-
Jeg blir aldri vant med hvor uhøflige folk noen ganger er, her i England.
Nå er jeg nettopp tilbake, fra matbutikken, (Tesco Walton).
Jeg var der cirka 20 minutter, før stengetid, (som er klokken 22).
I den gangveien, som jeg har skrevet om tidligere, i ‘Mer fra England’.
Så stod det i kveld en kar i 20-årene, med rød allværsjakke, (med hette vel), og en bulldog.
De bare stod rett opp og ned, midt i gangveien.
Det hele var litt truende, (må man vel si).
Vedkommende viste heller ingen antydning, til å stramme inn båndet, til hunden, (når jeg skulle gå forbi)
Og han flyttet heller ikke hunden, inn til ‘sin’ side, av gangveien.
(Som vel en nordmann vanligvis ville ha gjort, i en lignende situasjon).
Så jeg passerte hunden, med veldig lite klaring, da.
Så det var jo bare flaks, at det gikk bra, liksom.
For den hunden kunne jo ha vært gal, for alt hva jeg visste.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tiden, som Wayne Rooney byttet klubb, fra Everton til Manchester United.
Så stod det i nettavisene, om at Rooney hadde noen slags gangstere, etter seg.
Så han måtte variere hvilken vei han kjørte, til jobben osv., da.
(Hadde han visst fått råd om, fra Manchester-politiet, tror jeg at det var).
Så jeg har kanskje, (på en eller annen måte), fått de samme gangster-gjengene etter meg.
Så jeg må kanskje også variere hvilken vei, som jeg går, når jeg skal til butikken, osv.
Hvem vet.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg kom inn på Tesco, så hostet sikkerhetsvakten, (husker jeg).
Var dette for å gjøre narr av meg, tenkte jeg.
Jeg tok opp en mørkeblå handlekurv.
Og i den lå det et løk-skall, som vel kunne ha vært kastet i søpla, av butikkens personale.
(Skulle man vel tro, ihvertfall).
Jeg snudde handlekurven opp-ned.
Som jeg tror at skikken er, hvis det ligger ‘søppel’, oppi i handle-kurven.
Men det er mulig at jeg bommet på handlekurven under.
(For jeg var litt stressa).
Og at løk-skallet traff gulvet.
Hvem vet.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Grunnen til at jeg var litt stressa, enda jeg var i butikken, 20 minutter, før stengetid.
Det er fordi at britene ofte er litt uhøflige, når de stenger butikkene sine.
Ikke før jeg hadde kommet inn i selve ‘butikk-delen’, av butikken.
Så ropte hu i tobakkskiosken, (var det vel), at: ‘This store will be closing in ten minutes time, could all remaining customers please make their way to the exit’.
(Noe sånt).
Dette pleier de ‘alltid’ å si, hvis jeg gå i butikken, cirka 20 minutter, før den stenger.
Dette hørte jeg aldri, i Norge.
I Norge så ville vel ingen ha sagt noe på callinga.
Men de ville kanskje ha stengt inngangsdøra, (for nye kunder), etter klokka 22.
Så denne masinga gjør meg litt stressa, da.
For det var jo også 20 minutter, til butikken stengte, (mener jeg å huske).
Men dette blir altså til ‘ten minutes time’, da.
Er det bare for å tulle med meg, at de sier dette, på callinga, tenkte jeg.
(Noe sånt.
Siden de bommer på tida.
Og de pleier å mase sånn, hvis man går og handler, cirka 20 minutter før butikken stenger, da.
Så her ser man igjen det, at folk i England, ofte er uhøflige da, vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Når jeg til slutt kom meg til kassa.
Etter å ha stressa rundt i butikken.
(Nesten som en gal.
På grunn av den masinga, (på callinga).
Fra tobakkskiosk-dama, (ei ganske ung dame med lyst hår), må det vel ha vært).
Så gikk jeg til kassa.
Til ei dame, i 40-50 åra, som har lys lugg, vel.
Og de bruker bare en bås, i kassene.
Og der flyter det med bæreposer.
(Som man må løfte på, for å se, om noen av varene ens, har blitt gjemt under, da).
Og hu 40-50-år gamle dama.
Hu tygger vanligvis tyggis, i kassa, (mener jeg å huske).
(Noe som nordmenn vel vanligvis ikke gjør, mener jeg å huske.
For det blir vel sett på som uhøflig, hvis jeg har forstått det riktig.
Jeg pleide ihvertfall å si det, (som Rimi-butikksjef), at det ikke var lov å tygge tyggis, i butikken da).
Og i dag, så tygde hu ganske gamle dama tyggis, igjen.
Og ikke nok med det.
I dag, så blåste hu også en boble.
(Hørte jeg.
Mens jeg pakka varene mine, da).
Så i denne delen av England, så er folk veldig uhøflige, da.
Nesten alle er det, virker det som.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Jeg ble forresten vekket, cirka klokka 11, i dag.
For det var en håndtverker, som reparerte døra, til han i nummer 7.
For da han kom hjem, (rundt midnatt vel), i går.
(Som jeg har postet bilder om, på bloggen).
Så var han drita da, (må man vel si).
Og han brøyt opp døra si, da.
For han hadde vel glemt nøklene sine, (tror jeg).
(Noe sånt).
Men det som var rart.
Det var det, at han i nummer 6.
Han åpna så døra si, (etter at han i nummer 7 hadde tatt kvelden).
Og han i nummer 6, han hadde så inngangsdøra stående åpen, (midt på natta), i en del minutter, da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
En gang.
(Dette kan muligens ha vært i juleferien, (mens Pia og dem var i Edinburgh).
Noe sånt).
Så hang Julian, Iwo og meg, i lounge-en, (i ‘vår’ leilighet), husker jeg.
Og plutselig, så sa Julian, (var det vel), til meg det.
At jeg var som de lokale folka, (‘the people here’).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vet ikke hva Julian mente med dette.
Men dette var ikke nødvendigvis et kompliment.
For folka i Sunderland/Nordøst-England, de var ofte rimelig fattige, da.
Og mange av dem, (ihvertfall på den her tida), var noe som ble kalt ‘chav’.
Og chav, det betydde at man gikk i joggedress, joggesko og masse juggel, (som ble kalt for ‘bling’).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg svarte ikke noe, da Julian sa det, at jeg var som folka, i Nordøst-England.
Jeg visste ikke hvordan jeg skulle tolke dette.
Men jeg hadde jo vært i Sør-England, (på språkreiser og ferier), omtrent hvert år, (det vil somrene 1985, 1986, 1988, 1989 og 1990), som tenåring.
Og mora mi hadde jo vært au-pair, i England.
Så jeg syntes vel kanskje det, at jeg selv, var litt mer engelsk liksom, enn det Julian og Iwo var, da.
(Noe sånt).
Så Julian kunne jo tenkes å ha ment det, at jeg var så flink liksom, i England, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tilbragte en del tid, i helgene osv., sammen med tyske medstudenter, i Sunderland, (husker jeg).
Dette var fordi at det var så få norske studenter, på the Forge.
Brusk, han hadde jo samme ‘home-university’, som meg, (nemlig HiO).
Men han hadde jo bodd en del år, i Tyskland, og snakket noen ganger tysk, (med sine ‘flat-mates’), selv om han hadde invitert meg, på besøk, til leiligheten ‘sin’, da.
Og Magnar, han bodde i en helt annen del, av the Forge.
Og han var jo fra Vestlandet, og jeg visste ikke nøyaktig hvor han bodde, engang.
Så han så jeg bare en eller to ganger, under oppholdet, i Sunderland.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så derfor ble det til det, at jeg hang en del sammen med Iwo, Dörte, Julian og Anja, (i lounge-en), i helgene, da.
Og en gang, så overhørte jeg det, at Iwo kalte meg ‘Erich’, mens han snakka på tysk, til de andre tyske der, (i lounge-en da), husker jeg.
Og det likte jeg ikke så bra da, (husker jeg).
Selv om jeg hang en del sammen med de tyske studentene der.
Og selv om jeg prøvde å øve litt, på ‘ferie-tysken’ min, mens jeg satt i lounge-en der, sammen med dem.
Så var jo fortsatt norsk, (og ikke tysk da), liksom.
Så da Julian sa det, at jeg var som de lokale folka, i Sunderland.
Så ble jeg ikke deppa, liksom.
Det var mer sånn, at jeg bare var glad til.
For da var jeg ihvertfall ikke tysk, (for å si det sånn).
For det var jo sånn, at Tyskland hadde okkuperte Norge, under den andre verdenskrig.
Og det er det jo ikke så lett å glemme heller, liksom.
Selv om det er vanskelig for meg å si.
Hva som er de største forskjellene.
På tyskere og nordmenn, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en annen episode, som hendte, mens jeg bodde i Sunderland.
(Som kan ha hatt, med dette, å gjøre).
For jeg fortalte en gang Iwo, at jeg hadde lastet ned en ny film, (fra nettet), da.
Og den filmen, var Iwo interessert, i å låne, da.
(Noe sånt).
Men så fortalte jeg det, at tyskerne liksom ble fremstilt som ‘skurkene’, i den filmen, da.
(For jeg var ikke sikker på om tyskere likte å se filmer, (fra andre verdenskrig osv.), hvor de liksom ble fremstilt, som ‘de slemme’, da).
Men da svarte Iwo det, at: ‘We’re used to being the bad guys’, (husker jeg).
(Noe sånt).
Men det er mulig at Julian kan ha blitt sur på meg, fordi at jeg hadde lastet ned en film, som fremstilte tyskerne, som ‘de slemme’ liksom, da.
(Noe som vel er vanlig, i Hollywood-filmer, for eksempel).
Hva vet jeg.
Noe rart var det nok, ihvertfall.
Siden Julian, (av en eller annen grunn), gjorde et poeng av det, at jeg liksom var som de lokale folka, i Nordøst-England, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Gmail – Hei
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Hei
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Sat, Dec 7, 2013 at 6:12 PM
To:
Andrew Rasmussen <rasmussen243@hotmail.com>
Hei, jeg sletter ikke noe fra bloggen min før jeg har fått rettighetene
mine, fra norske myndigheter. Det har jeg sagt til advokat Elden og mange andre, i løpet av de siste årene. Så det er en policy, som jeg har hatt, siden 2007. Og den har jeg ikke tenkt til å begynne å forandre med det første, dessverre. Beklager dette! Mvh. Erik Ribsskog
2013/12/7 Andrew Rasmussen <rasmussen243@hotmail.com>:
>
>
> Du trenger ikke publisere mitt navn vennligst, men resten kan du legge ut.
>
> Håper du viser forståelse.
>
> Mvh
> Andrew
