http://paradisebloggen.blogg.no/1458853474_episode_8__vi_har_mel.html
PS.
Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
-
http://florentinaa.blogg.no/1418582533_hvordan_vite_at_hun_l.html
PS.
Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
-
http://www.dagbladet.no/2016/03/23/nyheter/ivar_moss/pizza_grandiosa/nora/43640524/
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/01/mer-fra-facebook_94.html
PS 2.
Hvis man ser, på bildet øverst, i artikkelen.
Så kan man se, (som jeg har skrevet om, på bloggen tidligere), at Grandiosa, (fra Stranda), har blitt solgt, i Sverige, (som: ‘Nordens mest köpta pizza’).
Men så skjedde det visst noe.
(Som jeg har skrevet om, på bloggen tidligere).
Og nå får man visst ikke lenger kjøpt ‘Nordens mest köpta pizza’, i Sverige, (av en eller annen grunn).
(Som jeg har skrevet om, på bloggen tidligere).
Her er det vel et mysterium begravet, (skulle man vel tro).
Nordens mest kjøpte pizza, tas bort, fra det svenske markedet.
Nordens mest kjøpte pizza, er ‘plutselig’ Sveriges minst kjøpte pizza.
(Enda den har vært, på det svenske markedet).
Hva har skjedd her, kan man vel kanskje lure på.
Hm.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
http://www.dagbladet.no/2016/03/23/nyheter/ivar_moss/pizza_grandiosa/nora/43640524/
-
Den første dagen, på Arvato.
(Dette var, mens jeg fortsatt bodde, på International Inn).
Så ble jeg sittende, ved siden av Marianne Høksaas, som lærte meg opp, i å svare samtaler, (når folk ringte inn, (fra hele Norden), for å aktivere Microsoft-programmer).
Marianne Høksaas, var ei flott blondinne, (må man vel si), i begynnelsen av 20-årene, fra Sørlandet.
Hu hadde studert, i Liverpool, (og hadde hatt mye konflikter, med universitetet sitt, sånn som jeg forstod det).
Men etter studiene, så hadde hu jobbet heltid, (en stund), for Arvato, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas, satt på min venstre side, (var det vel).
Og på min høyre side, så satt hu svensk-amerikanske, (er hu vel), Katarina Murie.
Og Katarina Murie, var ei flott brunette, (selv om hu var helt flatbrysta, (må man vel si), sammenlignet med Marianne Høksaas, (som var rimelig brystfager, (sånn som jeg husker det), for å si det sånn)), i begynnelsen av 20-åra.
(Noe sånt).
Så det, (å jobbe, for Arvato), var jo, (ihvertfall den første dagen), som å jobbe, i et horehus.
(Noe sånt).
Eller i et spise/pause-rom, for flyvertinner.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie visste meg, at hu hadde, en slags perm, (som muligens var gul), der.
(Noe sånt).
Og da sa Marianne Høksaas det, at Katarina alltid skrøyt, av brødrene sine.
(Noe sånt).
For Katarina Murie, hadde fire brødre da, (var det vel).
Og på permen sin, så hadde hu et bilde, av disse brødrene da, (av en eller annen grunn).
(Noe sånt).
Men hvorfor Katarina Murie, visste meg, denne permen.
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie fortalte meg også en gang det, at hu hadde kjøpt seg, sine egne høretelefoner, (eller ‘head-sett’), for å bruke, på jobben, (husker jeg).
Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu ville ha sitt eget head-sett, (istedet for å bruke Arvato sine).
Så svarte hu ikke noe, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter en stund, så skulle Marinne Høksaas og Katarina Murie hjem.
Og Marianne Høksaas sa/klagde, (mener jeg at jeg overhørte), til den engelse lederen, (det var vel han med ‘pubertets-barten’).
At jeg ikke så ned, i ‘rørlegger-sprekken’ hennes, noe særlig mye, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før jeg også, skulle gå hjem.
Så måtte jeg sitte sammen, med ei Tone, fra Trøndelag, en stund, (husker jeg).
Hu Tone, var også, i begynnelsen av 20-åra.
Og hu var også blond, (som Marianne Høksaas).
(Selv om hu var litt lavere, (og litt mer stille), enn Marianne Høksaas da, må man vel si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), lå rett ved, the Mersey.
Så var det sånn, at ‘alle’, skulle samme vei, etter jobb.
(Noe sånt).
Og en gang, som jeg gikk, gjennom Liverpool sentrum, (etter jobb), sammen med blant annet hu Tone, (fra Trøndelag).
Så fortalte hu meg det, at et sted, (ikke så langt, utafor Liverpool).
Så pleide mange tusen mennesker, å møtes, for å danse techno-dans, (utendørs vel), hele natta.
(Noe sånt).
Men hvorfor hu Tone, fortalte meg det.
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De norske Arvato-damene, (det var muligens hu Tone, fra Trøndelag), spurte meg også, (en av de første dagene, som jeg jobbet der), om jeg likte, et band, som het McFly.
(Noe sånt).
Men da måtte jeg innrømme, at jeg ikke hadde hørt, om det bandet.
Og da sa vel Marianne Høksaas, at det var: ‘Bra’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas spurte meg, (en av de første dagene, som jeg jobbet der).
Om jeg visste, hva kjøttdeig het, på engelsk.
Og da svarte jeg: ‘Nei’, (må jeg innrømme).
For jeg ville ikke, at de damene, som jobba, på Arvato, skulle synes, at jeg var homo, (eller noe i den duren).
(For det var så mange rare spørsmål der.
De spurte om jeg likte McFly, (som noen sa, at var et boyband, vel).
Og Katarina Murie, visste meg jo, et bilde, av sine brødre.
Og Marianne Høksaas syntes visst ikke, at jeg så nok på henne, (hvis jeg forstod, det hu sa, (den første dagen), til den engelske lederen der, riktig).
Og jeg hadde jo laget, retten chilli con carne, (en rett som jeg ble tipset om, (i sin tid), av min Rimi-kollega Leif Jørgensen, da han var assisterende butikksjef, på Rimi Munkelia), en del, da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).
Og jeg viste jo, min søster Pia, at de hadde en sånn spesiell frossen-kjøttdeig, på Aldi, (i Sunderland), som man ikke behøvde, å tine, (før man stekte den).
(Siden at den kjøttdeigen, var fryst, på en spesiell måte, da).
Da hu besøkte meg, (sammen med sin sønn, sin venninne og hennes sønn), i jule/nyttårs-ferien, i 2004.
Så jeg visste jo egentlig, at kjøttdeig heter: ‘Mince’, (eller: ‘Minced Meat’), på engelsk.
For å si det sånn).
Og da, (etter at jeg sa, at jeg _ikke_ visste, hva kjøttdeig het, på engelsk).
Så sa Marianne Høksaas, (var det vel), at det var: ‘Bra’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første dagen, (på Arvato), så gikk jeg vel antagelig, i en tennis-skjorte, (som var sånn, at det så ut som, at man hadde, en t-skjorte under), som jeg hadde kjøpt, i en butikk-kjede, som het Burton.
(Noe sånt).
Men han engelske lederen, (med ‘pubertetsbarten’), hadde forklart, at de hadde, en: ‘Dress-code’ der.
(Altså en kles-kode).
Så tennis-skjorter, var ikke ‘kosher’, (på hverdager), da.
(For å si det sånn).
Men jeg hadde blitt tipset, av en drosjesjåfør, (på vei hjem, fra Goodison, etter omvisningen der, (den andre dagen, i Liverpool), var det vel), at det fantes, en bra kles-butikk, (i byen), som het Slaters.
(Noe sånt).
Så jeg gikk dit, og kjøpte, en kortermet lyseblå skjorte, og en svart, (eller om det var grå), dress-bukse, da.
(Noe sånt).
Men hvordan jeg fikk råd til det, det skjønner jeg nesten ikke.
Men det var vel antagelig sånn, at jeg da nettopp, hadde fått de pengene, som min søster Pia, hadde insistert på, å oppbevare, for meg, noen uker/måneder tidligere, på Løvås.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Arvato, så jobba vi også, på noen lørdager og søndager.
(Men ikke _hver_ lørdag og søndag.
Det var en ny vaktliste, hver måned, hvor det stod, hvilke vakter, som man skulle jobbe, da.
Noe sånt).
Og på de dagene, (lørdagene og søndagene), så kunne man kle seg, som på jobb, i Norge liksom, (for å si det sånn).
(Man kunne gå i olabukse og t-skjorte, for eksempel, da).
Men på hverdager, så var det: ‘Business-wear’, (som de vel kalte det), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men for å gjøre kaoset komplett, (må man vel nesten si).
Så hadde de også, (på Arvato), noe som het: ‘Dress-down Friday’.
Og det betydde, at på fredager, så skulle man kle seg, nesten som i Norge, da.
(Noe sånt).
Man kunne ha olabukse, (for eksempel).
Men da skulle det være, en olabukse, som var uten hull, (for eksempel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette, med ‘Dress-down Friday’.
Det var noe, som de ikke hadde hatt, så lenge, (i England), fikk jeg inntrykk av.
Så dette, var kanskje, noe ‘New Age’-greier, (for å si det sånn), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Det her er hu ‘Trønder-Tone’, som hadde ansvaret, for å lære meg opp, på Arvato, (etter at Marianne Høksaas, hadde gått hjem, for dagen):
https://www.facebook.com/tone.b.johnsen.7
PS 2.
Tone Blomli Johnsen har fortsatt Katarina Murie og Jill Hjälte, (to svenske brunetter, fra Arvato), på vennelista si, på Facebook:
https://www.facebook.com/tone.b.johnsen.7/friends?pnref=lhc
PS 3.
Hu Jill Hjälte, (fra PS-et ovenfor), var Team Leader, på Arvato, (da jeg begynte der, høsten 2005).
Men hu oppførte seg, rimelig rart, (må man vel si).
For hu hadde den uvanen, (eller hva man skal kalle det), at hu noen ganger, pleide å kile meg, på sidene, når jeg satt, og svarte telefoner, (for Arvato/Microsoft).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er et eksempel, på den kleskoden, som var, på Arvato.
(Som jeg ble forklart om, av han britiske lederen, (med ‘pubertetsbart’), den første dagen min der).
I min stilling, så behøvde jeg ikke, å ha på meg slips, på ‘business days’, (altså mandag til torsdag/fredag), men det holdt, med en skjorte og dressbukse.
(Sånn som jeg forstod, han nevnte britiske lederen).
Jeg hadde jo ikke så mye penger, mens jeg bodde, i England.
Så den lyseblå skjorta, (som jeg kjøpte, den dagen som jeg begynte, på Arvato, vel).
Den brukte jeg, hver mandag til torsdag, i flere måneder, vel.
Og det var det ingen, som klagde på.
Det var jo sånn, at siden at politiet, (både i England og Norge), svek meg.
Så hadde jeg liksom ikke, så mye beskyttelse, mot kriminelle, osv.
(Eller hva man skal si).
Og jeg bodde, i et ‘shared house’, i Walton, hvor folk, (som Melissa M’Betsa), røyka hasj, osv.
Så jeg lata liksom som, at jeg var, en sånn fyr, som bare satt og drakk øl og sånn da, om kveldene.
(Sånn hadde det cirka vært, på Løvås).
Og jeg turte ikke, å bruke PC-en, til hu Taru Olaja, (som hadde hatt rommet mitt før meg), så mye.
(For å skrive, til norske myndigheter, (om dette, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv)).
I tilfelle, at den PC-en, var overvåket, på en eller annen måte.
(Som jeg vet at går an.
For jeg husker, at Tosh, (fra #blablabla), var ekspert på sånt, blant annet).
Så derfor, så gikk det en del penger, til øl, (fra the Off Licence, (altså øl-butikken)), på hjørnet, da.
(For å si det sånn).
Og jeg ville også etterhvert ha meg, min egen laptop, (for å kunne varlse, på den måten, som jeg nevnte ovenfor).
Så jeg hadde ikke så mye penger, til klær da, (for å si det sånn).
Men da min grandonkel Otto Bergstø døde, (rundt årskiftet 2005/2006, var det vel).
Så arvet jeg, cirka 50.000 NOK, (siden at min far, ikke ville arve sine onkler, av en eller annen grunn).
Og da kjøpte jeg meg, tre kortermede skjorter til, (på Slaters), husker jeg.
Det var en hvit, en svart og en blå skjorte, (husker jeg).
Så da kunne jeg variere klærna litt også, etterhvert.
(Det var vel våren 2006, at jeg kjøpte, de nye skjortene).
Og dressbuksa, (fra Slaters), den gikk noen ganger opp, i sømmene.
(Muligens fordi, at jeg etterhvert, (det var vel, på begynnelsen, av 2006), begynte å trene, (på Lifestyles Gym, i Milenium Building, i Victoria street, i Liverpool sentrum)).
Så jeg dro tilbake, til klesbutikken Slaters, (i Liverpool sentrum), en del ganger, for å kjøpe fler dressbukser, da.
(En gang, så måtte jeg bytte ut, den nye buksa, nesten med en gang, sånn som jeg husker det.
Siden at sømmene hadde dårlig kvalitet da, (var det vel), sånn som jeg husker det.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
I 2006, (var det vel), så begynte det etterhvert, en somalisk fyr, (var han vel), på produktaktiveringa.
Og han gikk alltid, i dressbukse, dressjakke, skjorte og slips.
(Sånn som jeg husker det).
Og han hadde vel samme stilling, (nemlig Contact Centre Representative), som meg.
(Sånn som jeg forstod det).
Så han bomma, på kleskoden da, (må man vel si).
Hvis ikke det var sånn, at vi ‘plutselig’ hadde fått, en ny, (og hemmelig), kleskode der, da.
Hm.
Det var sånn, at de nye Team Leader-ne, (Line Slettvold, var det vel), etterhvert begynte å ‘mase’ om, at damene som jobba der, ikke fikk lov til, å gå på jobb, i for utringede klær osv., da.
Men om det liksom var, en ny kleskode, for damene.
Det var det vel, antagelig ikke, (hvis jeg skulle tippe).
Det var vel heller, antagelig sånn, at hu Line Slettvold, (eller om det var Vivian Steinsland), av en eller annen grunn, terpet på, hva ‘business-ware’-kleskoden, for damene, var.
(Noe sånt).
Hvis ikke det var sånn, at vi ‘plutselig’ fikk, en ny, (og hemmelig), ‘pakkis-kleskode’, (eller hva man skal kalle det), på produktaktiveringa.
(Etter at han somalieren, (som vel svarte svenske samtaler), begynte der.
For han fulgte egentlig, kleskoden for direktørene der, (vil jeg si).
Noe sånt).
Hva vet jeg
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Grunnen til, at vi ‘call-centre-folka’, måtte kle oss, som forretningsfolk.
(Noe som jeg ikke behøvde, å gjøre.
Da jeg hadde, en ekstrajobb, som telefonselger, (i et call-centre, i Dronningens gate, (var det vel), i Oslo sentrum), for Norsk Idrettshjelp, på midten, av 90-tallet).
Det var fordi, (fikk vi opplyst, sånn som jeg husker det).
At Arvato, noen ganger, hadde nye kunder, på besøk/omvisning.
(Kunder som Microsoft, E-bay, ‘3’, Carphone Warehouse, Bon Prix og East Riding of Yorkshire Council.
Kunder som vurderte, om de ville ‘out-source’, sin kundeservice, til Arvato, da.
For å si det sånn).
Og derfor, så ønsket Arvato, at vi som jobbet, i deres lokaler, skulle se representative ut, da.
(Noe sånt).
Så derfor, så kunne man kle seg ‘casual’ liksom, i helgene.
(Men ikke på hverdagene, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg tørr ikke å si, helt sikkert, at han somalieren/afrikaneren, som jeg skrev om, i PS 6, pleide å gå, med slips, forresten.
(For jeg hadde aldri, noe med han, å gjøre.
Sånn som jeg husker det).
Men han pleide ihvertfall ‘alltid’, å gå, med dressjakke, (på jobb), sånn som jeg husker det.
Men det kan kanskje ha vært, (tenker jeg nå).
Fordi at han var, fra Afrika.
Og at han kanskje syntes, at de ble litt vel kaldt for han, i Nord-England, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
http://gudinnene.blogspot.no/2011/04/squirt-squirt.html?showComment=1458813194398
PS.
Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
-
http://minabai.blogg.no/1458820102_europa_p_ville_veier.html
PS.
Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
-
Nå gikk brannalarmen igjen, her på tidligere Thon Hotel Høvik.
Den gikk her om dagen også, (husker jeg).
Da jeg bodde, på St. Hanshaugen, og leide, av Rimi, (fra 1996 til 2004), så gikk ikke brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).
Heller ikke da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (fra 1991 til 1996), så gikk brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).
Men her går brannalarmen ‘hele tida’.
Og det gjorde den, da jeg studerte i Sunderland, (og bodde, på the Forge, også.
Samt da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Det virker som at vi lever i ‘brannalarm-tida’, nå etter 11. september, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Erik Ribsskog
-
Erik Ribsskog
Påske-klage/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Problemer med husvert/Fwd: Kompensasjon
Erik Ribsskog Thu, Mar 24, 2016 at 12:45 AM To: Lars AasenCc:
“post@arbeidstilsynet.no”, Post
Narverud Eiendom AS, Akademikerforbundet , Politikk Høyre , Kjersti Sortland
, ica.kontakt@ica.no, ica@ica.se,
styret@skanbo.novaskekjeller hm.jpg
507K -
Mens jeg bodde, på International Inn.
Så var det sånn, at jeg en dag, satt og så, på TV, (i loungen).
(Som vanlig nesten, (må man vel si).
Siden at jeg bodde, på en sovesal, hvor man nesten ikke kunne henge, hele dagen, (syntes jeg)).
Og på TV, så var det en sending, om en kamp, i Champions League, mellom Everton og Villa Real, (fra Spania).
For Everton hadde kommet, på fjerde plass, i Premiere League, sesongen før.
(Den sesongen, som var ferdig, noen måneder tidligere).
Og de var derfor videre, til kvalifisering, til Champions League.
Liverpool F.C. hadde kommet, på femte plass, den samme sesongen.
Men de hadde klaget, til UEFA, (eller noe i den duren), og fikk lov til, å være med, i Champions League, selv om de egentlig ikke, var kvalifisert.
(Noe sånt).
Siden at de hadde vunnet, året før.
(Eller hva det nå var igjen, som var grunnen).
Så her var det noen slags ‘Tommy-ball-tendenser’, (i fotballen), må man vel si.
(Noe sånt).
Og på grunn av dette, så måtte Everton, gå gjennom, et par kvalifiserings-runder, før de eventuelt kom med, i det som egentlig var Champions League, (altså liga/serie-delen), da.
(Noe sånt).
Men det var uansett veldig bra, av Everton, å klare det, som nesten hadde blitt sett på, som umulig, i England, i årene før 2005.
Nemlig det, å komme foran, et av de såkalte ‘Big four’-lagene, (som var Chelsea, Arsenal, Manchester United og Liverpool vel), på tabellen.
Og på TV-en, så sa de, at det fortsatt var ledige billetter, på Goodison.
Så jeg tenkte, at dette er kanskje min eneste sjanse, til å se mitt favorittlag Everton spille, (ihvertfall i Champions League-sammenheng), da.
Så jeg tok en taxi, til Goodison, og kjøpte en billett, til denne Champions League-kampen, (må man vel kalle den), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk en billett, som ikke var en av de beste.
Så jeg så vel ikke hele banen, (hele tiden), for jeg satt bak en søyle, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.
Og det satt tre unge gutter, (må man vel kalle dem), på plassene ved siden av meg.
Og de reiste seg, hele tida.
Og jeg prøvde å late som, at jeg liksom var, en ‘innfødt’, da.
(For man har jo hørt om tribunevolden osv., i England).
Så jeg hermet litt, etter de som satt, på plassene ved siden av meg, (og reiste meg en del, jeg og), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kar, stod oppreist, borte ved en vegg, som var, i enden, av den tribunen, som jeg satt på.
(Han karen stod kanskje 4-5 meter bortenfor meg, da.
Noe sånt).
Og han karen, hadde på seg en gul skjorte, (var det vel), i første omgang.
Og i andre omgang, så hadde han karen på seg, en blå skjorte, (var det vel).
Og Villa Real spilte i gult.
Og Everton i sine vanlige blå drakter.
Så det var litt merkelig, at han karen, bytta skjorte, (et eller annet sted), i pausen.
(Og også det, at han stod oppreist, var vel litt merkelig.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det mest irriterende.
Det var, at en lokal ‘mafiso’, (eller noe sånt), satt/stod bak meg.
Og han hadde en jakke, med en snor i, (for å stramme en hette, eller noe sånt).
Og den snora, dytta han hele tida, (må jeg si), bak i nakken mitt.
(Noe sånt).
Og han hadde også, en slags spanjakk der, (som en slags maskott, eller ‘muppet’), som nesten ikke prata engelsk, og som virka rimelig rar da, (må jeg nesten si).
(Og han ‘mafisoen’, plaga meg, med noen slags spørsmål da, under kampen.
(Sånn som jeg husker det).
Og presenterte meg, for han spanjakken, da.
Noe sånt).
Og jeg hørte også, at noen ‘normale’ folk, som satt på min venstre side.
Sa noe, om at det var: ‘A mafia guy’, som plaget meg, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Og etter at kampen var ferdig.
(James Beattie scorte forresten, et ganske bra mål, (han headet ballen til seg selv og skøyt vel), i andre omgang.
Og der han headet fra, var fra den delen av banen, som var, like ved, der jeg satt, (på tribunen), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Men ellers så var det ikke så bra, av Everton.
For de tapte 2-1, var det vel.
Noe sånt).
Så sklei liksom, han ‘mafiso-fyren’, (eller hva han var), på et rekkverk, (må det vel ha vært), inne på Goodison.
Forbi hele køen, som skulle ut, (av stadion).
Så jeg fikk sjokk.
(For man har jo hørt så mye rart, om tribune-vold, osv.
Spesielt på 80/90-tallet, var det vel).
Så jeg brukte et triks, som jeg en gang hadde lært, av en venninne, av min Rimi-kollega David Hjort.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Nemlig å ha en nøkkel, mellom fingrene, (og resten av nøkkelknippet inne i hånda), for å liksom kunne slå fra seg, (i selvforsvar), hvis man ble angrepet, da.
Og det må ha vært, nøkkelen til min lagerbod, hos City Self-Storage, (blant annet), tror jeg.
(Ihvertfall en av de nøklene.
(Som fulgte med, da jeg kjøpte meg, en hengelås, (hos City Self-Storage), like før jeg flytta, til Sunderland, høsten 2004).
Og reserve-nøkkelen, (til denne hengelåsen), lå vel, i kofferten min, som ble igjen etter meg, på Løvås, (hvis jeg husker det riktig).
Noe sånt).
Men det skjedde ikke noe vold da, (for å si det sånn).
Men jeg dreit meg nok ut litt.
For jeg mener, at jeg overhørte det, (mens jeg gikk ut, av fotball-arenaen), at noen kommenterte det, at jeg gikk med nøklene mine, inne i knyteneven liksom, (som hu venninna til David Hjort en gang anbefalte meg, å gjøre, i skumle situasjoner liksom), da.
(Noe sånt).
Og etter kampen, så gikk jeg vel bare tilbake, til Liverpool sentrum, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten, mye liv, utafor Goodison, (før kampen), husker jeg.
Mange unge Everton-supportere.
(Ledet av ei ung brunette, (i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel)).
De holdt hverandre, på skuldrene, mens de danset/løp rundt, som et slags tog, (eller noe i den duren), utafor Goodison.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Siden jeg skriver om nøkler, så kan jeg ta med om noe, som viser, at man noen ganger, kan få bruk for uttrykket: ‘Small world’, (må jeg si).
Det var sånn, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), at da jeg studerte, i Sunderland, høsten 2004.
Så tok jeg med nøklene, (fra Rimi-leiligheten min, i Waldemar Thranes gate), til England, (husker jeg).
(I tilfelle, at jeg glemte noe, i leiligheten min.
Så ble det til, at jeg tok med meg nøklene.
Istedet for å for eksempel legge dem, i postkassa, til vaktmesteren.
For da kunne jeg ikke kommet meg inn igjen, i Waldemar Thranes gate 5.
Siden at jeg da, ville ha låst meg ute, (for å si det sånn)).
Og jeg hadde jo overhørt, (året før), på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så derfor, så dro jeg, til Newcastle, (eller nærmere bestemt stedet Gateshead, som ligger, cirka 10-15 minutter å gå, fra Newcastle sentrum, (og the Tyne)), for å sende nøklene, (i posten), til Ica.
Etter at jeg hadde ringt, til Ica, (fra rommet mitt, på the Forge), og prata, med ei ung dame, som jobba, i en slags eiendoms-avdeling, (på Rimi/Ica sitt hovedkontor, på Sinsen).
Og det viste seg, at det nok var, den samme Margrethe Augestad, (fra Drammen), som året etter, var min kollega, på Arvato.
(Hu som ble med Taru Ojala og meg hjem, den første kvelden, som jeg bodde, i Mandeville street.
Noe jeg skal skrive mer om, i Min Bok 10, hadde jeg tenkt).
Det må vel være, det man kaller, et merkverdig sammentreff, (må man vel si).
Jeg husker, at jeg lurte på, om jeg hadde medvirket til, å gjøre Margrethe Augestad rastløs, (eller noe i den duren).
Og at jeg tenkte, med meg selv, (en gang, som det var lite, å gjøre, (må det vel ha vært), på Arvato), om det var sånn, at min Ica _og_ Arvato-kollega, Margrethe Augestad, ikke hadde tålt det, at en tidligere Rimi/Ica-kollega, hadde ringt henne, (på jobb), fra utlandet, (året før).
Og at hu, (da jeg ringte Ica, fra Sunderland), liksom fikk ‘lopper i blodet’.
Og begynte å tenkte sånn, at hu liksom måtte ut, i det store utland selv.
(Omtrent sånn, som hu ‘rikshurpa’ Ihne Vagmo var.
Da jeg jobba, på Rimi Munkelia, (i en ekstra/deltids-jobb), fra 1992 til 1994.
For hu Ihne Vagmo, klikka nesten der, (hvor hu jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, i et leder-team, sammen med blant annet min tidligere klassekamerat, (som var butikksjef der), Magne Winnem), husker jeg).
Og Ihne Vagmo klagde på, at hu ikke likte, å jobbe så lenge, på Rimi Munkelia.
For det var som, at hu liksom råtna der, (i utkanten, av Oslo), fortalte hu, noe lignende av.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var jo ikke sånn, at Ica egentlig er, et eiendomsfirma.
Men de driver/drev jo, med matvarer.
Så jeg vil nok tippe på, at Ica sin eiendomsavdeling, (som jeg ble sendt til, fra Ica sitt sentralbord, da jeg ringte, fra Sunderland), ikke er, så utrolig stor.
(Jeg visste ikke, at Ica hadde en eiendomsavdeling engang, da jeg ringte, fra Sunderland).
Så derfor vil jeg nok tro det, at det var Margrethe Augestad, som jeg prata med, da jeg ringte Ica, fra Sunderland.
For da jeg ringte, om garasjeplass, da min Ford Sierra ble skadet, (på grunn av byggearbeid, i Waldemar Thranes gate 3, (som var nabobygget, til Waldemar Thranes gate 5, hvor jeg bodde, på den tida), høsten 1998), så var det, ei gammel dame, (må man vel si), som jeg fikk prate med, da jeg ringte Ica.
Og vaktmesteren, (i Waldemar Thranes gate 5), var en middelaldrende mann, (må man vel si), med samme fornavn, som min tidligere klassekamerat Carl Fredrik Fallan, (mener jeg å huske).
Så de hadde nok ikke mer, enn _en_ ung dame, i den avdelingen, (i 2004), regna jeg med.
Og jeg syntes også, at Margrethe Augestad sin stemme, (og utseende/væremåte/personlighet/dialekt), passa med den personen, som jeg prata med, da jeg ringte Ica, høsten 2004, (fra Sunderland).
Så det var nok henne jeg prata med da, (vil jeg nesten helt sikkert si).
Selv om Margrethe Augestad, vel var litt vag, og ikke ville bekrefte dette, (at det var hu, som jeg hadde fått snakke med, da jeg ringte, fra the Forge).
(Da vi snakka om dette, på jobb, (for Arvato), i Liverpool, året etter).
Det var ihvertfall ikke sånn, at hu Margrethe Augestad, liksom ble helt gæern, og fortalte, alle våre kolleger, (fra Norden og England), at vi kjente hverandre, fra før.
Men hu, (Margrethe Augestad), bekreftet vel det, (mener jeg å huske), at hu hadde fått, de aktuelle nøklene, (som jeg sendte, fra Gateshead), i posten.
Så hu bekreftet vel det, at vi hadde snakket sammen, på telefon, (året før), men uten å virke, så veldig overrasket, (eller begeistret), da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at Margrethe Augestad visste, hvem min tidligere distriktsjef, (fra da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001), Anne Neteland, var.
Og jeg visste vel ikke helt, hvor jeg hadde mine tidligere distriktsjefer.
Så da Randstad, (vikarbyrået, som jeg var ansatt gjennom), ønsket fler referanser.
(Enn min siste distriktsjef, (i Rimi/Ica), Anne Kathrine Skodvin).
Så drøyde jeg dette litt, (husker jeg).
(For jeg var jo allerede ansatt der, (i Randstad), liksom).
Men en gang, (noen uker/måneder, etter at jeg flytta, til Mandeville Street), var det vel.
Så gikk Margrethe Augestad og jeg, sammen gjennom Liverpool sentrum.
En kveld, etter jobb, (for Arvato), husker jeg.
Og da, så var det sånn, at Margrethe Augestad, sa til meg, at jeg burde oppgi, Anne Neteland, (min tidligere Rimi-distriktsjef), som referanse, for Randstad.
(Eller det var nesten sånn, at hu tagg meg, om å nevne Anne Neteland, må man vel si.
Noe sånt).
Men Margrethe Augestad, sa ikke grunnen til, at hu mente, at jeg burde nevne Anne Neteland, som referanse, (for Randstad).
(Margrethe Augestad, hadde på en eller annen måte, liksom fått snusen i, at Randstad maste på meg, (om dette med referanser), da.
Noe sånt).
Og da syntes jeg, (etter denne masinga, fra Margrethe Augestad), at dette med referansene, (til Randstad), ble litt rart.
Hvorfor prøvde Margrethe Augestad, å overtale meg, (hun tagg nærmest, må man vel si), til å oppgi Anne Neteland, som referanse, til Randstad, liksom.
Nei, det skjønte jeg ikke, så mye av.
Dette var jo ikke noe, som Margrethe Augestad, egentlig hadde noe med, liksom.
Dette var jo noe, som var, mellom Randstad og meg, (må man vel si).
Og jeg visste ikke helt, hvor jeg hadde, hverken Margrethe Augestad eller Anne Neteland.
Så jeg droppet det, (å oppgi fler distriktssjef-referanser, til Randstad), husker jeg.
(For jeg hadde jo hatt fire distriktsjefer, i min karriere, i Rimi/Ica.
Nemlig Anne Katrine Skodvin, Anne Neteland, Jan Graarud og Per Øivind Fjellhøj.
Men det ble til, at jeg bare oppga Skodvin, som referanse, til Randstad, da.
(Selv om Randstad, (og Margrethe Augestad), maste, om fler referanser).
For jeg hadde jo egentlig, en arbeidssak, mot Ica.
For Ica var ikke interessert i, å ta opp, det at jeg ble tulla med, (av folk i stillinger over meg, i firmaet), i forbindelse med at jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Så derfor, så var dette, noe jeg ikke var helt sikker på, hvordan jeg skulle gjøre, da.
For jeg hadde jo også overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (på Rimi Bjørndal, i 2003).
Og jeg hadde ringt politiet, i Norge og besøkt politiet i England.
Men jeg fikk ikke mine rettigheter.
Så derfor, så var jeg ikke sikker på, hvor mange kolleger, (i Norge), som jeg liksom burde dra inn, i mitt nye arbeidsforhold, (i England), før denne nevnte ‘mafia-saken’, var oppklart, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Margrethe Augestad, var forresten, fra Gulskogen, i Drammen.
Og Drammen er jo min fødeby.
Og min far og hans samboer Haldis Humblen.
De eide jo et bygg, (et tidligere bedehus), i Rødgata, på Gulskogen, (på 80/90-tallet ihvertfall).
Så Margrethe Augestad og meg, hadde mye felles, da.
Begge var drammensere, som hadde jobbet for Ica i Oslo, og som nå jobbet for Arvato i Liverpool.
Men jeg hadde aldri sett Margrethe Augestad, før jeg begynte, å jobbe, på Arvato.
Og det var fordi, at jeg, som Rimi-butikksjef, nesten aldri var, på hovedkontoret.
Jeg var liksom høyeste leder, (som butikksjef), i tre butikker, (Rimi Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus), da.
Og jeg var bare på hovedkontoret, hvis det var butikksjefmøter, (eller kurs), for eksempel.
(Og en gang, like etter at jeg begynte, som butikksjef, (høsten 1998).
Så var jeg, på et obligatorisk møte, på hovedkontoret, (siden at jeg var ny butikksjef), for å hilse, på lønningskontor-dama, osv.).
Men jeg visste ikke, hvor eiendomsavdelingen, (til Ica), befant seg, (på hovedkontoret).
(For å si det sånn).
Så hu Margrethe Augestad, kan jeg ikke huske, å ha sett der.
Men det var vel sånn, at det jobbet flere hundre personer, (mener jeg å ha lest et sted), på Rimi/ICA sitt hovedkontor, (i Sinsenveien).
Og av de, så visste jeg kanskje navnet, på en tidel, (eller noe i den duren), da.
(For noen av de, som jobbet, på hovedkontoret, var distriktsjefer osv., som hadde vært på besøk, ute i de butikkene, hvor jeg jobbet, (for å inspisere og ha møter osv.), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg kan heller ikke huske, å ha sett, Margrethe Augestad, i Drammen, (noen gang).
Men Margrethe Augestad, er en del år yngre, (kanskje ti år yngre), enn meg, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og jeg har egentlig aldri bodd, i Drammen, (må jeg si).
Jeg gikk et år, (russeåret), på skole, i Drammen.
(Og jeg jobbet også deltid, på CC Storkjøp, det året).
Men jeg bodde egentlig i Svelvik, (eller i Strømm, må man vel si), det skoleåret også.
(Selv om jeg lå over, en håndfull ganger, i Rødgata, det skoleåret, (fordi at faren min ønsket det).
For det meste natt til lørdager, (som jeg skulle jobbe, på CC Storkjøp, på Brakerøya)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, at etter at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, (HiO IU), høsten 2002.
Så jobba jeg, (blant annet), som låseansvarlig, på Rimi Langhus, (fra våren 2003).
Og der, så jobba det da, en ung medarbeider, ved navn Stian Augestad, (husker jeg).
(En kar, som pleide å jobbe mye, i lag, med Fredrik Karlsen der.
Sånn som jeg husker det).
Men han Stian Augestad, var det ikke meg, som ansatte.
(Det må ha vært en av butikksjefene, som jobbet der, etter meg, (i 2002 og 2003).
Og det var Jan-Ove og Thomas Bruun, vel.
Noe sånt).
Så jeg vet ikke, om han Stian Augestad, (fra Rimi Langhus), og Margrethe Augestad, (fra Ica og Arvato), er i slekt.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om Margrethe Augestad:
https://www.linkedin.com/in/margrethe-augestad-912b2915
PS 8.
Det står, på LinkedIn-sida, til Margrethe Augestad.
At hu jobba, som: ‘Software Assurance Assistant’, for Arvato.
Og vår Arvato-kollega Marianne Høksaas, (som hadde ansvaret, for å lære meg opp, i produktaktiverings-jobben), fortalte meg det, (en gang, den første tida, på Arvato).
At hu hadde jobbet, med Software Assurance der tidligere.
(Noe sånt).
Men da jeg begynte, på Arvato Liverpool, i august 2005.
Så var det bare produktaktivering igjen.
Software Assurance-avdelingen, hadde visst blitt flytta, (av Bertelsmann Arvato), til Tyskland, da.
(Noe sånt).
Og det ble sånn der, (hos Arvato Liverpool), at de gradvis, flyttet mer og mer, av den skandinaviske Microsoft-geskjeften, over til Tyskland, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så man kan nesten si, at jeg begynte, å jobbe, i et slags ‘synkende skip’, (når jeg begynte, å jobbe, for Arvato, (gjennom Randstad), i 2005), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer, om den Champions League-kampen, (som var Everton sin _første_ Champions League-kamp), som jeg så, på Goodison, i 2005:
http://toffeeweb.com/season/05-06/reports/Villarreal%28h%29.asp
-
http://henrietterich.blogg.no/1458388713_hvordan_kan_man_forsa.html#comment
PS.
Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
