johncons
  • Erik Ribsskog


    Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med ting som blir oppbevart i Oslo/Fwd: Påminnelse/Fwd: Bod 168

    Erik Ribsskog Sun, Jun 19, 2016 at 8:34 AM

    To: post@generaladvokaten.no

    Cc:
    Astrid Holte Østbye , “hv-02.kontakt”
    , Akademikerforbundet , “sande.vgs”
    , Politikk Høyre ,
    “post@sivilombudsmannen.no” ,
    tilsynsutvalget@domstol.no, “HRET (postmottak)” , amnestyis ,
    HRW UK , Ombudsmannen for Forsvaret
    , bangsbo@bangsbo-museum.dk, she

    Det
    virker som at HV har nasjonalisert min eiendom, (som jeg hadde, i en
    lagerbod, hos City Self-Storage, mens jeg bodde, i England, hvor jeg
    bodde, fra 2004 til 2014).

    Tingene jeg hadde der, var antikviteter og kunst, som jeg hadde arvet, etter min avdøde mors foreldre, osv.

    Det
    var også ting som plate/CD-samling, fotoalbum, frimerkesamling
    (inkludert et brev til min tippoldefar som var dansk forvarssjef Anders
    Gjedde Nyholm fra danskekongen), gamle kjærestebrev, osv.

    Og så skal liksom HV rote gjennom mine private ting, på denne måten, og nasjonalisere de.

    Det må jeg klage på.

    Det
    var også et sølvølkrus der, fra 1700-tallet, som har stått på
    herregården Bangsbo antagelig, for det var etter min tipptippoldefar
    L.C. Nyholm, som eide Bangsbo, i Frederikshavn, i sin tid.

    (Og jeg fikk dette, av min mormor, (som var danskfødt), i bursdaggave, i 2004).

    Og det var også mine merker og vernepliktsmedalje, fra forsvaret der.

    Og en vase, som jeg fikk, da jeg var ferdig, med NHI, i 1992.

    Dataprogrammer som jeg lagde, på NHI, osv., osv.

    Så dette tullet og ‘kommunist-nasjonaliseringen’ deres, har ødelagt mye for meg.

    Er det så mangelvare på vett i det norske forsvaret, lurer jeg.

    Dere er jo som nazister som stjal eiendom etter jødene, når de ble jaget fra landet, under krigen.

    Så dette må jeg klage på, på det sterkeste.

    Kan dere rydde opp i dette diktatur-faenskapen deres, lurer jeg på.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Astrid Holte Østbye <aos@selvaag.no>
    Date: 2010-08-09 10:38 GMT+02:00
    Subject: RE: Oppdatering/Fwd: Problemer med ting som blir oppbevart i Oslo/Fwd: Påminnelse/Fwd: Bod 168
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei Erik,
    Da her jeg snakket med Heimevernet. HV og politiet har hentet
    utstyret ditt.
    For mer informasjon kan du kontakte Buer i Heimevernet/HV02 evt
    politiet.
    Vennlig hilsen
    Astrid
    This message is for the designated recipient only and may
    contain privileged, proprietary, or otherwise private information. If you have
    received it in error, please notify the sender immediately and delete the
    original. Any other use of the email by you is prohibited.

    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sent: 5. august 2010 04:26
    To: Astrid Holte Østbye
    Cc: hv-02.kontakt@mil.no
    Subject: Oppdatering/Fwd: Problemer med ting som blir oppbevart i
    Oslo/Fwd: Påminnelse/Fwd: Bod 168
    Hei,
    jeg oppga telefonnummeret mitt, på telefonsvareren din,
    igår.

    Men, ved nærmere ettertanke, så vil jeg gjerne ta dette skriftlig, pr. e-post
    gjerne.

    Siden dette er snakk om ting fra Heimevernet osv., så er jeg mer komfortabel
    med å diskutere det pr. e-post enn over telefon, må jeg innrømme.

    For da kan jeg bare sende gjenparter, til Heimevernet, som nok også er
    nysgjerrige, hvis det har skjedd flytting e.l., med HV-utstyret mitt.
    Eller noe annet, som dere ikke har fortalt meg.

    For jeg har gitt klar beskjed om at dere ikke burde ‘tulle’ med disse tingene
    mine, siden det bl.a. er HV-ting sammen med de.

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/8/4
    Subject: Re: Problemer med ting som blir oppbevart i Oslo/Fwd: Påminnelse/Fwd:
    Bod 168
    To: Astrid Holte Østbye <aos@selvaag.no>

    Hei,

    jeg ringte nå, og ble satt over til deg.

    Men jeg fikk bare personsvareren din.
    Jeg vet ikke hva du mener med at ‘dette er en gammel sak’.

    Jeg har hele tiden holdt dere oppdatert, og dere har ikke informert meg
    ordentlig om hva som har foregått.
    Mvh.

    Erik Ribsskog
    2010/8/4 Astrid Holte Østbye <aos@selvaag.no>
    Hei Erik,
    Dette er en gammel sak. Du kan ringe meg
    på 2313 7000 så tar vi en samtale.
    Vennlig hilsen
    Astrid
    This message is for the
    designated recipient only and may contain privileged, proprietary, or otherwise
    private information. If you have received it in error, please notify the sender
    immediately and delete the original. Any other use of the email by you is
    prohibited.
    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sent: 2. august 2010 13:19
    To: Astrid Holte Østbye
    Subject: Problemer med ting som blir oppbevart i Oslo/Fwd: Påminnelse/Fwd:
    Bod 168
    Hei,
    jeg
    har hatt noen ting hos dere, hos City Self Storage, i Oslo, siden 2004.

    (Jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte ‘mafian’
    der, så jeg syntes det var smartest å dra til utlandet, og kontakte politiet
    osv. fra utlandet, for jeg visste ikke hvilken mafia som de mente, engang).

    jeg la også mine ting fra Heimevernet i boden hos dere, siden det da ble som
    min adresse da, i Norge, mer eller mindre.
    Og
    også verdifulle ting, la jeg der, for jeg tenkte det var lettere å ha kontroll
    på en regning, og så slippe å styre med bankbokser osv.

    Og sentimentale ting da, som gamle brev osv.

    Men verdifulle ting, så er det antikviteter fra danskekongen, (sølvkrus fra
    1700-tallet), og brev fra danskekongen osv.

    Og det er fordi at min mormor var fra fine, danske adelsfamilier, og arvet
    Holger baron Adeler, og hennes oldemor het Maren Gjedde, og hennes oldefar,
    L.C. Nyholm, var danske hofjægermester, og hennes morfar var
    øverstkommanderende general, (Anders Gjedde Nyholm).

    Så jeg syntes ikke jeg kunne ta med det sølvkruset ut av landet, for det var så
    gammelt, og da vet jeg at det kan være ulovlig å ta ut, (selv om det var dansk
    da).

    Og å ta med sånt på fly, det kan jo bli skadet, mener jeg, hvis man har med masse
    annet også.

    Men nå, så er det sånn, at politiet ikke vil hjelpe meg, hverken i Norge eller
    England, av en eller annen grunn.

    Jeg vet ikke om grunnen til at jeg blir forfulgt av noe ‘mafian’, (og jeg ble
    også forsøkt drept av et slags jaktlag, på min onkels samboer sin gård, i
    Kvelde, i Larvik, i 2005).


    Jeg vet ikke om dette har noe med familien min å gjøre, men man kan vel lure
    kanskje.
    Men
    jeg får ikke noen av mine rettigheter, og heller ikke jobb.

    Jeg overhørt, at jeg har blitt brukt som noe som kalles ‘target guy’, men jeg
    forstår ikke hva dette betyr.

    Antagelig at jeg har blitt brukt som offer, av politiet, som i menneskeofring.

    Hva vet jeg.
    Men
    jeg lurer nå på tingene mine i Norge da, som jeg ikke har fått betalt regning
    til dere for.

    Hvordan står det til med tingene mine?

    Er de fortsatt hos dere?

    Jeg har holdt dere fortløpende oppdatert, men nå svarer dere ikke på e-post.

    Jeg har sagt til disse tingene bør ingen andre enn meg røre, fordi det HV-ting
    der, mm.

    ikke gi dette til noen i familien min, for de stoler jeg ikke på, uansett.
    Min
    mormor døde ifjor sommer.

    Og hun hadde malerier som har hengt på Højriis slott, i Danmark osv.

    Så jeg regner med å få en god slump penger, hvis mine medarvinger slutter å
    tulle med arven min.

    Så da kan jeg hente de tingene mine, som er hos dere, og betale regningen.

    Jeg har også en grad i IT og har jobbet som butikksjef, så jeg burde få meg
    jobb, men av en eller annen grunn, så skjer ikke dette.

    Det er kanskje politiet som tuller.

    Jeg sender dette til deg, siden de ikke svarer på den vanlige e-post adressen,
    til City Self-storage.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———-
    Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/4/4
    Subject: Påminnelse/Fwd: Bod 168
    To: colosseum@cityselfstorage.com

    Hei,

    jeg
    skulle bare sjekke at dere ikke har gitt bort tingene mine til noen.
    Mvh.

    Erik Ribsskog
    ———-
    Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/2/15
    Subject: Bod 168
    To: colosseum@cityselfstorage.com

    Hei,

    jeg
    bare lurte på om dere kunne forklare nøyaktig hvor tinga mine er nå.
    Jeg
    har leid bod 168 av dere siden september 2004, da jeg dro for å studere i
    England.

    Jeg har ikke brukt den boden etter det, men jeg har betalt leie, for tingene
    som jeg har der.
    Men
    så ble jeg arbeidsledig for en tid tilbake, så nå skylder jeg en del på leia
    hos dere.

    Det ligger mange ting der, av sentimental verdi for meg, som jeg ikke tok med,
    da jeg skulle studere i England.

    Og også utstyret mitt som heimevernssoldat, ligger der, for det er lov å ha i
    boder, ettersom jeg har skjønt, og dere har jo videooveråking og det hele, så
    jeg anså boden hos dere som sikker.

    Jeg har også antikviteter der, blant annet et sølvkrus fra 1720, (en gave fra
    danskekongen til en i slekta), som jeg fikk av min mormor, i 2004.

    Min mormor døde i sommer, så jeg venter en arv etter henne, som mine
    slektninger i Norge holder tilbake.

    Men hun eide manga andre antikiteter og malerie, siden hun var i en
    adelsfamilie, så det blir nok en god del penger, for min onkel og tante har
    fått mye forskudd på arv, og min mor døde i 1999.

    Jeg er arbeidsledig her i England, men har en grad i IT fra HiO, og mange års
    erfaring som butikksjef, så nå er jeg med i NITO’s lederforum, blant annet, så
    jeg må vel sies å være en av eliten nå, så jeg regner med at jeg kan få en
    jobb, med lønn mellom 500.000 og en million i året.

    Det er bare det at arbeidsmarkedet er visst litt tregt for tiden, her i
    Liverpool.

    Og i Norge er jeg en flyktning, jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som
    blir kalt ‘mafian’, i Oslo, det var derfor jeg dro til England.

    Men flyktninger fra Norge, det er jo ikke daglig kost, her borte, så jeg har
    litt problemer med myndighetene her og.

    Men i mellomtiden, før jeg får ryddet opp i dette, så lurer jeg på hvordan det
    går med tingene mine, hos dere hos City Self Storage i Oslo, for noen av de
    tingene er ganske viktige for meg, av sentimental verdi da, og HV-tingene burde
    ingen andre enn meg røre, for det er militære ting.
    Mvh.

    Erik Ribsskog
  • mer nettmobbing ikke skrevet 19 juni

    http://lagertha.blogg.no/1465885607_fratatt_alle_tilgange.html

    PS.

    Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:

    statcounter 19 juni

  • Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, (enten fra butikken eller jobb), til Mandeville Street.

    Så var Janine England i lag, med ei pen blondinne, i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel.

    I gangen, (i andre etasje), like ved rommet mitt, (husker jeg).

    Dette var ei som het Kayleigh, (som i Marillion-sangen), forklarte Janine England.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes, at det var et artig navn, (siden at jeg likte, den nevnte sangen).

    Så jeg spurte Kayleigh, om hu ville ha en øl, (som jeg hadde, i et av kjøleskapene, i første etasje).

    (Noe sånt).

    Men Kayleigh sa, at: ‘I only drink Stella’.

    (Noe sånt).

    Og Stella var et spesielt ølmerke, (som egentlig het Stella Artois), fra kontinentet, da.

    Så hu Kayleigh, var kanskje litt sær da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, at hu Siv, (fra Røyken/Sætre), som min søster Pia, hadde ‘dratt med’, på besøk til meg, på the Forge/University of Sunderland, (i jule/nyttårsferien), studieåret i 2004/05.

    Hu Siv, var også glad, i det ølslaget, (Stella), da.

    (Husker jeg).

    For noen invandrere solgte, dette øl-slaget, fra en Off Licence/alkoholbutikk, like ved Aldi Millfield, (hvor de forresten ikke solgte sigaretter), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en gang, som jeg kom hjem, (fra jobb), til Mandeville Street.

    At Melissa M’Betsa, hadde en homo, (som var hennes sjef vel, i inkassobyrået), på besøk, (i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i første etasje), husker jeg.

    Og jeg husker, at han homo-en, (som vel var en del eldre, enn Melissa), sa til Melissa, at hu var litt ‘slem’ liksom, mot meg.

    Siden at hu satt, med puppene sine, nesten ute, av den dype utringingen sin.

    Sånn at det ble vanskelig, for meg, (som jo er hetero), å konsentrere meg, om hva som ble sagt liksom, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Puppene til Melissa M’Betsa, var forresten, nesten et kapittel, for seg.

    For ikke bare, var disse puppene, ganske perfekt formet, (i samme ‘melkesjokolade-brune’ farge, som resten av Melissa M’Betsa, må man vel si).

    Men de var også store, (og faste).

    Og Melissa M’Betsa, var i begynnelsen, av 20-åra, vel.

    Og hu hadde også veldig myk og deilig hud, (må man vel si).

    (Husker jeg, fra en gang, som hu banka på døra mi, (i andre etasje).

    Og ba meg om, å ta igjen glidlåsen, i ryggen, på kjolen hennes.

    En gang, som hu skulle, på en fest, med noen fotballspillere, (eller om det var med jobben), like før jul, i 2005, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

  • Det var også sånn, på Arvato MSPA.

    At min kollega Karianne Kynbråten.

    (Som jeg seinere så, på TV, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Da hu ble intervjuet, av BBC, på TV-programmet: ‘Match of the Day’.

    I forbindelse med at Liverpool FC. muligens skulle få arabiske eiere.

    Og britene da lurte på, om ikke noen norske ‘olje-rikinger’, også var interesserte i, å kjøpe fotball-klubben.

    Noe sånt).

    Hu ville en gang, (av en eller annen grunn), ha meg med ut, på byen, sammen med masse norske Liverpool-supportere, (husker jeg).

    (Karianne Kybråten var lidenskapelig Liverpool-supporter.

    Og hu hadde vært, på mange bortekamper, med Liverpool, over hele England/Europa/Verden, (mener jeg å huske, at hu en gang fortalte, på jobben).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten visste vel, at jeg holdt, med Everton.

    Så hvorfor hu dro meg med ut, på denne ‘Liverpool-kvelden’.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg ble likevel med, (av en eller annen grunn da), husker jeg.

    Og jeg tok en taxi, (fra Mandeville Street/Walton), til en pub, i Liverpool sentrum, (muligens Penny Farthing), husker jeg.

    Hvor jeg møtte Karianne Kynbråten og broren hennes, (blant annet), var det vel.

    (Og det var også, ei ung brunette der, fra Hamar, og hennes britiske far, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at vi hadde tatt, en halvliter eller to, på den nevnte puben.

    Så dro vi, til en kina-restaurant, som lå, i en sidegate, til Matthew Street, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og der drakk vi mer, og spiste middag, da.

    Og jeg fikk som for-rett, (eller om det var etter-rett), en kjempe-porsjon, med kyllingvinger, (som jeg vel ikke hadde bestilt), husker jeg.

    Og det var også en middelaldrende norsk Liverpool-supporter der, (husker jeg), som klagde på, at det var så slitsomt, å gå, på Liverpool-kamper.

    For man måtte reise seg, hele tida, (for å ‘heie’ da), sa han.

    (Noe sånt).

    Og sånn huska jeg, at det også hadde vært, på den Champions League-kvalifiserings-kampen, mellom Everton og Villa Real, som jeg hadde sett, på Goodison, noen uker/måneder, før det her.

    (Men det nevnte jeg vel ikke, tror jeg).

    Og hu unge Hamar-brunetta, (hu var vel i atten års-alderen, eller noe sånt), sin far, ville at han og jeg, skulle ‘klinke’, med glassene våre, (husker jeg).

    (Han sa: ‘You have to clinck’.

    Noe sånt).

    Men jeg syntes vel, at det holdt, å si: ‘Skål’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så dro Karianne Kynbråten meg med, på en pub, (også i nærheten av Matthew Street vel), hvor hu møtte, en hel gjeng, med norske Liverpool-supportere.

    (Dette var noen svære døler eller bygde-karer, (i 30-åra), eller noe i den duren

    Noe sånt).

    Og en av disse, (som muligens hadde hatt, et forhold, til Karianne Kynbråten, kunne det kanskje virke som), kalte meg, for: ‘Skjeggape’, (i fylla), mener jeg å huske.

    (Siden at jeg hadde helskjegg, fra våren 2005, (da jeg bodde, på Løvås).

    Og fram til på begynnelsen av 2006, (var det vel)).

    Men jeg roa det ned liksom, siden at dette var, en stor og sammensveiset gjeng, med norske Liverpool-supportere, da.

    (Og de likte vel heller ikke det, at jeg holdt, med Everton, (tror jeg).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten dreiv ‘hele tida’, (denne ‘party-kvelden’), med å kjøpe billetter, (for sine norske med-Liverpool-supportere), på svartebørsen, (ved å ringe osv. da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så Karianne Kynbråten hadde, et stort nettverk, i Hedmark, (hvor hu var fra), og også i England, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde gått forbi, den kina-restauranten, sammen med Karianne Kynbråten.

    En gang, som vi gikk sammen, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb, (husker jeg).

    Så det var vel derfor, at det ble til, at jeg var med, på denne ‘middags-kvelden’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så dro hele gjengen, til en kjent irsk pub, som het: ‘Flanagan’s Apple’, i Matthew Street.

    Og der, så drakk jeg enda mer da, (husker jeg).

    Men jeg syntes nok, at det ble, litt kjedelig der.

    (Selv om jeg ble, rimelig full, husker jeg).

    Og da de stengte, så gikk jeg vel, en tur, gjennom det andre ‘party-distriktet’, i Liverpool.

    (Et området som heter Concert Square.

    Som ligger oppover mot ‘universitets-området’, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Den norske Liverpool-supporter-gjengen, som Karianne Kynbråten dro meg med, for å møte, (av en eller annen grunn).

    (Som jeg skrev om ovenfor).

    De var litt, som en eldre versjon, av Stompa & Co., (må man vel si).

    Så de virka rimelig norske da, (må man vel si).

    Så de var kanskje, fra Lillehammer, (eller noe sånt), tenker jeg nå.

    (Hvor min morfar Johannes Ribsskog, jo jobba, som kontorsjef, (i tidligere Faaberg kommune), i sin tid.

    Før han ble rådmann, i Hadsel kommune, (i Vesterålen, i Nord-Norge), rundt midten, av 50-tallet.

    Noe sånt).

    Og denne fotball-gjengen, (som Karianne Kynbråten muligens ‘dealet’ billetter med, eller noe i den duren).

    De virka ganske tøffe da, (må man vel si).

    Så det er mulig, at de var, noen slags hooligans.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    PS 2.


    Han britiske musiker-kjæresten, til Vivian Steinsland.

    (Som jeg nevnte, i det forrige kapittelet).

    Han ligna vel forresten litt, på lillebroren, til ‘Dverge-Lene’, fra Matland/OBS Triaden.

    (Hun som var samboer med Knut A. G. Hauge, (som også jobba, på Matland/OBS Triaden).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    For han britiske musikeren og lillebroren til ‘Dverge-Lene’.

    De hadde begge, blond ‘hårspray-frisyre’, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det kan også være, at han blonde musiker-vennen, til Vivian Steinsland, (som jobbet, som Arvato MSPA Team Leader).

    Bare var, en musiker-kollega, av henne.

    (Fra LIPA, for eksempel).

    Og at disse jobbet sammen, med musikk-prosjekter, på fritida.


    Og at det var grunnen til, at han britiske musikeren, dukka opp, på Arvato, ‘hele tida’, da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det var også sånn, på Arvato.

    At den første dagen, som jeg jobba der, (var det vel).

    Så hang hu Katarina Murie, (som var svensk-amerikansk vel), seg opp i, at jeg hadde bodd, på Ungbo.

    (Noe jeg nevnte, av en eller annen grunn).

    Hu lurte på, om det var et slags 70-talls-kollektiv.

    (Noe sånt).

    Hu trodde kanskje, at Ungbo var sånn, at man delte på all maten, og at alle hadde sex med alle, liksom.

    (Noe sånt).

    Men sånn var det ikke, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (på Ellingsrudåsen), da jeg bodde der, ihvertfall.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Men prøv å forklare, om hva Ungbo er, til ei svensk-amerikansk dame, (som også er litt skrålete, (eller noe i den duren), liksom).

    Nei, det er ikke så lett, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie hadde en del, til felles, med Marianne Høksaas.

    De var naboer, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og de var begge slanke, veldreide, pene og ganske langbeinte damer, (må man vel si), i begynnelsen av 20-åra.

    Men Marianne Høksaas var blond, da.

    Mens Katarina Murie var brunette.

    Og Katarina Murie manglet også Marianne Høksaas sine ‘attributter’, (for å si det sånn).

    For Katarina Murie, hadde ikke, på langt nær, så store pupper, som Marianne Høksaas, (sånn som jeg husker det).

    Katarina Murie var nesten, helt flatbrystet, (sånn som jeg husker det).

    Og det synes jeg nesten, at jeg kan forklare om.

    For ofte, når jeg kom på jobb.

    (Når jeg hadde seinvakt).

    Så ville Katarina Murie, reise seg opp, og begynne å ‘svirre rundt’, foran meg.

    Mens hu smilte til meg og var ‘flørtete’ liksom, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og dette var, mens hu hadde på seg, veldig tynne/trange klær.

    (Det må vel ha vært hennes ‘dress down Friday’-klær.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så det var som, at hu nesten ønsket, å vise fram, at hu var helt flatbrystet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var vel sånn, at Katarina Murie, kledde seg, litt mer elegant muligens, enn Marianne Høksaas.

    (Hvis man skal sammenligne disse to).

    For Marianne Høksaas begynte, (etter at hu ble Team Leader), å kle seg, i noen slags ‘bestemor-kjoler’, (eller hva man skal kalle det).

    Mens hu også pleide å ha, en slags rød strikk, nokså langt bak, i det lyse håret sitt, (av en eller annen grunn).

    (Noe som så, rimelig dumt/rart ut da, (må man vel si).

    Siden at Marianne Høksaas, hadde ganske kort hår, (cirka som Goldie Hawn, med ganske kort hår, i nakken), til å være dame.

    Og hu hadde også, litt krøllete hår, (sånn som jeg husker det).

    Så noen hestehale-frisyre, kan man vel ikke si, at Marianne Høksaas hadde, (på Arvato), da hu gikk, med den røde strikken, i håret sitt.

    Hu hadde bare, en liten hårlokk, (som kanskje var tre-fire centimeter lang), i strikken sin, da.

    (Noe sånt).

    Så det var kanskje verdens rareste hestehale-frisyre, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie, var muligens, litt lavere, enn Marianne Høksaas.

    For jeg husker, at noen ganger, som jeg gikk hjem, fra Arvato, (om kvelden).

    Så gikk jeg, gjennom Matthew Street.

    (For jeg begynte, å isolere meg litt, på jobben også.

    For jeg syntes at det virka som, at hu Janine England, hadde prøvd, å spionere på meg.

    Etter at jeg var, på den festen, hos de svenske ‘Abba-damene’.

    Så etter det, så isolerte jeg meg, ganske mye, både i Mandeville Street og på jobb, da.

    For jeg var redd for, at de andre nordiske folka, som jeg ble kjent med, kunne få problemer, hvis jeg hang for mye, sammen med dem.

    (Noe sånt).

    På grunn av det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Norge, i 2003).

    (Noe jeg ganske ofte, var i kontakt, med politiet om, på den her tida).

    Og også på grunn av, den ‘spioneringa’, til hu Janine England, da.

    Som jeg mistenkte, at muligens jobba, for en lokal gjeng, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og da pleide jeg noen ganger, å komme ut, av Matthew Street, (ved McDonalds der).

    Cirka samtidig, med Katarina Murie.

    (Som da hadde gått, gjennom hovedgaten, (som het Church Street/Lord Street vel)).

    Dette var, mens det var, ganske mørkt, (høsten 2005), sånn som jeg husker det.

    Men jeg forstod likevel, at hu som gikk, like ved meg, foran McDonalds, var Katarina Murie.

    (Hu gikk da ganske elegant kledd, i en mørk jakke, blant annet, vel).

    Og jeg la merke til, at hu var, en god del lavere enn meg.

    (Muligens cirka et halvt hode lavere, eller noe i den duren).

    Og at hu var, en god del tynnere, (eller spinklere), enn meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Min første dag, på Arvato, må vel forresten ha vært, en fredag, (tenker jeg nå).

    For jeg husker, at Marianne Høksaas, hadde på seg, en bukse.

    Og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, liksom.

    Så det, må ha vært: ‘Dress-down Friday’-klær, (vil jeg tippe på).

    (Noe sånt).

    Og i tida etter, den første dagen min, (på Arvato).

    (Da Marianne Høksaas, Katarina Murie og meg.

    Liksom satt, i en gruppe sammen.

    Mens Marianne Høksaas, dreiv og lærte meg opp, i å svare, på Microsoft-telefonene).

    Så var det sånn, at Marianne Høksaas og Katarina Murie.

    De ville en gang i mellom, liksom spøke, med hverandre, da.

    Og liksom ‘kringkaste’ underfundige kommentarer, (til hverandre), over/mellom skrivebordene, på Arvato, da.

    (Spesielt Marianne Høksaas, var vel fæl, til å tulle/mobbe sånn.

    Hvis jeg forstod det riktig).

    Så det var liksom, som at de to damene, (Marianne Høksaas og Katarina Murie).

    Hadde begynt, noe slags rivaleri, (eller konkurranse), etter den første dagen min der.

    (Da vi tre, satt ganske tett sammen, i en del timer.

    Og dreiv og chatta, om en del forskjellig.

    Mens jeg fikk opplæring der, da).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (den siste tida, som hu jobba, på Arvato).

    En del ganger, gikk trippende forbi, oss ‘agentene’, (inne i the Cunard Building der).

    Mens hu gikk, med ‘muse-små’ skritt, liksom.

    (Noe sånt).

    Så det var som, at hu hadde blitt omskåret, (eller noe i den duren), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen