johncons
  • Erik Ribsskog


    Klage/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage

    Erik Ribsskog Wed, Dec 16, 2015 at 3:41 AM

    To: nb@nb.no
    Cc: Kulturdepartementet , Nasjonalbiblioteket – veiledningen

    Hei,

    bruker e-post-adressen som stod på den engelske versjonen, av deres nettsted.

    Jeg ser at dere har svart meg, fra en e-post-adresse, som heter noe
    med ‘veiledningen’.

    Men dette er altså en klage, og ikke et spørsmål om veien hit eller dit.

    Så lette etter en e-post-adresse for generelle henvendelser, som jeg
    må klage på at ikke fantes, på deres nettsted sine norske sider.

    Så om dere kan be deres nett-redaktør, (med russisk navn og det hele),
    om å legge til noe sånt?

    Jeg var på biblioteket deres i dag, (tirsdag).

    Og jeg fikk lyst på en kald brus.

    Men i brusautomaten deres, så var det bare lett-brus.

    Så jeg gikk på Kiwi.

    Og når jeg skulle inn igjen, (inngangen ovenfor Solli Bowling og
    Peppes Pizza), så var det en snodig fyr, som ikke ville gå ut.

    Han hadde vel ikke lest, det som står på toget, at de som skal ut, må
    få gå først.

    Det er ofte krøll, i dørene deres, virker det som, hva med bedre
    løsninger, for eksempel egen dør for de som skal inn og egen dør for
    de som skal ut, (eller spørr noen eksperter).

    Og så skulle jeg drikke den kalde cola-en.

    Men det var så dårlig luft, i kantina deres.

    For den brukes som lesesal, av studenter, virker det som.

    Så jeg prøvde å ta med cola-en opp i andre etasje, hvor jeg skulle
    lese i en mikrofilm, for jeg prøver å finne et intervju, av min mor, i
    en Larviks-avis, fra midten av 70-tallet.

    Og på et skilt, så står det: ‘Ikke ta med vesker og jakker opp’.

    Men cola er hverken veske eller jakke, tenkte jeg.

    Så brummer to vakter synkront.

    En eldre og en ung mulatt.

    (Begge med uniform).

    Mulatten peker på noe nesten usynlig.

    Og det så jeg når jeg skulle hjem, (for da var det ingen vakt der), at
    var et bilde, av en brus-flaske, i et slags forbudt-skilt.

    Men dette må være noe fra Sovjet, tror jeg.

    Hvorfor kan dere ikke skrive dette på vanlig norsk, på skiltet?

    Det skiltet står forresten ved garderoben, så første gang man skal opp
    der, så ser man det ikke.

    Så da får man også mulatt-vakten på seg, (husker jeg, fra ifjor).

    Og da sa han at man skulle henge fra seg jakka nede, og informerte
    ikke, om at det fantes garderobeskap.

    De fant jeg så neste gang, ved trappa.

    Men så fant jeg en seinere gang, den egentlige garderoben, og trodde
    da, at skapene ved trappa var noe skrot, som var midlertidig lagret,
    ved trappa.

    I den egentlige garderoben, så stod det, at hvis man ikke hadde
    tier-mynt, så hent polett i resepsjonen, (se mine tidligere e-poster,
    som er videresendt, i denne e-posten).

    En gang spurte jeg om det.

    Jeg fikk da en fagforenings-polett, som ei ‘Stasi-dame’, ga til
    resepsjonsdama, (etter at hu ga tegn), som så ga den
    ‘ikke-Nasjonalbiblioteket’-poletten videre til meg.

    Hvis dere skriver at dere har poletter, så burde det vært noen, som
    det stod for eksempel Nasjonalbiblioteket på.

    Og ikke en som ei utenforstående, plutselig gir dere, og som jeg så får låne.

    Det virka som noe fra Øst-Tyskland, eller noe sånt, må jeg si.

    Og dere hadde også i dag, gratis plakater, for en tsjekoslovakisk julefilm.

    Og plakaten var på tsjekoslovakisk, og ikke på norsk.

    Så det ble også som noe øst-blokk, må jeg si.

    Det het seg, i gamle dager, i en vits, at: ‘Hvilken by ligger midt i
    Tsjek_oslo_vakia?’.

    ‘Oslo’, var svaret.

    Jeg trodde ikke dette var ment å tas bokstavelig.

    Nå har dere bytta ut tier-låsene med kode-låser.

    Men skiltingen er amatør-messig.

    Ark kopiert på kopi-maskin, som er teipet opp.

    Ta dere en tur på Ikea og se hvordan de gjør det.

    Ordentlige skilt, på hvert skap.

    Og to garderober, er bare forrvirring, mener jeg.

    Og dere har også en tredje garderobe, til høyre for film-salen, når
    man står, med ryggen mot resepsjonen.

    (Jeg har tidligere kalt dette ‘Kafka-garderoben’.

    En garderobe som dere noen ganger har åpen, og da må en stol stå i
    døra, for at den skal bli stående åpen.

    Så dette er muligens en garderobe, for de ansatte.

    Men da må dere lukka døra, sånn at kundene til biblioteket, ikke blir
    tulla med/gjort forvirrede.

    For det er dårlig kundeservice, vil jeg si’.

    Så bedre skilting, har jeg etterlyst før.

    Dette skiltet, (hvor det står at jakker ikke får taes med opp), bør
    stå ved trappa og ikke gjemt bort, i et hjørne.

    Og hvis brus ikke er lov, så skriv nå dette, på det samme skiltet da,
    (på norsk og ikke med ‘sovjet-symboler’).

    Og det symbolet, er vanskelig å se.

    For mulatt-vakten (og de andre vaktene), pleier å stå, like ved der
    det ‘ikke ta med brus-symbolet’ står, så de vil kanskje tro, at man
    kikker på deres fysiske nedre fremtoning, (siden at dette tegnet, er i
    cirka ben/lår-høyde, må man vel si).

    Så det blir nesten som noe usømmelig, vil jeg si, når deres mange
    vakter, samtidig peker, på dette, (mer eller mindre), usømmelig
    plasserte skiltet.

    Så jeg må igjen klage til dere, synes jeg.

    Det får være måte på hvor elendig og uprofesjonell, som skiltingen
    deres, skal være.

    På bygget står det også forresten ‘Universitetsbiblioteket’.

    Men dette er da Nasjonalbiblioteket.

    Så her har det gått galt, fra første stund, vil jeg si.

    Det er kanskje vanskelig, å fjerne ‘Universitetsbiblioteket’, fra fasaden.

    Men hvis man blir behandlet, som en fersk student der, av vakter som
    kjefter, (uten at man har blitt informert, om reglene, av fornuftlig
    plasserte skilter, for eksempel).

    Så er ikke dette, et nasjonalbibliotek verdig, vil jeg si.

    Jeg har vært på mange bibliotek og museer, i Norge og spesielt i
    England, (og også i Frankrike for eksempel), og det eneste stedet jeg
    forstod mindre, var i Berlin, når jeg så på muren, må jeg si.

    Så dette er for dårlig, må jeg si.

    Så dette må jeg igjen klage på, synes jeg.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2015-07-29 16:14 GMT+02:00
    Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage
    To: Nasjonalbiblioteket – veiledningen <veiledningen@nb.no>
    Cc: Kulturdepartementet <postmottak@kud.dep.no>

    Hei,

    i dag, så var jeg igjen, i garderoben deres.

    (Eller, hovedgarderoben, må man vel si).

    Og på hvert skap, så står det et hvitt klistremerke, med teksten:
    ‘Skapet må låses. Pollett hentes i resepsjonen’.

    Og så når man går til resepsjonen, så får man _kanskje_ låne en
    ‘fagforenings-pollett’, hvis man er heldig.

    Da er det dårlig opplegg, mener jeg.

    Da kan dere ikke skryte av at man kan låne polletter i resepsjonen,
    hvis dere bare har noen ‘tulle-polletter’ der, som ofte er utlånt,
    (som da jeg lånte pollett av dere, (en studinne?), ifjor).

    Dessuten, så er mange av garderobeskapene ødelagt.

    De henger og slenger, mange av de, i en hengsel.

    (Og noen skap mangler både dør og hengsler).

    Og ikke nok med det.

    Men dere har også en ‘skrot-garderobe’, ved trappa, virker det som.

    I den garderoben, er også mange av skapene ødelagte.

    Og på de skapene, så står det ikke noe ‘info-klistremerke’, om polletter.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og så har dere en tredje ‘Kafka-garderobe’, med kodelåser, i et rom,
    hvor en stol må stå foran døra, for at den ikke skal smekke
    igjen/låses.

    Så det er et fælt kaos, når det gjelder garderoben(e) deres, vil jeg
    fortsatt si.

    (Selv om dere ikke har sendt noe nytt svar).

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2015-07-28 15:33 GMT+02:00
    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage
    To: Nasjonalbiblioteket – veiledningen <veiledningen@nb.no>
    Cc: Kulturdepartementet <postmottak@kud.dep.no>

    Hei,

    i dag, (etter å ha vært i kantina deres), så så jeg det, at dere også
    har et slags ‘hemmelig Kafka-rom’, med garderobe-skap, som har
    kode-låser.

    (Døra til det rommet var holdt oppe av en stol, eller noe, som hindret
    døra fra å låses/lukkes).

    Dette er et kaos.

    Den polletten jeg fikk låne av dere, (ifjor var det vel), stod det
    heller ikke Nasjonalbiblioteket på.

    Det var vel en pollett fra en fagforening, eller noe.

    Så det virker amatørmessig, måten dere driver garderoben på, må jeg si.

    Det er noe som heter ISO-sertifisering, (som jeg har lært om, på NHI,
    i sin tid).

    Men jeg tviler på om Nasjonalbiblioteket hadde klart å blitt
    ISO-sertifisert, med en slik ‘potitland-løsning’, (som jeg tidligere
    har kalt det), for garderobene.

    Bare som en oppdatering.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2015-07-22 14:07 GMT+02:00
    Subject: Re: Klage
    To: Nasjonalbiblioteket – veiledningen <veiledningen@nb.no>
    Cc: Kulturdepartementet <postmottak@kud.dep.no>

    Hei,

    takk for svar, må jeg si.

    Men som tidligere butikksjef, så pleide jeg, (ihvertfall da jeg ble en
    litt erfaren butikksjef), å passe på, at alle hadde garderobeskap, og
    sånn.

    Hvis dere skal tilby polletter, til brukerne av biblioteket.

    Så burde dere gjøre det ordentlig, synes jeg.

    Det blir som noe litt halvveis, å si det, at ‘vi prøver å ha nok polletter’.

    Hvis jeg hadde sagt noe så dumt, (eller hatt et så dumt ‘system’, når
    det gjaldt et eller annet), som Rimi-butikksjef, så hadde jeg nok fått
    sparken, vil jeg tippe på.

    Noe sånt.

    Så her burde dere skjerpe dere.

    Sjekk ut hvordan IKEA eller Statens Museum for Kunst, (i København),
    gjør dette, med garderobeskapene.

    (Eller World Museum i Liverpool).

    Bare for å ta et par eksempler.

    (For her ble det litt sånn ‘pottitland’, (som dem vel sier), synes jeg.

    Noe sånt).

    Erik Ribsskog

    2015-07-22 13:59 GMT+02:00 Nasjonalbiblioteket – veiledningen
    <veiledningen@nb.no>:
    > Hei,
    >
    > Det stemmer at lesesalen er vårt stilleområde. Dette fordi
    lesesalen også er hvor vårt fysiske arkivmateriale benyttes.
    Temperaturen i dette rommet kan dessverre svinge noe, ettersom bygget er
    hundre år gammelt.
    >
    > Vi prøver så godt vi kan å alltid ha nok polletter tilgjengelig, men tidvis vil det dessverre være tomt. Dette beklager vi.
    >
    > Med vennlig hilsen
    > Veiledningen
    > Nasjonalbiblioteket
    > Henrik Ibsens gate 110
    > 0255 Oslo
    > Tlf: 23 27 60 11
    > E-post: veiledningen@nb.no
    >
    >
    >
    >
    >
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 22. juli 2015 12:55
    > Til: nb@nb.no
    > Kopi: Kulturdepartementet
    > Emne: Klage
    >
    > Hei,
    >
    > igår så var jeg på Nasjonalbiblioteket.
    >
    > (Ved PC-ene i andre etasje).
    >
    > Og da dukka det opp en pustende og pesende gubbe, (Blomster-Finn?),
    som satt seg, ved nabo-PC-en, (cirka en halvmeter unna).
    >
    > Han bråkte så mye, at jeg ikke klarte å konsentrere meg, ved ‘min’ PC.
    >
    > Så spurte jeg personal-dama om dere har en stille-sone her, (som på biblioteker i Danmark).
    >
    > I lesesalen var det stille-sone og PC-er sa personal-dama.
    >
    > Men der var det så kaldt, at jeg ble forkjøla, (må jeg si).
    >
    > Og det klagde jeg på, ifjor høst også, (at det var kaldt, i lesesalen).
    >
    > Hjelper det ikke å klage her?
    >
    > (Jeg klagde til ei resepsjons-dame, i 40/50-åra, med Østlandsdialekt vel.
    >
    > Da jeg klagde på dette, ifjor høst).
    >
    > Med hilsen
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > PS.
    >
    > Men det rareste var, da jeg ifjor en gang, (var det vel), gikk til resepsjonen, for å låne en polett, til ‘jakke-skapene’.
    >
    > Og da ga ei student-jente, (så hu vel ut som), en polett til resepsjonen.
    >
    > Og så fikk jeg låne den poletten.
    >
    > Det var veldig rart, synes jeg.
    >
    > Det står at man får låne poletter, i resepsjonen, hvis man ikke har en ti-kroning.
    >
    > (Jeg glemte, de første gangene her, at jeg hadde polett selv, fra Akademikerforbundet).
    >
    > Men så når man så trenger polett, så sier de, at de ikke har poletter.
    >
    > Og man må få låne polett via underlige omveier, virker det som.
    >
    > At dere ikke kan ha noe mer ordentlig opplegg, (enn noe sånt tøys/underlig opplegg), da.
    >
    > Dette må jeg klage på.

  • nettmobbing hm

    http://eleah.blogg.no/1450206531_til_mine_fantastiske_.html

    PS.

    Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:

    statcounter blogg hm

  • nettmobbing underlivet blogg

    http://underlivet.blogg.no/1449251553_det_er_bedre__ha_en_u.html?c=1450177220953

    PS.

    Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:

    statcounter underlivet blogg

  • snutnamn mener ribsskog er snutnavn fordi kollega er purk

    http://www.dn.se/sthlm/valberedningen-har-ar-sd-stockholms-nya-styrelse/

    PS.

    Her er mer om dette:

    ribsskog snutnamn blogg 2

    http://snutnamn.blogspot.no/2015/02/ribsskog.html

    PS 2.

    Et ‘snutnamn’, skal visst være et ‘nytaget’ navn, altså et nytt navn, (eller noe i den duren), men dette blir litt vagt, synes jeg, (men det er kanskje ikke meningen, at denne bloggen, skal være forståelig, for nordmenn):

    hva er et snutnamn

    http://snutnamn.blogspot.no/2015/02/ribsskog.html

  • Det var også sånn, (på Løvås), husker jeg.

    At onkel Martin, pleide å lese i avisa, (det vil si Østlands-Posten), om morningene.

    Og da, så pleide han, å se etter annonser, hvor folk ga bort, et eller annet, da.

    Og så pleide han, å kjøre, til de folka, og hente noe slags skrot, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg mener, at jeg overhørte, noe sånt, som at onkel Martin klagde, til Grete, på at jeg fikk bøkene, etter min mor, (da hun døde, i 1999).

    Men for det første, så er det jo ungene, som arver foreldrene.

    Og min søster Pia, hadde jo tatt med onkel Martin, istedet for vår halvbror Axel.

    (Eller hva nå den egentlige grunnen kan ha vært.

    For at Martin hadde bil, var vel ikke grunnen.

    For jeg hadde selv bil, på den tida.

    Så Pia kunne bare ha bedt meg om å leie en tilhenger, for eksempel.

    Og hennes samboer Negib, (fra Etiopia), jobbet jo, som budbil-sjåfør.

    Så han kunne også eventuelt ha transportert det skulle transporteres, (må man vel si)).

    Dessuten, så kom dette, med at vi skulle fordele arven, etter min mor, litt ‘bardus’ på meg, (for å si det sånn).

    For Pia hadde bare sagt, at vi skulle rydde leiligheten, til mora mi.

    (Så jeg trodde nok, at det var veldig rotete der.

    Noe det ikke var, sånn som jeg husker det.

    Mora mi, hadde sagt det, til meg, (på Moss sykehus), noen dager før hu døde.

    At hu ville, at jeg skulle hente, en kjole, til henne, (i leiligheten hennes).

    Men det ville ikke Pia og Martin, at vi skulle hente, (sånn som jeg husker det), da jeg prata om dette, hjemme hos Martin og dem, i Askim.

    Så jeg fikk ikke sett leiligheten, til mora mi, (som vel Pia hadde nøklene til), før vi liksom skulle ‘rydde’ der, da.

    For å si det sånn).

    Så da tenkte ikke jeg på det, at vi skulle dele innboet, etter mora mi.

    Så det ble litt dumt, å blande disse to tingene, må jeg si.

    (Og grunnen til, at Pia ordna, med dette arveoppgjøret.

    Var fordi, at jeg selv, på den tida, hadde en ganske hektisk jobb, som butikksjef.

    Mens min søster, var arbeidsledig, da.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Pia sa vel noe sånt, som at Martin, skulle få kjøleskapet, (eller om det var komfyren), til mora mi.

    (Siden at Martin og dem, hadde så dårlig råd da, eller noe sånt).

    Men Martin fikk også noen fine karafler, (blant annet), som mora mi hadde.

    Og da sa søstera mi noe sånt, som at: ‘De karaflene vil kanskje du ha Martin?’.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk ikke lov å si noe om de karaflene, (som jeg ikke vet, hvor mora mi hadde fra, men jeg som sånn halvveis tenkte, at nok hadde sett fine ut, (i reolen), i min leilighet, (på St. Hanshaugen), liksom).

    Så at _Martin_ skulle klage over dette arveoppgjøret.

    (Hvis jeg hørte det riktig, det jeg mener, at jeg overhørte, (på denne gården, (Løvås), hvor ganske lave lyder, nådde ganske langt, siden at det var ikke noe trafikk osv. der, for eksempel)).

    Det ble som en vits, for meg, må jeg si.

    Og det var også sånn, at jeg, (og også min søster Pia), besøkte onkel Runar, (min fars yngste bror), i Son, (noen ganger), på 80-tallet.

    Og Runar hadde, (ihvertfall på 80-tallet), et bibliotek-rom, (som var et lite naborom til TV-stua).

    Og etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen, (i 1996).

    Så ble det til, at jeg begynte å kjøpe en del billige bøker, (i en butikk, i Akersgata, som solgte billige bøker, på den tida, og også, i antikvariater).

    For jeg hadde en stressende jobb, (på Rimi Bjørndal), og jobbet mye sein-vakter.

    Og det fulgte med, noen reoler, med Rimi-leiligheten.

    (Og jeg hadde ikke bokhylle-plasser, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), sånn som jeg husker det).

    Men det fikk jeg plutselig, på St. Hanshaugen, da.

    Og da, så tenkte jeg vel det, at jeg kunne begynne å heller kjøpe, billige bøker, (både paperback-bøker fra bokhandlere og brukte bøker fra antikvariat).

    Og så hadde jeg det, som et langsiktig mål, at jeg også kunne få meg, et sånt bibliotek, (som onkel Runar hadde, (ihvertfall på 80-tallet)), etterhvert.

    (For jeg hadde jo tenkt til, å jobbe som assisterende butikksjef, (på Rimi Bjørndal), resten av livet, liksom.

    For å si det sånn).

    Så etter det med karaflene.

    Så gikk vi ned trappa, (hos min mor).

    Og der stod det, en hylle, i sånn rotting, (eller hva det heter), full av bøker, da.

    Og Pia sa vel noe sånt, som at: ‘Også var det bøkene da’.

    (Noe sånt).

    Og siden at jeg ikke hadde blitt spurt engang, når det gjaldt de karaflene.

    Så sa jeg det, at jeg godt kunne ta bøkene.

    (For jeg samlet tross alt på bøker, må jeg si).

    Og da sa hverken Pia eller Martin, noe om, at det ikke var greit.

    (Og Pia sin venninne Siv.

    Hun arvet visst et bord, etter min mor.

    Av en eller annen grunn).

    Men så, fem-seks år etter min mors død, (og etter dette arveoppgjøret).

    Så hører jeg plutselig noe klaging, fra onkel Martin da, (om det, at han ikke arvet bøkene, etter sin storesøster, som han tydeligvis innbilte seg, at var hans mor, eller noe sånt, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At når det etterhvert ble sommer.

    Så lå, (ihvertfall en gang), Isa og Andrea, og solte seg, (i bikiner), oppå trampolina, som stod, på tunet, (på Løvås).

    Og jeg måtte jo gå forbi de, for å komme meg, bort til Enga, (hvor jeg dreiv og jobba, med noe tømmerhogger-arbeid osv., på den tida).

    Og da så jeg jo det, at disse søstrene, var rimelig flatbrystede.

    Andrea hadde nettopp blitt konfirmert, og hu hadde, noen slags små ‘speilegg-pupper da’, (kunne det vel kanskje se ut som).

    Men Isa, tror jeg, at var helt flatbrystet ennå, (på den tida).

    (Hvis jeg så riktig).

    Så døtrene på gården, var nok to jenter, (mer enn to kvinner), på den tida, (vil jeg si).

    (Ihvertfall Isa).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, så var Grete, Martin og jeg, nede ved enga, (av en eller annen grunn).

    Og da, så kom pluteselig Isa og Andrea ridende.

    På hver sin hest.

    Og det var visst noe, som de hadde planlagt, sammen med Grete.

    Og det rareste var, at både Isa og Andrea, hadde på seg noen store/omfattende og rare/gammeldagse kostymer, (av noe slag).

    (Kanskje noe fra Finland, (eller Russland).

    Siden at deres far, visstnok må ha vært halvt finsk og halvt russisk.

    Det har jeg ihvertfall seinere lest, på Isa sitt nettsted, (mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool), at hu er kvart finsk og kvart russisk.

    Noe sånt).

    Og da, så var det nesten som på sirkus, (eller noe sånt).

    At Isa og Andrea, liksom viste seg frem, (oppå hesteryggene), for Grete, Martin og meg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen