johncons-blogg

Mer fra YouTube

10. desember 2015

Musikk YouTube
Min Bok 8 – Kapittel 21: Enda mer fra Løvås

Det var også sånn, at Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien), en gang spurte meg, (mens Martin, han og meg, tok noen øl, var det vel muligens), om hvilket navn jeg brukte, på den grevlingen, som noen ganger var, under ‘skuret’ mitt, (husker jeg).

Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

For jeg brukte vel ærlig talt ikke noe navn, på den.

Og hvis jeg skulle ha brukt noe navn, så måtte det vel da, ha blitt ‘Isa’, siden at hu hadde sagt, at det var hu, som dreiv og romsterte, under hytta/skuret mitt.

Og det ville blitt litt dumt, å kalle grevlingen, for Isa, (må jeg si).

(Siden at Isa bare var en jentunge.

For å si det sånn).

Så da svarte jeg ikke noe, da Thor spurte meg, hva jeg kalte, den grevlingen som var, under hytta mi, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Thor pleide ganske ofte, å ha, et par kamerater, på besøk.

Og disse ble jeg aldri introdusert for, (sånn som jeg husker det).

Og disse kameratene til Thor, pleide å bare gå, i treningstøy osv., (sånn som jeg husker det).

Så dette var nok noen lokale Larvik-folk, (som kanskje ikke var så glad, i folk, som hadde bodd, i Oslo, osv.), tenkte jeg muligens.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så en gang, som Martin hadde dratt meg med, bort til Thor.

(Dette var vel en gang, som Thor og hans kamerater, satt og ‘pilsa’, utafor hytta til Thor, mener jeg å huske).

Så nevnte jeg det, at jeg, (en gang i tida), hadde spilt en kamp, for Fram.

Antagelig for at denne ‘gjengen til Thor’, skulle skjønne det, at jeg også, hadde bodd litt, i Larviksdistriktet, (og ikke bare i Osloområdet), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det en natt, plutselig var noe slags leven,
under den hytta, (eller skuret), som jeg bodde i, (husker jeg).

Og da gikk jeg vel ut, og så, (under hytta).

Og da, så var det, en grevling, (under hytta), da.

Og dette, prata Martin og jeg om, ved matbordet, en morgen, (var det vel antagelig), på Løvås.

Og da Martin spurte, hva det var, som hadde laget så mye bråk, under hytta.

Så svarte jeg det, at det var, en grevling, da.

Og da, så var det sånn, at lille Isa, (må man vel kalle henne), som forsatt gikk på barneskolen vel, (på den her tida).

Plutselig sa det, at: ‘Nei, det var meg’.

Så Isa mente visst det, at det var henne, som hadde vært, under hytta ‘mi’, da.

Men
det hadde jeg nok lagt merke til, (må jeg nok si), hvis det hadde vært
en jentunge, under hytta, (og ikke en grevling da), for å si det sånn.

Så jeg må si det, at hu Isa, kunne være, litt tøysete da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det
var også sånn, at det en natt, var to grevlinger, som knurra, (eller
hva man skal kalle det), mot hverandre, under hytta ‘mi’.

Og da gikk jeg også ut av hytta, (husker jeg).

Og da, så hadde jeg, en stikkspade stående, like ved hytta, (husker jeg).

(For
det var sånn, at jeg måtte flytte, et lastebil-lass, (må det vel
antagelig ha vært), med singel, noen meter, (bak hoved-huset), husker
jeg.

Noe sånt).

Og jeg prøvde å jage bort, de to grevlingene, med stikkspaden da, (var det vel).

Men det var vanskelig, å jage disse dyra bort, (husker jeg).

Og det var også mørkt, og jeg var vel også litt trøtt, (siden at dette var, midt på natta, må man vel si).

Og da disse to grevlingene slåss, (må man vel si), under hytta ‘mi’.

Så var det sånn, at de lagde, så mye leven.

At Grete, Martin og ungene til Grete, kom ut på trappa, (til hoved-huset), for å se, hva som foregikk, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter denne episoden, med de to slåssende grevlingene.

(Som muligens likte seg, under hytta ‘mi’, siden at det stod, en varmeovn, på gulvet der.

Tippa jeg på, (at var grunnen), ihvertfall).

Så
var det sånn, at onkel Martin, en natt, satt seg, på tunet, (mellom
hoved-huset og ‘skuret’ mitt), med ei rifle, (husker jeg).

Og plutselig, så kunne man høre, et smell da, (var det vel).

Og da hadde Martin skutt, en av grevlingene, (av en eller annen grunn), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

10. desember 2015

Farrisveien Fram Isa Ingebrigtsen Larvik Løvås Martin Ribsskog Min Bok 8 Oslo Thor Borgersen
Min Bok 8 – Kapittel 20: Mer fra Løvås

Det var også sånn, at det en natt, plutselig var noe slags leven, under den hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i, (husker jeg).

Og da gikk jeg vel ut, og så, (under hytta).

Og da, så var det, en grevling, (under hytta), da.

Og dette, prata Martin og jeg om, ved matbordet, en morgen, (var det vel antagelig), på Løvås.

Og da Martin spurte, hva det var, som hadde laget så mye bråk, under hytta.

Så svarte jeg det, at det var, en grevling, da.

Og da, så var det sånn, at lille Isa, (må man vel kalle henne), som forsatt gikk på barneskolen vel, (på den her tida).

Plutselig sa det, at: ‘Nei, det var meg’.

(Noe sånt).

Så Isa mente visst, at det var henne, som hadde vært, under hytta ‘mi’, da.

Men det hadde jeg nok lagt merke til, (må jeg nok si), hvis det hadde vært en jentunge, som krabba rundt, under hytta, (om natta), og ikke en grevling, da.

(For å si det sånn).

Så jeg må si det, at hu Isa, kunne være, litt tøysete da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det en natt, var to grevlinger, som knurra, (eller hva man skal kalle det), mot hverandre, under hytta ‘mi’.

Og da, så gikk jeg også ut av hytta, (husker jeg).

Og da, så hadde jeg, en stikkspade stående, like ved hytta, (husker jeg).

(For det var sånn, at jeg måtte flytte, et lastebil-lass, (må det vel antagelig ha vært), med singel, noen meter, (bak hoved-huset), husker jeg.

Noe sånt).

Og jeg prøvde å jage bort, de to grevlingene, med stikkspaden da, (var det vel).

Men det var vanskelig, å jage disse dyra bort, (husker jeg).

(Det var kronglete å liksom drive og fekte, med den stikkspaden, under hytta.

For det var tett, de fleste stedene, under hytta, (sånn som jeg husker det).

Og det var også ganske lav avstand, mellom hytte-gulvet og fjellet, (mener jeg å huske).

Og det var også mørkt, og jeg var vel også litt trøtt, (siden at dette var, midt på natta, må man vel si)).

Og da disse to grevlingene slåss, (må man vel si, at de gjorde), under hytta ‘mi’.

Så var det sånn, at de lagde, så mye leven.

At Grete, Martin og ungene til Grete, kom ut på trappa, (til hoved-huset), for å se, hva som foregikk, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter denne episoden, med de to slåssende grevlingene.

(Som muligens likte seg, under hytta ‘mi’, siden at det stod, en varmeovn, på gulvet der.

Tippa jeg på, (at var grunnen), på den tida, ihvertfall, (husker jeg)).

Så var det sånn, at onkel Martin, en natt, satt seg, på tunet, (mellom hoved-huset og ‘skuret’ mitt), med ei rifle, (husker jeg).

Og plutselig, så kunne man høre, et smell, da.

(Mener jeg å huske).

Og da hadde Martin skutt, en av grevlingene, (av en eller annen grunn), husker jeg.

(For Martin viste meg vel, den døde grevlingen, dagen etter, mener jeg å huske.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

10. desember 2015

Grete Ingebrigtsen Isa Ingebrigtsen Løvås Martin Ribsskog Min Bok 8

Jeg sendte en e-post til Inkassoklagenemda

Erik Ribsskog

Deres brev av 2. desember/Fwd: Deres brev av 25. november/Fwd: Klage

Erik Ribsskog

Thu, Dec 10, 2015 at 3:08 AM

To: “Hilde I. Slevigen”

Cc:
oygarden@skankred.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no, “HRET
(postmottak)” , Postmottak Sivilombudsmannen , post@finkn.no, “sande.vgs”
, post ,
post@skankred.no, post ,
postmottak@uhr.no, “postmottak@kd.dep.no”

Hei,

jeg viser til Deres brev av 2. desember, (som jeg vedlegger en skannet kopi av).

Jeg har ikke fått disse varslene, om rettsaker, (i 2005 og 2008), osv.

Jeg bodde, på den nevnte adressen, (i et av vedleggene), i Sunderland,
fram til begynnelsen av februar, i 2005, (da jeg flyttet til London,
på den samme tiden, som universitet ville, at jeg skulle flytte, til
en annen ‘flat’, på the Forge).

Jeg fikk ikke studielånet, før mer enn fire måneder, for sent.

Og det var vanskelig å få posten min, sendt til England, (for Posten
sluttet å sende posten min dit, fordi at jeg ikke hadde fått betalt
regningen, for omadressering, sånn som jeg husker det).

Så prøvde jeg, (etter London), å etablere meg, i Amsterdam og Paris,
men flytta så, til min onkel og dem, i Kvelde, i påsken 2005.

Der bodde jeg, til juli 2005.

Og etter det, så bodde jeg i England, fram til september, i fjor.

Så jeg har ikke fått noen informasjon, om at det har blitt rettsaker,
(hos Namsmannen), rundt dette.

Politiet skal ha fått beskjed om, (og jeg har nok også e-poster om
dette), at jeg har oppholdt meg, i England, Fra 2004/2005 til 2014.

Og Namsmannen holder ofte hus, hos Politiet, (ettersom jeg har
forstått, når jeg har prøvd å selge eiendom, (jeg eier en del av et
sameie i Hurum), ved å først kontakte namsmannen for Hurum og Røyken,
som er/var en politidame, (ei Kristine vel), som holder til, hos
politiet i Drammen, hvis jeg ikke tar helt feil.

Så jeg får sende kopi, til Spesialenheten, for her mistenker jeg, at
politiet sitter med flere hatter, og driver med urent trav, hadde jeg
nær sagt).

Så jeg må nesten kalle dette, for svindel.

For jeg har ikke fått beskjed, om disse rettsakene.

Og det har jeg krav til, å få, sånn som jeg har forstått det.

Det må da være sånn, at man her, må sjekke, at jeg har fått disse
brevene, (noe jeg ikke har fått).

(Min onkel i Kvelde, (Martin Ribsskog), ville at jeg skulle endre
adresse, til Kvelde, i 2005.

Og han har nok fått all posten min, etter det.

Men har ikke sendt noe av dette videre til meg, i England.

Jeg har ikke ønsket å ha noe kontakt, grunnet ting som hendte, i
Norge, i 2005, (da jeg bodde på Løvås gård, eiet av Grete
Ingebrigtsen, (min onkels samboer), i Kvelde).

Og jeg har fått sendt skjema for adresse-forrandring, da jeg bodde, i England.

(Fra folkeregisteret).

Men jeg kunne ikke fylle ut feltet angående når jeg skulle flyttet
tilbake til Norge, for det var avhenging, av når jeg fikk rettighetene
mine, (i en slags mafia-sak jeg har anmeldt til politiet i Norge, i
2005), sånn som jeg så det).

Så her mistenker jeg tull, fra politiet/myndighetene, må jeg si.

Og jeg har også fått slettet annen gjeld, fra den samme tida, (rundt
årtusenskiftet), som jeg hadde, hos Justitia, (var det vel).

Så jeg synes det er rart, hvis det skal være, på noen annen måte,
angående denne gjelden.

Jeg prøvde å kontakte alle mine kreditorer, (jeg hadde en del smålån),
fra Sunderland, (hvor jeg studerte, fra september 2004).

Men studielånet drøyde, i mer enn fire måneder.

Og jeg huska, fra da jeg gikk, på NHI, studieåret 1991/92, at
Lånekassa bare brukte noen få uker, på høsten, å få ordnet, med
studielån.

Så jeg sa jo da, til kreditorene, at de kom til å få pengene sine, neste måned.

Og det måtte jeg ringte å si, to-tre måneder.

Så det ble jo veldig flaut tilslutt, siden at studielånet drøyde sånn.

Og dette begynte med, at HiO IU, rotet bort søknaden min, til
University of Sunderland, vår-semesteret, 2004.

Og jeg måtte derfor dra, til University of Sunderland, via noe som nå
for tiden heter Kilroy Education, (i en sidegate, til Karl Johan, ved
McDonalds der), istedet for gjennom HiO.

Og HiO, skulle også søke, på studielån, for meg, (ei ansatt der, ved
internasjonalt kontor, insisterte, på dette).

Så dette er HiO-tull, vil jeg si.

Og jeg har ikke fått brev om noe rettsak, hos namsmannen, hverken her eller der.

Så dette blir som noe svindel, for meg, må jeg si.

Så jeg må klage på denne svindelen.

Og si, at dere må se på dette, hos Inkassoklagenemda, til uttalelse,
(som dere skriver, i deres nevnte brev).

På forhånd takk for hjelp med å rydde opp, i denne svindelen, (må jeg
kalle det).

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2015-11-30 1:00 GMT+01:00
Subject: Deres brev av 25. november/Fwd: Klage
To: oygarden@skankred.no
Cc: Postmottak@domstoladministrasjonen.no, “HRET (postmottak)”
<post@hoyesterett.no>, Postmottak Sivilombudsmannen
<postmottak@sivilombudsmannen.no>, post@finkn.no, “sande.vgs”
<sande.vgs@vfk.no>, post <post@finanstilsynet.no>, “Hilde I. Slevigen”
<post@inkassoklagenemnda.no>, post@skankred.no

Hei,

jeg viser først til min e-post, fra 16. november, ifjor, hvor jeg spør
dere, om hvilken e-post, som det henvises til.

Dere har diktet opp en falsk e-post, virker det som.

Jeg er arbeidsledig, for øyeblikket, og har ikke noen penger, til å
nedbetale gjeld med, for tiden.

Dette er gjeld, fra 15-20 år tilbake.

Og et lignede smålån, som jeg hadde, på den tiden, (fra Entercard),
har blitt slettet, som foreldet, av Justitia, var det vel.

Så jeg sender om dette, til Inkassoklagenemda, så kan de se på, om
ikke der er riktig, å slette denne gjelden.

Jeg har bodd, i England, fra 2005 til 2014, og ikke fått posten min.

(Det var noe krøll, med et skjema fra Folkeregisteret).

Så dere har ikke sendt posten riktig, må jeg si.

Og da har dere tulla, må jeg nesten si.

Men Inkassoklagenemda får se på det.

Jeg vedlegger kopi av nevnte brev.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2014-11-16 23:29 GMT+01:00
Subject: Klage
To: oygarden@skankred.no
Cc: Postmottak@domstoladministrasjonen.no, “HRET (postmottak)”
<post@hoyesterett.no>, Postmottak Sivilombudsmannen
<postmottak@sivilombudsmannen.no>, post@finkn.no, “sande.vgs”
<sande.vgs@vfk.no>

Hei,

jeg fikk et brev fra deg, datert 3. november.

(Som jeg vedlegger en skannet kopi av).

Det står: ‘Det henvises til mail hvor du bestrider kravet’.

Men hvilken e-post menes her?

Har dere hatt fyllefest på kontoret, og glemt å skrive på dato?

Dette gir ingen mening.

Det er også bare tøys resten og.

Det er kjent, (fra min blogg og TV-programmet Tweet 4 Tweet, blant
annet), at jeg har bodd i England, fra 2004 til 2014.

Og så har dere sendt noe brev, som har med politi og rettsvesen å
gjøre, til feil addresse.

Driver dere med heroin og?

Nei, dette var bånn av søple-bøtta.

Jeg foreslår at dere sletter gjelden min øyeblikkelig.

Erik Ribsskog

12 attachments

img065.jpg
341K

img066.jpg
243K

img067.jpg
152K

img068.jpg
207K

img069.jpg
200K

img070.jpg
290K

img071.jpg
171K

img072.jpg
266K

img073.jpg
231K

img074.jpg
322K

img075.jpg
295K

img076.jpg
214K

PS.

Her er vedleggene:

10. desember 2015

E-post Inkassoklagenemda Klage

Jeg fikk et brev fra Inkassoklagenemda

10. desember 2015

Brev Inkassoklagenemda

Jeg sendte en e-post til Mattilsynet

Erik Ribsskog

Klage på Rema-butikk i Sandvika sentrum/Fwd: Klage på Kiwi-butikk i Thorvald Meyers gate, i Oslo

Erik Ribsskog

Thu, Dec 10, 2015 at 1:54 AM

To: postmottak@mattilsynet.no

Cc: “post@arbeidstilsynet.no” , LO Postkasse LO

Hei,

i dag, (onsdag), så var jeg, og handla, i Sandvika.

Jeg var først innom Kiwi Sandvika Kino.

Og så dro jeg innom Rema Sandvika, cirka klokka 22.50.

(Det var cirka ti minutter, før de stengte).

Og da, så var det masse vann på gulvet.

Og det kjørte rundt, en elektrisk vaskebil, mellom hyllene, (med en
pakistaner oppå vel).

Og jeg spurte han i kassa, (en med harry frisyre vel, som ofte pleier
å banne, i kassa), om det ikke var bedre, å vente, til etter
stengetid, med å vaske gulvet, i butikken.

(For folk kan skli på gulvet, og brekke beina, (eller bli påkjørt, av
vaskebilen), mente jeg).

Nei det hadde de ikke tid til, mente han kassereren.

Men har Mattilsynet noe med vasking av butikken å gjøre, lurte jeg.

For jeg husker, fra da jeg jobba som butikksjef selv, (i Rimi), at det
ikke var lov å sette potetsekker for eksempel, rett på gulvet, i
tilfelle det kom kjemikalier, (fra vaske-firmaet, for eksempel), på
gulvet, hvis jeg husker riktig.

Så jeg tenkte jeg kunne sende en e-post til dere i Mattilsynet om
dette, i tilfelle dette er deres bord, mener jeg.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det var også sånn, at på Kiwi Sandvika Kino.

Så hadde kassa-mannen et par krykker stående, i den midterste kassa.

Og da jeg nærmet meg kassa, så holdt han i noe hvit tråd.

Så han drev muligens med avis-retur.

Og så ble han muligens sur, siden at han ble avbrudt.

For han var også, den eneste kassereren.

Og han sa ikke til meg, hvilken kasse, som ble ledig.

(Det er derfor, jeg lurer på, om han ble sur, siden han liksom ble
avbrudt, når han dreiv på, med avisreturen, cirka klokka kvart på
elleve).

Og jeg måtte spørre om, (som kunde), hvilken kasse der var, som ble ledig.

Og så hinket kassa-mannen seg, bort til den ledige kassa da.

Og jeg spurte da, om de hadde mangelvare, på medarbeidere, i Kiwi.

Siden at de hadde ‘krykke-ansatte’, liksom.

Og da svarte ikke den blonde kassa-mannen noe.

Så jeg lurer på om det kan være brudd på arbeidsmiljøloven.

Nemlig at Kiwi legger press, på sykemeldte folk, om å jobbe, (mens de
er sykmeldte).

For det husker jeg, at butikksjef Kristian Kvehaugen gjorde, ovenfor
meg, da jeg hadde hatt en kneoperasjon, i 1996.

Og når jeg da, dukka opp, på jobben, (som var Rimi Lamberseter).

Så sendte de meg, til Rimi Bjørndal, (det var distriktsjef Anne
Katrine Skodvin, som sendte meg dit).

Men da skulle jeg egentlig være sykmeldt, i en måned til.

(For jeg var sykmeldt, i to måneder, etter kneoperasjonen, på Aker
sykehus, våren 1996).

Men butikksjef Kristian Kvehaugen, ynka seg liksom sånn, for de hadde
så mye å gjøre der.

Så jeg måtte begynne å jobbe der, mens jeg fremdeles var sykmeldt, og
gikk på krykker.

Så kanskje det er noen sånne ‘press-butikksjefer’, i Kiwi og, tenker jeg.

Og at de liksom tvinger, en sykmeldt person der, til å jobbe gratis,
mens han er sykmeldt.

(Noe som hendte, med meg selv, på Rimi Bjørndal, i 1996).

Hvem vet.

Sender derfor også kopi, til Arbeidstilsynet og LO.

I ’tilfelle rottefelle’, som noen sier.

(For å si det sånn).

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2015-10-25 7:24 GMT+01:00
Subject: Klage på Kiwi-butikk i Thorvald Meyers gate, i Oslo
To: postmottak@mattilsynet.no

Hei,

jeg er en tidligere Rimi-butikksjef, som har slutta i Rimi, (på grunn
av at jeg ble tulla med, av de ‘høye herrer’, på hovedkontoret der, må
jeg si).

Så nå handler jeg mest på Kiwi og Rema, (må jeg innrømme).

Og denne uka, så var jeg et par ganger innom Kiwi Thorvald Meyers
gate, (på Grunerløkka), i Oslo.

For det er en stor og oversiktlig Kiwi-butikk, synes jeg.

Men på torsdag, så drev de, og bygde om.

Ved inngangen, så stod det slengt noen kjøledisker, som var uten
strøm, (sånn som det virka, for meg).

Men disse diskene, var fulle av kjølevarer, som hvitost osv., vel.

Og det gikk ikke an å handle i butikken, for det var fullstendig kaos
der, (vil jeg si), og jeg fikk ikke sett i frysediskene, (for
eksempel), for mellom de to frysediskene, så hadde de plassert, en
rekke halvpaller, med brus.

Så jeg bare satt fra meg handlevogna, og gikk ut.

Og på lørdag, (i går), så var jeg der igjen.

Og det var fortsatt like kaos der, (vil jeg si).

Og de hadde ikke den typen kylling jeg skulle kjøpe, (frosne
kyllingkubber, (av billig-merket ‘Folkets’), 1.2 kilo, som jeg fant, i
en annen Kiwi-butikk, ved St. Olavs plass, en mindre butikk, men
likevel har de mer varer der, virker det som).

Og alt stod hulter til bulter, inne i butikken, vil jeg si.

(Enda det stod, på en plakat, (ved inngangen), at de regnet med å være
ferdige, å bygge om, på torsdag.

Men det var like kaos der, (vil jeg si), på lørdag.

Eller det var kaos på lørdag, og som en krigssone, på torsdag.

Noe sånt.

Det hang fortsatt planogram, over hyllene, for hermetikken, på lørdag,
husker jeg.

Og retur-varer og mye annet, lå framme, i butikken, (på flere paller),
som om butikken var et lager).

Og en ting, jeg tenkte på, da jeg handla der.

Var det, at på torsdag, så hadde jeg sett masse kjølevarer der, som
lå, i romtemperatur, uten kjøling.

(Så det ut som, for meg, ihvertfall).

Så hvor trygt var det å handle mat der, liksom.

Her ble kjølekjeden brutt, (dette lærte vi om, i Rimi, at varene
skulle holde en bestemt temperatur, fra leverandør til kunde), virka
det som, for meg.

Jeg tenkte det, at hvis jeg kjøpte noe kjøle/fryse-varer der,
etter/under den kaotiske ombyggingen.

Så kunne jeg bli matforgifta, siden at de ikke brøy seg noe om, dette
med å ha en ubrutt kjølekjede, osv.

Her var det noen arbeidere, som ikke forstod seg på, dette med
internkontroll osv., virka det som, (for meg).

Så jeg syntes ikke, at det virka trygt, å handle mat, i den butikken,
(Kiwi Thorvald Meyers gate), etter den kaotiske ombyggingen der, (som
jeg var vitne til, siden at butikken hadde åpent, som vanlig, under
ombyggingen).

Jeg tenkte det, at man kunne risikere, å få med seg noen halv-råtne
kjøle/fryse-varer hjem, liksom.

Så denne butikken, (og denne ombygginen), vil jeg klage på.

Dette virka ikke helt bra, for å si det sånn.

Så dette må jeg nesten klage på, som ansvarlig borger og tidligere
matbutikk-sjef.

Mvh.

Erik Ribsskog

10. desember 2015

E-post Klage Mattilsynet

Mer fra Norge

Nå i kveld, så var jeg, i Sandvika, for å handle mat.

Og i gangen, (her på tidligere Thon Hotel Høvik).

Så lukta det, rimelig stramt/harskt, (må jeg si).

Men jeg så ingen ‘stinke-folk’, (for å si det sånn).

Så hva det var.

Det kan man kanskje lure på.

Men lukta var rar ihvertfall, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

På Kiwi, i Sandvika sentrum, (ovenfor Sandvika Storsenter der).

Så hadde kassamannen, noen krykker stående, ved den midterste kassa, (hvor han drev med noe avisretur, eller noe sånt, vel).

Og jeg måtte spørre han, hvilken kasse det var, som ble åpen.

Men da jeg selv jobba, i butikk, (på Rimi Nylænde, for eksempel), og var ‘første-mann’, i kassa liksom, så pleide jeg, å si: ‘Det blir ledig kasse her’, (husker jeg).

(Hvis det dukka opp, en kunde, i kassa-området, mens jeg selv holdt på med, å rydde hyller, ved kassa, for eksempel).

Men på Kiwi Sandvika Kino, (heter vel den Kiwi-butikken, som jeg var på, i dag), så er de ansatte, ‘stille som mus’, (må man vel si), når jeg nærmer meg kassaområdet, (og de holder på, med noe ‘surr’, rundt kassene), da.

Så jeg må da selv, ta initiativet, og spørre om, hvilken kasse det er, som blir åpen.

(Må jeg si).

Og det er litt dårlig kundeservice, (vil jeg nok si).

(Når kassa-betjeningen, liksom ikke ‘gidder’ å si, hvilken kasse det er, som blir ledig.

For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Og på Rema i Sandvika sentrum, så var det ikke noe bedre, (må jeg si).

Jeg var der, cirka ti minutter, før stengetid, (som er, klokka 23).

Og da var det masse vann, på gulvet, (må jeg si).

Og det kjørte en elektrisk ‘vaskebil’, rundt i butikken, (med en pakistaner oppå, var det vel).

Så man måtte passe seg, for å ikke falle, på gulvet, og brekke beina, da.

Og man måtte også passe seg, for å ikke bli påkjørt, av den elektriske vaskebilen, (som kjørte rundt der), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Da jeg kom til kassa.

Så var det han ‘I nøden spiser fanden fluer’, som jobba der, (husker jeg).

(Han hilste på meg, like etter at jeg gikk inn, i butikken og.

Da oppholdt han seg, i frukta, (eller noe sånt), vel).

Og ‘I nøden spiser fanden fluer’, banna igjen, i kassa, (la jeg merke til).

Han sa: ‘Å dæven’, til ei ung blondinne, som var foran meg, i køen, (i den eneste åpne kassa der).

Og da jeg skulle betale, så spurte jeg, han ‘I nøden spiser fanden fluer’.

Om det ikke var bedre, å vente, til etter stengetid, med å begynne, å vaske, i butikken.

(For folk kunne falle og brekke beina der, sa jeg).

Men det hadde de ikke tid til, sa han ‘I nøden spiser fanden fluer’, da.

Så det er dårlig kundeservice, på Rema og, (i Sandvika), vil jeg si.

For når dem ikke gidder, å vente, til at kundene, er ferdige, med å handle, før de begynner, med å vaske.

Så er det dårlig kundeservice, (vil jeg si).

På den tida, som jeg selv jobba, som butikksjef, (på Rimi Nylænde osv.), så lot jeg ikke vaskefirmaet, begynne å vaske, mens kundene var, i butikken, (sånn som jeg husker det).

Hvis vaskefirmaet, ikke hadde hørt på meg, om dette.

(Noe jeg antagelig lærte om, på Matland/OBS Triaden, at man skulle vente, til kundene var ute av butikken, med å begynne, å vaske gulvet).

Så ville jeg nok, ha prøvd, å tatt dette opp, med distriktsjefen.

Og eventuelt prøvd, å få bytta ut, dette ‘tulle-vaskefirmaet’, som ikke har forståelse, for dette med kundeservice, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Etter at jeg begynte, å jobbe, på Rimi Munkelia, (annenhver lørdag, (fra desember 1992, mens jeg var, i militæret)).

Så var det sånn, at Magne Winnem, (min tidligere klassekamerat, fra russeåret, på Gjerdes handelsskole, i Drammen), som ansatte meg, på Rimi Munkelia, (etter at det ble litt krøll, (må man vel si), mellom meg og den femte kassalederen, (var det vel), på Matland/OBS Triaden).

Han fikk sin britiske kusine, (nemlig Kristin Dobinson, heter hu vel), til å vaske gulvet, i butikken der, (på Rimi Munkelia, på Lambertseter), husker jeg.

Og det gjorde hu vel, før butikken åpna, (sånn som jeg husker det).

Men dette problemet, (med at vaskefirmaene begynner, å vaske gulvene, i butikken, under åpningstiden).

Det fikk jeg vel aldri tatt opp, med distriktsjefene, i Rimi, (sånn som jeg husker det).

Men man må vel si, at dette er dårlig kundeservice.

Når man liksom, må ‘subbe’ rundt, i butikken, for å unngå å skli, på alt vannet, som ligger, rundt omkring, i midtgangene der, da.

Så det er en uting, (vil jeg si), at de begynner å vaske gulvet, i butikken, mens butikken fremdeles, holder åpent.

Dette må man nok si, at er dårlig kundeservice, (vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

9. desember 2015

‘I nøden spiser fanden fluer’ (ansatt på Rema Sandvika) Kiwi Sandvika Kino Kundeservice Matland/OBS Triaden Mer fra Norge Rema Sandvika Rimi Rimi Nylænde Sandvika Thon hotel Høvik
Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 8

9. desember 2015

Min Bok 8 Musikk
Min Bok 8 – Kapittel 19: Og enda mer fra Løvås

Onkel Martin, hadde en god tone, med Andrea, (som var Grete sin eldste datter og konfirmant), på Løvås, (sånn som jeg husker det).

Begge disse to, (Andrea og Martin), hadde langt, mørkt hår.

Så folk som ikke kjente, denne familien, ville nok kanskje tippe på, at Andrea var Martin sin datter.

(Siden at Grete har blondt hår).

Men sånn var det altså ikke.

Selv om det kanskje, kunne virke sånn, noen ganger.

For Martin og Andrea, lå noen ganger, (må man vel si), i den store hjørnesofaen, i stua, (i hoved-huset), og så på TV sammen, (i fred og ro), sånn som jeg husker det.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at onkel Martin, noen ganger, tulla med Andrea.

(Sånn som jeg husker det).

Det var sånn, våren/sommeren 2005, at det var en landeplage-sang, som rimelig ofte, ble spilt, på radioen.

Og det var en sang, som het: ‘E-ordet’, (eller noe sånt), med artisten Ravi.

Og en gang, sommeren 2005, som jeg gikk inn, i hoved-huset, (på Løvås), for å gå på do, (eller på badet), eller noe sånt.

Så var det sånn, at Martin tulla, med Andrea, (husker jeg).

For Martin fortalte det, at Andrea ikke likte, å rydde, på rommet sitt.

(Selv om Andrea var 14-15 år gammel, (og nettopp hadde blitt konfirmert vel), på den her tida).

Så dette, (at Andrea hadde rydda rommet), var visst, en stor begivenhet, (eller noe i den duren), på Løvås, da.

Så Martin tulla, med Andrea, ved å synge, på den Ravi-sangen, da.

Men Martin bytta da, ut ‘E’-en, med en ‘R’.

Og så tulle-sang han, (sånn at Andrea ble litt sur vel), at: ‘Jeg synger R-ordet, for første gang i historien’.

(Noe sånt).

Og da skulle ‘R’-en, stå for: ‘Rydde’, da.

Så Martin kunne kanskje noen ganger, være litt barnslig da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det lå en slags stall, (som var ganske gammel), rett utafor hoved-huset, (på Løvås).

(Hvis man gikk ut hoved-huset, og til venstre.

Så lå stallen, cirka 10-15 meter, fra utgangsdøra.

Noe sånt).

Denne stallen, hadde to rom, (sånn som jeg husker det).

Og i rommet til venstre liksom, så bodde det to hester, som het Odin og Dalmann, (hvis jeg ikke husker helt feil).

Og i rommet til høyre, så hadde de for til hestene, muligens.

(Noe sånt).

Og en gang, som Martin og jeg, gikk forbi, den stallen, sommeren 2005, (må det vel ha vært).

Så sa Martin det, (litt surt vel), at Andrea, skulle bo der, (i stallen), når hun ble litt eldre, (var det vel).

(Noe sånt).

Så Grete og Martin, hadde nok planer, om å hive ut hestene, når døtrene til Grete, ble litt eldre, da.

(Noe sånt).

Og så skulle de nok antagelig pusse opp litt der.

Før Andrea eventuelt skulle flytte inn der, da.

(Noe sånt).

Men Andrea, var jo Grete sitt eldste barn.

Så det var kanskje litt rart, at Andrea skulle bo, i stallen, (og ikke i hoved-huset), etterhvert.

Men det er mulig, at Martin tulla, da.

(Hvem vet).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

9. desember 2015

Andrea Ingebrigtsen Grete Ingebrigtsen Løvås Martin Ribsskog Min Bok 8 Musikk Ravi
Min Bok 8 – Kapittel 18: Enda mer fra Løvås

Det var også sånn, at Grete, en gang fortalte meg, en histore, mens jeg bodde, på Løvås.

Grete fortalte meg det, at en gang, mens hu bodde, i en slags ‘hippie-koloni’, i Spania.

Så hadde hu latt en brite sitte på med henne, til en by, (var det vel), da.

Men på veien dit, så hadde Grete, (fortalte hun), hevet ut, han briten, (av bilen), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at onkel Martin, fortalte meg en historie, (fra Sør-Europa), mens jeg bodde, på Løvås.

(Men Martin fortalte historie, noen uker/måneder, før Grete, vel.

Noe sånt).

Martin hadde vært, på MC-ferie, til Italia.

(Noe sånt).

Og der, så hadde han blitt kjent, med en ung mann og ei ung dame, (var det vel).

(Noe sånt).

Og så hadde Martin, og disse italienske ungdommene, funnet på noe kriminelt, (eller noe i duren).

Og så hadde de fått problemer, med en gjeng, (eller noe sånt), der nede.

Og da, så hadde bare Martin, hevet seg, på motorsykkelen sin.

Og så hadde han kjørt, så raskt han kunne, ut av den italienske byen, (uten å se seg tilbake omtrent, vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn.

At en gang, som Grete og Martin, dro meg med ned, til Farris, (for å bade, eller noe i den duren), vel.

Så hadde Grete sagt det, at hu noen ganger tulla litt, med Martin.

En gang, (sa Grete), så hadde hu sagt det, (til noen lokale Kvelde-folk), at Martin hadde sagt, at det het Kjose, (eller noe sånt), et sted, (som man kunne se, på den andre sida av Farris, (der toget til Brevik kjører, blir det vel)), som het noe annet, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

9. desember 2015

Brevik Farris Grete Ingebrigtsen Hippier Italia Kjose Kvelde Løvås Martin Ribsskog Min Bok 8 Spania