Team Leader, (sånn som jeg husker det).

    For da jeg kom på jobb, den første dagen, etter at Marianne Høksaas, hadde blitt forfremmet, til Team Leader.

    Så satt de andre norske damene, (som Karianne Kynbråten og Margrethe Augestad vel), og var sure, sånn som jeg husker det.

    Men jeg selv, husker at jeg syntes, at Marianne Høksaas, var veldig flink, til å forklare ting.

    For det var et eller annet, som jeg lurte på, den første tida, som jeg jobba, på Arvato.

    Og da, så var det liksom ingen, som gadd, å forklare om dette, (for meg), når jeg spurte.

    Før Marianne Høksaas ‘plutselig’, forklarte om dette emnet, (som jeg ikke husker hva var lenger), på en ordentlig og høflig måte, (mens hu til og med stod pent, (og var rett i ryggen osv.), vel.

    (Noe sånt).

    Men det var kanskje fordi, at det var, nettopp Marianne Høksaas, som hadde hatt ansvaret, for min opplæring, i Arvato, (den første dagen, som jeg jobba der), da.

    Og et par måneder, etter den episoden, (hvor Marianne Høksaas forklarte meg, om noe jeg lurte på).

    Så var det sånn, at hu ble forfremmet, til Team Leader, (husker jeg).

    Og det, var hu egentlig ikke, så veldig fornøyd med, (sånn som jeg husker det).

    For hu fikk visst bare, cirka 100 pund, mer i måneden, som Team Leader, (enn som vanlig ansatt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men dette, (at Marianne Høksaas, ble Team Leader).

    Det var visst bare, noe midlertidig, (eller noe, som var, på prøve), da.

    For en dag, på nyåret, i 2006, (var det vel).

    Så var det sånn, at Marianne Høksaas, gikk rundt og grein, (på jobb), mener jeg å huske.

    (En dag, som jeg dukka opp på jobb, når jeg skulle jobbe seinvakt, vel).

    Og da, så var det visst sånn, at Arvato ikke ønsket, å forlenge Team Leader-kontrakten, til Marianne Høksaas.

    (Sånn som jeg forstod det).

    ‘De tenker bare på penger’, (eller noe i den duren), sa Marianne Høksaas, (da jeg spurte henne, hva som var galt).

    (Noe sånt).

    Men da, så skjønte ikke jeg helt, hvordan Arvato tenkte.

    For 100 pund mer i måneden.

    Hvor mye var det, liksom.

    Og jeg syntes egentlig, at Marianne Høksaas, var flink, som Team Leader.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det er mulig, at jeg ble litt blendet, (eller noe i den duren), av hennes ‘danser-kropp’ osv., (eller hva det var, som hu hadde vært igjen), da.

    Men det endte vel med, at Marianne Høksaas, fikk jobbe, som Team Leader, i tre måneder til.

    (Noe sånt).

    Før hu flytta tilbake, til Norge, (av en eller annen grunn), da.

    Og den, som var Senior Team Leader, (på Arvato MSPA), på den her tida.

    Det var en britisk kar, (med ganske langt og mørkt hår/helskjegg vel), som het Aidan Tippins, (husker jeg).

    Og han hadde visst Marianne Høksas, noen konflikter med, (når det gjaldt, om hu skulle få fortsette, som Team Leader osv. da, sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (noen uker/måneder, etter den festen, hos de svenske ‘Abba-søstrene’, i/ved Liverpool sitt universitetsområde).

    At Margrethe Augestad, en dag sa, (mens hu satt, ved samme bord, som en hel ‘haug’, andre Arvato-ansatte).

    At hu syntes, at det hadde blitt, så mye ‘fælt’, (eller noe i den duren), i Liverpool.

    Så hu ville heller, begynne å jobbe, i Manchester, (fortalte hu).

    (Noe sånt).

    For hu kunne få seg, en mye bedre betalt jobb, (en jobb, hvor hu tjente, 20.000 pund i året cirka, var det vel), i den byen, sa hu.

    For Margrethe Augestad, sa at hu skulle søke, på en jobb, (i Manchester), for Shell, (var det vel).

    (Hvis det ikke var, for en annen bensinstasjon-kjede).

    Og da, (sa Margrethe Augestad).

    Så skulle hu, få sitte på, til Manchester, med en norsk kar, (som bodde i Liverpool), som het Bjørn, (var det vel muligens), og som pendla, mellom Liverpool og Manchester, hver dag.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at en eller to andre Arvato-ansatte, (muligens Synnøve vel), liksom ble med, Margrethe Augestad, på å bytte jobb og ‘arbeidsby’, på den her måten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Det var også sånn, at den dagen, som Team Leader Marianne Høksaas, grein på jobb.

    Så satt hennes samboer Kjell Ove Knutsen der, uten å prøve, å trøste henne, (må man vel si).

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Men det var jo sånn, at Kjell Ove Knutsen, jobba som ‘vanlig’ ansatt der.

    Så han hadde altså, sin ‘kone’/samboer, som sjef.

    Så det var kanskje, en litt spesiell situasjon da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det var også sånn, den første dagen, som Marianne Høksaas jobba, som Team Leader.

    At hu virka, nokså nedbrutt, (som om hu trengte trøst liksom), da jeg dukka opp, på jobb, (for å jobbe seinvakt).

    For de andre ‘vanlige’ ansatte, som jobba tidligskift, (må det vel ha vært), den dagen.

    De virka rimelig sure/hatske da, (ovenfor Marianne Høksaas), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 31

    Etterhvert så begynte det, ei ‘ny’ finsk dame, som het Aniina Valtonen, på Arvato MSPA, (husker jeg).

    Og da jeg, (en gang jeg satt, like ved henne, i the Cunard Building), spurte henne, om hva grunnen var, til at hu hadde flytta, til Liverpool.

    Så svarte hu: ‘The same reason as for everone else who moves to Liverpool: Men’.

    (Noe sånt).

    Så hva hu mente med det, det veit jeg ikke.

    (Mente hu, at jeg liksom, hadde flytta, til Liverpool/England, på grunn av menn, liksom.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så måtte Annina Valtonen og jeg.

    Ta heisen, ned fra femte etasje, til andre etasje, i the Cunard Building, (husker jeg).

    Og det var fordi, at Team Leader Line Sletvold, sendte oss, på noe opplæring, (husker jeg).

    Dette var fordi, at en engelsk kommune, ved navn: East Riding of Yorkshire Council, hadde inngått en avtale, med Arvato.

    Arvato skulle drive, denne kommunen, sitt sentralbord, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så ønsket denne kommunen, å ha en back-up-løsning, i tilfelle, at de ikke klarte, å svare alle, (som ringte dem), i Yorkshire, (eller hvor denne Arvato-avdelingen skulle holde til), da.

    (Noe sånt).

    Og da, så var Aniina Valtonen og jeg, de to første, som fikk, denne spesielle opplæringen, vel.

    (Noe sånt).

    Og da, så måtte Aniina Valtonen og jeg, late som, at vi svarte, på telefoner, fra innbyggere, i denne kommunen, (East Riding of Yorkshire Council), da.

    Så en dame og en mann, (fra denne kommunen vel), spurte oss, en del spørsmål da, (som vi måtte svare på, på en høflig/ordentlig måte, på engelsk).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter denne kursingen/opplæringen, så fikk Aniina Valtonen og jeg, hver vår East Riding of Yorkshire Council-mappe/perm, da.

    Og på den permen, så var det klistret, en slags grønn maskot, (med ‘bustehue’ og svarte øyne), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg kan ikke huske, å ha sett, den maskoten, blant papirene/permene, til noen andre, av mine kolleger, på Arvato MSPA.

    Så det er mulig, at det kun var, Aniina Valtonen og jeg, som fikk, denne spesielle opplæringen, (fra East Riding of Yorkshire Council), da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at jeg aldri fikk, en eneste telefon, fra East Riding of Yorkshire Council, (innimellom Microsoft-telefonene), husker jeg.

    (I de resterende månedene, som jeg jobba, for Arvato).

    Så dette, (at Aniina Valtonen og jeg, fikk denne spesielle East Riding of Yorkshire Council-opplæringen), må nesten sies, å ha vært, noen slags ‘merksnodige’ greier, mistenker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at jeg vel kjedet meg litt, etterhvert der.

    (Noe sånt).

    Og siden at Judith Godwin, hadde begynt, å lære seg, å snakke finsk, (var det vel).

    Så spurte jeg vel, hu Aniina Valtonen, om hvordan man sa, de finske tallene, da.

    (Noe sånt).

    For noen ganger, så måtte norske/’ikke-finske’ folk svare, på finske samtaler, da.

    (Som i juleferien.

    Da jeg ‘plutselig’ var, den eneste agenten, som jobbet, på flere skift).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker ennå, noen av disse finske tallene, vel.

    Det var yksi, kaksi, kolme, nelja.

    (Noe sånt).

    Og det var de fire første tallene, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg lærte meg også, de resterende tallene.

    (Altså alle tallene, fra 0 til 9).

    Men de andre tallene, har jeg glemt nå.

    Unntatt null, som vel heter: ‘Nolla’, (på finsk).

    (Noe sånt).

    Så tallet null, har muligens finnene fått, fra svensk da, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

    PS.

    Det var også sånn, (en tid etter dette vel), på Arvato.

    At en av de norske Team Leader-ne, (var det vel), delte ut, et ark, hvor det stod, de fonetiske alfabetene, som ble brukt, i de forskjellige landene.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som jeg, (av en eller annen grunn), svarte på, en finsk samtale, (på engelsk).

    Så brukte jeg, det finske fonetiske alfabetet da, (husker jeg).

    (For å lese opp aktiveringskoden, da.

    Må det vel ha vært).

    Og da, så var det sånn, at det var så mange forskjellige fonetiske alfabet, å lære seg, (på en gang), liksom.

    Så når jeg skulle si: ‘S’, (i en finsk samtale), så sa jeg ‘S for Sari’, (husker jeg).

    For jeg ble jo sammen med, (må man vel si), ei finsk dame, som het Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989, (var det vel).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Men da forstod ikke, han finnen, (som ringte inn, for å aktivere Windows), hva jeg mente, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg måtte liksom finne fram, det finske fonetiske alfabetet, da.

    For å få fullført samtalen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

  • Mer nettmobbing. (Dette har ikke jeg skrevet)

    nettmobbing 27. juni

    http://lagertha.blogg.no/1466616610_trakassering.html

    PS.

    Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:

    statcounter nettmobbing

  • Mer fra Facebook

    mer fra facebook stefan svensson

    PS.

    Her er mer om dette:

    stefan svensson facebook 2

  • Min Bok 10 – Kapittel 30

    Det var også sånn, (på Arvato MSPA), at det jobba, en svensk kar der, ( i 20-åra vel), i 2006.

    Og en gang, våren/sommeren 2006.

    Så sa han svensken, til noen andre svenske agenter, (muligens Charlotte Liljegren, (som satt, ved samme bord, som meg), osv.), på kampanjen, (mens han var, på gråten nesten, vel).

    (Dette var, en gang, som MSPA holdt til, i femte etasje, (hvor agentene satt, rundt noen slags runde bord), i the Cunard Building, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    At han, hadde fått sparken.

    (Av en eller annen grunn, som jeg ikke fikk med meg).

    Og at han da heller, muligens skulle begynne, å jobbe, for noen bekjente, (av han), som eide, en bar, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tnekte på.

    Men men.

    En gang, (våren/sommeren 2006), som jeg satt aleine vel, (ved den ‘vanlige’ plassen min), ved et sånt rundt bord, (i femte etasje, i the Cunard Building).

    Så dukket ‘plutselig’ Christine Hansen opp, (på jobb), husker jeg.

    Og Christine Hansen satt seg, rett ved siden av meg, (ved ‘mitt’ runde bord), da.

    Selv om det var, mange andre ledige bord og plasser der.

    (For å si det sånn).

    Og det som jeg syntes, at var, rimelig spesielt.

    Det var, at Christine Hansen, hadde på seg, en nesten gjennomsiktig sommerkjole, (husker jeg).

    Så det så jo ut som, at hu unge Christine Hansen satt, og var helt naken, (på underkroppen), bare noen få centimeter, unna meg, (i the Cunard Building), da.

    Så da lurte jeg på, hva som foregikk, (husker jeg).

    Men ‘pluteslig’, så reiste Christine Hansen seg, (husker jeg).

    Og så prata hu litt, med Michael O’Shaugnessy, som satt, ved bordet bak meg.

    Før hu så flytta seg, til et bord, som stod, en del meter, unna meg, (på den andre sida, av en slags gang/passasje, (i femte etasje der, i the Cunard Building), vel).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu Christine Hansen, flytta seg sånn, (uten å si fra, til meg, for eksempel).

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Emelie Wallin, (fra Sverige), pleide å sitte, ved samme runde bordet, som meg, (da Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, i the Cunard Building der).

    (Må man vel si).

    Men Emilie Wallin, hu ville ‘hele tida’, liksom ‘svirre rundt’, i Arvato-kontorfelleskapet der, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Hu gikk vel, (sånn som jeg husker det), av en eller annen grunn, på en rekke små turer, (ut til trappeoppgang/heis-området muligens), sammen med, noen unge briter, som jobba, på en E-Bay-kampanje, som holdt til, (ved et bord), like bak, det bordet, som jeg pleide å sitte ved, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

    PS.

    Han svensken, som fikk sparken, (som jeg skrev om, i kapittelet ovenfor), het visst Stefan Svensson, (ifølge et dokument, fra min arbeidssak):

    20

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-julian.html

  • Min Bok 10 – Kapittel 29

    Det var ikke bare Lise Mikkelsen, som jeg lærte opp, (til å aktivere Microsoft-programmer, over telefon), på Arvato.

    Før jul, i 2005.

    Så var det sånn, at Arvato sin Carphone Warehouse-kampanje/avdeling, skulle hjelpe oss, (på MSPA), med å svare, på Microsoft-telefonene, (på engelsk), husker jeg.

    Og da var det sånn, at jeg ble satt til, å lære opp, to unge britiske damer, (sånn som jeg husker det).

    (Dette var blant annet, ei pen brunette, som pleide å bruke, et bredt belte, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til at Carphone Warehouse, skulle hjelpe oss, (på MSPA), var vel, at de fleste MSPA-ansatte, skulle hjem, (til Skandinavia osv.), i juleferien.

    (Noe sånt).

    Og vi fikk også låne, en kvinnelig Carphone Warehouse-leder, (husker jeg).

    Og jeg husker, at jeg, i jule/nyttårsferien, ringte denne kvinnelige Arvato-lederen, en eller to ganger, (i en slags desperasjon, må jeg si), siden at jeg noen ganger var, den eneste ansatte, på jobb, noen ganger, mot slutten, av denne ferien, da.

    Og det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at denne Carphone Warehouse-lederen, hjalp meg, (på en eller måte), med å finne ut, av bemanningen, den første dagen, som jeg ringte.

    (Det er mulig, at vi ble enige om, at jeg skulle jobbe ekstra, mot å få overtids-betalt.

    Noe sånt).

    Men den andre gangen, som jeg ringte, dette britiske kvinnemennesket.

    Så virket hun helt uinteressert, (da jeg ringte), husker jeg.

    For da hu tydeligvis, tatt juleferie, (eller noe sånt), da.

    Og hu ville bare, at jeg skulle slutte, å ‘plage’/ringe henne, (virka det som, for meg).

    (Noe sånt).

    Og etter dette, så bare begynte jeg, å liksom tenke sånn, at jeg måtte styre denne Arvato-avdelingen selv, fram til de ‘vanlige’ lederne, kom tilbake igjen, fra julefeiring, (i Skandinavia), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så måtte jeg vel bruke, vekselvis et norsk log-in, (på telefonen), og vekselvis et finsk log-in.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    For mitt norske log-in, var for norske, svenske, danske, islandske og israelske samtaler da, (de to siste samtale-kategoriene, ble svart, på engelsk, som ‘default’).

    Og i ‘rush-et’, så ville jeg da noen ganger, ha veldig mye, å gjøre.

    Så det er mulig, at jeg, i denne ferien, ofte bare lot folk, få aktivere, (og for de finske telefonene, så lot jeg bare folk få aktivere ofte, husker jeg, siden at mange finner, snakket lite/dårlig engelsk, sånn som jeg husker det).

    Siden at jeg ikke ønsket, at folk skulle oppleve, at ingen svarte , (når de ringte), liksom.

    Siden at jeg hadde lært, om kundeservice, på handel og kontor, og i Rimi osv., (for å si det sånn).

    Og det var også snakk om, at Arvato Liverpool sin MSPA-avdeling, skulle flyttes, til et av Arvato sine callsentere, i Tyskland.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På nyttårsaften, så kom Michael O’Shaugnessy tilbake, fra juleferie, (husker jeg).

    Og han jobba tidligvakt, denne dagen, vel.

    Og det var vel ikke satt opp noen, til å jobbe seinvakt, (denne dagen), tror jeg.

    Derfor så fortsatte jeg, å jobbe ekstra, også etter at Michael O’Shaugnessy returnerte, (fra ferie), da.

    Og da jeg kom på jobb, på nyttårsaften, (selv om jeg egentlig, ikke var oppført, på arbeidsplanen), så jubla Michael O’Shaugnessy, og pekte med tomlene i været, (mens han snakket, på telefonen vel), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var bare Michael O’Shaugnessy og meg, på jobb, på nyttårsaften, (i 2005), sånn som jeg husker det.

    Så det var ikke lett, å kommunisere, mellom samtalene, da.

    (For det var litt kaos der da, må man vel si).

    Men jeg spurte Michael O’Shaugnessy, (like før skiftet hans var ferdig vel), om han kunne begynne tidligere, dagen etter, (på første nyttårsdag).

    For vi var begge satt opp, til å jobbe seinvakt, (på første nyttårsdag), vel.

    (Noe sånt).

    Og Michael O’Shaugnessy sa da, at han kanskje, skulle dukke opp, litt tidligere.

    (Noe sånt).

    Og når de andre, liksom var så slappe.

    (Michael O’Shaugnessy var jo, liksom ‘oldermannen’ der, for å si det sånn.

    Så han hadde vel erfaring, med lignende situasjoner, (når det gjaldt bemannings-problemer, på dette callsenteret), tenkte vel jeg.

    Noe sånt).

    Så kunne vel ikke jeg, være som en ‘nazist’ heller, liksom.

    (Tenkte jeg nok).

    Så jeg satsa liksom på, at Michael O’Shaugnessy, var ansvarlig, da.

    Og at han kom til, å dukke opp tidlig, for å svare, på Microsoft-telefonene, (på første nyttårsdag).

    (Siden at han, var uthvilt liksom, etter å ha hatt ferie.

    Mens jeg selv, var ganske sliten, etter å ha jobba, mange travle/stressende dobbeltvakter osv., i juleferien, da.

    For å si det sånn).

    Men på første nyttårsdag, så dukka jeg opp, klokka 10-11 kanskje, (eller noe sånt), etter å ha tatt taxi dit vel, (fra Mandeville Street).

    Og da var det ingen der, (på Microsoft MSPA), husker jeg.

    Men Arvato Bon Prix-leder Chris Baines, var på jobb, (mener jeg å huske).

    Han stod, i en slags gang/passasje, i callsenteret, (i andre etasje, i the Cunard Building), like ved der MSPA holdt til, (på den her tida), vel.

    Og han spurte meg, hva jeg het, (mener jeg å huske).

    (For jeg måtte vel gå forbi han, for å komme meg bort, til MSPA sine skrivebord, da.

    Noe sånt).

    Jeg mener også, litt vagt å huske, at Senior Team Leader, (på MSPA), Aidan Tippins, var på jobb, (inne på et kontor, like ved der MSPA satt, (på den her tida), vel).

    (Et kontor som også Chris Baines muligens gikk inn på etterhvert, vel.

    Noe sånt).

    Så i noen timer, på morgenkvisten, på første nyttårsdag.

    Så hadde det altså ikke vært noen, som svarte, på Microsoft-telefonene da, (husker jeg).

    Men hvor viktig/alvorlig, som dette var, det veit jeg ikke.

    Det er mulig, at folk, (i Skandinavia/Norden), var tolerante, når det gjaldt det, å ikke få svar, (på morgenen), på første nyttårsdag.

    (Siden at denne dagen, jo er, en slags spesiell helligdag da, (for å si det sånn).

    Folk skjønner det vel kanskje, hvis ikke alt, er oppe å kjøre, dagen etter nyttårsaften.

    Hva vet jeg.

    Og det er kanskje også sånn, at de fleste, (i Norden), er fyllesjuke liksom, (om morgenen), på første nyttårsdag.

    Så det er mulig, at det ikke var så mange, som ikke fikk svar, denne dagen, da.

    Hva vet jeg).

    Og det var vanskelig, for meg, å legge meg, på en mye mer ansvarlig linje, enn alle de andre agenter, liksom.

    (Må man vel si).

    Så dette var ikke lett.

    Og Michael O’Shaugnessy dukka opp, en halvtime, (eller noe sånt), etter meg, på første nyttårsdag.

    Så han også jobba, et par timer ekstra, (eller noe i den duren), den dagen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt grunnen til, at jeg ringte, den britiske Carphone Warehouse-lederen, (som vi på MSPA, fikk låne, denne ferien), et par ganger.

    Så var vel det fordi, at hu hadde lagt igjen, sitt telefonnummer.

    (Noe sånt).

    Før hu tok ferie, da.

    (Noe sånt).

    Og det kan for eksempel, ha vært sånn, at jeg hadde tidligvakt.

    Og så var det kanskje ingen som dukka opp, på seinvakta, da.

    (Noe sånt).

    Og da ville jo ikke jeg, gå hjem, (fra jobb), hvis det ikke, var noen folk, på jobb, som kunne svare, på alle telefonene.

    Det ville vært som noe rart, for meg, å gå fra jobben, da.

    (For jeg hadde jo jobbet, som butikksjef osv., i Norge, i flere år.

    Så jeg var vant til, å jobbe, innen drift, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

    PS.

    Karianne Kynbråten dro tilbake til Norge.

    På julaften, (eller om det var lille julaften), vel.

    Og da ville hu forresten, (av en eller annen grunn), at jeg skulle ta drosje, sammen med henne, den siste dagen hennes, på Arvato.

    (Vi på Arvato, fikk gratis drosjer hjem, (med drosjefirmaet Delta vel), denne ferien.

    Av en eller annen grunn.

    Noe jeg syntes, at ble litt rart/klamt.

    Så jeg pleide sjelden, å benytte meg, av dette tilbudet, (for å si det sånn).

    For det gikk jo busser osv., stort sett hver dag.

    Men jeg benyttet meg kanskje, av dette tilbudet, 2-3 ganger, da.

    (Men jeg gadd vel ikke, å be om, å få refundert drosje-regningene, tror jeg.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Noe sånt.

    Hm).

    For disse Delta-drosjene, stod da og ventet, på oss Arvato-folka, utafor the Cunard Building, om kveldene, da.

    Noe sånt).

    Og det gjorde jeg.

    Og da fikk jeg se, at Karianne Kynbråten bodde, et stykke østover, (blir det vel), fra the Cunard Building.

    Hu bodde, kanskje 5-10 minutter, med drosje, langs the Mersey, i retning av Warrington, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg fikk ikke se ‘heimen’, til Karianne Kynbråten, på innsiden.

    Dette var bare, at vi delte drosje, på vei hjem, (etter ønske, fra Karianne Kynbråten), da.

    Og så gikk Karianne Kynbråten, ut av drosjen.

    (Når vi var, cirka halvveis, til Warrington, eller noe i den duren).

    Og så kjørte, den samme drosjen meg, til Walton, (og Mandeville Street), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var ikke sånn, at Karianne Kynbråten, dukka opp igjen, på Arvato, etter juleferien.

    For Karianne Kynbråten, hadde fått seg, en ny jobb, for et lite firma, i Oslo/Norge.

    Og hu skulle jobbe med, å arrangere fotballreiser, (for firmaet, til en selvstendig næringsdrivende, i Norge), var det vel.

    Så hu har jeg bare sett, på en utgave, av TV-programmet: ‘Match of the Day’, etter dette.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    I tida før, at det ble skikkelig krise liksom, (med Arvato-bemanningen), i jule/nyttårsferien, i 2005.

    Så husker jeg, to-tre andre agenter, som jobba, (på Arvato MSPA), i denne ferien.

    (Dette var forresten, mens vi, (det vil si Arvato MSPA), holdt til, like ved Arvato sin resepsjon, i andre etasje, i the Cunard Building, (mener jeg å huske).

    For vi ble flytta rundt, kanskje annenhver måned, (eller noe i den duren), da.

    Noe jeg vel også har nevnt, i et tidligere kapittel.

    Noe sånt).

    Og disse to agentene.

    Det var ei russisk-finsk dame, (som brukte briller vel), i 30-åra kanskje, (husker jeg).

    Og en eller to negre, (som snakka skandinavisk), som var på bølgelengde liksom, med hu ‘russiska’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu ‘russiska’, sa til meg, (og vel også, til de andre, som jobba, på Arvato MSPA, i denne ferien).

    (Like før, at det ble, skikkelig krise liksom, med bemanningen).

    At jeg bare burde jobbe, de skiftene, som jeg var satt opp på.

    (Og liksom ignorere, at det ikke var ‘cover’, på enkelte skift, da.

    Noe sånt).

    Og hu ‘russiska’, (som vel jobba med, å svare finske telefoner der, for det meste), sa også det, at Arvato MSPA, nok kom til, å bli flytta, til Tyskland, innen ikke alt for lang tid.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men å høre, (for mye), på ei russisk dame.

    Når det gjaldt arbeidsliv og drift/’operations’, osv.

    Det visste jeg vel ikke helt, om hvor smart var.

    Så derfor, så begynte jeg vel, å ringe, til hu nevnte britiske Arvato-leder-dama, (som vi på MSPA, liksom hadde fått låne, (av Carphone Warehouse), denne ferien), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var ikke bare det med gratis-drosjer, som var spesielt, denne juleferien, (på Arvato).

    Det var også sånn, at det var spesielle overtids-regler, (for denne ferien), sånn som jeg husker det.

    Vanligvis, så ville vi Randstad-folka, ikke få overtidsbetalt, hvis vi jobba ekstra, (sånn som jeg husker det).

    (Og Arvato-ansatte, ville vel kun få avspasering.

    Noe sånt).

    Men i denne ferien, så var det sånn, (av en eller annen grunn).

    At man kunne få 50 prosent ekstra lønn, for den tida, som man jobba overtid.

    (Hvis dette var godkjent, av en Team Leader, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også, en del, som var nytt, på denne tida, (på Arvato MSPA).

    Det hadde blitt opprettet, en lignende Arvato MSPA-avdeling, i Tyskland, (på et av Bertelsmann Arvato sine mange/store callsentere der).

    Og da, så ble det noe ‘surr’, med signalene, på telefon-linjene våre.

    (For alle våre innkommende telefoner, ble vel, etter dette, kun såkalt: ‘Overflow’.

    Mens det tidligere, kun hadde vært, de israelske samtalene ‘våre’, som hadde vært, såkalt: ‘Overflow’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Siden at vi etter desember 2005, (var det vel), kun fikk såkalt: ‘Overflow’, på Arvato Liverpool MSPA.

    Så ble jobben, (til oss agentene), en del vanskeligere, da.

    For før denne tida, så kom installasjons-ID-et, opp på skjermen.

    (Når en kunde ringte inn, for å aktivere).

    Men etter desember 2005, så måtte vi spørre kundene, om de seks første sifrene, i deres installasjons-ID.

    Og så måtte vi taste inn, det seks-sifrede tallet, på skjermen.

    Og så fikk vi opp, resten av installasjons-ID-et, da.

    Og dette var ikke, så mye ekstra-jobb, kun for en telefon.

    Men for cirka 100 telefoner, (som vi vel vanligvis, måtte svare på, iløpet av en dag).

    Så ble det, en del ekstraarbeid, da.

    (For å si det sånn).

    Og før alle våre samtaler, ble: ‘Overflow’.

    Så kunne vi vel, få opplest aktivasjonskoden automatisk, (av en maskin).

    Men dette ble ikke mulig lenger, etter desember 2005.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og et stykke ut, i 2006, (var det vel).

    Så måtte vi også, begynne å spørre, etter produkt-nøkkel, (var det vel), for hver eneste telefon.

    Så jobben vår, ble ‘plutselig’, cirka ti ganger mer slitsom da, (eller noe i den duren), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Men Arvato Tyskland MSPA.

    De hadde vel bare en eller to personer, som jobba der, (tror jeg).

    (Hvis de hadde noen, i det hele tatt).

    Så det var ikke sånn, at vi ‘plutselig’, fikk så mange færre telefoner, (å aktivere), på Arvato Liverpool MSPA, etter at Arvato Tyskland MSPA, ble opprettet, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas, (som jobba, som Team Leader, på den her tida), sa vel forresten, noe lignende av, at de kun hadde, ei norsk dame, som ansatt, på Arvato Tyskland/Gutersloh MSPA, (på den her tida).

    Så å ‘plutselig’, gjøre alle Arvato Liverpool MSPA, (som hadde 20-30 ansatte, som man kan se, på skiftplanen, i det forrige kapittelet), sine samtaler, til ‘overflow’.

    Og kun la ei norsk dame, (i Tyskland), få ‘ordentlige’ telefon-signaler.

    Det var kanskje, litt merkelig, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var også sånn, at Arvato Liverpool MSPA etterhvert, (dette kan vel ha vært, i desember 2005, eller noe i den duren), mista de israelske ‘overflow’-samtalene.

    (Så etterhvert, så fikk vi ikke lenger, noe ‘overflow’, fra den israelske produktaktiveringen, (i Tyskland vel), da.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg hadde syntes, at de israelske samtalene, (som vi skulle svare på, på engelsk), var spesielle, (husker jeg).

    (For jeg har jo sett, så mye, om Israel, og den ‘krigs-lignende’ situasjonen, der nede, i nyhetene, i årenes løp.

    For å si det sånn).

    Og jeg husker, at de jødene, (av hankjønn), som jeg prata med, ofte ble sinte/aggressive, når jeg sa, fornavnet mitt.

    (Noe sånt).

    Men de kvinnelige israelerne, var ofte hyggelige, å prate med, (på telefonen), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Og en gang, som jeg prata, med ei av de hyggelige, unge jødinnene, (som ringte, fra Israel).

    Så sa Karianne Kynbråten, (var det vel), til de andre norske damene, (på Arvato MSPA), om meg, (fikk jeg inntrykk av), at: ‘Han har vel ei dame der nede og han’.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu Karianne Kynbråten, gikk så nærme.

    Det veit jeg ikke.

    Hu så jo ut som, at hu var, mora mi, (eller noe sånt).

    (Siden at hu så ut som, ei slags ‘halv-gammal’ troll-kjærring, (eller noe i den duren da), må man vel si.

    Noe sånt).

    Så at jeg skulle ønske, å ha noe annet, enn et kollegialt forhold, til Karianne Kynbråten.

    Da må jeg si, at hu Karianne Kynbråten, muligens var, litt innbilsk.

    (Må man vel si).

    Og hu Karianne Kynbråten var også, rimelig uprofesjonell da, (må man vel si), når hu begynte, med den her rare ‘surmulinga’/sjalusien sin.

    (Må man vel si).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jeg må også ta med om, at Judith Godwin, (med sine cirka 200 kilo), egentlig skulle jobbe, mye ekstra, i denne juleferien.

    Men det som skjedde, var at hu, en dag, (mens hu satt, i stolen, ved siden av meg, på Arvato), plutselig la seg ned, i stolen sin, med øynene igjen, som om hu var døende.

    (Noe sånt).

    Og jeg kunne nesten ikke, sitte å se på, at en person døde liksom, (i stolen ved siden av min), på jobb, (syntes jeg).

    Så jeg fortalte Judith Godwin, at jeg skulle jobbe, hennes ekstra-vakt, for henne, (denne dagen), da.

    (For jeg hadde vel egentlig tidligvakt, denne dagen.

    Og Judith Godwin, (som til vanlig, var student), hadde vel dobbeltvakt.

    Noe sånt).

    Og da, så gikk Judith Godwin, til lege, (istedet for å dø liksom), husker jeg.

    Og Judith Godwin, kom så ikke tilbake igjen, på et par uker.

    (Før det hadde blitt 2006, var det vel.

    Og alle de andre, (fra Skandinavia), hadde kommet tilbake.

    Noe sånt).

    Men hva som egentlig feilet Judith Godwin.

    (Siden at det virka som, at hu skulle dø, liksom).

    Det veit jeg ikke.

    Og dette anfallet, (må man vel kalle det), til Judith Godwin.

    Det hendte, mens de britiske Carphone Warehouse-folka, var der, for å liksom hjelpe oss.

    Så det var litt flat, å være ‘Microsoft-staff’, når dette skjedde, (husker jeg).

    Så det var også Arvato MSPA sin ‘ære’ liksom, å tenkte på, ‘oppi alt dette’ da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Så jeg må si, at jeg faktisk, redda livet, til Judith Godwin.

    (I juleferien, i 2005).

    For Judith Godwin, var så sta, at hu ikke ville gå, til lege.

    (Selv om hu satt, i stolen sin, (på Arvato), og var døende, liksom).

    For Judith Godwin, var urolig, for hu mente, at hu måtte jobbe dobbelt-vakta si, (på Arvato), selv om hu var døende liksom, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg klarte til slutt, å overtalte Judith Godwin, til å gå, til lege, da.

    (For å si det sånn).

    Istedet for at hu skulle dø liksom, i kontorstolen sin, på Arvato.

    Så man må vel si, at jeg redda livet, til denne stae, britiske ‘fettklumpen/hvalen’, av et kvinne-menneske, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Og det var vel også sånn, at jeg redda, Arvato MSPA, fra å bli flytta, til Tyskland.

    En del år, før kampanjen faktisk ble flytta, til Tyskland.

    (Noe den vel har blitt nå, (i 2016), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Hvis ikke Microsoft har slutta, med produktaktivering, over telefon nå.

    Det har jeg ikke fulgt med på, dessverre).

    For hvis jeg ikke, hadde jobba så mye ekstra, i juleferien, (i 2005).

    Så ville nok mange Microsoft-kunder, (i de forskjellige nordiske landene), ha klaget.

    Og så ville nok tyskerne, (Bertelsmann, (som eier Arvato), er jo en tysk stiftelse), ha lagt ned, Arvato Liverpool MSPA, allerede i 2006.

    (Det ville ikke forrundret meg, ihvertfall.

    For å si det sånn).

    For Arvato Liverpool MSPA, levde liksom, litt på nåde, da.

    (Må man vel si).

    Etter at tyskerne opprettet Arvato Tyskland MSPA, (i november/desember, i 2005, var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Men selv om jeg hadde jobbet, mye ekstra, (og antagelig reddet kampanjen), den siste uka, i 2005.

    Så fikk jeg ikke betalt, for de timene, som jeg jobba ekstra, (denne uka), husker jeg.

    (Sånn som jeg husker det).

    For Team Leader Jill Hjälte, hadde visst bare, sletta masse timer, fra den første lønninga mi, i 2006.

    (Var det vel).

    Og dette var noe, som Team Leader Marianne Høksaas informerte meg om, da.

    (For å si det sånn).

    Men jeg ville ikke lage, noe ‘kalibalik’, ut av dette, liksom.

    For dette var jo, den første jobben min, i England.

    Og jeg hadde liksom ikke, rukket å bli, helt varm i trøya der ennå.

    Og det engelske sosial-systemet, kjente jeg ikke, noe til, hvordan fungerte.

    (For å si det sånn).

    Så jeg ville ikke risikere, å miste jobben, (fordi at jeg ble kjent, som en slags ‘kranglefant’, eller noe i den duren, da).

    Så derfor, så gjorde jeg ikke noe, da Marianne Høksaas informerte meg, om den her slettinga, av timer, fra lønninga mi, da.

    (For å si det sånn).

    Og om Marianne Høksaas gjorde noe, det tror jeg ikke.

    For jeg fikk aldri noe lønn, for disse timene/skiftene/dagene, som jeg jobba ekstra, i juleferien, i 2005, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Nå var det jo også sånn, at jeg hadde, en del poltisaker, som jeg prøvde å få politiet, til å etterforske, (på den her tida).

    Så det var ikke sånn, at jeg så på meg selv, som en ‘rotte-race-fyr’ liksom, (på den her tida).

    Jeg var fornøyd, bare jeg hadde penger, til husleie og mat, liksom.

    Og så var fokuset mitt mest, på disse mordforsøk/mafia-sakene mine, i Norge, (må jeg innrømme).

    Men dette kunne jeg vel ikke, komme meg, på bølgelengde, med Arvato om.

    For noen skumle mafia-saker, det er det ikke så lett, å prate om, med ‘vanlige’ folk, (må man vel si).

    Og dette var før TV-serien Lilyhammer.

    Så ingen forbant vel Norge, med mafia osv., (på den her tida).

    Så av flere grunner, så tok jeg ikke opp disse politisakene, med min arbeidsgiver, (nemlig Arvato), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen