johncons
  • Erik Ribsskog
    Televerket-direktør/Fwd: Oppdatering/Fwd: 201504953 – 003 – Svar: Ting i Oslo
    Erik Ribsskog     Sun, Nov 22, 2015 at 12:50 PM
    To: firmapost@nkom.no
    Cc: Postmottak BYR , ambafrance.oslo@diplomatie.gouv.fr, Borgmesteren Kultur , Postmottak Sivilombudsmannen Hei,

    dere har visst tatt over, etter Televerket, har jeg lest, på nettet.

    Min mormor Ingeborg Ribsskog, fortalte meg, i Nevlunghavn, på slutten
    av 70-tallet, (må det vel ha vært).

    At de hadde hatt en middagsgjest, som de hadde diskutert
    Televerket-logoen med, (den fra 70-tallet).

    Og de hadde diskutert, hva de to lynene, betydde.

    (Et rødt og et blått).

    Min mormor lurte på om det betydde telefon og telegraf.

    Dette var vel en direktør, i Televerket, mener jeg å huske.

    Men han visste ikke dette, da.

    Men vet dere hvilken direktør det var?

    Min morfar var rådmann i Hadsel og programleder på NRK.

    (Han formet den norske folkesjelen, etter krigen, med sine ‘endesløse’
    radioprogrammer og avisartikler, om en sunn sjel i et sunt legeme).

    Og hans onkel var Bernhof Ribsskog, som var mannen bak normalplanen
    for grunnskolen.

    Og min mormor var etter danske kongelige og adelige og forsvarssjefer,
    industriledere og hoffjegermestere, osv.

    Så disse var liksom i overklassen da, må man vel si.

    Så denne direktøren var kanskje en omgangsvenn.

    Det hadde vært greit å funnet ut mer om dette, må jeg si.

    For jeg har en yngre bror, som ikke forstår det, at min mors foreldre
    var i overklassen/eliten.

    Han kommer inn døra, og så sier han, (Axel Nicolai Thomassen, heter
    han), at: ‘Her drekker dem Ringnes, her drekker dem ikke Lysholmer’.

    Så han er så småborgelig, og opptatt av sånne ‘arbeiderklasse-ting’, da.

    Så om dere kunne forklart, om denne Televerket-direktøren.

    (For det skjønner kanskje Axel, tenker jeg).

    For det er så j*vlig irritterende, når min yngre halvbror, blir sånn
    ‘arbeiderklasse’/smålig.

    På forhånd takk for eventuell hjelp med dette!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: 2015-11-22 11:38 GMT+01:00
    Subject: Oppdatering/Fwd: 201504953 – 003 – Svar: Ting i Oslo
    To: Postmottak BYR Cc: ambafrance.oslo@diplomatie.gouv.fr, Borgmesteren Kultur
    , Postmottak Sivilombudsmannen

    Hei,

    jeg har tenkt mer på dette.

    Og kan det virkerlig stemme, at dette bygget, er noe med e-verket?

    For hva har nakne badedamer, med e-verket å gjøre, mener jeg.

    Jeg bodde en del år, i Larvik, under oppveksten min, på 70-tallet.

    Og en nabolags-kamerat, (som også gikk i parallellklassen min, på
    Torstrand skole), var Frode Kølner.

    Og faren hans jobba, i det lokale e-verket.

    Og mora til Frode Kølner, gikk ikke naken omkring, husker jeg.

    (Da ville jeg nok ha huska det).

    Så dette får jeg ikke til å stemme, dessverre.

    Og ikke hadde de hakekors noen steder heller, (i sitt grønne trehus, i
    Trygves gate), selv om de kjørte tysk bil, (en jubileumsutgave-boble).

    Jeg husker det, at min mormor Ingeborg Ribsskog, som bodde i
    Nevlunghavn, sammen med min morfar Johannes Ribsskog, på den tida, (på
    siste halvdel av 70-tallet).

    Hu hadde hatt besøk, av han som hadde laget logoen, til Televerket,
    (eller noe i den duren, de hadde ihvertfall diskutert den logoen).

    (De hadde en antikvitets-geskjeft, så det var kanskje derfor).

    Og da hadde bestemor Ingeborg lurt på, om det blå lynet representerte
    telefon, og det rød lynet representerte telegraf.

    (Noe sånt).

    Men dette var ikke en logo, fra norrrøn mytologi, som Televerket
    brukte, (husker jeg).

    Det var rart, at ikke også Televerket skulle bruke symboler, fra
    norrøn mytologi.

    Televerket burde kanskje brukt solkorset, som logo, siden at hakekors
    liksom har noe, med e-verket, å gjøre.

    Men det var vel ikke sånn?

    Dessuten, så hadde jeg en annen kamerat, med tysk etternavn, på 90-tallet.

    (Nemlig Glenn Hesler, som var en skolekamerat av Øystein Andersen, som
    var adoptert, fra Korea, av min fars kusine Reidun, enda de bodde ved
    siden av sitt tantebarn Anita, i Markus Thranes vei, på Lørenskog. Men
    men).

    Og han sa det, (en gang), at foreldra hans, gikk nakne rundt.

    Så det er kanskje en tysk skikk, da.

    Kanskje han mente det, at de var nazister, og var underfundig, og
    spilte på dette, med det e-verket deres, på Frogner.

    Og at Kølner også gjorde det.

    Hvem vet.

    Jeg er ikke sikker på, at jeg kjøper dette.

    Jeg har bodd i byer som London, Paris, Sunderland og Liverpool, osv.

    Og jeg har aldri sett hakekors, på fasadene, til bygg der.

    (Selv ikke på e-verk-bygg).

    Så denne historien deres, (om at hakekors betyr e-verk-bygg), må dere
    dra lenger ut på bondelandet med, må jeg si.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: 2015-11-20 21:44 GMT+01:00
    Subject: Re: 201504953 – 003 – Svar: Ting i Oslo
    To: Postmottak BYR Cc: ambafrance.oslo@diplomatie.gouv.fr, Borgmesteren Kultur
    , Postmottak Sivilombudsmannen

    Hei,

    resten av utsmykkingen, av det bygget, ved Solli Plass, ser også
    rimelig ‘nazi’ ut, vil jeg si, med bønder og nakne bade-damer og
    rakker-menn, osv.

    Dessuten, så er jeg tipptippoldebarn av Anker Heegaard, og hans
    fabrikker, lagde smijerns-løsninger.

    Blant annet smijern-gjerdene, rundt en park, (Ørstedparken), i
    København, hvor jeg bodde tidligere i år.

    Og der er det masse homser.

    Og når jeg gikk på do der, (siden jeg bodde på en nattkafe, hvor jeg
    ikke likte å gå på do, siden det lukta så vondt, når en ung svenske
    gikk på do der, på morgenkvisten).

    Så var det danske homser der, som spurte, om de skulle sutte.

    Det må ha vært, fordi de visste det, at min tipptippoldefar hadde
    laget gjerdene rundt parken.

    Men der var det ingen hakekors.

    Så kanksje København også burde ha hakekors, i sine smijerns-prydninger.

    For å bli kvitt problemet, med alle homsene, tenkte jeg.

    Dessuten, så var dette noe jeg sendte til dere om, i fjor.

    Så at det må smelle sånn, i Paris, før dere gidder å svare da.

    Sender derfor kopi til Sivilombudsmannen.

    Disse dassene, signaliserer, at man driter i idealene fra den franske
    revolusjon, mener jeg.

    Og det er også mye skrift, (av Ibsen osv.), på bakken, i Oslo.

    Noe som signaliserer, at man tråkker på yttringsfriheten, mistenker jeg.

    Og jeg så fortsatt ikke noe tegn til lys, på de franske dassene, i dag.

    Enda dere nå har hatt en uke på dere, til å fikse dette.

    Hvor treige går det an å være, liksom?

    Til og med Tromsø har lyssatt monumentale bygg, i etterkant av fredag
    den trettende-terroren.

    Men Oslo har ikke engang klart å lyssette noen dasser.

    Det er for dårlig, mener jeg.

    Hva er grunnen til at man ikke makerer Paris-terroren?

    Sier byrådet da, at vi har jo dassene, på Eidsvolls Plass?

    Man kan vel nesten ikke dekorere disse dassene med blomster, tegninger
    eller flom-lys.

    Så hvor smart var det da, å ha disse dassene der.

    Det er kanskje greit å ha dasser der.

    Men hvor smart var det, å kalle disse opp, etter idealene, fra den
    franske revolusjon.

    Nei, de idealene, hører hjemme, inne på Stortinget, og ikke utafor.

    Her er det noe nazi-tankegang, som sier det, at de som liker
    demokrati, de har fått de dassene utafor Stortinget, og det er det
    liksom, når det gjelder frihet, likhet og brorskap.

    Er det noe sånt som foregår?

    Dette er for dårlig, vil jeg si.

    Det er veldig skuffende.

    Når jeg går til Oslo kommune sitt Fri Rettshjelp-kontor, så slipper de
    meg ikke inn.

    (Er det nazier som styrer der, lurer jeg).

    Og når jeg jobba, som Rimi-butikksjef, så kom Ann Bakke, fra
    Ungbo/Oslo kommue, og underminerte meg, for hu spurte meg sånne
    spørsmål, sånn at de ansatte som hørte dette, trodde at jeg hadde bodd
    på barnehjem, eller noe.

    Så dette er for dårlig, av Oslo kommune, mener jeg.

    Det er en skam, må man vel si.

    Erik Ribsskog

    2015-11-20 12:08 GMT+01:00  :
    > Vedlagt følger brev fra byrådsavdelingen. Brevet sendes i de fleste
    > tilfeller elektronisk uten underskrift og skal betraktes som et originalt
    > dokument. Papirdokument vil ikke bli ettersendt. Oversendelsesbrevet er i
    > PDF-format og for å lese dokumentet forutsettes det at Acrobat Reader 5.0
    > eller høyere er installert. Programmet kan lastes ned gratis fra
    > www.adobe.no.
    >
    > Enkelte vedlegg kan være i andre formater.
    >
    >
    >
    > Med hilsen
    >
    > Byrådsavdelingene
    >
    > Byrådslederens kontor
    >
    > Seksjon for intern administrasjon, dokumentsenteret
    >
    > Tlf.: 23461250
    >
    > E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no

  • Erik Ribsskog
    Oppdatering/Fwd: 201504953 – 003 – Svar: Ting i Oslo
    Erik Ribsskog     Sun, Nov 22, 2015 at 11:38 AM
    To: Postmottak BYR Cc: ambafrance.oslo@diplomatie.gouv.fr, Borgmesteren Kultur , Postmottak Sivilombudsmannen Hei,

    jeg har tenkt mer på dette.

    Og kan det virkerlig stemme, at dette bygget, er noe med e-verket?

    For hva har nakne badedamer, med e-verket å gjøre, mener jeg.

    Jeg bodde en del år, i Larvik, under oppveksten min, på 70-tallet.

    Og en nabolags-kamerat, (som også gikk i parallellklassen min, på
    Torstrand skole), var Frode Kølner.

    Og faren hans jobba, i det lokale e-verket.

    Og mora til Frode Kølner, gikk ikke naken omkring, husker jeg.

    (Da ville jeg nok ha huska det).

    Så dette får jeg ikke til å stemme, dessverre.

    Og ikke hadde de hakekors noen steder heller, (i sitt grønne trehus, i
    Trygves gate), selv om de kjørte tysk bil, (en jubileumsutgave-boble).

    Jeg husker det, at min mormor Ingeborg Ribsskog, som bodde i
    Nevlunghavn, sammen med min morfar Johannes Ribsskog, på den tida, (på
    siste halvdel av 70-tallet).

    Hu hadde hatt besøk, av han som hadde laget logoen, til Televerket,
    (eller noe i den duren, de hadde ihvertfall diskutert den logoen).

    (De hadde en antikvitets-geskjeft, så det var kanskje derfor).

    Og da hadde bestemor Ingeborg lurt på, om det blå lynet representerte
    telefon, og det rød lynet representerte telegraf.

    (Noe sånt).

    Men dette var ikke en logo, fra norrrøn mytologi, som Televerket
    brukte, (husker jeg).

    Det var rart, at ikke også Televerket skulle bruke symboler, fra
    norrøn mytologi.

    Televerket burde kanskje brukt solkorset, som logo, siden at hakekors
    liksom har noe, med e-verket, å gjøre.

    Men det var vel ikke sånn?

    Dessuten, så hadde jeg en annen kamerat, med tysk etternavn, på 90-tallet.

    (Nemlig Glenn Hesler, som var en skolekamerat av Øystein Andersen, som
    var adoptert, fra Korea, av min fars kusine Reidun, enda de bodde ved
    siden av sitt tantebarn Anita, i Markus Thranes vei, på Lørenskog. Men
    men).

    Og han sa det, (en gang), at foreldra hans, gikk nakne rundt.

    Så det er kanskje en tysk skikk, da.

    Kanskje han mente det, at de var nazister, og var underfundig, og
    spilte på dette, med det e-verket deres, på Frogner.

    Og at Kølner også gjorde det.

    Hvem vet.

    Jeg er ikke sikker på, at jeg kjøper dette.

    Jeg har bodd i byer som London, Paris, Sunderland og Liverpool, osv.

    Og jeg har aldri sett hakekors, på fasadene, til bygg der.

    (Selv ikke på e-verk-bygg).

    Så denne historien deres, (om at hakekors betyr e-verk-bygg), må dere
    dra lenger ut på bondelandet med, må jeg si.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog
    Date: 2015-11-20 21:44 GMT+01:00
    Subject: Re: 201504953 – 003 – Svar: Ting i Oslo
    To: Postmottak BYR Cc: ambafrance.oslo@diplomatie.gouv.fr, Borgmesteren Kultur
    , Postmottak Sivilombudsmannen

    Hei,

    resten av utsmykkingen, av det bygget, ved Solli Plass, ser også
    rimelig ‘nazi’ ut, vil jeg si, med bønder og nakne bade-damer og
    rakker-menn, osv.

    Dessuten, så er jeg tipptippoldebarn av Anker Heegaard, og hans
    fabrikker, lagde smijerns-løsninger.

    Blant annet smijern-gjerdene, rundt en park, (Ørstedparken), i
    København, hvor jeg bodde tidligere i år.

    Og der er det masse homser.

    Og når jeg gikk på do der, (siden jeg bodde på en nattkafe, hvor jeg
    ikke likte å gå på do, siden det lukta så vondt, når en ung svenske
    gikk på do der, på morgenkvisten).

    Så var det danske homser der, som spurte, om de skulle sutte.

    Det må ha vært, fordi de visste det, at min tipptippoldefar hadde
    laget gjerdene rundt parken.

    Men der var det ingen hakekors.

    Så kanksje København også burde ha hakekors, i sine smijerns-prydninger.

    For å bli kvitt problemet, med alle homsene, tenkte jeg.

    Dessuten, så var dette noe jeg sendte til dere om, i fjor.

    Så at det må smelle sånn, i Paris, før dere gidder å svare da.

    Sender derfor kopi til Sivilombudsmannen.

    Disse dassene, signaliserer, at man driter i idealene fra den franske
    revolusjon, mener jeg.

    Og det er også mye skrift, (av Ibsen osv.), på bakken, i Oslo.

    Noe som signaliserer, at man tråkker på yttringsfriheten, mistenker jeg.

    Og jeg så fortsatt ikke noe tegn til lys, på de franske dassene, i dag.

    Enda dere nå har hatt en uke på dere, til å fikse dette.

    Hvor treige går det an å være, liksom?

    Til og med Tromsø har lyssatt monumentale bygg, i etterkant av fredag
    den trettende-terroren.

    Men Oslo har ikke engang klart å lyssette noen dasser.

    Det er for dårlig, mener jeg.

    Hva er grunnen til at man ikke makerer Paris-terroren?

    Sier byrådet da, at vi har jo dassene, på Eidsvolls Plass?

    Man kan vel nesten ikke dekorere disse dassene med blomster, tegninger
    eller flom-lys.

    Så hvor smart var det da, å ha disse dassene der.

    Det er kanskje greit å ha dasser der.

    Men hvor smart var det, å kalle disse opp, etter idealene, fra den
    franske revolusjon.

    Nei, de idealene, hører hjemme, inne på Stortinget, og ikke utafor.

    Her er det noe nazi-tankegang, som sier det, at de som liker
    demokrati, de har fått de dassene utafor Stortinget, og det er det
    liksom, når det gjelder frihet, likhet og brorskap.

    Er det noe sånt som foregår?

    Dette er for dårlig, vil jeg si.

    Det er veldig skuffende.

    Når jeg går til Oslo kommune sitt Fri Rettshjelp-kontor, så slipper de
    meg ikke inn.

    (Er det nazier som styrer der, lurer jeg).

    Og når jeg jobba, som Rimi-butikksjef, så kom Ann Bakke, fra
    Ungbo/Oslo kommue, og underminerte meg, for hu spurte meg sånne
    spørsmål, sånn at de ansatte som hørte dette, trodde at jeg hadde bodd
    på barnehjem, eller noe.

    Så dette er for dårlig, av Oslo kommune, mener jeg.

    Det er en skam, må man vel si.

    Erik Ribsskog

    2015-11-20 12:08 GMT+01:00  :
    > Vedlagt følger brev fra byrådsavdelingen. Brevet sendes i de fleste
    > tilfeller elektronisk uten underskrift og skal betraktes som et originalt
    > dokument. Papirdokument vil ikke bli ettersendt. Oversendelsesbrevet er i
    > PDF-format og for å lese dokumentet forutsettes det at Acrobat Reader 5.0
    > eller høyere er installert. Programmet kan lastes ned gratis fra
    > www.adobe.no.
    >
    > Enkelte vedlegg kan være i andre formater.
    >
    >
    >
    > Med hilsen
    >
    > Byrådsavdelingene
    >
    > Byrådslederens kontor
    >
    > Seksjon for intern administrasjon, dokumentsenteret
    >
    > Tlf.: 23461250
    >
    > E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no

  • Erik Ribsskog
    Kona til Herman?
    Erik Ribsskog     Sat, Nov 21, 2015 at 4:09 PM
    To: Nina.Christensen@hbv.no
    Hei,

    er det kona til Herman?

    Jeg var nesten, som en slags storebror, for Herman, på 70-tallet, (da
    Herman og dem, var våre naboer, på Østre Halsen, i Larvik).

    Jeg leita etter noe greier, om mora mi, i gamle utgaver, av
    Østlands-Posten, på Nasjonalbiblioteket, i går.

    Og jeg fant noe om Herman og mora, istedet.

    Finner ikke Herman på Facebook nå, så søkte litt her og der på nettet,
    og fant din e-post-adresse.

    Både min mor, (Karen Ribsskog), og stefar, (Arne Thomassen), er nå døde.

    Så hadde vært artig, å fått vite mer om dem, (for jeg flytta til faren
    min, som niåring, i 1979, og jeg var skillsmisse-barn, og det var mye
    konflikter, så derfor vet jeg ikke, hvor Arne Thormod Thomassen, bodde
    i Larvik, for eksempel).

    (Men det vet kanskje din svigerfar Manne, tenkte jeg.

    Men han finner jeg ikke på Facebook, etc.).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har forresten 33 vekttall, fra NHI, (i informasjonsbehandling).

    Og 90 studiepoeng fra HiO IU, (i IT).

    Men Westerdahls og HIOA vil ikke sende Bachelor-grader, så lurte på om
    deres høyskole eventuelt forklare litt mer om dette?

    (For det er nesten samme pensum, på de feltene jeg har studert da, må
    man vel si).

    2 attachments
            herman 1.jpg
    664K
            herman 2.jpg
    556K

    PS.

    Her er vedleggene:

    herman 1


    herman 2

  • IMG_20151120_173747

    IMG_20151120_173751

    IMG_20151120_173755

    PS.

    Det står, i avis-artikkelen ovenfor, at Hermann het: ‘Thor Hermann’.

    Men alle kalte han bare: ‘Hermann’, (sånn som jeg husker det, fra 70-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mora mi separerte seg, fra min far, (Arne Mogan Olsen), da jeg var, cirka tre år gammel.

    Og så flytta vi, (mora mi, søstera mi og jeg), til Vestmarka, i Larvik.

    Og etter cirka et halvt år der, så traff min mor, Arne Thormod Thomassen.

    Og han flytta inn hos oss, (husker jeg).

    Og noen måneder etter det igjen, så flytta vi fire, til et stort hus, i Storgata, på Østre Halsen.

    Dette var en vertikaltdelt tomannsbolig.

    Og Hermann og dem bodde, i den andre delen, (lengst vekk fra Storgata), i dette huset, da.

    Hermann var cirka på alder, med min lillesøster Pia, vel.

    (Noe sånt).

    Jeg var cirka fire år, da vi flytta, til Storgata.

    Og Pia var vel cirka to og et halvt år gammel, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Så noen ganger, så var det nesten, som at jeg hadde to yngre søsken, (i Storgata), husker jeg.

    For Hermann hang ofte, utafor huset, som vi bodde i, da.

    (Han stod ofte rett utafor huset.

    Og bare stod der, liksom.

    (På/ved parkeringsplassen).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Pia og jeg, var veldig populære, (sånn som jeg husker det), i Storgata, (på Østre Halsen).

    Jorunn Eide, (som var et par år eldre enn meg vel), ville ‘alltid’, dukke opp, utafor døra vår, og rope, (sammen med et par venninner), på: ‘Erik og Pia’.

    Så det kan ikke ha vært enkelt, for Hermann, (som aldri ble ropt på, (på den måten), sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Våren før jeg fylte fem år, (må det vel ha vært).

    Så kom plutselig flyttebilen.

    (Den kjørte inn, der hvor Hermann pleide å stå).

    Dette var jeg helt uforberedt på.

    Og det var vi, som skulle flytte, (viste det seg, noen minutter seinere).

    (Som Pia og jeg hadde fryktet.

    Da vi så flyttebilen).

    Og da ble jeg lei meg, (må jeg innrømme), da den flyttebilen, dukka opp der.

    For Pia og jeg, var ganske populære, (vi hadde mange lekekamerater, barnepiker og stort hus), i Storgata, da.

    (Og det var morsomt, å vokse opp der, husker jeg, at jeg syntes.

    For det var så mange matbutikker der.

    Og jeg pleide å gå, til Halsen Dagligvare, (het vel den butikken), og kjøpe karameller, som kosta ti øre, per stykk, (husker jeg).

    (Hvis jeg fikk eller fant, en mynt, da).

    Så jeg trivdes ganske greit der, da.

    (For å si det sånn).

    Selv om jeg vel også savna Berger, hvor jeg egentlig var fra.

    Og en gang, (mens vi bodde, i Storgata, på Østre halsen, og jeg var inne, i huset), så gråt Pia, (utafor huset).

    (Noe min mor, (som hadde en venninne på besøk), også hørte, husker jeg).

    Og Pia, ropte da: ‘Pappa’.

    (Pia mente vel da, vår far, fra Berger, (og ikke vår stefar, fra Nord-Norge).

    Sånn som jeg skjønte det).

    Istedet for: ‘Mamma’, som de andre ungene, pleide å rope, når de grein.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, at hvis man gikk opp, på loftet.

    (I den vertikaltdelte tomannsboligen, i Storgata).

    Så kunne man gå bort, til over der Hermann og dem bodde.

    Og så ned en trapp.

    Og så kom man inn, i leiligheten, til Hermann og dem.

    Det gjorde jeg en gang, (husker jeg).

    Og jeg husker at jeg så Hermann og faren hans.

    (De lot som om de ikke så meg, tror jeg).

    Før jeg gikk opp igjen, på loftet.

    Og ned igjen, i vår del, av huset, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Flyttebilen kjørte tingene våre, til ei hytte, (som min stefar Arne Thomassen, hadde ledet arbeidet med å bygge, vel), i Brunlanes.

    Og der bodde vi, da jeg fylte fem år, husker jeg.

    Men da jeg fylte seks år, så bodde vi vel, i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    (Ikke så langt unna Skreppestad-blokkene, hvor Hermann og dem bodde.

    Vi bodde cirka midt imellom Skreppestad-blokkene og Storgata, (hvor vi hadde bodd, cirka et år tidligere)).

    Og mens vi bodde der, (må det vel ha vært), så besøkte vi Hermann og dem, (husker jeg).

    Og Pia og jeg, lekte med Hermann, inne på rommet hans, (husker jeg).

    Og Pia la seg, oppi senga, til Hermann, (husker jeg).

    Og Hermann hoppa da, oppå magen, til Pia, (husker jeg).

    Og Pia stakk da ut, i stua, og klagde, til mora mi, (og Hermann sin mor Karin), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Vi, (mora mi, stefaren min, søstera mi og jeg), bodde også noen måneder, i Skreppestad-blokkene, (husker jeg).

    (Vi feiret en jul der, husker jeg.

    For mora vår kjøpte marsipan og konditorfarge, på butikken, (Osvalds Senter), husker jeg.

    Og det dreiv vi med, (på kjøkkenet), i den blokk-leiligheten da, husker jeg.

    Det må vel ha vært jula 1975, eller noe sånt.

    Hvis ikke det var jula etter).

    Og mens vi bodde der, så var jeg veldig forkjøla, husker jeg.

    Men jeg fikk ikke varmen, i senga mi, for jeg hadde bare en tynn sommerdyne, på et kaldt soverom, (husker jeg).

    (Og mora mi, unnet meg ikke, å få bytte, med hennes varme dyne.

    Husker jeg, at jeg overhørte, at hu sa, til en venninne der, en gang).

    Noe sånt.

    (Så mora mi, var ikke det man kaller snill, tror jeg.

    Hu var vel kanskje, mer som en heks, kan man vel si.

    Noe sånt).

    Det er mulig, at vi lånte blokk-leiligheten, til Hermann og dem, da vi bodde, på Skreppestad.

    Det var ihvetfall sånn, at vi bodde i den samme blokka, (mener jeg å huske).

    (Nemlig den nærmest Osvalds Senter).

    Som Hermann og dem, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Grunnen til, at vi bodde, noen måneder, i Skreppestad-blokkene.

    Det var fordi, at vår stefar Arne Thomassen, ledet arbeidet, med å bygge om, i boligen vår, i Mellomhagen.

    (Hvor vi også bodde, i en vertikaltdelt tomannsbolig, (som i Storgata).

    Og der bodde det en politimann, (ned kone), i den andre delen, av huset, husker jeg).

    Og da vi flytta tilbake igjen, til Mellomhagen.

    Så var de gammeldagse trappene.

    De var byttet ut, med moderne trapper, hvor det var ganske mye luft, mellom trappe-trinnene.

    Så det var farlig, for barn, å bo der, vil jeg si.

    (Jeg husker, at jeg fikk omtrent sjokk, første gangen, som jeg så, disse nye trappene).

    For hvis Pia eller jeg, hadde sklidd, i de nye trappene, (som så glatte ut, sånn som jeg husker det).

    Så kunne vi ha falt flere meter ned, (i kjelleren), fra for eksempel trappa mellom første og andre etasje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    En annen gang, som mora mi, søstera mi og jeg, var på besøk, hos Hermann og mora, i Skreppestad-blokkene.

    Så var det sånn, at jeg løp tilbake til mora mi sin bil, (en Boble vel), da vi skulle dra derfra.

    (For jeg kjeda meg alltid sånn, hos Hermann og dem da, husker jeg.

    Og gleda meg, til å dra derfra, da).

    Og da, så hadde en kar, vannet på asfalten, (var det vel).

    Og jeg pleide, å løpe til bilen, når jeg så den.

    Og da jeg løp til bilen, (som vanlig).

    Så sklei jeg, på et tynt lag is, på asfalten.

    Og slo huet i asfalten, (husker jeg).

    Og jeg ble veldig groggy.

    Jeg klarte ikke å bevege meg.

    Men jeg hørte hva som ble sagt, da.

    Karin var muligens sykepleierske, (eller om hun hadde en venninne, som var sykepleierske).

    Og hu sa hva sin feilte meg, til mora mi, da.

    (Eller noe i den duren).

    Og så la de meg bak i bilen, (til mora mi).

    Og mora mi kjørte, til Osvalds Senter.

    (En matbutikk, på Skreppestad).

    Og parkerte bilen, på den store parkeringsplassen der, (som butikken skrøyt av, i annonser, har jeg sett, i gamle utgaver, av Østlands-Posten, hos Nasjonalbiblioteket).

    Og så spurte mora mi Pia, om hu ville ha en sjokolade, (i butikken).

    Og Pia spurte mora mi: ‘Hva skal vi gjøre nå som Erik er død’, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og jeg ble så sinna, siden at mora mi, bare ville kjøpe sjokolade, til seg selv, (og Pia).

    Så jeg våkna igjen, (fra den rare tilstanden, som jeg var i da), husker jeg.

    Og ble sur, på mora mi, siden at jeg ikke fikk godteri, (og siden at mora mi, ikke brydde seg om, at jeg var i koma, virka det som), da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Som det står om, i den artikkelen, fra Østlands-Posten.

    Så var det sånn, at den første blokka, (som ble bygget), på Skreppestad.

    Den var, for industriarbeidere.

    Og som jeg har skrevet om, i Min Bok, (blant annet).

    Så var det sånn, at da vi bodde, i Mellomhagen.

    Så var søstera mi med, i en gjeng, (med unger), som var ‘slemme’, (som vi sa, på den tida), husker jeg, at jeg syntes.

    Og jeg har lurt på, om den gjengen, kan ha vært unger, fra Skreppestad-blokkene.

    Og det kan kanskje ha vært snakk om, industriarbeider-unger, (tenker jeg nå).

    Så det er mulig, at Pia, var i den samme gjengen, (i Mellomhagen, på Østre Halsen), som mange ‘slemme’ industriarbeider-unger, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jeg husker rimelig nøyaktig, når vi flytta, fra Mellomhagen til Jegersborggate, (mener jeg).

    Og det var i mai 1978, (hvis jeg ikke tar mye feil).

    Og det var vel etter det, at vi møtte Hermann og moren, ved Farris-vannet.

    (Det var mora mi, søstera mi og meg.

    Som møtte Karin og Hermann, ved Farris-vannet, (var det vel)).

    Og da kjørte mora mi innom, en kiosk, som lå, i et gult, (eller muligens Staverns-gult), trebygg, som lå, i mellom Munken kino og bensinstasjonen ved Herregårdsbakken.

    Og der, så kjøpte mora mi, to små Dajm-sjokolader.

    (En til søstera mi, og en til meg.

    Mener jeg å huske).

    Og da vi møtte Karin og Hermann.

    Så sa mora vår plutselig, at både Pia og meg, måtte gi halve vår sjokolade, til Hermann.

    Men det ville ikke jeg, (husker jeg).

    For da ville jo Hermann, ha fått, to halve sjokolader, (det vil si en hel sjokolade).

    Og Pia og jeg, ville da, bare fått, en halv sjokolade hver.

    Så Hermann ville da, fått dobbelt så mye sjokolade, som Pia og meg.

    Og det ble ikke rettferdig, mente jeg.

    For det første, så var det jo våre sjokolader.

    (Og vi fikk ikke så ofte godteri).

    Og for det andre, så ville jo da Hermann, fått dobbelt så mye.

    Så jeg ga bare Hermann, en kvart sjokolade, (eller noe sånt).

    Men Pia ga Hermann halve sin sjokolade, da.

    (Noe sånt).

    Så Hermann og jeg, fikk cirka like mye sjokolade.

    Og Pia fikk litt mindre, da.

    (Noe sånt).

    Og mora mi reagerte, litt seinere, (på denne utflukten), når vi så en øyenstikker, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen