Den første tida, i Sunderland.
Så forestilte jeg meg jo ikke det, at det ville ta mer enn fire måneder, å få studielånet.
(Som jeg jo tidligere hadde gjort, i Brighton, på 80- og 90-tallet.
Og i London, sommeren 2003).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det mest populære utestedet, (må man vel si), i Sunderland.
Det het ‘Diva’, (husker jeg).
Hvorfor ‘Diva’ het nettopp ‘Diva’.
Det veit jeg ikke.
Men det var et vanlig diskotek, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Selv om navnet ‘Diva’ vel høres rimelig feminint ut, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg stod i køen, utafor Diva.
(Mens jeg var på en slags pub til pub-runde, vel).
Så kom jeg i prat med to britiske damer, som den ene av, hadde en sånn japansk-aktig lokk-mobil, (husker jeg).
Disse to damene, de dro meg med forbi køen, og inn på diskoteket, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Og den kvelden, så ble jeg plutselig kasta ut derfra.
Mens jeg bare stod og drakk en halvliter, (ikke så langt unna dansegulvet da), husker jeg.
(Jeg ble kasta ut en bakdør der.
Uten at jeg hadde gjort noe galt, sånn som jeg kunne forstå det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte også disse to ‘mobil-damene’, inne på diskoteket.
(Jeg tror ihvertfall at det var de.
For mener at jeg kjente igjen mobilen, som hu dama hele tida sendte meldinger fra, (eller noe sånt), da).
Og da stod de og prata med en britisk kar, (husker jeg).
Og de ville ikke forklare meg, om hvorfor de hadde dratt meg med, forbi køen, da.
Så disse to britiske damene, de var ikke så veldig enkle, å forstå seg på, da.
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fant et ‘indie-utested’, (altså et utested som spiller uavhengig/alternativ musikk), i Sunderland.
Og en gang, som jeg var på en ny pub til pub-runde, i Sunderland sentrum.
Så traff jeg to britiske damer, (husker jeg).
(For jeg var vel i et ok humør da, antagelig.
Noe sånt).
Og jeg prøvde å få disse, til å bli med meg, på det indie-utestedet, som jeg hadde funnet, (en tidligere helg), da.
Men det ville de ikke.
For hu ene mente visst at indie-utesteder, kun var for studenter, da.
(Noe sånt).
Men er det noe logikk i det, at alternativ musikk, kun skal være for studenter?
Hm.
Den sammenhengen er ikke logisk, for meg, ihvertfall.
Dette var jo et utested, cirka som So What, i Oslo, sånn som jeg så det, ihvertfall.
(Noe sånt).
Så vi ble ikke enige, da.
Og disse damene og jeg, vi forsvant, til hver vår kant, da.
(Etter å ha gått gjennom Sunderland sentrum.
Og prata ganske høyt sammen, vel.
En lørdagskveld.
Mens vi gikk gjennom ‘utested-området’, i Sunderland sentrum, hvor folk stod i lange køer, og vel delvis kunne høre hva vi prata om, (og sånn), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var mer enn en gang, som jeg var, på Diva.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og noen ganger, så ble jeg nekta servering, på den ene sida, av en lang bardisk.
(Noe sånt).
Dette kan ha vært fordi at jeg var full.
Men jeg syntes at det var rart.
For jeg pleide aldri å bli nekta servering, i Oslo, liksom.
(Og det hendte vel heller aldri, at jeg ble kasta ut, (fra noe utested), i Oslo.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (i Sunderland).
At en gang, som Brusk hadde invitert meg, på besøk, i nabo-leiligheten, (på the Forge).
(Av en eller annen grunn).
Så gjorde han liksom narr, av nordmenn, da.
For han sa plutselig det, (utenom sammenhengen liksom), at: ‘Alltid kniv og gaffel’, (på en nedlatende måte, må man vel si).
(For det var vel sånn, at vi skulle spise noe mat der da, av noe slag, (i lounge-en, i nabo-leiligheten), tror jeg.
Noe sånt).
Og Brusk gjorde da et poeng av det, (ovenfor meg, (på norsk), og muligens også på engelsk, til de andre folka, som oppholdt seg, i lounge-en), at nordmenn ‘alltid’ spiste, med kniv og gaffel, da.
(Noe han muligens mente, at var galt, da.
Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
