denne Nettavisen-bloggen er dedikert til å skrive dritt om meg,
(virker det som):

http://fusentasten.blogg.no/1265824929_hva_kan_gjres_for_eri.html

Det første jeg legger merke til, er en fornærmelse, om at leiligheten
min, har få møbler.

Men i Skandinavia, så er jo ofte boliger minimalistisk møblert.

Så dette er noe fremmedkulturelt, vil jeg si.

Antagelig noen islamister, eller noe.

Min farfar Øivind Olsen, hadde en møbelfabrikk, ved navn Strømm
Trevare, i sin tid.

Så dette med møbler, er jeg ikke så veldig opphengt i selv, må jeg si.

Og så fortsetter bloggen å skrive, (noen gjemmer seg, og er anonyme,
når de skriver dette ondsinnede), om at jeg er gal, osv.

Dette var også tema, i Jenny Skavlan sitt TV-program Tweet 4 Tweet, i
2012, da Jenny Skavlan sa, (om meg og min blogg, var det vel), at:
‘Det lukter litt psykose’.

Det har jeg klagd på, i den sammenhengen, at jeg ikke har hatt noe diagnose.

Og at dette er æreskrenkelser og det som er.

Dette er tatt ut av lufta, mener jeg.

Men dette blir som noe sekundært her.

Jeg får først ta dette med at de rakker ned på meg, og liksom vil ha
det til, at jeg er verdiløs, som menneske, siden at de liksom teller
møblene mine, og ikke er helt fornøyd med antallet.

Men da er de veldig snusfornuftige og overfladiske, vil jeg si.

Da må jeg liksom fortelle livshistoria mi.

Men min blogg er en nød/varsel-blogg.

(Jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av mafian, på Rimi Bjørndal, i 2003).

Dette må være noe, for å liksom få meg til å virke som en fjott, for å
liksom få nordmenn til å mobbe meg, istedet for å ta min
nød/varsel-blogg på alvor, mistenker jeg.

Så dette må jeg klage på.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg jobbet i Norge, som Rimi-butikksjef, i flere år.

Og Rimi hadde bransjens laveste lønninger.

Så det kan være derfor, at jeg ikke hadde en formue og.

Men at jeg må fortelle livshistoria mi her da.

Der jeg bodde før jeg bodde i denne aktuelle Liverpool sentrum-leiligheten.

(Som lå i utelivs-området, rett rundt hjørnet for nattklubben Passion.

Så det hang modell-aktige unge damer, i Leather Lane, hvor jeg bodde,
i helgene, osv.).

Så leide jeg et rom, i et bofelleskap, i Walton.

Etter at ei kollega ved navn Marianna Høksaas, fra Bertelsmann Arvato
sin Microsoft Scandinavian Product Activation, spurte om jeg ville ta
over, for ei finsk Taru Ojala, som skulle begynne å jobbe, i Irland.

Og Taru sitt rom, var sånn, at det aldri ble låst.

For de andre som bodde der, måtte få lov til, å gå inn, på rommet
hennes, og bruke PC-en hele tida.

(Og PC-en stod igjen etter henne).

Så det var jo mye bedre, å ha sin egen leilighet, i Leather Lane.

Og den var også møblert.

Det så kanskje litt tomt ut, i et hjørne, av stua.

Men det var der, hvor jeg pleide, å ha tørkestativet.

Og jeg hadde aldri noen norsk gjester der.

(Kun et par britiske gatetøser som jeg dro med hjem).

I de årene, jeg bodde, i Leather Lane, fra 2006 til 2011.

Så hvordan noen kan klage over, at jeg hadde det møblert sånn og sånn der.

Det vet jeg ikke.

Jeg sluttet som Rimi-butikksjef, i 2002, for å utdanne meg ferdig innen IT.

Jeg lå ann til, å være ferdig med Bachelor-IT-studie, ved
ingeniørhøyskolen, i 2005.

Og da ville jeg ha fått en lønn, på cirka en halv million, i året.

Og hatt det greit økonomisk.

Men hva får man av leiligheter, for en halv million, i Oslo?

Nei, dette er nok folk, som bor et sted, hvor de aldri har sett annet,
enn leiligheter som er stappa fulle, av folk og gamle skrot-møbler.

Nei, jeg får bare si, at dette er en fornærmelse, at de skriver om møblene mine.

Og klage på det.

Det om sinnsykdom, har jeg klaget på, til Helsetilsynet osv.

Og i forbindelse med at jeg har blogget, om dette.

Så har jeg publisert om en _arbeidsdiagnose_.

Som ei tysk psykolog-dame, i Larvik, dreiv med, etter at min onkel
Martin Ribsskog lurte meg med, til psykolog, (som jeg har forklart mer
om, i mine memoarer, osv.).

Så dette er enkle sjeler, som ikke forstår, at dette er en
arbeidsdiagnose, de har lest, og som tar den ut av sammenhengen, for
hu tyska ble beordret av sin sjef, å utskrive meg, siden at jeg rømte
til England, etter et mordforsøk på Løvås gård, (som jeg har anmeldt
til politiet i Nederland, Norge og England).

Så fjern denne hat-bloggen, (Fusentasten.blogg.no), er mitt ønske.

For det kan være enkle sjeler, på nettet, som lar seg manipulere, av
dette mølet, (mistenker jeg).

På forhånd takk for hjelp!

PS.

Jeg har nok antagelig, klaget på denne bloggen tidligere.

Men den er nå der fortsatt.

Og jeg for fortsatt trafikk sendt til min nød/varsel-blogg, fra denne
hat-bloggen.

(Se vedlegg).

Derfor var det på tide, å sende en ny klage, tenkte jeg.