PS.
Her er mer om dette:
-
PS.
Jeg har jobbet, for Microsoft sin skandinaviske produktaktivering.
Og pleide å svare på en god del danske samtaler der.
(Spesielt i 2006, var det vel).
Og i forbindelse med den jobben, så funderte jeg en del, over det danske tallsystemet, (blant annet).
(For jeg prøvde vel, å gjøre jobben min, på en bra måte.
Sånn at de Microsoft-kundene, som ringte, ble fornøyde, med kundeservice-en, da.
Og at jeg prøvde å forstå mer av språk som dansk og svensk, det regnet jeg med, at da ville føre til, at jeg klarte å ta samtalene, på en måte, sånn at kundeservicen, ble bedre, for de som ringte.
Noe sånt).
Og danskene, de bruker snes, i sitt tallsystem.
Når det er under 50, så er det likt som i Norge.
Ti blir ti, vel.
Tyve, (eller tjue, som det jo også heter, på norsk), blir tyve, vel.
Tredve blir tredve, vel.
Og førr, (eller førti, som det jo også heter, på norsk), blir førr, vel.
Men fra og med 50 og til 100, så bruker danskene snes.
Femti blir halvtres.
Og det betyr halv tre-snes.
Og det er det samme, som når vi i Norge, sier at klokka er halv åtte.
Da er klokka en halv time over sju.
(Man trekker fra en halv time, fra åtte).
Så når de i Danmark sier, at noe koster halv-tres.
Så er det et halvt snes over to snes.
Man trekker fra et halvt snes, fra tre snes.
Og å trekke fra et halvt snes, fra tre snes.
Det er enkelt.
For vi vet, (fra skolen vel), at et snes, er tjue.
Og et halvt snes, blir da ti.
Og så trekker vi fra ti, fra tre snes.
Og hvor mye er tre snes?
Det er tre ganger tjue.
Som er seksti.
Så vi trekker fra 10, fra 60.
Og får 50.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
-
Erik Ribsskog
RE:
Viking-ship in Meols/Fwd: Angående boet etter Maren Nyholm f. Gjedde,
(min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard sin oldemor), eier av
Bangsbo, 1882 – 1884.
Erik Ribsskog Wed, Dec 10, 2014 at 5:25 PM To:
“POOLEY, Laura”,
bangsbo@bangsbo-museum.dk, info@kystmuseet.dk, gunvor.haustveit@ra.no,
postmottak@khm.uio.no, postmottak@ra.no -
PS.
Det kan jo ikke være sånn.
At produsentene, skal bestemme prisene, til detaljisten, (altså Rimi).
(Nei, det må Rimi gjøre selv, (av åpenbare grunner), mener jeg).
Her har ikke Hestenes forstått, hva han prater om, (mistenker jeg).
For en slik enhetspris, det finnes jo, nå i ‘våre dager’.
Og jeg tror, at alle er enige om det, at denne enhetsprisen, den er det kjedene selv, (altså detaljistene), som regner ut.
(Basert på prisen, som kjeden selv har funnet ut, at den vil ha, for den bestemte varen).
Så det blir bare idiotisk, (vil jeg si), om kjeden vil ha denne enhetsprisen formidlet, fra produsenten, (som Hestenes er sitert på å ha sagt, av Aftenposten).
(For det vil bli for komplisert, mener jeg, å la produsenten regne ut dette.
Her trenger kjeden bare å ha en kalkulator.
Og så dele utsalgsprisen, (som kjeden bestemmer), på varens vekt eller volum.
Den løsningen, som Hestenes foreslår.
Ville bli veldig tungvint, (vil jeg si).
Når kjeden har bestemt prisen på varen.
Så må de så ringe produsenten, og be de regne ut enhetsprisen.
Da er det mye enklere, å bare ta fram kalkulatoren, (for kjeden), og regne ut denne prisen selv; (vil jeg si).
Hva hvis ‘enhetspris-ansvarlig’, hos produsenten, var syk eller var på ferie, for eksempel.
Nei, dette fra Hestenes, blir som noe ‘goddagmann økseskaft’, mener jeg.
Med masse tungvinte rutiner, som butikken, (og produsenten), må gjennom, hver gang Rimi bytter prisen, på en vare.
Og disse ekstra rutinene, (til Hestenes), ville nok da ført til høyere lønnsutgifter, (hos både produsenten og detaljisten).
Og dermed også, (til slutt), til høyere priser, på varene.
Så Hestenes sin ‘metode’, (for å regne ut enhetsprisen), virker ikke _rasjonell_, da.
(For å si det sånn).
For hvor vanskelig er det, å finne ut enhetsprisen, på 1.5 liter cola, for eksempel?
Nei, dette burde enhver ungdomsskole-elev klare, (mener jeg).
Så når Rimi, (som på den her tida het Rimi 800), vil at produsenten skal gjøre dette.
Så vitner kanskje dette om, at folka som jobba, i Rimi, på den her tida.
Ikke hadde fulgt med så mye, i timen, på ungdomsskolen.
Noe sånt).
Man kan kanskje mistenke, at Hestenes tuller litt, med journalisten, her.
Hva vet jeg.
Hm).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.forbrukerombudet.no/id/11003695.0
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Når
jeg leser artikkelen, i PS-ene ovenfor, så må jeg si det, at det som
han driftsdirektøren, i Matkroken, (Roar Steingrimsen), sier.Nemlig at enhetsprisen, ikke tar hensyn, til kvaliteten på varen.
Og at dårlige merkevarer, kan vinne terreng.
Det virker gjennomtenkt, (synes jeg).
For enhetsprisen, viser bare, hvilken vare som er billigst, per liter eller kilo.
(Må man vel si).
Den tar ikke hensyn til, hva varen er laget av.
Den varen som er billigst, når man leser enhetsprisen, kan jo være mer usunn, (for eksempel), enn varer, med høyere enhetspris.
Eller det kan være sånn, at den billigste varen, bruker billigere råvarer, (for eksempel).
Så her kan man vel nesten ikke bare se på enhetsprisen, når man er ute og handler, (mener jeg).
Man må tenke litt på hvilken vare som smaker best og, (mener jeg).
Og for folk som er single.
Hvor viktig er det om enhetsprisen er lav, på to liter appelsinjuice, (for eksempel).
Hvis denne juice-kartongen, ikke blir drukket opp, siden at det ikke er så mange, i husholdningen?
Nei, enslige kan nok ikke alltid se på enhetsprisen.
De må tenke på holdbarhetsdatoen, (eller eventuelt ‘best før’-datoen), også.
Så det å handle matvarer, (spesielt for single folk, som ikke er millionærer, liksom).
(Og som kanskje er glade i mat, og som derfor også tenker litt, på varenes kvalitet).
Det kan være som en vitenskap, nesten.
(Det er helt sikkert).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
For å ta et eksempel, på hvordan dette ville blitt, hvis Rune Hestenes sin metode, skulle blitt brukt.
Så kan vi si det, at Rimi har bestemt seg for, at den nye prisen, for en liter lettmelk, nå skal være ti kroner.
Så ringer de meieriet.
Og spør om å få prate med deres ‘enhetspris-ansvarlig’.
Nei, han er på kurs i dag, svarer meieriene.
Og så sier Rimi-direktøren, at denne enhetsprisen, må vi ha i dag, for markedsdirektøren, trenger denne enhetsprisen, til kundebladet sitt.
Nei, da må dere vente til mandag, for han ‘enhetspriser’n’, skal ha Gro-dag også, i morgen.
Og så sier Rimi det, at kundebladet skal jo distribueres, på mandag.
Det skal i trykken, den dagen de ringer.
Og det kan ikke sentralbord-dama hjelpe med.
Så blir det bare tull og kaos og stress.
Både hos Rimi og meieriet.
Enda enhver barneskole-elev, skjønner det, at literprisen, (altså enhetsprisen), da blir ti kroner, (per liter/enhet), for lettmelka, (med den nye prisen).
Så dette blir jo som noe verre enn et supperåd, (må man vel si), med den her ‘idiot-metoden’, (må man vel kalle den), til Rune Hestenes.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
