Det var sånn, (på Løvås), at onkel Martin, liksom bygde en del ‘luftslott’, da.
(Spesielt under disse ‘øl-drikking-seansene’ våre, som jeg tidligere har nevnt).
Og et sånt ‘luftslott’, (må man vel kalle det).
Var at jeg, liksom skulle begynne å studere, ved høyskolen i Bø, (av en eller annen grunn), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Løvås.
At jeg pleide å ta en kikk, i nettavisene, mens jeg spiste frokost, (noe jeg pleide å spise, en del seinere, enn de andre på gården, må man vel si).
(Det stod en laptop, inne i et hjørne, av TV-stua, liksom).
Og en dag, sommeren 2005, så var det sånn, at nettavisene nesten bare skrev, om noe som hadde hendt, i London.
Det var 7. juli-terroren, (heter det vel).
(Da det eksploderte bomber, på blant annet mange t-bane-stasjoner, i London.
Og mange ti-talls mennesker døde, (og flere hundre ble skadet), var det vel.
Noe sånt).
Og da, så hang onkel Martin, i stua, (husker jeg).
Og så spurte han meg, hva jeg syntes, om denne terroren, da.
(Noe sånt).
Men hva skal man svare, på noe sånt, da.
Det ble jo omtrent, som da Ulf Havmo, kom på besøk hos meg, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), på midten av 80-tallet, en gang.
(Dagen etter at Olof Palme hadde blitt myrdet).
Og så spurte Ulf Havmo meg, hva jeg syntes, om at Olof Palme, hadde blitt myrdet.
Men Ulf Havmo, lurte jo også på, hvorfor jeg ikke ville drepe, en ugleunge og en uglemor, en gang, (på rundt den samme tida).
Så uansett hva man svarer da, så kan det vel brukes mot en seinere.
(Noe sånt).
Hvis jeg hadde sagt det, at jeg ikke likte det, at Palme ble myrdet.
Så kunne man forestille seg, at Ulf Havmo, senere ville sagt, (om meg), at: ‘Han liker Palme, han er sosialist’.
(Noe sånt).
Eller, hvis jeg hadde sagt det, (noe jeg faktisk sa, siden at jeg nok var, rimelig umoden, på den tida), at det var ‘kult’, (eller noe i den duren), at Palme, ble drept.
Så kunne man forestille seg, at Ulf Havmo, senere ville ha sagt det, (om meg), at: ‘Han syntes det var bra, at noen ble drept’.
(Noe sånt).
Så noen ganger, så blir det vel liksom feil, uansett hva man svarer, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ellers så syntes jeg, at Grete og Martin, var dårlige, til å liksom verne, om sin tid, (eller hva man skal kalle det).
For det var liksom et evig renn, av besøkende, på gården, (må man vel si).
For eksempel, så var det sånn, at leieboeren Thor Borgersen, var innom, så og si hver dag, (ihvertfall i perioder), sånn som jeg husker det.
Og ihvertfall en gang, så hadde Thor med seg, noen ting, som liksom hadde falt av, en lastebil da, (for å si det sånn).
(Som de sier, i amerikanske mafia-filmer.
At: ‘It fell off a truck’.
Noe sånt).
Og det var bare forbokstaven, liksom.
For det var så mange folk, innom gården, at jeg nesten ikke klarte å følge med, (må jeg si).
Og jeg husker ikke nå, hvem alle disse folkene var.
(Og ikke visste jeg det, da heller, vel.
Selv om jeg vel pleide, å spørre onkel Martin, hvis det dukka opp noen på gården.
Om hvem de var.
Ellers så var det sånn, at onkel Martin ville fortelle meg, hvem det var, som hadde dukka opp, (eller skulle dukke opp), på gården, da.
Men det var vel ikke alltid sånn, at jeg fikk vite, hvem det var, som var på besøk, i ‘hoved-huset’, (sånn som jeg husker det).
Og jeg bodde jo, litt isolert til, i ‘skuret’ mitt liksom, (ved låven), så det var ikke alltid, at jeg møtte, de som var på besøk, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
