http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/i-dag-sa-var-jeg-pa-nasjonalbiblioteket.html

PS.

For eksempel, så var det sånn, at den andre gangen, (eller om det var tredje gangen), som jeg så, tante Ellen.

(Som jo bodde, i Sveits, på 70-, 80-, 90- og 00-tallet).

Det var, i dette huset, i Nevlunghavn.

Og det kan kanskje ha vært, sommeren 1976, (året etter, at dette bildet, ble tatt).

(Noe sånt).

Og da, så var det sånn, at tante Ellen.

Hu spådde Pia, (som er født, i 1971), og meg, (som er født, i 1970), i hånda, i/ved denne peisestua.

(Det var vel cirka der, hvor fotografen står, (på bildet ovenfor), at tante Ellen spådde, Pia og meg, (i hånda), mener jeg å huske.

Noe sånt).

Og tante Ellen, sa vel det, at både Pia og meg, hadde lange ‘livs-linjer’, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og at vi derfor, kom til å leve lenge.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det som skjedde, i forkant, av denne ‘spåkone-seansen’, til tante Ellen.

Det var, at Pia og jeg, var nesten i sjokk.

Fra å bo, hos mora vår.

(Må jeg si).

Men tante Ellen, (med sitt blonde hår osv.), så kanskje snillere ut, (eller roligere ut), enn vår mor, da.

(Noe sånt).

Så mens Ellen prata, med Pia og meg, i peisestua, (i det tidligere bryggerhuset), på bildet ovenfor.

(Og mens min mor, vel prata, med sin far Johannes, (og sin mor Ingeborg), i TV-stua/salongen, (i det tidligere hoved-huset).

Noe sånt).

Så klagde Pia og meg, (som var 4-5-6 år gamle vel), til tante Ellen, på at mora vår, var så ‘slem’, mot oss da, (husker jeg).

(Noe sånt).

Det var vel det, at det var konflikter, (i etterkant, av den vonde skilsmissen, mellom mine foreldre), og at mora vår, var rimelig streng, (og ikke så mild/rolig/behersket og vennlig, som tante Ellen var, (ihvertfall denne dagen, da hu liksom, (på tross av, at hun egentlig bodde, i et slags ‘eksil’, i Sveits), skulle prøve, å bli kjent da, (må man vel si), med Pia og meg)).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Mellom denne ‘bli kjent-seansen’ og ‘spåkone-seansen’, (til tante Ellen), så var det også, et slags ‘mellomspill’, (husker jeg).

Da min mor, var ferdig, med å prate, med sine foreldre.

(Må det vel ha vært).

Så dukka hu etterhvert opp, ute i peisestue-fløyen, av huset.

(Hvor Pia, Ellen og jeg, satt/stod og pratet, da.

Noe sånt).

Og Ellen begynte da, å klage, på mora vår, siden at hu var så slem, (mot Pia og meg), da.

(Noe sånt).

Mora mi, dro da med Ellen opp, i andre etasje, husker jeg.

(Det var vel antagelig sånn, at de da gikk, til et av soverommene der.

Hvis jeg skulle tippe.

For i andre etasje der, så var det tre soverom, et kammers og et badeværelse, da.

Og hva skulle disse to søstrene, i såfall, sammen på badet å gjøre, (så lenge), liksom.

Det kan man vel isåfall lure på.

Hm).

Og Pia og jeg, ble da sittende/værende igjen alene, (sånn som jeg husker det), en ganske lang stund, (i dette tidligere bryggerhuset), da.

(Noe sånt).

Så det var jo, som å vente, på resultatet, av en rettsak, nesten.

(For å si det sånn).

Og så kom mora mi og tante Ellen ned igjen, (fra andre etasje), da.

Og Ellen begynte så etterhvert, å spå Pia og meg, i hånda.

Etter at mora vår, vel igjen, gikk inn, til sine foreldre, i den tidligere ‘hoved-huset-delen’, (av bygget), da.

(Noe sånt).

Og det var vel sånn, at tante Ellen, da ikke hadde kommet noen vei, med min mor, (når det gjaldt det, at hu skulle slutte, å være så slem, mot Pia og meg da), virka det som.

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Tante Ellen, var på den her tida, (og fram til cirka 1986, kan det vel ha vært), gift, med Reto Andrea Savoldelli, (som var, en litt gåtefull skuespiller/regisør-type, (må man vel si), fra Sveits).

Og sommeren før, (kan det vel ha vært).

(Det vil vel isåfall si sommeren 1975).

Så var Reto på besøk, i hagen, til dette huset, i Nevlunghavn, (husker jeg).

Jeg husker, at Reto stod like ved der, (mellom huset og nabohuset, som lå et hus nærmere Nevlunghavn gjestgiveri), som bestefar Johannes, ihvertfall en gang, ‘tulle-subbet/løp’, etter meg, (husker jeg).

Og Reto tok hånden sin bak ørene, (var det vel), til Pia og meg.

(I tur og orden, liksom).

Og han fant faktisk, et kronestykke, bak øret mitt, (mener jeg å huske).

(Et kronestykke, som jeg fikk, i gave liksom, da.

Og det samme fikk vel også Pia, (mener jeg å huske).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Og det ‘Reto-besøket’, må vel ha vært, den andre gangen, som jeg så, tante Ellen.

(Den første gangen, var vel, i Klokkarstua, (hvor Ingeborg og Johannes bodde, på begynnelsen av 70-tallet), sommeren 1973.

Etter at min mor, hadde flyktet dit, fra Toppen 4, (på Bergeråsen), hvor hun bodde, sammen med min far.

Ellen prøvde da, å få sin mongolide sønn Joakim, til å liksom bli ‘normal’, ved å herme, etter meg, (når jeg skulle ri, på en gyngehest, osv.).

(Noe sånt).

Dette kan forresten ha vært sommeren 1972 og, for alt jeg vet.

(Noe sånt)).

Men under dette ‘Reto-besøket’, så ble ikke Pia og jeg, så godt kjent, med tante Ellen, (sånn som jeg husker det).

(Vi ble vel mer kjent, med Reto, må man vel si.

Fra dette ‘trylle-showet’ hans, da).

Og Reto, hadde med seg, flere andre kvinnfolk, (enn tante Ellen), under dette besøket hans, (i Nevlunghavn), sånn som jeg husker det.

(Dette kan kanskje ha vært damer, fra Steiner-skole-miljøet.

Siden at tante Ellen, (og hennes datter Rahel), er i dette miljøet, (av en eller annen grunn), da).

Men tante Ellen, regner jeg med, at også var der, under dette besøket, til Reto, (i Nevlunghavn), sommeren 1975, (var det vel antagelig), da.

(Noe sånt).

Men da tok hun seg liksom ikke tid til, (på samme måte, som sommeren etter, (var det vel), da hun liksom var spåkone, osv.), til å bli kjent, med Pia og meg, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var også sånn, en gang, i peisestua, til Ingeborg og Johannes.

At jeg satt, cirka der, hvor Johannes satt, på bildet ovenfor, vel.

Og så satt Ingeborg seg, cirka der hvor hun sitter, på bildet ovenfor.

(Noe sånt).

Og så sa Ingeborg, at: ‘Se på meg, Erig’, (på sitt dansk).

(Noe sånt).

Og mens jeg så på hennes øyne, (som var blå, mener jeg å huske).

Så sa bestemor Ingeborg, at blå øyne, (og muligens lyst hår), var på vei ut liksom, (for brune øyne, (og muligens mørkt hår), overtok da.

(Noe sånt).

Siden at de genene, var dominante da, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Dette var vel, på midten/slutten, av 70-tallet, (en gang).

Og jeg ble litt trist, på grunn av dette, siden at jeg syntes det, at blå øyne og blondt hår, var pent da, (husker jeg).

(For Jorunn Eide, fra ved Storgata, i Østre Halsen, (hvor vi bodde, fra 1974 til 1975 vel).

Hu dro meg en gang med, på besøk, til ei lyshåra nabojente, (på min alder), som jeg syntes, at så pen ut da, med sitt gansk lange lyse hår og blå øyne.

(Dette var muligens ei Anne-Lise Hagen).

For hu lyste liksom opp litt da, i forhold, til disse kanskje litt kjedeligere brunette-jentene, (som pleide, å rope, på: ‘Erik og Pia’, hele tida, utafor døra vår).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Pia og jeg, var jo, på besøk, hos bestemor Ingeborg, i dette huset, (vi ble kjørt dit, av vår far vel), påsken 1985, (kan det vel ha vært).

(Noen uker/måneder, etter at Johannes døde, i Spania).

Og det må vel ha vært, fra det besøket.

(Og mens vi satt, i peisestue-delen, av huset der).

At jeg husker, at Pia sa, til bestemor Ingeborg, (av en eller annen grunn), om meg, at: ‘Erik har litt mørkere hår nå da’.

(Før hun gikk ut, mot hagen, muligens.

Noe sånt).

Og da svarte bestemor Ingeborg, at: ‘Selvfølgelig, han blir jo eldre’, (eller noe i den duren).

(Og da svarte bestemor Ingeborg, på en litt brysk måte, (til Pia), sånn som jeg husker det).

Men hvorfor disse to, var så opptatt, av hårfagen min, det veit jeg ikke, (for å si det sånn).

Det fikk jeg meg ikke, til å spørre om, (må jeg innrømme).

(Men de var kanskje, noen slags hekser, (eller noe i den duren), da.

Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det var også, i den peisestue-delen, av huset, som mora mi, hadde sitti og prata, med ei lokal Nevlunghavn-dame, (og bestemor Ingeborg, var det vel), en gang.

Og da hadde hu lokale dama, spurt om, det fantes noen, med mørkt hår, i Nord-Norge, (hvor min mor hadde bodd, hos sine foreldre, på 50/60-tallet, da Johannes, var rådmann, i Hadsel, i Vesterålen).

Jo, noen spanjoler, hadde visst forlist der, en gang, (sa min mor, mens hun smilte, mener jeg å huske).

(Av en eller annen grunn).

Men jeg forstod ikke helt, hvorfor det skulle spille noen rolle, om de hadde folk med mørkt hår, i Nord-Norge.

(For jeg fikk ikke med meg, hele samtalen da, for å si det sånn).

Men dette var kanskje noe slags ‘hekse-preik’, (som jeg bare fikk med meg, noen slags bruddstykker av), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Og min mor, satt også, minst en gang, i denne peisestua.

(Under søndagsbesøk, (som vi var på der), må det vel ha vært).

Mens hu sa, til meg.

(Da jeg var 5-6 år gammel, kanskje).

At: ‘Hva er favorittfargen din, er den blå eller gul?’.

(Mens bestemor Ingeborg, også muligens var der, vel.

Noe sånt).

Men jeg hadde egentlig ikke, noen spesiell favorittfarge, (på den her tida), sånn som jeg husker det.

Så jeg syntes, at den her ‘farge-pratinga’, til mora mi, ble litt merkelig kanskje, da.

(For å si det sånn).

Spilte det virkelig, noen særlig rolle, hvilken farge det var, som var min favorittfarge, liksom.

Nei, det kan man lure på, (mener jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.