johncons
  • Et poeng, (som media vel glemmer), som jeg skrev om, i et PS, i den forrige bloggposten.


    Det er at Rema/Bunnpris-grupperingen, (eller om man skal si ‘Reitan’), bare har ‘nummer to’-butikker.

    Disse butikkene har bare cirka to tusen vareslag.

    Og det blir som i Øst-Europa, før murens fall nesten, hvis man bare hadde hatt sånne butikker.

    (Dette fikk jeg kundeklage om, (som butikksjef), på Rimi Langhus, i 2001 eller 2002, ihvertfall.

    Og Rimi Langhus, den butikken hadde ikke plass, til et Rimi mellomsortiment, (som vel var det minste soritmentet, som Rimi hadde, på den tida), så den butikken hadde vel antagelig cirka like mange vareslag, som en Rema/Bunnpris-butikk.

    Noe sånt).

    Så Rema/Bunnpris kan ikke sies å være en ‘fullverdig’ aktør, i dagligvarebransjen, i Norge.

    For de har ingen ‘fullsortiments-matbutikk-kjeder’.

    (Som Mega, ICA Supermarked og Meny).

    For Norge pleide ikke å ha ‘nummer to’-butikker, før Rimi dukket opp, på 70/80-tallet.

    Og sånne ‘nummer to’-kjeder er avhengige av at det også finnes ‘nummer en’-kjeder, (som Mega, Meny, ICA Supermarked og OBS!).

    Så vi kan bare regne tre fullverdige aktører, i dagligvarebransjen, i Norge, (vil jeg si).


    Nemlig ICA, NorgesGruppen og Coop.

    Så hvis vi mister ICA.

    Så har vi bare igjen to grupperinger, (nemlig NorgesGruppen og Coop), som har ‘ordentlige’ dagligvare-butikker.

    Så Konkurransetilsynet må kanskje slutte å skryte så mye, av Rema/Bunnpris, hele tiden.

    For hvis alle konsernene innen matvarebransjen hadde vært som Rema/Bunnrpris, så måtte omtrent alle ha dratt på ‘Harry-handel’.
    (For vi ville da bare ha kunnet velge mellom cirka to tusen vareslag, i Norge.

    De andre kjedene, (enn Rema), må stå for varene, som man kjøper, i helgen, liksom.
    Vi kan ikke bare ha ‘mandags-butikker’.

    Vi må ha ‘lørdags-butikker’ også.

    (Noe sånt).

    Her må man se tilbake til tiden før Rimi dukket opp.

    Hva hadde butikkene i Norge, på den tida.

    (Altså på 70-tallet).


    Som Rimi og Rema ikke har i dag.

    Differansen mister vi, hvis vi bare har konsern som Reitan.

    Og dette glemmer konkurransetilsynet, vil jeg si.

    Når de priser Rema, opp i skyene, på grunn av lave priser).
    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hvorfor vi må ha ‘nummer en’-butikker.

    Det er kanskje enklere, for folk som har store familier, å forklare.

    (Enn for meg, som er ungkar).

    Men Magne Winnem, han ‘babla’ ihvertfall om ‘nummer en’ og ‘nummer to’-butikker, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Rundt årsskiftet 1992/93, (eller noe lignende), må det vel ha vært.

    Mens han jobba, som butikksjef, på Rimi Munkelia.

    (Og jeg dreiv og rydda hyller, (eller noe lignende), da

    En dag, som jeg jobba, mens jeg hadde jule- eller helgeperm, fra førstegangstjenesten i Geværkompaniet, da.

    (Hvis han ikke snakka om det her, en gang han kjørte meg hjem etter jobben, eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • vg mener at det er fem kjeder

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10149227

    PS.

    VG mener kanskje her ‘konsern’ eller ‘aktør’?

    Men det er ikke det samme som kjede, mener jeg.

    For en aktør, (eller et konsern), kan ha flere kjeder, da.

    (Som for eksempel NorgesGruppen, som har Meny, Spar, Joker og Kiwi, blant annet, vel.

    Og ICA har også flere kjeder, som for eksempel Rimi, Matkroken, ICA Supermarked og ICA Nær.

    (Hvis de ikke har byttet navn på noen av kjedene sine igjen, da).

    Og Forbrukersamvirket har også flere kjeder.

    Som Prix, Coop/Mega og OBS!).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg syntes forresten det, at hu fra Konkurransetilsynet, kanskje blander inn litt vel mye her.

    Jeg synes at Konkurransetilsynet burde ha sagt noe sånt, som at: ‘Vi ønsker ikke at en aktør/et konsern skal ha mer enn 35-40% av markedet’.

    (Noe sånt).

    Istedet for å drøye ut dette, i ‘år og dag’.

    (Og så ‘bable’ noe om Rema og Coop).

    Når dette vel egentlig må sies å handle om NorgesGruppen, (og ICA).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Fra RBS-saken, her i England.

    Så har jeg forstått det sånn.

    At Konkurransetilsynet også kan godkjenne en sammenslåing, (eller samarbeid), mellom NorgesGruppen og ICA.

    Men da kan de for eksempel si noe sånt, som at NorgesGruppen da må selge Meny-kjeden, for eksempel.

    (For å unngå at en gruppering, i dagligvarebransjen, nemlig NorgesGruppen(/ICA), blir for stor.

    Noe som fører til mindre konkurranse, da).

    Sånn at det er mulig å redde ICA-butikkene, og samtidig unngå at NorgesGruppen blir for stor.

    Noe sånt.

    (Hvis jeg har forstått det riktig, ihvertfall.

    Kanskje Konkurransetilsynet burde ha dratt på studietur, til et eller flere andre EØS-land.

    Siden dette vel er regulert av EU-lover nå.

    Bare et forslag).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg husker forresten det, at Magne Winnem, ‘babla’ om det, like etter at han ansatte meg, på Rimi Munkelia, i 1992.

    (Jeg overhørte at han prata med en kunde, mens jeg dreiv og rydda hyller, (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    At Rimi liksom var en ‘nummer to-butikk’.

    Det var meningen at man skulle handle på en fullsortiments-butikk, (som for eksempel MEGA eller Jens Evensen, da).

    Så Rimi var, (ihvertfall på den her tida), en budsjett-kjede, da.

    (Eller noe lignende).

    Hvor man kunne handle noen varer billigere.

    Så man skulle vel først gå på Rimi, da.

    Og så kjøpe det man fant der.

    Og så handle resten, i butikker, som hadde bedre utvalg, (og ofte høyere priser), da.

    (Noe sånt).

    Så Rimi kan vel da kanskje ikke kalles en dagligvare-butikk.

    Man må vel kalle det en budsjett-butikk.

    (Noe sånt).

    Så kanskje det er et skille her, mellom disse.

    Sånn at man muligens må tenke på miksen av fullsortiments-butikker og budsjett-butikker også, innen et konsern.

    (Noe sånt).

    Så dette kan vel kanskje sies å være litt komplisert.

    Og om Rimi fortsatt er en ‘nummer to’-butikk.

    Eller om Rimi’s eiere, (nemlig ICA), nå mener at Rimi har et fullgodt sortiment.

    Det vet jeg ikke.

    Men ICA har jo ICA Supermarked, så det er mulig at de ikke mener det.

    Rema har jo ikke noe tilsvarende.

    Så Rema slipper kanskje billigere unna.

    Siden deres grossist-lagre, vel må være enklere å drive.

    Siden de bare har et par tusen vareslag der.

    Mens de andre aktørene, (jeg tenker da på ICA, NorgesGruppen og Coop), nok har nærmere ti tusen vareslag.

    (Noe sånt).

    Men om man skal bruke det mot Rema, det vet jeg ikke.

    Men jeg fikk ihvertfall en klage, som butikksjef, på Rimi Langhus, i år 2001 eller 2002, (husker jeg).

    På at Rimi-butikkene var som ‘østblokk-butikker’.

    (Noe sånt).

    Så da skulle jeg nok kanskje ha sagt det som Winnem sa, cirka ti år tidligere, (på Rimi Munkelia).

    Men det var ikke så ofte, at dette temaet, (om ‘nummer to’-butikker), ble diskutert, i Rimi-butikkene, (sånn som jeg husker det).

    Så det tenkte jeg vel ikke på, på den tida.

    Men alle de fire største kjedene, her i England, (nemlig Tesco, Sainsburys, ASDA og Morrisons), har fullsortiments-butikker, forresten.

    Så det er mulig at Rema slipper billig unna, i Norge.

    For NorgesGruppen får kjeft, (i artikkelen), siden at Kiwi ikke er billigst.

    Men NorgesGruppen har faktisk Meny, som et fullsortiments-alternativ, til Kiwi.

    Men Rema har ikke noe tilsvarende.

    Så det er kanskje enklere for Rema da, (må man vel si).

    (Siden at de ikke har noen ‘nummer en-butikk’-kjede.

    For å prøve å sitere tidligere Rimi-butikksjef Magne Winnem).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når jeg tenker på Bunnpris og Rema, forresten.

    (I forbindelse med at jeg leste denne artikkelen).

    Så tenker jeg på mistelteinen, (må jeg innrømme).

    Bunnpris er som mistelteinen.

    Og Rema er som treet, som mistelteinen lever på.

    Uten treet så dør mistelteinen.

    Og uten Rema så dør Bunnpris, (må man vel si).

    (Hvis de ikke finner et annet ‘tre’, (som for eksempel NorgesGruppen), å leve på da).

    Så jeg vil si at Rema og Bunnpris er en aktør, (eller gruppering).

    De er ikke konkurrenter.

    Men de har et slags samarbeid og lever vel i et slags avhengighetsforhold, (eller symbiose), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Eller forresten, flodhesten og fuglen, er kanskje en bedre måte, å forklare Rema og Bunnpris på.

    Fuglen, (Bunnpris), sitter på ryggen til flodhesten, (Rema), og spiser insekter, som irriterer flodhesten.

    (Noe sånt).

    Og det er en ting.

    Men det rare, det er det.

    At flodhesten og fuglen så prøver å innbille turistene i natur-reservatet.

    At de konkurrerer fælt, om maten, i jungelen.

    Men de er altså ikke konkurrenter.

    Men de har et slags samarbeid, da.

    Og lever i et slags forhold, da.

    Så hvis vi tar Coop, NorgesGruppen og ICA.

    Så er det tre ungkarer.

    Mens Rema og Bunnpris, det er et samboer-par.

    Og så går disse fem ut på byen sammen.

    Og så sier samboer-paret det, at de er en gruppe på fem ungkarer, som skal ut på diskotek, og konkurrere om å sjekke opp damer.

    (Noe sånt).

    Så det blir jo bare tull, (må man vel si).

    Bare noen tanker jeg hadde om dette nå.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Gmail – Slektsforskning (Berget og Margit Danielsdatter, Rollag Prestegård)
    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>

    Slektsforskning (Berget og Margit Danielsdatter, Rollag Prestegård)


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>
    Sat, Jan 4, 2014 at 10:48 PM
    To:
    aaseb@rollag.kommune.no
    Cc:
    soknepresten.rollag@rollag.kommune.no, Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no>, svelvik.menighet@svelvik.kirken.no
    Hei,
    jeg driver fortsatt med slektsforskning, (noe jeg har fått svar om fra
    biblioteket i Rollag tidligere).
    Jeg har funnet ut at min farmor Ågot Mogan Olsen sin mor, (nemlig
    Bergit Tovsdatter Mogan), hadde to bestemødre, som begge het
    Danielsdatter.
    Det var Margit og Berget.
    (Se vedlagt slektsforskning).
    Hu Berget har jeg funnet ut om, at var etter noen som bodde på
    prestegarden i Rollag, nemlig Daniel Hansen og Aase Gundersdatter.
    Men det var også fler Daniel oppi der, på den tida, (blant annet en
    Daniel Sevresen, (har jeg sett i kirkeboka).
    Men det er så mange år, å kikke gjennom, (i kirkeboka), for å finne
    bryllupet til Margit Danielsdatter og Gullek Olsen.
    Så jeg lurte på om disse folka fortsatt er kjent oppi der?
    Var a Margit også datter av han Daniel Hansen fra prestegarden.
    Bare at hu var attpåklatt?
    For hu var ikke med på folketellinga for 1801, (var det vel), for prestegarden.
    Men hu kunne jo ha blitt født like etterpå.
    Bestemor Ågot kunne kanskje noen ganger virke litt innavla.
    (Uten at jeg er noen ekspert).
    Så det er mulig at begge besteforeldra til mora hennes var søstre.
    Hva vet jeg.
    Har dere noen ‘forklarings’ på dette?
    Og hvor på det fine prestetunet deres bodde han Daniel Hansen forresten?
    Var det i en av de bygningene som det står om på nettet?
    (Det stod i folketellinga at han var bonde og også dreide rokker.
    Noe sånt.
    Jeg fikk forresten et sybord, (eller noe sånt), som var gammelt, til å
    ha TV-en min på, på gutterommet, på 80-tallet.
    For jeg hadde VIC 20, osv.).
    Jeg har sett at det var en lav stue, på det tunet, med veggmalerier av
    Kongsbergmaleren osv., på Wikipedia.
    Dessuten, så fant visst mora til Ågot sin foster-far, (Gullek
    Gullekson Gulleksrud/Traaen), Tråen-skatten, har jeg lest, på nettet.
    Den holder vel til like ved prestegården ettersom jeg har forstått?
    Håper dere har mulighet til å svare på dette.
    (Litt artig å vite hvor ‘innavla’ man er, liksom.
    Selv om jeg skal prøve å leite mer i kirkeboka sjæl og).
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    to danielsdatter.JPG
    174K
    PS. Her er vedlegget: to danielsdatter


  • Gmail – Our reference EN-178255



    Gmail

    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Our reference EN-178255



    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Sat, Jan 4, 2014 at 6:01 PM


    To:
    Phso Enquiries <Phso.Enquiries@ombudsman.org.uk>
    Hi,

    the problem is that the IPCC has blocked my e-mail-address, (for some reason, which isn’t that clear to me, I think I have to say). If you could please send my e-mail on to them, or tell them to unblock my e-mail-address.
    Thanks in advance for any help! Yours sincerely, Erik Ribsskog

    On Tue, Dec 24, 2013 at 2:18 PM, Phso Enquiries <Phso.Enquiries@ombudsman.org.uk> wrote:

    PROTECT

    We are committed to keeping your information secure.  As part of that commitment we have decided that when we send you information by email we may have to remove some details.  This includes information that may identify you, any other person and sometimes the organisation complained about.  

    Our reference EN-178255 (Please quote in any future correspondence with us)

    Dear Sir
    Thank you for your email of 18 November 2013 to us. I was sorry to learn of your concerns. I am also sorry that we are unable to help you with your complaint. This email explains why we believe that is the case.

    Your complaint
    You appear to complain about Merseyside Police, and emails that you have received from ‘Takeaway.com,’ which is a private company.

    Our role
    Our role is to consider complaints that the NHS in England and government bodies in the UK have not acted properly or fairly, or has provided a poor service.

    Our decision and next steps
    Unfortunately we are unable to help you with your complaints, because we are unable to look at complaints about the police and private companies.

    Your complaint about the police
    It may be that the Independent Police Complaints Commission can help you. I have included their contact details below:

    Independent Police Complaints Commission
    PO Box 473
    Sale
    M33 0BW
    Telephone: 0300 020 0096


    Your complaint about a private company
    You should contact the private company directly to complain to them about the emails you have been receiving.

    I hope the information I have provided is helpful
    If you have any questions about what I have set out in this email, please contact me using the details below.

    Yours faithfully
    Laura Dear

    Customer Services Officer
    Parliamentary and Health Service Ombudsman

    Millbank Tower
    Millbank
    London
    SW1P 4QP
    Telephone: 0345 015 4033


    Follow us on

    fb  twitter  

    If you think our decision is wrong, you can request a review. To enable us to review our decision you must provide us with evidence that our decision was based on inaccurate information; or you have new information that was not previously available to us; or we overlooked or misunderstood your complaint. To request a review, you can complete a ‘What to do if you think our decision is wrong’ form, which is available on our website: www.ombudsman.org.uk/make-a-complaint/unhappy-with-our-service. Alternatively, you can contact me for the form. You would need to submit your review request form to us within three months of the date of this correspondence.

    Improving our service
    We use an external research company to find out what our customers think. If you would prefer us not to pass your contact details on to them please call 0300 061 4222 or email us at customersurvey@ombudsman.org.uk


    The original of this email was scanned for viruses by Government Secure Intranet virus scanning service supplied exclusively by Cable & Wireless in partnership with MessageLabs.
    On leaving the GSI this email was certified virus free.
    All email communications with PHSO pass through the Government Secure Intranet, and may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.
    The MessageLabs Anti Virus Service is the first managed service to achieve the CSIA Claims Tested Mark (CCTM Certificate Number 2006/04/0007), the UK Government quality mark initiative for information security products and services. For more information about this please visit www.cctmark.gov.uk

  • rollag tippoldefar

    PS.

    Her kan man se at fødselsdatoen stemmer med folketellinga, (så det er nok riktig person):

    samme fødelsdato mogan

    http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036481001354

    PS 2.

    Tov/Thov Pedersen jobbet visst lenge som tjenestedreng på slektsgården:

    thov pedersen tjenestedreng

    http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038097002055

    PS 3.

    Her kan man se at min tipptippoldemor Bergit Danielsdatter ble konfirmert, (fra Ministralbok for Rollag 1792-1814):

    bergit konfirmert

    PS 4.

    Foreldrene til Bergit/Birgit holdt visst til på Rolloug Præstegaard:

    tipptipptippoldeforeldre rollag prestegard

    http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058281000025

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen