Erik Ribsskog
| Klage på Rema-butikk i Sandvika sentrum/Fwd: Klage på Kiwi-butikk i Thorvald Meyers gate, i Oslo |
| Erik Ribsskog |
Thu, Dec 10, 2015 at 1:54 AM | |
|
To: postmottak@mattilsynet.no
Cc: “post@arbeidstilsynet.no”
|
||
|
||
-
Erik Ribsskog
Klage på Rema-butikk i Sandvika sentrum/Fwd: Klage på Kiwi-butikk i Thorvald Meyers gate, i Oslo
-
Nå i kveld, så var jeg, i Sandvika, for å handle mat.
Og i gangen, (her på tidligere Thon Hotel Høvik).
Så lukta det, rimelig stramt/harskt, (må jeg si).
Men jeg så ingen ‘stinke-folk’, (for å si det sånn).
Så hva det var.
Det kan man kanskje lure på.
Men lukta var rar ihvertfall, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På Kiwi, i Sandvika sentrum, (ovenfor Sandvika Storsenter der).
Så hadde kassamannen, noen krykker stående, ved den midterste kassa, (hvor han drev med noe avisretur, eller noe sånt, vel).
Og jeg måtte spørre han, hvilken kasse det var, som ble åpen.
Men da jeg selv jobba, i butikk, (på Rimi Nylænde, for eksempel), og var ‘første-mann’, i kassa liksom, så pleide jeg, å si: ‘Det blir ledig kasse her’, (husker jeg).
(Hvis det dukka opp, en kunde, i kassa-området, mens jeg selv holdt på med, å rydde hyller, ved kassa, for eksempel).
Men på Kiwi Sandvika Kino, (heter vel den Kiwi-butikken, som jeg var på, i dag), så er de ansatte, ‘stille som mus’, (må man vel si), når jeg nærmer meg kassaområdet, (og de holder på, med noe ‘surr’, rundt kassene), da.
Så jeg må da selv, ta initiativet, og spørre om, hvilken kasse det er, som blir åpen.
(Må jeg si).
Og det er litt dårlig kundeservice, (vil jeg nok si).
(Når kassa-betjeningen, liksom ikke ‘gidder’ å si, hvilken kasse det er, som blir ledig.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og på Rema i Sandvika sentrum, så var det ikke noe bedre, (må jeg si).
Jeg var der, cirka ti minutter, før stengetid, (som er, klokka 23).
Og da var det masse vann, på gulvet, (må jeg si).
Og det kjørte en elektrisk ‘vaskebil’, rundt i butikken, (med en pakistaner oppå, var det vel).
Så man måtte passe seg, for å ikke falle, på gulvet, og brekke beina, da.
Og man måtte også passe seg, for å ikke bli påkjørt, av den elektriske vaskebilen, (som kjørte rundt der), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg kom til kassa.
Så var det han ‘I nøden spiser fanden fluer’, som jobba der, (husker jeg).
(Han hilste på meg, like etter at jeg gikk inn, i butikken og.
Da oppholdt han seg, i frukta, (eller noe sånt), vel).
Og ‘I nøden spiser fanden fluer’, banna igjen, i kassa, (la jeg merke til).
Han sa: ‘Å dæven’, til ei ung blondinne, som var foran meg, i køen, (i den eneste åpne kassa der).
Og da jeg skulle betale, så spurte jeg, han ‘I nøden spiser fanden fluer’.
Om det ikke var bedre, å vente, til etter stengetid, med å begynne, å vaske, i butikken.
(For folk kunne falle og brekke beina der, sa jeg).
Men det hadde de ikke tid til, sa han ‘I nøden spiser fanden fluer’, da.
Så det er dårlig kundeservice, på Rema og, (i Sandvika), vil jeg si.
For når dem ikke gidder, å vente, til at kundene, er ferdige, med å handle, før de begynner, med å vaske.
Så er det dårlig kundeservice, (vil jeg si).
På den tida, som jeg selv jobba, som butikksjef, (på Rimi Nylænde osv.), så lot jeg ikke vaskefirmaet, begynne å vaske, mens kundene var, i butikken, (sånn som jeg husker det).
Hvis vaskefirmaet, ikke hadde hørt på meg, om dette.
(Noe jeg antagelig lærte om, på Matland/OBS Triaden, at man skulle vente, til kundene var ute av butikken, med å begynne, å vaske gulvet).
Så ville jeg nok, ha prøvd, å tatt dette opp, med distriktsjefen.
Og eventuelt prøvd, å få bytta ut, dette ‘tulle-vaskefirmaet’, som ikke har forståelse, for dette med kundeservice, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Etter at jeg begynte, å jobbe, på Rimi Munkelia, (annenhver lørdag, (fra desember 1992, mens jeg var, i militæret)).
Så var det sånn, at Magne Winnem, (min tidligere klassekamerat, fra russeåret, på Gjerdes handelsskole, i Drammen), som ansatte meg, på Rimi Munkelia, (etter at det ble litt krøll, (må man vel si), mellom meg og den femte kassalederen, (var det vel), på Matland/OBS Triaden).
Han fikk sin britiske kusine, (nemlig Kristin Dobinson, heter hu vel), til å vaske gulvet, i butikken der, (på Rimi Munkelia, på Lambertseter), husker jeg.
Og det gjorde hu vel, før butikken åpna, (sånn som jeg husker det).
Men dette problemet, (med at vaskefirmaene begynner, å vaske gulvene, i butikken, under åpningstiden).
Det fikk jeg vel aldri tatt opp, med distriktsjefene, i Rimi, (sånn som jeg husker det).
Men man må vel si, at dette er dårlig kundeservice.
Når man liksom, må ‘subbe’ rundt, i butikken, for å unngå å skli, på alt vannet, som ligger, rundt omkring, i midtgangene der, da.
Så det er en uting, (vil jeg si), at de begynner å vaske gulvet, i butikken, mens butikken fremdeles, holder åpent.
Dette må man nok si, at er dårlig kundeservice, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Onkel Martin, hadde en god tone, med Andrea, (som var Grete sin eldste datter og konfirmant), på Løvås, (sånn som jeg husker det).
Begge disse to, (Andrea og Martin), hadde langt, mørkt hår.
Så folk som ikke kjente, denne familien, ville nok kanskje tippe på, at Andrea var Martin sin datter.
(Siden at Grete har blondt hår).
Men sånn var det altså ikke.
Selv om det kanskje, kunne virke sånn, noen ganger.
For Martin og Andrea, lå noen ganger, (må man vel si), i den store hjørnesofaen, i stua, (i hoved-huset), og så på TV sammen, (i fred og ro), sånn som jeg husker det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, noen ganger, tulla med Andrea.
(Sånn som jeg husker det).
Det var sånn, våren/sommeren 2005, at det var en landeplage-sang, som rimelig ofte, ble spilt, på radioen.
Og det var en sang, som het: ‘E-ordet’, (eller noe sånt), med artisten Ravi.
Og en gang, sommeren 2005, som jeg gikk inn, i hoved-huset, (på Løvås), for å gå på do, (eller på badet), eller noe sånt.
Så var det sånn, at Martin tulla, med Andrea, (husker jeg).
For Martin fortalte det, at Andrea ikke likte, å rydde, på rommet sitt.
(Selv om Andrea var 14-15 år gammel, (og nettopp hadde blitt konfirmert vel), på den her tida).
Så dette, (at Andrea hadde rydda rommet), var visst, en stor begivenhet, (eller noe i den duren), på Løvås, da.
Så Martin tulla, med Andrea, ved å synge, på den Ravi-sangen, da.
Men Martin bytta da, ut ‘E’-en, med en ‘R’.
Og så tulle-sang han, (sånn at Andrea ble litt sur vel), at: ‘Jeg synger R-ordet, for første gang i historien’.
(Noe sånt).
Og da skulle ‘R’-en, stå for: ‘Rydde’, da.
Så Martin kunne kanskje noen ganger, være litt barnslig da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det lå en slags stall, (som var ganske gammel), rett utafor hoved-huset, (på Løvås).
(Hvis man gikk ut hoved-huset, og til venstre.
Så lå stallen, cirka 10-15 meter, fra utgangsdøra.
Noe sånt).
Denne stallen, hadde to rom, (sånn som jeg husker det).
Og i rommet til venstre liksom, så bodde det to hester, som het Odin og Dalmann, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Og i rommet til høyre, så hadde de for til hestene, muligens.
(Noe sånt).
Og en gang, som Martin og jeg, gikk forbi, den stallen, sommeren 2005, (må det vel ha vært).
Så sa Martin det, (litt surt vel), at Andrea, skulle bo der, (i stallen), når hun ble litt eldre, (var det vel).
(Noe sånt).
Så Grete og Martin, hadde nok planer, om å hive ut hestene, når døtrene til Grete, ble litt eldre, da.
(Noe sånt).
Og så skulle de nok antagelig pusse opp litt der.
Før Andrea eventuelt skulle flytte inn der, da.
(Noe sånt).
Men Andrea, var jo Grete sitt eldste barn.
Så det var kanskje litt rart, at Andrea skulle bo, i stallen, (og ikke i hoved-huset), etterhvert.
Men det er mulig, at Martin tulla, da.
(Hvem vet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Det var også sånn, at Grete, en gang fortalte meg, en histore, mens jeg bodde, på Løvås.
Grete fortalte meg det, at en gang, mens hu bodde, i en slags ‘hippie-koloni’, i Spania.
Så hadde hu latt en brite sitte på med henne, til en by, (var det vel), da.
Men på veien dit, så hadde Grete, (fortalte hun), hevet ut, han briten, (av bilen), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, fortalte meg en historie, (fra Sør-Europa), mens jeg bodde, på Løvås.
(Men Martin fortalte historie, noen uker/måneder, før Grete, vel.
Noe sånt).
Martin hadde vært, på MC-ferie, til Italia.
(Noe sånt).
Og der, så hadde han blitt kjent, med en ung mann og ei ung dame, (var det vel).
(Noe sånt).
Og så hadde Martin, og disse italienske ungdommene, funnet på noe kriminelt, (eller noe i duren).
Og så hadde de fått problemer, med en gjeng, (eller noe sånt), der nede.
Og da, så hadde bare Martin, hevet seg, på motorsykkelen sin.
Og så hadde han kjørt, så raskt han kunne, ut av den italienske byen, (uten å se seg tilbake omtrent, vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At en gang, som Grete og Martin, dro meg med ned, til Farris, (for å bade, eller noe i den duren), vel.
Så hadde Grete sagt det, at hu noen ganger tulla litt, med Martin.
En gang, (sa Grete), så hadde hu sagt det, (til noen lokale Kvelde-folk), at Martin hadde sagt, at det het Kjose, (eller noe sånt), et sted, (som man kunne se, på den andre sida av Farris, (der toget til Brevik kjører, blir det vel)), som het noe annet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
En gang, som Martin, dro meg med, ned til Thor.
(Og det er mulig, at Martin sin samboer Grete, også var med.
For sånn som jeg husker det.
Så var det ihvertfall en gang sånn, at Grete også ble med Martin, ned til Thor, (en kveld).
Og da var det sånn, (sånn som jeg husker det), at Grete også røyka hasj, når Thor hadde ‘mekka’, en joint, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Men Grete gikk da hjem, før Martin og meg, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Så hadde Thor sin narkotika, (som han sendte rundt, og som jeg tok et trekk av, for å være sosial liksom, og for at de ikke skulle tro, at jeg var som en purk, eller noe i den duren), vært ekstra sterk, (tror jeg).
For det var såvidt, at jeg klarte, å gå tilbake, til hytta/skuret ‘mitt’, (husker jeg).
(Det gikk liksom som i sakte kino, å gå de par hundre meterne, (var det vel), tilbake, til gården.
Og bare det, å gå over, en slags bom, (i et gjerde, på veien), var veldig vanskelig, sånn som jeg husker det).
Og da jeg kom tilbake, til ‘skuret’ mitt.
Så var jeg nesten paralysert, av Thor sin narkotika, (sånn som jeg husker det).
Og etterhvert, så gikk onkel Martin, inn i hytta/skuret mitt, (husker jeg).
Og så spurte Martin meg, masse spørsmål, (mens jeg omtrent ikke, kunne bevege meg, husker jeg).
Blant annet, så ville onkel Martin det, at han og jeg, skulle dra ned, til tante Ellen, (min avdøde mors lillesøster og onkel Martin sin storesøster), i Sveits.
Og Martin sa, at der tante Ellen bodde, (i Sveits), så hadde de ikke noen tog.
Så dit var trygt å dra, (mente han).
(Martin referete vel da til, noe jeg har skrevet om, i Min Bok 7.
Nemlig at det hadde vært en ‘albansk mafia-gjeng’, (eller noe i den duren), og banka på vinduet ‘mitt’, og tulla liksom, da jeg tok tog, fra Paris til Berlin, (mens toget stoppa litt, på grensen mellom Frankrike og Tyskland, var det vel antagelig).
For dette hadde Martin og jeg prata om, under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, som jeg hadde kjøpt øl til, av studielån-pengene, (fra Sunderland), for å liksom være litt morsom også, for å prøve å veie opp litt muligens, det at jeg dukka opp der, med så dårlige nyheter, da.
Noe sånt).
Men jeg hadde jo besøkt tante Ellen, (som på den her tida, fortsatt bodde, i Industri-Strasse, i Aesch, utafor Basel), sommeren 1987, (sammen med Pia).
Og jeg visste jo det, at tante Ellen, bodde like ved, Aesch togstasjon.
(For der hadde jeg blant annet, kjøpt Marlboro-sigaretter, (sammen med Pia og Ellens datter Rahel), fra en automat, som stod, inne på togstasjonen, (i Aesch), husker jeg).
For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet ned, til Sveits.
Så hu hadde begynt, å røyke, (i Norge), før denne ferien, da.
Og da måtte jeg liksom også begynne å røyke, (syntes jeg), siden at jeg var eldst, da.
Noe sånt).
Så onkel Martin bare tulla da, (husker jeg).
(Når han liksom ‘forhørte’ meg.
Mens jeg var nesten paralysert, av Thor sin narkotika, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_8.html
PS.
Eller, det hotellet som vi bodde på da, (på begynnelsen av 80-tallet, den gangen), var muligens et lignende hotell.
Men dette hotellet, var vel, i et bygg, av hvit sten/mur, (eller noe sånt), hvis jeg ikke husker helt feil.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
PS.
Her er en mobilvideo fra Aalborg:
PS 2.
Her er en mobilvideo fra danskebåten:
-
Erik Ribsskog
Københavns Politi: 0100-00170-00268-15
Erik Ribsskog Tue, Dec 8, 2015 at 11:18 AM To: kbh-ledelsessekretar@politi.dk
Cc: post@ombudsmanden.dk, post
3 attachments politifolk 1.jpg
61Kpolitifolk 2.jpg
57Kpolitifolk 3.jpg
51KPS.
Her er vedleggene:
PS 2.
Her er e-brevet fra politiet i København:
